hits

Elbil er et miljvennlig alternativ



Av Inger Elisabeth Sagedal, kommunikasjonssjef i Naf

Magnus Blaker tar feil i sin kommentar i side3.no nr han hevder at elbilen er skitten. Han br lese seg opp bde p teknologisk utvikling og politikk.

Den frste feilen han gjr er ikke se p elbilens livssyklus som helhet, og sammenligne denne med en konvensjonell tilsvarende bil. Dette er derimot gjort av flere aktrer, bde uavhengige forskere og bilprodusenter som leverer samme type bil, men hvor de ulike versjonene gr henholdsvis p el, bensin og diesel.

Mercedes gjennomfrte nylig en slik underskelse som bekrefter at elbilens klimaavtrykk er om lag dobbelt s stort som for en konvensjonell bil i produksjon. Dersom man regner inn utslippene fra bensinfremstillingen blir forskjellen imidlertid mindre. Nr Mercedes B-Klasse Electric Drive sammenlignes mot en Mercedes B 180 i bruksfasen, ligger elbilens utslipp p 11,9 millioner tonn CO2 dersom den kjres p europeisk kraftmiks. Utslippene ved vannkraft som eneste energikilde er p 0,2 tonn. Bensinbilen beregnes til slippe ut 24 tonn CO2 i lpet av 160.000 kjrte kilometer. Norges kraftmiks bestr primrt av vannkraft, s forskjellen mellom en Mercedes B-klasse drevet av henholdsvis bensin og strm i Norge er flgelig stor.

En tilsvarende underskelse fra University of California Los Angeles (UCLA) har sammenlignet utslipp fra elbiler med utslipp fra konvensjonelle biler. Forskerne har sett p hele livslpet fra produksjon til resirkulering av bilene, i tillegg til se p ulike omrders energimiks. Forskningsresultatet viser tydelig at elbilen er mer miljvennlig enn konvensjonelle biler, og konkluderer med at den antagelig vil bli enda mer miljvennlig i rene som kommer med utviklingen av ny teknologi.

Det er i tillegg viktig huske p at stordriftsprinsippet ogs gjelder i klimaregnskapet. Jo strre produksjonsvolum man fr av elbil, desto lavere utslipp vil det vre per produserte enhet.

Blaker glemmer ogs at elbilens batteri, som er strste bidragsgiver til forskjellen i utslipp i produksjon, kan gjenbrukes. Nr batteriene ikke lenger kan benyttes i en bil, er det gjerne 70 prosent kapasitet igjen i batteriene. Disse batteripakkene kan benyttes som back-up ved strmbrudd, som buffer i el-nettet ved store belastninger og til lagre elektrisitet fra solceller og vind i perioder hvor produksjonen er hyere enn forbruket. Blaker kan med hell ta en titt med eksempelvis ABB som er en av bedriftene som bedriver innovasjon p omrdet.

Blaker viser ogs til antagelser og tall nr det gjelder kraftproduksjon, og handelen Norge har med Europa. Norges totale kraftproduksjon har ligget p om lag 127 TWh per r, mens forbruket av kraft har i samme periode ligget under dette. Dersom vi hadde 4 millioner elbiler i Norge ville disse kreve om lag 10,5 TWh i ret. N har vi snart 50.000 elbiler rullende p norske veier. Det er alts en god stund til Blakers skrekkscenario vil sl inn, og Norge ikke kan eksportere like mye ren elektrisitet til Europa som n.

Det Blaker ogs glemmer er at Europa er inne i en omleggingsperiode mot mer fornybar energi. EU har vedtatt utslippskutt p 40 prosent fra 1990-niv innen 2030. For f dette til m de blant annet legge om energiproduksjonen i retning fornybar. Dette har allerede begynt, og Tyskland snakkes det stadig om energiwende. Et annet argument for at EU vil prioritere kt satsning p fornybar energi er deres nvrende avhengighet av russisk gass. Mlet om kt fornybar energi er alts viktig for Europas energisikkerhet.

Et av de siste poengene til Blaker er at elbiler kan utkonkurrere kollektivtransport. Tror han virkelig p dette?! Dersom han hadde gtt inn og lest litt om elbilisters faktiske holdninger ville han sett at denne trafikantgruppen setter pris p miljfordelene, de konomiske fordelene og det faktum at elbilen oppfyller deres daglige transportbehov. Videre ville han funnet ut at 60 prosent ikke endrer reisevanene sine etter elbilkjp. De kjper alts bilen fordi de trenger den, ikke fordi de ikke nsker ta buss. Samtidig vet vi at halvparten av alle bilister kunne tenke seg reise mer kollektivt dersom tilbudet blir bedre. Nr vi vet at over 50 prosent ville ftt mer enn 30 minutter lengre reisevei til jobb dersom de valgte kollektivt, er det kanskje ikke s rart at bilen frister. Tid er penger, og det er kollektivselskapene, i samarbeid med politikerne som kan bedre kollektivtilbudet og arealplanleggingen.

Til slutt burde en biljournalist se seg for god til underbygge Teslafordommene i Norge. Svrt f kritiserte elbiler fr Tesla kom p markedet og det for alvor fantes en elbil vre misunnelig p. Tesla arbeider for bli klimanytral i produksjon, og er sledes en ambisis og fremtidsrettet aktr i markedet.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar