hits

Vesten og resten

Av: Brd Larsen, Civita

SV er et parti med en rar forhistorie som har beveget seg i fornuftig retning. Under den kalde krigen, den som litt forenklet sagt utspilte seg mellom st og vest, inntok SV en tredje posisjon mellom de to. Dessverre var denne mellomposisjonen i praksis logring for sosialistiske diktaturer og ditto erklring av USA som den strste trussel mot verdensfreden.

N har Akhtar Chaudhry introdusert tanken om en tredje vei i sprsmlet om ytringsfriheten. Det er det neppe gehr for i partiledelsen. Skjnt man kan aldri vre sikker.

Chaudhry hevder i sitt blogginnlegg i Nettavisen at ytringsfriheten er et vestlig-hegemonisk institutt som ekskluderer milliarder av mennesker. "Flere enn Vesten m definere ytringsfrihetens grenser", skriver han, og legger til at ytringsfrihet aldri har "vrt en fast eller endelig vedtatt strrelse, hverken i Norge, Europa eller andre steder i verden."

Chaudhry viser til at ytringsfriheten ikke er absolutt ved ramse opp injuriesaker og rasismedommer. Poenget hans synes vre at siden det ikke er lov hevde at Chaudhry snyter p skatten uten dokumentasjon, br det heller ikke - snn helt uten videre - vre lov krenke en religis potentat som dde for 1400 r siden. Noe annet ville vre dobbeltmoralsk.

Hvis det er slik at ikke-vestlige oppfatter det som dobbeltmoralsk ha en rasismeparagraf samtidig som vi tillater hne profeten, foreslr jeg at vi ganske enkelt fjerner rasismeparagrafen for unng dobbeltmoralen.

Det er antagelig ikke dit Chaudhry vil. Det er i det hele uklart hva Chaudhry egentlig sikter til i sprsml om hvilke ikke-vestlige som br ta del i utformingen av ytringsfriheten, men det er nrliggende forestille seg hensynet til 1,8 milliarder muslimer som angivelig er lei seg over at karikaturer, bker og filmer fremstiller profeten som arkaisk eller latterlig.

Vesten som sekkebetegnelse

Hva Chaudhry legger i begrepet Vesten er uklart. Er han ikke selv vestlig? Hele problemstillingen virker konstruert langs en "dem og oss" - akse. Ideelt sett br ytringsfriheten vre en universell rettighet. Men i dag er dessverre den strste utfordringen at ytringsfriheten altfor ofte ikke er et nasjonalt anliggende, ganske enkelt fordi s mange land ikke har ytringsfrihet. Skal ikke-vestlige borgere (hvem?), eller regimer, for eksempel Iran, Pakistan, Egypt eller Saudi-Arabia vre med utforme ytringsfriheten i Norge? Skal ytringsfriheten legges ut p globalt anbud? Hva med kineserne? To milliarder kinesere kan ikke ta feil: Man skal ikke kritisere Partiet.

utfordre religis autoritet er ikke en hvilken som helst "Vestlig" rettighet, men den historiske grunnpilaren for at borgerlighet og sivilsamfunn i Europa lsrev seg det adelige og geistlige tospannet. Det var en kamp som krevde sine ofre.

Mye kan sies om feilsteg, men det er ikke noe galt i vre stolt over Vesten. Det br Chaudhry ogs vre. Det var Vesten som avskaffet slaveriet, lanserte demokratiet og stemmerett for kvinner. P tross av mange vansker er Vesten mer tolerant og flerkulturelt fungerende enn andre deler av verden. Det var i Vesten de medisinske pionerene gikk den farefulle ferd mot dogmer, djevelforestillinger og kirkemakt for oppdage menneskekroppen og finne botemidler mot lidelsene som red den.

Dogmatiske postulater er av natur illiberale og har vrt den intellektuelle progresjonens fiende gjennom alle tider. Det osmanske rikets nesten ufattelige stagnasjon, som flge av islamsk ortodoksi, var et viktig omen om den muslimske verdens relative mangel p intellektuell og innovativ produksjon i dag.

