Regjeringen vil gjøre det dyrere å studere

Av: Anders Kvernmo Langset, leder, og Alexander Sæbø Løtvedt, nestleder, Norsk studentorganisasjon

Nettavisen omtaler den 13/11 regjeringens forslag om å øke rentepåslaget på studielånet fra 1% til 1,25%. Det høres kanskje ikke drastisk ut, men om vi ser hvilke konsekvenser forslaget får for den enkelt student og staten som helhet, forstår man at dette ikke bare er en bagatell. 

På grunn av økning i rentepåslaget til 1,25 % vil i realiteten studentene selv betale for 73,52%  for bachelorstudenter og 58% for masterstudenter av den foreslåtte økningen på studiestøtten gjennom økt tilbakebetaling etter endt studie. Med dagens studiestøttesystem utgjør stipendandelen utgjør 40%, den andelen studentene får tilbake etter fullført eksamen. Dette vil innebære at rentepåslaget spiser opp den minimale økningen studentene får i stipend i årets statsbudsjett (litt over 1000 kr ekstra i året). Den tar også et godt jafs av fjorårets økning.

Rentepåslaget er en av de største endringene regjeringen kan gjøre uten å røre stipendandelen, selv om konsekvensen blir den samme. Her sørger regjeringen for å få mer igjen for hver krone de låner til studentene, summen utgjør for å være nøyaktig 314 millioner i ekstra i årlig inntekt for staten. Vi burde kunne forvente at argumentasjonen for å gjøre det dyrere å studere skal være svært god, all den tid regjeringen er meget opptatt av satse på kunnskap for å realisere kunnskapssamfunnet. Argumentene vi møter er derimot ikke mye å skryte av; Statssekretær Jon Gunnar Pedersen (H) i Finansdepartementet skriver i en epost, som er formidlet via departementets informasjonsavdeling, at begrunnelsen for å ha et rentepåslag utover markedsrenten er at studielån gis uten sikkerhet, samt at ?påslaget skal bidra til å dekke de tapene staten har på utlån til elever og studenter, i tillegg til administrasjonskostnadene.? 

I 2013 kostet det drøye 440 millioner å drive Statens lånekasse, mens man budsjetterte med tap på utlån på 304 millioner. Inntektene for 2013 var nesten dobbelt så høye, på 1,3 milliarder. Med det økte rentepåslaget vil inntektene øke med 314 millioner for 2015. Staten vil da gå nesten 900 millioner i pluss etter rentepåslagsendringen. Det gjør av vi stiller spørsmålet om hvilke kostnader det egentlig er departementet prøver å dekke inn og hvorfor  det mener studentene skal betale for dette? 

I statsbudsjettet som nå er til forhandlinger med støttepartiene, foreslår regjeringen en moderat økning av studiestøtten. Dessverre svekkes satsningen av det foreslåtte rentepåslaget, og vi står igjen med et budsjett som ikke vitner om en regjering som legger til rette for at befolkningen skal kunne ta utdanning, uavhengig av størrelsen på lommeboka. Forslaget fra regjeringen gjør det rett og slett dyrere å ta utdanning ved å føre til større lånebelastning for studentene. Siden vi ikke har sett særlig gode argumenter fra regjeringen for at en slik økning er nødvendig, mener NSO at forslaget om økt rentepåslag på studiestøtten må avvises.

 

 

hits