Bruk hodet. Være kritiske. Og til Fotballfrue: Ikke lyv. (Eller.. JO! Vi elsker det)

Av: Tone Mari Gurskevik, lærer. Innlegget er først publisert hos Aftenposten


Lærer med tips til foreldre, elever og Fotballfrue

 

Poff! I løpet av en snau måned slår det store spekker i den babyrosa fasaden i Amerika-luftslottet som så symmetrisk og tilsynelatende plettfritt troner over åkrene i Siljan. Så var hun én av oss dødelige likevel. Avslørt! Og vi elsker det.

La meg presisere: Dette er ikke et bidrag til nok en nettrolldebatt eller "føkk hu med urettferdig vaskebrett 72 timer post føding" - diskusjon. Dette er mer en oppfordring til den gemene hop: "Skjerp deg, menneske"!

Ironisk distanse

Med hendelsene i Paris vondt i minne, spurte jeg mandag morgen en sjetteklasse om hva som hadde rørt seg i nyhetsbildet i helgen. Fem rakte hendene ivrig i været, og svarte nærmest i kor: "Fotballfrue kritiseres fordi hun jukser"  (må leses med et snev Tina & Bettina-intonasjon). Over halvparten av de i gjengen nikket bekreftende.

Jeg skal innrømme det nå med det samme; jeg er én av Fotballfrues blablabla-unike klikk i løpet av en måned.

Ja, jeg fryder meg virkelig over det overfladiske våset, de nøye konstruerte antrekksbildene, kleint kjæresteklissklass, skrytete babyklissklass, søte, naive refleksjoner, og hvilke reaksjoner jeg igjen får av alt dette.

Men det skremmende oppi det hele er å lese i kommentarfeltet. På fire-fem år har fotballfruen mottatt over 400.000 kommentarer, der 99 prosent ifølge bloggeren selv er fra "snille og gode lesere". Hvem er alle disse snille og gode leserne? Og hva i alle dager skjedde med ironisk distanse og evne til å gjennomskue?

Lære barna kritisk tenkning

Folk tar virkelig hele opplegget dønn seriøst og føler seg bedratt, såret og et offer for lureri når fasaden slår sprekker. Ærlig talt. På lik linje med for eksempel Paradise Hotel-deltagere og Kardashian-søstre må vi vel nå ha kommet så langt at vi kan klare å ta dette for det de er? Fiksjon. En gøyal parodi på seg selv.

Jeg kjenner på en slags bekymring. Ikke bare som lærer, men som menneske i et (ønsker jeg å tro) oppegående samfunn.

Når fotballfruens løgn blir nyhetssak sidestilt med terror og tiårige jenter som sendes i døden med en bombe på kroppen, er noe veldig galt.

Blogger og sosialpornografiske høl-i-hue-serier er flere av mine elevers største inputkilde i hverdagen, og jeg ser det som en del av mitt samfunnsansvar å lære barna kritisk tenkning og å omfavne bloggmateriale med en stor, ironisk bøtte salt.

Ja, for selvfølgelig er ikke fotballfruen perfekt. Ja visst lyver hun, det gjør du óg. Hun har garantert skitne gulv og dårlig hud. Det går bra.

Problemet er ikke at Fotballfrue retusjerer og pynter på sin kunstige sannhet. Problemet er at så skremmende mange går "fem på".

Slutt å være så lettlurt

Da jeg for noen år siden traff på noen tenåringsjenter ute i skolegården med blålilla, svulmende lepper, var det ikke Sophie Elise Isaksen (eller en i samme sjanger) og hennes vakuumleppetriks som sjokkerte meg. Ei heller ønsket om så lite flatterende lepper, men at ingen har lært dem at: A) leppene de har er helt fine, og B) å putte barnemunnen sin inni et melkeglass og suge intenst i to minutter bare blir veldig feil. Da jeg så spurte om hvordan foreldrene hadde reagert på dette innfallet, kontret de med "de bare ristet på hodet og lo". Jeg visste ærlig talt ikke om jeg skulle le eller riste på hodet.

Så. Folk: Bruk hodet. Vær kritiske, og slutt å være så lettlurt. Foreldre: Lær barna det over. Lærere: Lær barna det over. Fotballfrue: Ikke lyv. Det blir så slitsomt. (Eller... Jo! Lyv. Vi elsker det).

 

hits