hits

Heia Norge!


Foto: Paul Weaver/Nettavisen

Av Torbjrn Re Isaksen, kunnskapsminister og styremedlem i Hyre

Jeg er ikke sosialdemokrat, men norsk allikevel.

Pressemannen og politikeren Herman Smitt Ingebretsen skrev engang:

Vi ble boende lengst nord i verden. Mellom oss og isen er der ingen. Men vi odlet dette landet. Vi dyrket dets jord, og der den tok slutt plyet vi opp havet.

Det er et fantastisk og vakkert sitat. Ikke en presis historisk beskrivelse av Norge, men et forsk p beskrive landets nd, om man kan si det slik. Det er historien om et folk i det karrige nord som gradvis, sakte og sikkert bygget opp det landet vi har i dag.

Hvem bygget landet?

Det var arbeidere og bnder som sto opp om morgenen, grndere, smsparere og bedriftseiere som skapte arbeidsplasser. Og det var politikere ogs, selvflgelig. Staten har bidratt til bygge landet, men staten har ikke bygget landet alene.

Notodden og Rjukan i Telemark er to av det moderne Norges vugger. Det var her fossekraften ble temmet for gi kraft til det norske industrieventyret. Forretningsmannen (og Hyre-politikeren) Sam Eyde hadde allerede p slutten av 1800-tallet sikret seg kraftrettigheter i Telemark, men frst da han mtte fysikeren Kristian Birkeland i 1903 falt alle brikkene p plass og eventyret om Norsk Hydro kunne starte.

Da som n, trengte Birkeland tre ting for starte eventyret. En id, den fikk han av Birkeland. Ressurser og arbeidskraft, det siste fikk han blant annet fra bygdene i Telemark. Og kapital. Han reiste noe kapital i Norge, men mesteparten fra utlandet, srlig Sverige og Tyskland. Solgte Eyde Norge? Nei, han var med bygge landet.

Privat handelsflte

Vr re og vr makt het fjernsynsserien om den norske handelsflten, symbolet p nasjonen Norge. Handelsflten var ikke statlig eid. Vr re og vr makt var privat, bygget av blod, svette og kapital. Vi er et land med s mye kyst at vi aldri har hatt noe annet valg enn vre pne mot verden. Myten om nisseluelandet Norge som bare ser innover har aldri vrt riktig. Handelsflten er fortsatt et symbol p Norge, men det er ogs mange av vre nye selskaper, delprivatiserte som de er.

P tross av problemer ? korrupsjonsanklager eller oljesand ? er disse selskapene en liten bit av Norge i utlandet.

Det er delprivatiserte Telenor som bygger mobilnett i noen av verdens fattige land og delprivatiserte Statoil som leverer energi til alle verdenshjrner. Eyde og Birkelands gamle Hydro, eventyret som startet i Telemarks bygder, er i dag delt opp, og Yara leverer kunstgjdsel som gir bnder bedre avling, verden mer mat. Selskapet eies litt av staten, men aller mest av private.

Mange av selskapene som i dag representerer en liten del av Norge i det store utland, startet ikke med det som utgangspunkt. Telenor ble bygget p det gamle Televerket. Statoils frste kasse skal visstnok ha vrt en liten eske p direktrens kontor. Selskapet var ikke engang p brs, og frst under Jens Stoltenbergs frste regjering kom ogs private eiere inn.

Gradvis endring

Endringene som ? for eksempel ? gjorde Televerket om til Telenor, kom gradvis. Norge har hatt politikere, bde fra hyre og venstre, som har forsttt at omstilling er ndvendig for sikre den grunnleggende tryggheten. Slik Hyres liberaliseringer p 80-tallet var ndvendig for at ikke den norske modellen skulle g i st, var pensjonsreformen p 2000-tallet ndvendig for sikre brekraften i velferdssystemet vrt.

I tir har tittelen Europas syke mann gtt p rundgang blant de europeiske stormaktene. Storbritannia hadde tittelen, likes Tyskland. I dag tilhrer tittelen Frankrike. Hvorfor? Fordi landet ikke har gjennomfrt ndvendige reformer. De har forskt tviholde p modellen sin, mens verden rundt har endret seg. Man behver ikke vre enig i enhver reform eller enhver endring, men gradvis reform har vrt en viktig del av norsk suksess. Endring for trygghet er norsk!

De blbl gjr Norge unorsk, skrev en aviskommentator. Rdgrnne politikere har kastet seg p. Endringer i arbeidsmiljloven er unorske, skattelette til bedriftene (som bidrar til norsk eierskap!) er unorsk og Regjeringen vil selge ut Norge bit for bit.

Slagordet Nei til salg av Norge er ikke nytt, men ble blant annet brukt av det skalte Bergensutvalget i 1962. Utvalgets annonser, hvor Nei til salg av Norge inngikk, ble avvist av ja-avisene Bergens Tidende og Arbeiderbladet fordi de ble sett p som for grove, med blant annet formuleringer som "til dem som enn er vre landsmenn".

I 1970?1972 var det bare n organisasjon som brukte slagordet. Det var AKMED ? Arbeiderkomiteen mot EEC og Dyrtid, opprettet av det som senere ble AKP (m-l).

Hvorfor brukte aldri Folkebevegelsen mot EF slagordet Nei til salg av Norge, til tross for at det alts var godt kjent? Arne Haugestad, Folkebevegelsens daglige leder, forklarte det slik: Jeg hadde en personlig aversjon mot slagordet (...) Det var pst at ja-siden var landsforrdere. Det var g for langt.

Norge er mer enn bare bedriftene vre. Vi er skiturer, 17. mai, Ibsen, brunost og binderser, og mye mer. Men bedriftene vre er en del av historien. Bde de private bedriftene, og de bedriftene som helt eller delvis eies av staten. Det er derfor forstelig at debatten om eierskap ikke bare handler om hvorvidt staten skal eie 35 eller 32 prosent p Oslo Brs, men ogs om hva slags land vi er.

Bygge et bedre samfunn

I stedet for bygge landet vil de selge landet, sa Jonas Gahr Stre i VG 24. januar. Uttalelsen er spekulativ, men Stre har rett i at dette handler om bygge. Det handler om hvordan vi kan bygge trygge arbeidsplasser og et fremtidsrettet nringsliv. Det handler om hvordan vi kan bygge et bedre samfunn.

Vi har aldri fr gjort det uten privat nringsliv og sterke, private eiere. Akkurat dt virker det som om noen n har glemt.

Historien om Norge skrives av oss alle, den tilhrer ikke ett parti.

Flg kunnskapsministeren p Twitter: @konservativ

Denne kronikken var frst publisert i Aftenposten

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar