La yoghurten i fred!

 
Fedon Lindberg, Indremedisiner og Kostholdsekspert. 

Jeg lurer på hvem som står bak bydel Alna sine ernæringsmessige retningslinjer.

Det er prisverdig at interessen for sunn mat er økende, ikke minst er dette viktig for barnas kosthold. NRK melder nå at Bydel Alna i Oslo innfører nye retningslinjer for matvett i de 36 barnehagene i området. I planen som skal være innført i løpet av april, står sunt kosthold og fysisk aktivitet sentralt. Pizza, pølser og hamburgere er det ikke lov å ha i matpakken. Barna anbefales blant annet å spise grovt brød og det foreslås suppe på termos i stedet for solbærtoddy eller kakao som varm turdrikke. På veien har også yoghurten blitt utestengt fra det gode selskap. Og da snakker vi ikke bare om yoghurt som er søtet med sukker eller søtstoffer, men all yoghurt! 

Informasjonbrosjyren til Alna Bydel siteres slik: «Vi ønsker ikke yoghurt i barnehagen. Yoghurt gir lav metthetsfølelse, og fører til at barnet blir raskt sultent igjen. Noen typer yoghurt inneholder kunstig søtningsmiddel som barn ikke bør spise, mens andre kan inneholde store mengder tilsatt sukker.»

Da lurer jeg på hvem står bak bydelens ernæringsmessige retningslinjer?

For det er faktisk helt feil at yoghurt naturell gir lav metthetsfølelse, snarere tvert i mot. Riktig nok finnes det andre matvarer som gir større metthet, i alle fall kort tid etter man har spist dem. F.eks. har grovbrød en såkalt metthetsindeks (satiety index) på 157, mens hvitt brød har 100 (det er også referansematvare, som alle andre sammenlignes med). Yoghurt har 88 og appelsiner har 202. Men det er ikke så enkelt. Det er nemlig slik at mange matvarer kan gi kortvarig metthet og samtidig belaste blodsukkeret mye, noe som deretter fører til blodsukkerfall og trigger overspising. Ser vi på den glykemiske indeksen (GI) av yoghurt er den svært lav på 14, mens hvitt og vanlig grovbrød brød har 70 og apelsin 40. Gode studier har vist at når barn spiser raske kabrohydrater (med høy GI) til frokost, spiser de totalt sett mat med langt flere kalorier resten av dagen og dermed bidrar dette til utvikling av overvekt. 

Yoghurt naturell, men også alternativer som Kesam, Skyr, gresk yoghurt er meget sunne matvarer som inneholder mye protein av svært høy kvalitet, som er viktig for varig metthet, immunsystem og vekst, de inneholder kalsium som er viktig for benbygging, samt en rekke vitaminer, spesielt B12 m.m. Meieriprodukter er forbundet med sunnere vekt, lavere risiko for diabetes, hjerte- og karsykdom og mange kreftformer. 

Dermed er Alna bydelens beslutning lite gjennomtenkt. Om det i det hele tatt er mulig å overvåke hvilken matpakke får med seg er en helt annen sak.

Jo da, jeg vil absolutt at barna skal spise sunn mat på skolen, men det må være gjennomtenkt. I Sverige og Finland serveres det varm lunsj på skolen, og mange mener at også Norge bør ha råd til det. For elevene kan det være mye positivt ved å samles rundt et varmt måltid midt på dagen, særlig for de elevene som ikke spiser lunsj hver dag ? hele 30 prosent av fjerdeklassingene oppgir dette. Også noen av dem som har med matpakke, kunne sikkert fått bedre lunsj på skolen enn det som er i matpakken. Men for det store flertallet som har med en vanlig matpakke, vil lite gjennomtenkt  skolemat kunne være  et tilbake- skritt når  det  gjelder sunn  mat. Foreldrene mister dessuten oversikten over kostholdet.

Det er fortsatt slik at du som forelder har det største  ansvaret for podens kosthold og helse, men det hviler også et stort ansvar  ? og med  det en stor mulighet ? på skolen. Skolen bør sørge  for at barn  både  lærer mer  om sammenhengen mellom mat, helse og læreevne, og at de får nødvendige praktiske ferdigheter når  det gjelder matlaging. I tillegg bør de få minst ett gjennomtenkt  skolemåltid hver dag.  Inntil dette blir en realitet, er det viktig at skolen sørger  for at det tilbys friskt og kjølig vann, at brusautomater forbys, og at skolekantinen tilbyr gjennomtenkt og fristende mat.  Det er for øvrig mye bedre å vente med å tilby en skolematordning til den er planlagt ordentlig, enn å ende opp med engelske tilstander.

I England ser vi en  svært  uheldig utvikling på området. Britene har en lang tradisjon for å tilby skolemat, men gradvise budsjettkutt og kapitulering overfor  fast-food-industrien ? med myndighetenes velsignelse har ført til et storstilt inntog av søppelmat i skolene. Skolene har fått stadig færre penger til rådighet og har satset  på sikre vinnere, storselgere og billige produkter som potetchips, brus og finbakst. Vi må ikke tillate at dette skjer  i Norge.  Og er det ett land i verden som har råd til ordentlig mat på skolen, må det være Norge.  Spørsmålet er om det finnes  politisk vilje til å gjennomføre en slik ordning, for det skorter ikke på manglende kunnskap eller retnings- linjer. Det foreligger en rekke utredninger, og det finnes en rekke vitenskapskomitéer som har kommet med  uttalelser om  temaet. Det det skorter på i dette landet, er handling. Å satse på gjennomtenkte skolemåltider vil være en  fenomenalt lønnsom investering i landets viktigste ressurser og landets fremtid, nemlig barna.

Forskning viser at et gjennomtenkt måltid og hyppige nok måltider har enormt mye å si for prestasjonsevnen. Når mange  barn hopper over  frokosten, eller spiser en usunn frokost  hjemme, kan et sunt måltid på skolen være enormt viktig. Ideelt sett burde også barna få tilbud om en snack like før skoledagen  er omme.  Det er vel ikke utenkelig at foreldrene ville være villige til å betale en egenandel for sunn skolemat, for det ville også gjøre livet lettere for dem.

For billig mat er som regel dårlig mat. Barna som i dag er så «heldige» å få servert mat på SFO, får som regel følgende meny: risgrøt, vafler, frossenpizza, yoghurt med sukker, tomatsuppe med loff, pølser og potetmos, ostesmørbrød med mer.  Maten skylles ned med ett eller flere glass saft. Alt dette er søppelmat  og vomfyll! Man kan diskutere hvorvidt det offentlige i det hele tatt har ansvar for vår helse. En annen sak er når det offentlige i god tro er med på å påføre  barna våre dårlig helse! 

 

Det er bra at Alna bydel tar tak i problemstillingen rundt mat i barnehagen, men det spørs om de tar tak i den på helt riktig måte. 

hits