De krenkedes definisjonsmakt
Chaudhry skriver at svrt f vil bruke vold for definere ytringsfrihets grenser, men at "ved nekte flere milliarder mennesker vre med p diskutere hvor ytringsfrihetens grenser i vr moderne verden br g, skyver vi sistnevnte gruppen fra oss som alliansepartnere."
Problemet til Chaudrys "milliarder" er ikke at de ikke har mulighet til diskutere ytringsfrihetens grenser. Problemet er at svrt mange lever i despotier og ikke kan delta i andre ytringsmarkeringer enn statsinitierte spetakler der ytringsfriheten angripes langs de samme linjer som Chaudhrys: At Vesten er dobbelmoralsk. I Teheran arrangeres med jevne mellomrom konferanser hvis forml er trekke holocaustfornektelse frem i dagslys. Hvis Vesten kan krenke profeten, hvorfor kan ikke vi benekte Holocaust?
Ytringsfrihetsdebatten har delvis kjrt seg fast i to parallelle spor. Det ene er skal-sporet (rett til ytre) og det andre er br-sporet (hva som er klokt eller dannet). Chaudhry br prise seg lykkelig over at han lever i et demokrati hvor sporene sjelden krysser hverandre i juridisk forstand.
Hva beskytter hvem?
Chaudhry glemmer ogs at land hvor satiriske fremstillinger av religion er beskyttet av ytringsfriheten, ogs har den hyeste grad av religionsfrihet, mens det alts er omvendt i de land hvor religionen er beskyttet mot ytringsfriheten. I Midtsten, hvor motstanden mot karikaturene er p sitt mest kraftfulle, er lysene i ferd med slukne for de kristne som har bodd i regionen siden lenge fr Muhammeds tid. Religise despoter bruker karikaturene for alt det er verd for mane til sivilisasjonskrig og befeste egne posisjoner, men dette har lite med ytringsfrihet gjre. Denne sammenhengen er kanskje uforstelig for Chaudhry.
Chaudhry konstruerer et vanntett skott mellom voldsutvere og den fornrmede masse. Et slikt skott finnes selvsagt ikke, her pipler og renner det i strie strmmer. At noen fler seg krenket p vegne av profeten hrer like lite hjemme i sprsmlet om terroren i Paris som sprsml om ytringsfrihetens grenser. Det som virkelig betyr noe er at Charlie Hebdo ble angrepet fordi de publiserte tegninger - som de var i sin soleklare rett til gjre. Like graverende er det at Chaudhry overser (for f den polemiske kabalen til g opp?) angrepet p den jdiske koscher-butikken i Paris hvor jder ble myrdet fordi de var jder, helt uavhengig av karikaturer.

I det utskjelte Vesten har vi lenge levd med humor og satire knyttet til religion og makten har tlt den ganske drlig. Derfor er satiren desto viktigere nr makten blir realt sint. Chaudhry er derfor ikke tjent med fremstille islam og muslimer som offer. Vi behver ikke srlig dyp innsikt for forst at islam og islamske regimer ogs er potent makt, bde lokalt og globalt.
Ytringsfrihet p ferie
Mange muslimer oppfatter sin egen religion som vre srlig sensitiv. Der vi etter hvert har lrt oss le av Hedningsamfunnet, flire over kjettersk humor p Nytt p Nytt eller riste oppgitt p hodet over konseptkunstnere som senker Jesus ned i et bad av piss, blir humor rettet mot islam mtt med betydelig berringsangst, hvor ytringsfriheten tilsynelatende er et gode for noen og et onde for andre. Paradoksalt nok har den sekulre klokka blitt stilt tilbake i mte med muslimsk flsomhet og aggresjon, kanskje i kombinasjon med at muslimer av mange oppfattes (deriblant av Chaudhry selv, vil jeg anta) som en offergruppe som forsvarer seg mot postkoloniale overgrep fra Vesten.
Det er noe umusikalsk over at Chaudhry gjr seg til talsmann for milliarder av ikke-vestlige. Er det virkelig sannsynlig at det er den "Vestlige" forstelsen av ytringsfrihet som er problemet, eller kan det vre at svrt mange av Chaudhrys milliarder mer enn noe annet nsker kunne si og mene det de nsker, uten teokratiets og despotenes knurrende yne i nakken?
Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar