hits

Et umenneskelig press på foreldrene

kommentarer




Av: Ann Heidi Skjørseter, helsesøster. Innlegget er først publisert hos Avisa Nordland

 

Det er tydelige sammenhenger mellom alt stresset, skilsmisser og depresjoner

 

Som helsesøster blir jeg daglig rørt og ydmyk over hvor åpen og ærlig foreldrene er, og hvordan de lar meg ta del i deres hverdagsliv og drømmer.

Stort sett er møtene med foreldre og barn en sann fryd hvor min rolle bare blir å bekrefte det flotte barnet og alt det gode foreldrene gjør.

Siden jeg jobber med forebygging, så må jeg også bry med om ting som kan påvirke livene for familiene, på godt og vondt.

I dag er begge foreldrene gjerne i full jobb eller holder på med studier, og travel med å følge opp barnas ulike behov, lekser og fritidsaktiviteter.

Dugnader, sosiale sammenkomster med familie og venner, reiser, trening er alle lystbetonte aktiviteter hver for seg, men som også tar tid og krefter i familiens timeplan. For å henge med på ulike trender, så har foreldrene ofte ulike oppussingsprosjekter på gang.

Og samtidig sier foreldrene at de knapt kan åpne et blad eller se på tv før de blir neddynget av enda mer de burde gjøre.

En del foreldre er derfor slitne og føler seg dratt i alle retninger på grunn av tidsklemma og forventningene om å prestere til enhver tid. Det er altså mangt foreldrene skal mestre, og det er summen av alle aktiviteter som gjør at det til tider blir litt mye.

Foreldre føler gjerne at de både skal være gode foreldre samtidig som de bør ha jobb-karriere og realisere seg selv på ulike måter. Og selv om de ikke ønsker det selv, så blir barna og huset deres et utstillingsvindu på grad av vellykkethet.

Mange foreldre kjenner på at de bør være godt trent og nysminket til enhver tid. Karusellen går dermed bare fortere og fortere.

Som følge av hvordan vi lever i vårt samfunn, ser jeg flere og flere som strever med å takle alle kravene, og de kan plages med dårlig samvittighet. Jeg tror vi vil se en økning av psykiske plager blant foreldrene nettopp på grunn av dette hvis det ikke skjer en endring.

Det er til tider umenneskelige press på foreldrene i dag, og på en helt annen måte enn for 10-20 år siden. Hvis ikke foreldrene har det bra, så har som regel ikke ungene det bra heller.

For meg som jobber med folkehelse, ser jeg tydelige sammenhenger mellom alt stresset, skilsmisser og depresjoner. Og jeg blir trist når jeg har foreldre på kontoret som gråter fordi de er så slitne, og også har tydd til vold mot barn og ektefelle selv om de vet hvor galt dette er.

Men selv om en del foreldre strever på ulike måter, så er det likevel mange som mestrer sine liv helt supert. Jeg tror grunnen er at disse sitter i «førersetet» i sitt liv, og klarer å stå imot presset og sette grenser for seg selv og sine barn.

Mitt poeng er at vi må velge vår egen livsstil i større grad, og ikke la seg styre av andre mennesker, trender og forventninger.

For lykke for noen foreldre er nødvendigvis ikke det samme som for noen andre.

Dessuten har alt sin tid, og en trenger ikke realisere alle ønsker og drømmer samtidig. Tiden med ungene går så altfor fort.

Nå er det nytt år og nye muligheter. Jeg foreslår at de som ikke er helt fornøyd med retningen livet har tatt, prøver å hoppe av karusellen ved å endre litt kurs og si litt mere nei.

Ved å sette ned kravene, prioritere litt annerledes, finne igjen de nære ting og verdiene, så tenker jeg flere foreldrene vil få det lettere i hverdagen.

Alle har forresten godt av å stoppe litt opp av og til, kjenne om de er i balanse, og lære seg å lukke øynene for alle påvirkninger.

 

Gode ønsker for det nye år, fra helsesøster

 

Ann Heidi Skjørseter, helsesøster