hits

Jeg er Vr Staude



Aftenposten gikk langt i retning av kalle programlederen p TV 2s God Morgen Norge rasist, mener Carl-Erik Grimstad. Foto: Hkon Mosvold Larsen/NTB scanpix

Carl-Erik Grimstad,frsteamanuensis i journalistikk ved Norges Kreative Hyskole

Vr Staudes omdiskuterte intervju med R&B-artisten Arshan Maimouni har ftt et par presseetiske sider ved seg etter Aftenposten-journalisten Mala Wang-Naveens kommentar i avisen 13. februar. Journalisten gr langt i kalle Staude rasist og mener dessuten hennes handlemte br f betydning for TV2 konsesjons-fornyelse. Det er for ordens skyld p sin plass sitere direkte:

Rasisme er ikke alltid bevisst eller uttalt, men TV 2 har et problem nr programleder Staude i intervjuet generaliserer og formidler fordommer. Skal TV 2, som snart er oppe til vurdering for en ny konsesjon, vre en TV-kanal for alle, burde de ha bedre kontroll over hvilke signaler programlederne deres sender ut.

Faktasjekk er som oftest et godt utgangspunkt for refleksjon rundt et s alvorlig tema som diskriminering og fordomsfull journalistikk.

Wang-Naveens opplevelse av intervjuet var flgende: Hun (Staude) forteller hvordan platen hans (Maimounis) har begeistret anmeldere, for deretter stille sprsmlet: Hvor er du fra, egentlig? Han ser penbart forvirret ut, men svarer noe brydd at han er fra Grnland.

N opplever vel de frreste av oss at det ligger noen srlig alvorlig krenkelse bak sprre et intervjuobjekt om etnisk opprinnelse. Det er i alle fall svrt lite ved et slikt sprsml som kan brytemed god presseskikk - enn si vre grunnlag for stemple noen som rasist, bevisst eller ubevisst. Stilt feil, og til feil tid, kan selvsagt slike sprsml vre dumme, kanskje pinlige, men ingen kan oppriktig taltmene at det br ilegges foretaksstraff for sprre noen om hvor de kommer fra.

Men s var det faktisk ikke slik ordene falt denne skjebnesvangre morgenstunden. I intervjuet p God Morgen Norge stilte Vr Staude flgende sprsml til Maimouni: Hvor kommer du fra egentlig? - straks etterfulgt av et presiserende sprsml: Hvor har du vrt hen? Jeg tror det er en rimelig tolkning av dette sprsmlet at Staude forsker avdekke Maimounis kunstneriske opphav og bakgrunn - ikke hans etniske eller geografiske tilknytning. Nr intervjuobjektet s lurer p hva Staude sikter til, stiller hun s sprsmlet: Fra Grnland? Fr hun gr videre for blant annet ske seg frem til Maimounis inspirasjonskilde (Kaveh).

Dette er en versjon som skiller seg s radikalt fra Wang-Naveens fremstilling, en slik juks med fakta at jeg faktisk lurer p om Aftenpostens kommentarjournalist kunne hatt godt av se programinnslaget en gang til. Ikke bare fremstiller hun saken feil, men hun insinuerer ogs p et rasistisk motiv.

Rasismekortet er alvorlig. Det pligger journalister et srlig ansvar nr man bruker det. De siste ukers hendelser illustrerer hvilken kruttnne vi sitter p nr det gjelder fyre opp under denne type anklager. De mange hundre reaksjonene i kommentarfeltene viser med tydelighet hvor vi i dag befinner oss i dette landskapet. I lpet av de siste par rene har Hyesterett pvist, og etter mitt skjnn med rette, at heller ikke kommentarartikler br g fri for ansvar - s lenge kommentaren bygger sine meninger p udokumenterte eller feilaktige fakta. I Schjenken-saken var det til overml nettopp ubegrunnede beskyldinger om rasisme og fordommer som var p agendaen. Dette kan Wang-Naveen ikke ha ftt med seg.

Til Staudes sprsml om hvorvidt musikk ikke er tillatt i islamsk tradisjon:Her har bde programlederen og hennes sjef innrmmet at det var klnete stilt, men det kan ikke vre noen tvil om at temaet er omdebattert blant muslimer, at publikum kunne vrt godt tjent at flere slike sprsml blir stilt og at flere reflekterte muslimer tar debatten i pent norsk lende.

Nettstedetislam.nohar i s mte gjort en god jobb ved stille sprsml til norske muslimer om dette i en nettunderskelse (fortsatt tilgjengelig). Av 4661 respondenter var det 24% som mente musikk er halal, 24 % mente musikk er haram (ikke tillatt) og derfor ikke hrer p musikk og 26% som hrer p musikk til tross for at det i islam, etter deres oppfatning, ikke er lov (usikker-kategorien er stor - 21%).

Maimouni har i tillegg, som ogs Wang Naveen nevner, i etintervju med Utrop,sagt flgende: Det er ingen hemmelighet at musikk ikke er tillatt i islam. Det eneste som er lov rent musikalsk, er trommeslag som hjelper deg holde takten. Men alt er relativt: Noen av de folka jeg ser p fredagsbnn, er de samme jeg ser p utested senere p kvelden med en drink i handa.

Maimouni svarer for vrig helt adekvat og oppklarende p sprsmlet fra Staude - p bakgrunn av at temaet tilsynelatende er omstridt i hans religion. Sett i lys av dette mener jeg sprsmlet er relevant. Innenfor rammene av et talkshow en morgenstund ga det lille ordskiftet en slags innsikt.

Selvsagt kan man alltids protestere mot narrativen som ptvinges programlederne i for eksempel God Morgen, Norge. Det kan hevdes at dette ikke er formatet til ta opp religionskritiske sprsml. Jeg ser dette p en helt annen mte. I program av denne typen, som treffer et bredt publikum (utenfor Dagsnytt 18-segmentet), er det nettopp viktig stille slike sprsml. Det forutsetter riktignok at intervjuobjektet er forberedt og har noe bringe til torgs, men det hadde jo Vr Staude all mulig grunn til tro etter ha lest Utrop-intervjuet.

Wang-Naveen underkjenner i denne sammenheng Maimounis meninger ved hevde at det er naturlig for en artist som sker oppmerksomhet tilpasse seg profilen til den som intervjuer, men da gjr hun seg skyldig i nrmest kreve at artisten br beskyttes mot seg selv. Dette er i virkeligheten ikke annet enn en grov fornrmelse mot musikeren. Hvis ikke slike intervjuer skal utarte til drlig skjult reklame for en plateartist, er det nettopp sprsml av denne typen man, som intervjuobjekt, m kunne forvente f.

Wang-Naveen mener Staude-intervjuet er et av de flaueste yeblikkene i norsk journalistikk. Kommentatoren har en svrt privilegert stilling i Norges strste og mest serise avis. Man m ha jobbet noen r fr man fr anledning til innta en s innflytelsesrik stilling. Uansett er likevel redaksjonsledelsen ikke fritatt ansvar for se p journalistens kommentarer med kritiske yne fr den slipper henne ls p sitt publikum med slike uttalelser. Det burde redaktren i Aftenposten ha gjort i dette tilfellet.

Dette innlegget ble frst publisert i Journalisten

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar