hits

«Italieneren, libaneseren og nordmannen» - ei skrøne fra FN-julebordet

kommentarer


En syrisk kvinne med sine to barn krysser grensen mellom Syria og Tyrkia i september i år. FN anslår at så mange som 400.000 mennesker vil flykte fra Syria og over til Tyrkia som følge av angrep fra Islamsk Stat (IS).

Av: Lasse Jangås, samfunnsredaktør i Nordlys

Libaneseren: Jeg må si jeg er imponert over dere italienere, med arbeidsledighet på 46 prosent blant ungdom mellom 15 og 24 år, som likevel har brukt mange millioner euro på å redde over 150.000 flyktninger fra drukningsdøden i Middelhavet det siste året. Det står det respekt av.

Italieneren: Men det er jo likevel ingenting mot hva dere gjør - 4,4 millioner mennesker i et bittelite land og der nesten en tredel lever under fattigdomsgrensa. Likevel har dere tatt imot over 1,5 millioner flyktninger fra Syria de siste årene, til en kostnad på 45 milliarder kroner bare i år. Det står det respekt av.

Libaneseren: Ja, men hva er alternativet, liksom.

Italieneren: Ikke sant? Det er jo?

Nordmannen: Vi er verdens beste land å bo i!

Italieneren: Eh?javel?

Nordmannen: Jepp. Verdens beste.

Italieneren: Ok. Men dere gjør sikkert også mye for andre mennesker?

Nordmannen: Det gjør vi. Vi driver nå og kvitter oss med hundrevis av mørke barn og sender dem til land de riktignok aldri har vært i, men som det ser ut som de hører hjemme i.

Libaneseren: Problembarn?

Nordmannen: Problembarn og problembarn? Det er ikke det som er poenget. Poenget er at de kommer til å få det bedre der, blant likesinnede. Dessuten kommer det til å strømme på med så utrolig mange flere til oss hvis vi ikke sender dem ut nå.

Italieneren: For det er trangt om plassen hos dere?

Nordmannen: Kanskje ikke så trangt, men?

Libaneseren: ?høy arbeidsledighet?

Nordmannen: Nei, der har vi har vært utrolig flinke. Bare 3,7 prosent.

Libaneseren: Men så prioriterer dere vel å ta imot flere flyktninger i stedet, da?

Nordmannen: Ja, det er akkurat det. Ganske mange fra Syria. Ikke så mange som svenskenes tjue tusen, men i år kommer vi kanskje opp i tusen. Vi er jo et lite land.

Italieneren: Ja, og jeg vet jo at det er så dyrt hos dere, så de koster nok mye. Særlig de som er alvorlig syke eller krigsskadde.

Nordmannen: Nei-nei, de tar vi ikke imot. Vi tar bare friske, vi. Høykommissæren der borte prøvde seg på å sende noen sjuke og skadde til oss, men da satte vi ned foten. Kommunene våre har ikke råd til det. Eller?flere kommuner har sagt at de har råd til å ta imot de syke, men regjeringen sier at det har de ikke, og det er heldigvis de som bestemmer. De ser hele bildet. For husk at vi har en haug med romfolk som sitter gatelangs og tar opp plass også.

Husk at vi har en haug med romfolk som sitter gatelangs og tar opp plass også.

Italieneren: Skjønner. De skaper vel problemer nok?

Nordmannen: Nja, det er ikke det at de gjør særlig mye galt, men de er jo en påkjenning i seg selv. Å se dem sitte der med de koppene sine. Og de jævla trekkspillene. Men nå ser det omsider ut som at vi får gjort noe. Denne uka bestemte Lillesand seg for å forby tigging, som andre by i Norge etter Arendal. Og flere følger nok på.

Italieneren: Det er mange som tigger hos oss for tida. Sikkert hos dere i Libanon også?

Libaneseren: Det?

Nordmannen: Hør her, dette er ikke italienske eller libanesiske tiggere, amigo! Dette er romfolk - de driter utendørs.

Italieneren: Hjemløse må vel ofte det.

Nordmannen: Jo, men hør på dette: Bare i Oslo er det om sommeren nesten to hundre av dem. To hundre!

Italieneren: Og hvor mange bor det i Oslo?

Nordmannen: 600.000.

Italieneren: Javel. Jeg er bare nysgjerrig: Hva diskuterer dere i verdens beste land å bo i?

Nordmannen: Å, det er mye, det. Vi har også vårt å stri med, dessverre. Vi har for eksempel akkurat lagt bak oss en ganske heftig debatt om en ny avgift på bæreposer. Og om at de rikeste betaler altfor mye skatt. Sånne ting. For ikke å glemme bompengeavgift.

Libaneseren: Men du - vi skulle vel snakke om hva vi gjør for andre?

Nordmannen: Det er jo det jeg gjør! Vi øser ut penger til fattigfolk i Afrika mens vi selv må streve med elendige veier hjemme. Forstå det den som kan. Det er ikke bare dere som kan være stolte. Skjønner du ikke: Vi tar imot tusen flyktninger fra et fjernt land vi ikke vet noe om, men klarer altså knapt å hjelpe oss selv.

Italieneren: Selv verdens rikeste land, altså.

Nordmannen: Nei-nei-nei, hadde det bare vært så vel. Det er Luxemburg, det. Vi er bare nummer to.