hits

En velfungerende taxinring er viktig for samfunnet

Av: Atle Hagtun, Redaktr i Norges Taxiforbund

Hvert r kjrer norske drosjer noe over 34 millioner turer med over 60 millioner reisende - over hele landet, til alle dgnets tider. Drosjene er "limet" i kollektivtrafikken, og en helt avgjrende del av en transportmessig infrastruktur.

Sitatet i overskriften er hentet fra en nordnorsk NHO-direktr som nylig uttalte seg om den kende piratvirksomheten. Holdningen er uttrykk for det som s langt har vrt en politisk enstemmighet. Den er ogs godt uttrykt i den sittende regjerings politiske erklring: "Drosjepolitikken skal ses p som en del av kollektivpolitikken, og bransjen har et viktig samfunnsoppdrag".

Denne forstelsen mangler hos mange som har skrsikre meninger om taxi og hvordan nringen br organiseres. Samfunnsoppdraget bestr i at taxi skal vre tilgjengelig nr bussen ikke gr lenger ? dgnet rundt, i hele landet. Dersom reguleringen oppheves, blir det ikke "taxi overalt, alltid?" men "taxi noen steder, av og til".

For forbrukerne

Det er alts ikke slik at lovverket er til for beskytte en nring. I s fall hadde det vrt endret allerede p 70-tallet ? da behovsprvingen ble fjernet for all annen transport. Loven er der av hensyn til kundene og samfunnet.

Det andre premisset som mange overser i debattene, er etablert kunnskap om taximarkedets imperfeksjon. De som hevder at fri etableringsrett og fri konkurranse vil fre til "bedre og billigere taxi" - ut fra en generell oppfatning av hvordan frie markeder fungerer, tar rett og slett feil, og har ikke satt seg inn i saken.

Fordi yrket er lett tilgjengelig, tilbudet er bevegelig (krever ikke gjenkjp fra samme kunde) og fordi det er ubegrenset tilgang p arbeidskraft "med lav verdsetting av egen tid" (sitat TI-forsker), s regulerer ikke markedet seg selv. Derfor er det for eksempel 13.000 drosjer i Dublin med frislipp, mens 2.000 drosjer i det regulerte Kbenhavn kan ta seg av det samme antall innbyggere. Konsekvensene er penbare for lnnsniv, kvalitet og milj.

"Forskningen og erfaringene fra land der behovsprvingen er opphevet, viser at et frislipp i antall lyver gir risiko for overetablering, kte priser i enkeltkundemarked, lavere kvalitet p tjenestene og sentralisering av tjenesten geografisk og med hensyn til konsentrasjon av taxitilbud p visse tider av dgnet." (Fra Forbrukerrdets taxiutredning 2013).

Det er greit at ikke enhver borger kjenner til forskningen om drosjemarkeder, men vi m forvente at beslutningstakere og lederskribenter setter seg inn i saken.

Hye priser?

Nettavisens Gunnar Stavrum skrev i sin blogg 24/11 "Drosjene priser seg ut mot Uber". Det er jo pussig all den stund Ubers tilbud i Oslo (Uber Black) er vesentlig dyrere enn taxi. S mener han at Uber pop "umulig kan vre ulovlig". Jo, det er det helt penbart, og lyvemyndigheten i Oslo har allerede anmeldt selskapet. Det samme har skjedd i en rekke andre land.

Stavrum framstiller Uber pop som at to personer spleiser p kostnader. Her strykes det i elementr faktasjekk. Uber er en kommersiell aktr som tilbyr persontransport mot betaling. Dette er lyvepliktig i Norge.

Like vilkr

Norske drosjer er underlagt de samme regler som nringsdrivende generelt mht til skatter, avgifter, rapportering, hms, osv. I tillegg er det lovkrav om taksameter, som det koster ca 60-70.000 kroner installere og nrmere 4.000 i rlig kontroll fra Justervesenet. Det kreves spesielle forsikringer for yrkestransport, og s videre.

Det sier seg selv at en hobbysjfr med egen bil, som kjrer svart, kan underby taxi. Like selvsagt er det at en sjfr som m flge loven p linje med andre, ikke har noen spesielle fortrinn.

Prisutviklingen for taxi flger normal prisstigning og henger sammen med reelle kostnader, men ogs med markedsbalansen. Nr trafikkgrunnlaget gr ned i Oslo p grunn av mye bedre kollektivtilbud, uten at lyvetallet reduseres, blir det frre turer p hver bil. Det kan kompenseres med hyere priser eller lengre arbeidsdager ? hvis yrket skal vre til leve av.

Stavrum snur saken p hodet nr han pstr det er drosjene som har priset seg ut og forrsaket trafikknedgang.

Passer med terrenget

I Norge er drosjene prisregulert utenom de strre byomrdene, og prisene godkjent av Konkurransetilsynet. Alle drosjer har et skilt med "jamfrpris". Det er enkelt sammenligne den regulerte prisen med den som gjelder i uregulerte omrder (byene). Forskjellen er ikke veldig stor, men den viser samtidig at prisene stiger mer der det er konkurranse. I strid med teorien, men i trd med terrenget.

Kvalitet

Drosjeforskriften for Oslo, enstemmig vedtatt av bystyret i juni 2013, er uttrykk for hvor viktig en fungerende taxinring er for byen. Detaljreguleringen er betydelig, men har til hensikt sikre kvalitet og trygghet i tilbudet. Bedre kontroll med opplring og utvere, strengere krav til merking og milj - er forhold som det er bred enighet om.

Da henger det selvsagt ikke p greip om en samtidig skal tillate at enhver med egen bil skal kunne tilby taxi p kommersiell basis. (Samkjring er noe annet ? da har freren selv et transportbehov, og tar med seg en passasjer der han uansett skal).

Yrket vil best

Det finnes ikke ett eksempel i verden p et vellykket, avregulert drosjemarked. Alle forsk p deregulering frer til krav om innstramminger. Ingen er tjent med et kaos av tilbydere som ingen myndighet vil klare kontrollere.

Derfor kommer drosjeyrket til best, med krav til kunnskap og opplring, kjreplikt dgnet rundt, tydelig merking med takskilt og sentral, tydelig prisinformasjon, lavere utslipp og god service. Derfor vil piratene bli sltt tilbake, enten til heter Uber, Haxi eller tilhrer kriminelle bander.

"Taxi markedet er lett uttale seg om, men vanskelig forst", skrev Forbrukerrdet i sin taxiutredning. Det frste er riktig, det andre krever bare litt velvilje. Synsere som ikke har den viljen og ingen respekt for de 14-15.000 drosjesjfrene som bringer folk fra A til B 34 millioner ganger i ret, vil nok fortsette skyte fra hoften. Men lovgivere vil mtte sette seg inn i saken, og forst at det er samfunnet, ikke primrt taxinringen, som vil tape p at lovverket demonteres.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar