hits

Har holdt kjeft siden 2006

kommentarer


Av Tormod Bergersen, innlegget er først publisert på BA.no


Tormod Bergersen om Brann-supporternes våte drøm, Per-Ove Ludvigsen

Hadde bergenserne bestemt ville nok Per-Ove Ludvigsen, som nå jobber i svigerfarens firma, blitt sportssjef i igjen. Selv er han taus om alt som handler om Brann.

"Jeg snakker ikke om Brann, så dette har jeg ingen kommentar til", er svaret vi får fra den tidligere sportssjefen hos rødtrøyene når vi spør ham om det kunne vært interessant for ham å bli sportssjef igjen.

2. november 2006 ble det innkalt til pressekonferanse på Stadion. Der kom Ludvigsen med beskjeden om at han ikke ville fortsette i stillingen som sportssjef. "Jeg føler at vi ikke har fått det maksimale ut av ressursene på sport, og som ansvarlig for avdelingen mener jeg det kan være fornuftig at andre og nye krefter får prøvd seg", sa Ludvigsen den gang.

HADDE IKKE TROEN PÅ MJELDE

Det var for så vidt sant det han sa. Brann hadde ledet serien klart til sommeren, men klarte å rote bort gullet til Rosenborg. Det fikk sportssjefen til å tvile på om Mons Ivar Mjelde var rett mann til å trene Brann til gull.

Et synspunkt han også la frem til den daværende ledelsen. Ledelsen støttet Mjelde, og Ludvigsen gikk. Selv om de prøvde å overtale ham til å bli, sto sportssjefen på sine prinsipper.

Siden den gang har Ludvigsen knapt sagt et ord om Brann, og slik fortsetter det også etter nedrykket og en evalueringsprosess som allerede har skapt store bølger både innad og utad i klubben.

Likevel blir navnet hans stadig nevnt som svaret på hvem Brann trenger som sportssjef.

Etter at han la opp i 2000-sesongen ble han ansatt som sportskoordinator. En forlenget arm for sportssjef Arne Møller. Da sistnevnte ga seg før 2002 bestemte klubben først at de ikke skulle han en sportssjef og at direktør Bjørn Dahl skulle ta seg av pliktene til Møller. På våren samme år ble Ludvigsens likevel forfremmet fra sportskoordinator til sportssjef. En stilling han hadde frem til han trakk seg i 2006.

GENIERKLÆRT AV SUPPORTERNE

Både måten han ga seg på og flere av kjøpene han gjorde som sportssjef har siden blitt genierklært av enkelte. Inntrykket de fleste Brann-interesserte sitter igjen med av Ludvigsen er godt. Han taklet åpenbart bransjen godt, og forsto mekanismene. Det betyr ikke at han var uten bomkjøp.

Før 2003-sesongen signerte han Runar Normann. Han kom riktignok uten en overgangssum til Brann, men klarte å bråke nok til at Ludvigen var kjapp med å finne frem de rette papirene da Normann bestemte seg for å slutte i Brann samme vår. Heller ikke Ardian Gashi til syv millioner eller den dyre Eirik Bakke faller på listen over Ludvigsens beste kjøp.

Samtidig dukket spillere som Seyi Olofinjana og Paul Scharner opp i hans tid. Spillere som ble solgt med god avkastning. Da man endelig fant ut at Kristjan Örn Sigurdsson var en bedre stopper enn back, ble han også et suksesskjøp. Olafur Örn Bjarnason var også en suksesshistorie.

SMART OG GODT LIKT

Han fikk også store midler til å hente profiler som Martin Andresen, Petter Vaagan Moen og Jan Gunnar Solli. Lommeboken var stor i hans siste sesonger på Stadion, takket være investorene i Hardball.

Ludvigsen var også smart. Tilsynelatende godt likt av både spillere og investorer. Han hadde et godt rykte. Mange mener at Brann solgte seg fra en medalje sommeren 2004, da Ivar Rønningen forsvant til Rosenborg i midten av sesongen. Inn kom unggutten Håkon Opdal, og kostet Brann en del poeng med tabbene sine. Sesongene etter salget viste at det ble en rett avgjørelse.

Brann valgte en helt annen type da de hentet inn Roald Bruun-Hanssen som hans erstatter. Han hadde en annen bakgrunn enn Ludvigsen, og hadde operert i en annen del av fotballbransjen enn det til tider svært vanskelige overgangsmarkedet. Da nedturen startet i 2008 var det lett å komme på Ludvigsens kloke valg.

TAUSHETEN GJØR HAN ENDA MER POPULÆR

Slik har det også fortsatt. Det hersker ingen tvil om at Ludvigsens fortsatt har sine meninger om Brann. De har han holdt for seg selv i det offentlige rom. Noe som kanskje har gjort ham enda mer populær.

Per-Ove Ludvigsens heltestempel er ikke noe han har bedt om selv. Det har bare blitt sånn. Både på grunn av det han gjorde i Brann, og slik han har vært etterpå.

Det er mulig å tenke seg at de prinsippene han hadde da han trakk seg som sportssjef kanskje gjør at han ikke er interessert i jobben «halve Bergen» ønsker ham i. I hvert fall ikke slik klubben er nå. Men det blir bare spekulasjoner. For han sier ingenting selv.