hits

Klasse er den virkelige elefanten i rommet

Av Bjrnar Moxnes, Rdt

En av de mest leste aviskommentarene i 2011 startet slik: Hei, jeg heter Marte Michelet, og jeg er svanger med velferdsstatens undergang. Michelet skulle bli mor til et nettotap, siden hun skulle f barn med en mann som er fdt i Iran. Poenget hennes var imidlertid at det ikke er innvandrerne som truer den norske velferdsstaten, men konomer og politikere som bruker innvandrerne som syndebukker for plukke den fra hverandre.

De maner fram vre verste fordommer om trygdesnyltende, khattyggende somaliere, for at vi skal la oss lure til g med p ribbe velferdsordningene til alle ufre, alle arbeidsledige, alle som for yeblikket ikke presterer p topp.

Gunnar Stavrum er som et ekko av slike konomer og politikere nr han skriver at Innvandrere flykter ut av arbeidslivet. Hovedfunnet i underskelsen Stavrum refererer til, er at sysselsettingen ker over tid for nyankomne innvandrere som blir boende i landet. Andelen sysselsatte stiger fra et niv rundt 30 prosent i ankomstret til i overkant av 70 prosent etter seks til ni rs botid. Andelen sysselsatte flater ut p dette nivet og holder seg i all hovedsak slik til slutten av observasjonsperioden, for si det med rapporten.

Dette er noe ganske annet enn at innvandrerne flykter ut arbeidslivet.

Samtidig er det riktig at noen grupper gr ut av arbeidslivet tidligere enn andre. Det gjelder blant annet renholdere og helsearbeidere. Noen vil kanskje si at de flykter ut av arbeidslivet. Saken er at de har hatt tungt, fysisk arbeid over mange r. De har ikke lenger helse til st i jobb til de er 70 r, slik professorer og prester kan gjre.

Hytlnte mediefolk som Stavrum lever gjerne i den tro at det ikke lenger fins folk i Norge som gjr tungt kroppsarbeid. Vi er jo alle blitt middelklasse, lyder det fra myke kontorstoler i mediehus landet rundt. Mediefolk burde stikke fingeren i jorda eller lese Statistisk rbok. Da vil de oppdage at omkring 400.000 nordmenn jobber med helse- og sosialtjenester, 400.000 i varehandel, hotell og restaurant, og like mange innen industri, bygg og anlegg.

Mange av disse arbeidstakerne vil flykte ut av arbeidslivet lenge fr pensjonsalder, fordi ryggen sier stopp. Muskel- og skjelettlidelser er utbredt i den norske arbeidsstyrken, og mye skyldes forhold p jobben. Blant renholdere, omsorgsarbeidere og hjelpepleiere er snne lidelser utbredt blant s mange som hver tredje arbeidstaker.

Er dette utenomsnakk? Prver undertegnede sno seg unna det faktum at innvandrerne flykter fra arbeidslivet? Poenget mitt er at klasseforhold ikke har blitt underskt i rapporten som Stavrum refererer til. Forskerne har ikke sett p hva slags arbeid ulike innvandrergrupper har. Rapporten er klasseblind. Det er en alvorlig mangel ved den. Som Stavrum trolig kjenner til argumenterte Brochmann-utvalget nettopp mot sosial dumping og framveksten av en lavtlnt arbeidsstyrke med en annen etnisk bakgrunn enn flertallet.

Her kan vi st overfor en selvoppfyllende profeti: Arbeidsvilkrene blir stadig tffere i manuelle yrker p grunn av sosial dumping. Stadig frre etnisk norske jobber i disse bransjene. Flere og flere innvandrere sliter ut helsa som arbeidende underklasse. Nr de havner p ufretrygd eller andre sosiale ytelser fordi kroppen ikke lenger takler slitet, kan kommentatorer som Stavrum tilfreds konstatere: Hva var det vi sa.

Samtidig er det mange innvandrere som sliter med f seg jobb. Jeg har lest f rapporter som dokumenterer at dette skyldes en iboende latskap hos bestemte grupper. Derimot er det grundig dokumentert, blant annet i rapporten Diskrimineringens omfang og rsaker (2012), at diskriminering er et betydelig problem i det norske arbeidslivet.

Sannsynligheten for bli kalt inn til et jobbintervju reduseres i gjennomsnitt med om lag 25 prosent dersom skeren har et utenlandsk klingende navn, sammenlignet med identisk kvalifiserte skere med majoritetsbakgrunn.

Samfunnet slser med en viktig ressurs nr ikke alle som vil jobbe slipper til, som tidligere LO-leder Roar Flthen har sagt det. Men m det vre snn? Heldigvis fins det flere eksempler p at det gr an forandre p dette.

Et av dem er JobbX karrieresenter. De skreddersyr jobbskingsaktiviteter for unge med minoritetsbakgrunn. De veileder i hvordan de skal formidle de fordelene som arbeidsgiver drar nytte av ved ansette sprkmektige personer med en breiere kulturell forstelseshorisont. Denne tilnrminga er uvanlig i Norge, og kanskje srlig blant arbeidsgivere. Resultatet? 70 prosent av deltakerne fr ordinre jobber.

Det er den veien vi m g. Ikke Stavrums moralske pekefinger, men mlretta innsats som srger for at folk med innvandrerbakgrunn fr prve seg i arbeidslivet p lik linje med resten av oss.

Og s m vi bekjempe de virkelige truslene mot den norske velferdsmodellen: Sosial dumping, kt innleie, frre i fast jobb, og rene mafiatilstander i stadig flere bransjer, som i sum betyr at vilkrene for effektiv fagorganisering blir dramatisk svekka. Uten sterke fagforeninger som sikrer skikkelig lnn og anstendige arbeidsvilkr - ingen velferdsstat. I tillegg m vi stanse hyresidas forsk p undergrave finansieringa av framtidas velferdsstat, gjennom skattekuttene som de n legger opp til.

Det er noe ganske annet enn peke ut den somaliske alenemora som ikke fr seg jobb, som den store trusselen.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar