hits

Farvel til VG



Av: Ingvar Ambjrnsen, innlegget er frst publisert p bloggen Forlagsliv

Jeg har nettopp takket for meg som bokanmelder i VG. De fleste har ftt med seg avisens bebudede kutt i antall anmeldelser over nyttr. Ikke like mange er klar over at prosessen allerede er satt i gang. Ja, det at ledelsen i det hele tatt gikk ut med denne nyheten n i hst, har sin rsak i at vi anmelderne undret oss over at vi ikke fikk tilsendt bker lenger. Midt i bokhsten.

Men n er katten ute av sekken. VG, som i fjor kte driftsoverskuddet med 87 millioner kroner, m spare penger. Det forstr alle. At sparekniven brukes til skjre bort 80 prosent av avisens bokanmeldelser, er litt verre forst for de av oss som er opptatt av litteratur. Men heldigvis er det ikke ndvendig forst noe som helst. Ledelsen har bestemt seg. Det er den nye tiden som taler til oss gjennom menn som ystein Milli og Torry Pedersen. Sistnevntes opptreden p Dagsnytt atten skal jeg la vre kommentere. Jeg er ikke ute etter billige poenger.

Jeg ble hentet til VG som bokanmelder i 1991. Fra 1995 var jeg ogs spaltist i nesten tjue r. Det har vrt en flott avis jobbe for. I lpet alle mine spaltemetere opplevde jeg aldri - ikke en eneste gang - at s mye som et komma ble foresltt endret. Selv ikke da jeg gikk i strupen p selveste Olav Versto under krigen p Balkan. Avisens politiske redaktr. Med navns nevnelse. (Jeg fikk en elegant refik tilbake, der mitt eget navn var utelatt, det sved naturligvis ekstra for en pgende hanekylling.)

P begynnelsen av nittitallet var VG opptatt av styrke litteraturdelen. Det fikk vi til under Slvi Vrhaugs kyndige ledelse. Det er ikke alle som er klar over det, men i flere tir var VG den avisen som anmeldte flest bker her i landet. Og slett ikke bare krim og kjendisbiografier, slik enkelt later til tro. Norges mest solgte lssalgsavis anmeldte diktdebutanter, smale essaysamlinger, og sre utgivelser p forlag f hadde hrt om. Barne- og ungdomsbker i stabler. Et r anmeldte VG samtlige lrebker i videregende skole. Noe av hemmeligheten l i sammensetningen av anmelderkorpset. Vi kom fra de forskjelligste kriker og kroker i bokbransjen, og hver og en dro med seg sitt eget nettverk og sine egne kontakter. Det hadde jo ikke hjulpet stort dersom det ikke var noen som lyttet til oss i redaksjonen. Men der var det alts alltid et vkent re. VG la aldri skjul p at de hadde som ambisjon vre strst og best p alle felt, og dekningen av ny norsk og oversatt litteratur var en naturlig del av den store maskinen.

N er det over. N skal avisen anmelde en eller to bker i uken, og holde ynene oppe for bokens "nyhetsverdi". Ja vel. Heller ikke her er det ndvendig med spekulasjoner eller kommentarer av noen art. Vi vet hva vi fr.

Men en ting er det viktig nevne: Nr VG n velger gjre dette mot seg selv og sine lesere, er det en handling som gr langt ut over selve avisen. Meldingen om bokmassakren i VG er et signal til alle Norges avisredaksjoner om at landets strste lssalgsavis n vurderer anmeldelser av bker som uviktig. Som en gammeldags aktivitet som man ikke lenger nsker drive med.

Det er et knyttneveslag i ansiktet p hele bransjen. S fr vi se da, hvor mye det vil lnne seg kaste ut avisens boklesere. Men for all del. De har nok finregnet p fremtiden.

Det var ellers interessant flge med p reaksjonene p Facebook og andre sosiale medier da nyheten ble sluppet. VG dropper bokanmeldelsene? Vel. Man har da sin Klassekampen og sitt Morgenblad, ble det hevdet. Jada. Jeg har ogs det. I gammeldagse papirutgaver til og med. Rett i den rustne postkassen. Men det er ikke Klassekampen og Morgenbladet som ligger rundt p ti tusenvis av arbeidsplasser, og p hundre tusen kjkkenbenker. Det er VG.

S lenge det varer.

Ingvar Ambjrnsen


Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar