Avskriv ikke Tajik!

Av: Akhtar Chaudhry, Tidligere stortingsrepresentant 

 

APs Hadia Tajik fikk følgende spørsmål fra VG: Kunne du tenke deg å bli statsminister en dag? Tajik svarer klokelig: Nei, jeg går ikke rundt med slike ambisjoner. Noe annet svar ville vært dumt, uforventet og ikke Tajik verdi.

 

Tajik er en av de aller beste politikerne AP og landet har fått i nyere tid. I en tid hvor 15 prosent av landets befolkning har innvandrerbakgrunn, har Arbeiderpartiet brukt Tajik i frontlinjen mot velgerne. Velgerne med innvandrerbakgrunn identifiserer seg med henne, slik knyttes de til Arbeiderpartiet. 

 

Dette øker partiet sin oppslutning i viktige velgergrupper. Dette er et svært smart valg Arbeiderpartiet har gjort, i motsetning til å sparke nedover rett etter forrige kommunevalg da Oslo Arbeiderpartiets bystyregruppe fikk mange medlemmer med innvandrerbakgrunn. Misnøyen med denne høye andelen av politikere med innvandrerbakgrunn ble høylytt og reaksjonene var musikalske. 

 

 Tajik har på sin side forstått hva som forventes av henne i politikken og i partiet. Hun har lært alle kunstens regler og bruker dem klokelig. Hun har tjenestegjort i arbeid- og sosialdepartementet, justisdepartementet og på statsministerkontor før hun ble utnevnt statsråd i kulturdepartementet. Der hvor en annen ung kvinnelig politiker fra Oslo Ap falt for egne grep, har Tajik grepet tak i mulighetene og vist kløkt og tillit verdig. 


Jeg husker at da tidligere justisminister Knut Storberget gikk inn for å tillate hijab i politihøgskolen, tok unge Tajik, etter alle bokas regler, «skylden» for å ha lagt ut pressmelding som tillot hijab i Politihøgskolen, uten av statsråden var klar over det. Selvsagt var statsråden klar over det. Selvsagt ble pressemeldingen lagt ut i klar forståelse med ansvarlig statsråd, men Tajik ble utpekt som syndebukk og hun tok belastningen ved å tie. Slik var forventet av henne, slik gjorde hun. Dermed viste hun at hun var klar for krevende prosesser i landets ledelse. 

 Hadia Tajik representerer det nye Norge. Et Norge hvor minoritetene ønsker og forventer sin rettmessige plass under sola. Det er ikke mulig å ikke «se» minoritetene lenger i politikken.  Politiske løsninger som ikke inkluderer 15 prosent av landets befolkning, har vist seg, og vil vise seg å være luftige løsninger, dømt til å mislykkes.  På den andre siden kreves det at politikere med minoritetsbakgrunn ikke forblir «politikere med minoritetsbakgrunn» eller «politikere for minoritetene». 


Det kreves, på toppen av politikken, at en leverer minst like godt som politikere med majoriteten, kanskje litt mer. Politikere med minoritetsbakgrunn må eie dette samfunnet helhjertet. De må hegne om og forsvare samfunnets verdier og normer når de er på forsiden av VG og når de deltar på fredagsbønn og søndagsmessen i tempelet. Integritet, kombinert med appetitt til å tilegne kunnskap og politisk håndverk med høy profesjonalitet, er den eneste vei til å lykkes. Tajik er en av de få som har vist at hun kan og hun vil. 

 

Tajik måtte avvise en ambisjon om å bli statsminister i Norge. Selvsagt måtte hun det. Nettopp derfor avskriver jeg ikke henne som statsminister i Norge en dag. 

hits