hits

Lege: - Jeg slr et slag for flge Fugelli sitt rd, og rett og slett velge gi litt mer faen som forsett for 2015

Fastlege Tine Ludviksen innrmmer at hun er blant de mange som strever med "finne balansen". - I ret som har gtt har jeg blant annet rkjrt for rekke yogatimer, og delagt en meditasjon for de andre deltakerne fordi jeg ikke klarte sl av jobbtelefonen, skriver hun i sin spalt.

Av Tine Ludviksen, fastlege i Bod og fast skribent hos Avisa Nordland.

Det er bare noen f dager igjen av 2014, og mange har begynt tenke p nyttrsforsettene.

Jeg burde kanskje komme med noen helsetips, i god legestil: Spis mer grnnsaker, ta tran, tren mer, husk celleprven!

Nr jeg tenker tilbake p pasientene jeg har mtt i ret som har gtt, sitter jeg igjen med en sterk flelse av at det er andre ting som er minst like viktig.

Som fastlege fr jeg lov til se de sidene av livet som sjelden skrives om p Facebook. Nakne historier om skyggesidene.

Den unge jenta som kaster opp maten hver dag, uten at noen vet om det. Den tilsynelatende tffe ungjenta som egentlig er s redd for hva andre tenker om henne at hun ikke klarer g p skolen.

Kvinner som sminker bort blmerker etter julingen i gr. Menn som knapt kommer seg ut av huset p grunn av angst.

Jeg mter ogs veldig mange som strever med finne balansen. Som jobber fulltid, totalrenoverer hus, trener til triatlon, har tre barn og som tror de har blitt syke nr de begynner fle seg slitne.

Og som blir deprimerte og ulykkelige av at det aldri blir bra nok. Kroppen ligner ikke p fotballfrue sin, uansett hvor mange timer som tilbringes p Stamina, og huset ser fortsatt ikke ut som en interirkatalog selv om alle veggene har ftt flere runder med Lady Supermatt.

Jeg befinner meg sant si i samme kategori selv. I ret som har gtt har jeg blant annet rkjrt for rekke yogatimer, og delagt en meditasjon for de andre deltakerne fordi jeg ikke klarte sl av jobbtelefonen.

Alt i et naivt forsk p dempe stresset- med slenge litt yoga p toppen av alt det andre jeg prver rekke over.

Per Fugelli oppsummerer det treffende nr han beskriver prestasjonssamfunnet:

Vi setter for store krav til oss selv og vre omgivelser, s store at de aldri kan ns. Dette gjr oss ulykkelige. En god resept p et godt liv er gi litt mer faen.

Videre sier han at det er farlig for helsa ville for mye:

Hvis vi innbiller oss at vi er kloner av supermann og superkvinne som kan yte maksimalt, vre positive og kreative- hele tiden- da oppstr det farlige gnagsr p kropp, p sjel og I samliv. Prestasjonskravet skader bde den individuelle helsen og samfunnshelsen gjennom mange mekanismer:

Ved kreve for mye av menneskene og tmme dem for krefter, ved stjele tid fra helsebringende alternativer som lek, samvr, naturopplevelser, samtale med Gud. Ved tvinge mange mennesker inn I en p-randen-tilvrelse hvor hver og en har mer enn nok med sitt og ingen tid, intet overskudd, ingen medflelse, ingen godvilje gi til andre.

Kontrasten er stor mellom det kunstige glansbildet som vi jager etter til vi blir syke av det, og livet snn som det faktisk er nr vi kommer tett innp det; det ekte livet, hvor vi alle har feil og mangler, hvor vi gr p trynet, der vi opplever kriser, sykdom, og til og med dd. Det ekte livet er s langt fra perfekt at det ikke er rart vi gr ned for telling nr vi setter oss det perfekte som ml.

Jeg slr et slag for flge Fugelli sitt rd, og rett slett velge gi litt mer faen som forsett for 2015.

Hvis han har rett i at vi blir bedre mennesker, som fr strre overskudd til se hverandre nr vi firer p de urealistiske kravene, s ser vi kanskje en nedgang i forbruket av bde blodtrykksmedisin og antidepressive medisiner til neste r.

Godt nyttr!

Denne kommentaren ble frst publisert hos Avisa Nordland.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar