hits

Regjeringen vil gjre det dyrere studere

Av: Anders Kvernmo Langset, leder, og Alexander Sb Ltvedt, nestleder, Norsk studentorganisasjon

Nettavisen omtaler den 13/11 regjeringens forslag om ke rentepslaget p studielnet fra 1% til 1,25%. Det hres kanskje ikke drastisk ut, men om vi ser hvilke konsekvenser forslaget fr for den enkelt student og staten som helhet, forstr man at dette ikke bare er en bagatell.

P grunn av kning i rentepslaget til 1,25 % vil i realiteten studentene selv betale for 73,52% for bachelorstudenter og 58% for masterstudenter av den foresltte kningen p studiesttten gjennom kt tilbakebetaling etter endt studie. Med dagens studiestttesystem utgjr stipendandelen utgjr 40%, den andelen studentene fr tilbake etter fullfrt eksamen. Dette vil innebre at rentepslaget spiser opp den minimale kningen studentene fr i stipend i rets statsbudsjett (litt over 1000 kr ekstra i ret). Den tar ogs et godt jafs av fjorrets kning.

Rentepslaget er en av de strste endringene regjeringen kan gjre uten rre stipendandelen, selv om konsekvensen blir den samme. Her srger regjeringen for f mer igjen for hver krone de lner til studentene, summen utgjr for vre nyaktig 314 millioner i ekstra i rlig inntekt for staten. Vi burde kunne forvente at argumentasjonen for gjre det dyrere studere skal vre svrt god, all den tid regjeringen er meget opptatt av satse p kunnskap for realisere kunnskapssamfunnet. Argumentene vi mter er derimot ikke mye skryte av; Statssekretr Jon Gunnar Pedersen (H) i Finansdepartementet skriver i en epost, som er formidlet via departementets informasjonsavdeling, at begrunnelsen for ha et rentepslag utover markedsrenten er at studieln gis uten sikkerhet, samt at ?pslaget skal bidra til dekke de tapene staten har p utln til elever og studenter, i tillegg til administrasjonskostnadene.?

I 2013 kostet det drye 440 millioner drive Statens lnekasse, mens man budsjetterte med tap p utln p 304 millioner. Inntektene for 2013 var nesten dobbelt s hye, p 1,3 milliarder. Med det kte rentepslaget vil inntektene ke med 314 millioner for 2015. Staten vil da g nesten 900 millioner i pluss etter rentepslagsendringen. Det gjr av vi stiller sprsmlet om hvilke kostnader det egentlig er departementet prver dekke inn og hvorfor det mener studentene skal betale for dette?

I statsbudsjettet som n er til forhandlinger med stttepartiene, foreslr regjeringen en moderat kning av studiesttten. Dessverre svekkes satsningen av det foresltte rentepslaget, og vi str igjen med et budsjett som ikke vitner om en regjering som legger til rette for at befolkningen skal kunne ta utdanning, uavhengig av strrelsen p lommeboka. Forslaget fra regjeringen gjr det rett og slett dyrere ta utdanning ved fre til strre lnebelastning for studentene. Siden vi ikke har sett srlig gode argumenter fra regjeringen for at en slik kning er ndvendig, mener NSO at forslaget om kt rentepslag p studiesttten m avvises.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar