hits

La yoghurten i fred!


Fedon Lindberg, Indremedisiner og Kostholdsekspert.

Jeg lurer p hvem som str bak bydel Alna sine ernringsmessige retningslinjer.

Det er prisverdig at interessen for sunn mat er kende, ikke minst er dette viktig for barnas kosthold. NRK melder n at Bydel Alna i Oslo innfrer nye retningslinjer for matvett i de 36 barnehagene i omrdet. I planen som skal vre innfrt i lpet av april, str sunt kosthold og fysisk aktivitet sentralt. Pizza, plser og hamburgere er det ikke lov ha i matpakken. Barna anbefales blant annet spise grovt brd og det foresls suppe p termos i stedet for solbrtoddy eller kakao som varm turdrikke. P veien har ogs yoghurten blitt utestengt fra det gode selskap. Og da snakker vi ikke bare om yoghurt som er stet med sukker eller ststoffer, men all yoghurt!

Informasjonbrosjyren til Alna Bydel siteres slik: Vi nsker ikke yoghurt i barnehagen. Yoghurt gir lav metthetsflelse, og frer til at barnet blir raskt sultent igjen. Noen typer yoghurt inneholder kunstig stningsmiddel som barn ikke br spise, mens andre kan inneholde store mengder tilsatt sukker.

Da lurer jeg p hvem str bak bydelens ernringsmessige retningslinjer?

For det er faktisk helt feil at yoghurt naturell gir lav metthetsflelse, snarere tvert i mot. Riktig nok finnes det andre matvarer som gir strre metthet, i alle fall kort tid etter man har spist dem. F.eks. har grovbrd en skalt metthetsindeks (satiety index) p 157, mens hvitt brd har 100 (det er ogs referansematvare, som alle andre sammenlignes med). Yoghurt har 88 og appelsiner har 202. Men det er ikke s enkelt. Det er nemlig slik at mange matvarer kan gi kortvarig metthet og samtidig belaste blodsukkeret mye, noe som deretter frer til blodsukkerfall og trigger overspising. Ser vi p den glykemiske indeksen (GI) av yoghurt er den svrt lav p 14, mens hvitt og vanlig grovbrd brd har 70 og apelsin 40. Gode studier har vist at nr barn spiser raske kabrohydrater (med hy GI) til frokost, spiser de totalt sett mat med langt flere kalorier resten av dagen og dermed bidrar dette til utvikling av overvekt.

Yoghurt naturell, men ogs alternativer som Kesam, Skyr, gresk yoghurt er meget sunne matvarer som inneholder mye protein av svrt hy kvalitet, som er viktig for varig metthet, immunsystem og vekst, de inneholder kalsium som er viktig for benbygging, samt en rekke vitaminer, spesielt B12 m.m. Meieriprodukter er forbundet med sunnere vekt, lavere risiko for diabetes, hjerte- og karsykdom og mange kreftformer.

Dermed er Alna bydelens beslutning lite gjennomtenkt. Om det i det hele tatt er mulig overvke hvilken matpakke fr med seg er en helt annen sak.

Jo da, jeg vil absolutt at barna skal spise sunn mat p skolen, men det m vre gjennomtenkt. I Sverige og Finland serveres det varm lunsj p skolen, og mange mener at ogs Norge br ha rd til det. For elevene kan det vre mye positivt ved samles rundt et varmt mltid midt p dagen, srlig for de elevene som ikke spiser lunsj hver dag ? hele 30 prosent av fjerdeklassingene oppgir dette. Ogs noen av dem som har med matpakke, kunne sikkert ftt bedre lunsj p skolen enn det som er i matpakken. Men for det store flertallet som har med en vanlig matpakke, vil lite gjennomtenkt skolemat kunne vre et tilbake- skritt nr det gjelder sunn mat. Foreldrene mister dessuten oversikten over kostholdet.

Det er fortsatt slik at du som forelder har det strste ansvaret for podens kosthold og helse, men det hviler ogs et stort ansvar ? og med det en stor mulighet ? p skolen. Skolen br srge for at barn bde lrer mer om sammenhengen mellom mat, helse og lreevne, og at de fr ndvendige praktiske ferdigheter nr det gjelder matlaging. I tillegg br de f minst ett gjennomtenkt skolemltid hver dag. Inntil dette blir en realitet, er det viktig at skolen srger for at det tilbys friskt og kjlig vann, at brusautomater forbys, og at skolekantinen tilbyr gjennomtenkt og fristende mat. Det er for vrig mye bedre vente med tilby en skolematordning til den er planlagt ordentlig, enn ende opp med engelske tilstander.

I England ser vi en svrt uheldig utvikling p omrdet. Britene har en lang tradisjon for tilby skolemat, men gradvise budsjettkutt og kapitulering overfor fast-food-industrien ? med myndighetenes velsignelse har frt til et storstilt inntog av sppelmat i skolene. Skolene har ftt stadig frre penger til rdighet og har satset p sikre vinnere, storselgere og billige produkter som potetchips, brus og finbakst. Vi m ikke tillate at dette skjer i Norge. Og er det ett land i verden som har rd til ordentlig mat p skolen, m det vre Norge. Sprsmlet er om det finnes politisk vilje til gjennomfre en slik ordning, for det skorter ikke p manglende kunnskap eller retnings- linjer. Det foreligger en rekke utredninger, og det finnes en rekke vitenskapskomiter som har kommet med uttalelser om temaet. Det det skorter p i dette landet, er handling. satse p gjennomtenkte skolemltider vil vre en fenomenalt lnnsom investering i landets viktigste ressurser og landets fremtid, nemlig barna.

Forskning viser at et gjennomtenkt mltid og hyppige nok mltider har enormt mye si for prestasjonsevnen. Nr mange barn hopper over frokosten, eller spiser en usunn frokost hjemme, kan et sunt mltid p skolen vre enormt viktig. Ideelt sett burde ogs barna f tilbud om en snack like fr skoledagen er omme. Det er vel ikke utenkelig at foreldrene ville vre villige til betale en egenandel for sunn skolemat, for det ville ogs gjre livet lettere for dem.

For billig mat er som regel drlig mat. Barna som i dag er s heldige f servert mat p SFO, fr som regel flgende meny: risgrt, vafler, frossenpizza, yoghurt med sukker, tomatsuppe med loff, plser og potetmos, ostesmrbrd med mer. Maten skylles ned med ett eller flere glass saft. Alt dette er sppelmat og vomfyll! Man kan diskutere hvorvidt det offentlige i det hele tatt har ansvar for vr helse. En annen sak er nr det offentlige i god tro er med p pfre barna vre drlig helse!

Det er bra at Alna bydel tar tak i problemstillingen rundt mat i barnehagen, men det sprs om de tar tak i den p helt riktig mte.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar