Hvor Charlie er det å brenne aviser, stoppe artikler man ikke liker og krype for Kina?

Av: Lasse Jangås, samfunnsredaktør. Kommentaren er først publisert  Nordlys

Skal si ytringsfriheten er hett tema om dagen. Ikke minst blant landets ledende politikere, som nå alle er Charlie.

Men vent nå litt. Hva er det de sier? Og hva er det de gjør selv?

- Det viktige er at vi er et samfunn som ikke lar oss kneble av frykt, sa stortingspresident Olemic Thommessen til Dagsrevyen etter den store minnemarkeringen i Oslo søndag.

Fint sagt. Men var det ikke nettopp stortingspresident Olemic Thommessen som nektet å hilse på Dalai Lama da fredsprisvinneren gjestet Oslo for noen måneder siden? Og var ikke det fordi Thommessen fryktet å støte kinesiske myndigheter ytterligere etter at menneskerettighetsforkjemperen Liu Xiaobo fikk Nobelprisen i 2010? Xiaobo som nettopp er et offer for manglende ytringsfrihet i sitt hjemland?

Skjedde ikke alt dette i frykt ? for å skade "norske interesser" (les: norsk økonomi) i årene som kommer? Jo, det gjorde det. Da vi ble testet, kastet vi altså våre egne prinsipper smertefullt over bord.

Heller ikke Erna Solberg ville møte Dalai Lama i Oslo. Søndag sto hun i Paris under den store minnemarkeringen og snakket om ytringsfrihetens viktighet:

- Det var flott å være der, å stå skulder til skulder med det franske folk, og for ideene som er bakgrunnen for vårt demokrati.

La det være klart: Det var bra at statsministeren deltok, og det er utelukkende bra at hun snakker varmt for ytringsfriheten.

Men da kommer jeg samtidig på hvordan Anders Anundsen (Frp) markerte hva han syntes om Frp-dekningen i sin lokalavis Tønsberg blad før valget i 2013. På Facebook viste han et bilde av peisbålet hjemme, med teksten:

"Brenner mine siste utgaver av Tønsbergs Blad."

Og oppfordret til boikott av avisa.

Men Anundsen ga seg ikke med det:

"Jeg tillater meg å oppfordre alle som kan klare seg uten Tønsbergs Blad å avslutte sine abonnement og fjerne journalistene i TB fra vennelisten på Facebook. Jeg har allerede gjort det."

Og - gjeldende fra den dagen:

"Det hører også med til historien at jeg ikke gir kommentarer eller informasjon til TB."

Like etterpå utnevnte Erna Solberg den samme Anders Anundsen til sin justisminister.

I sommer trykket SAS-magasinet «Scandinavian Traveler» en lengre historisk artikkel om politikk og framveksten av høyrepopulisme og -ekstremisme i Europa. Artikkelforfatteren gjorde et klart skille mellom Sverigedemokraterna og norske Fremskrittspartiet i sin svært sobre gjennomgang, men bare at Carl I. Hagen var nevnt i samme artikkel som Vidkun Quisling ble for mye for Frps Per Sandberg.

Sandberg krevde umiddelbart artikkelen trukket tilbake, og fikk det som han ville.

For et drøyt år siden kom også professor og valgforsker Frank Aarebrot i skade for å uttale seg om Frp, faktisk på Frps oppfordring da partiet måtte forsvares fra internasjonal presse. Han avviste tydelig at Fremskrittspartiet kunne sammenliknes med partier som Sverigedemokratene, men han mente samtidig at Frp-toppen Christian Tybring-Gjeddes uttalelser var fremmedfiendtlige.

Tybring-Gjedde rykket umiddelbart ut og følte seg mobbet av Aarebrot, men ga seg ikke med det. Han krevde at Universitetet i Bergen ga forskeren sin en advarsel.

Lista er dessverre lenger, og selv om ingenting av dette kan (eller skal) settes opp mot terroren i Paris, må kunne forvente at ledende politikere forstår prinsippene, at de er de samme og gjelder alle. Prinsippet ytringsfrihet vil alltid være under press, både i smått og stort, både her og der.

Ikke minst når norske politikere stopper tidsskrifter de ikke liker artiklene i eller av frykt kryper for kinesiske myndigheter som avskyr ytringsfrihet.

Nå har - heldigvis - stortingspresidenten, statsministeren og den norske regjeringen en gyllen mulighet til å rette opp den pinlige fadesen med Dalai Lama allerede i neste måned. Da kommer fredsprisvinneren som nyter stor respekt over hele verden - minus Kina - tilbake. Tibets åndelige leder besøker Trondheim i februar.

Da kan Thommessen vise oss at han ikke lenger styres av frykt. Da kan store ord bli til konkret handling. Hvis han bare våger.

hits