hits

Finnes det en strategi for avisbransjen?

Av: Adolf Larsen, tillitsvalgt i Fellesforbundet avdeling 850

Hvis man som eier har som strategi gi bort innholdet gratis i en annen kanal for deretter kjre kampanjer for at kundene skal la vre kjpe det produktet som gir inntekter, ville det i de fleste bransjer vre slutt p lederstillingen. I avisbransjen blir en slik driftsmodell omtalt som visjonr og nyskapende.

Vi som tilhrer det grafiske miljet har med stigende forundring sett p eiernes skalte strategi for avisbransjen. Forundringen har i frste rekke vrt rettet mot aviskonsernenes plan for satsing p nettet. Den gikk lenge ikke ut p annet enn legge ut avisenes hovedsaker gratis p nettet.

Parallelt med denne praksisen, som ikke skaffet inntekter p samme mte som papiravisenes eventyrlige inntjening gjennom mange tir, har eierne brukt enhver anledning til snakke ned sitt eget produkt, papiravisene. P tross av at papiravisene fortsatt er deres strste inntektskilde. Dette har kuliminert(?) i 2014 med at Aftenposten legger ut morgendagens hovedsaker fra papirutgaven gratis p nettet kvelden fr. I praksis kan du n bare tegne abonnement p nettutgaven. Da fr du papirutgaven gratis i tillegg og avisen kan ikke lenger mle hvor inntektene kommer fra. Noen aviser har ogs kjrt kampanjer for at leserne kan slippe papirutgaven.

De eneste som har reelt grunnlag for sammenlikne ettersprselen p nett og papir er Klassekampen som har samme pris i begge kanaler. Der er det 100 abonnenter p nettutgaven!

Konsernenes makt over sinnene
Aviskonsernene har styrket sin makt over avisene, og inntjening og aksjekurs har vrt ledestjernen. Mens samfunnsansvaret for nyhetsformidling som har lagt grunnlaget for brsformuene er totalt fravrende.

Bde for Fellesforbundets medlemmer og den enkelte avis har konsernmakta vrt katastrofal. Nr enkelte konsern, i den kraftige nedgangen i inntjening som har funnet sted de siste rene fortsatt krever samme tall p bunnlinja sier det seg selv at det gr ut over de ansatte og produktet. Sammen med en kontinuerlig nedbemanning, frst og fremst av grafikere, men det siste ret ogs et ikke ubetydelig antall journalister.

Der grelleste eksempelet er Schibsteds nettsted; finn.no. Et produkt som var Aftenpostens rubrikkannonser, bygd opp under gode r med overskuddet fra papiravisen. N er det eget selskap, hvor alt overskudd tilfaller aksjonrene i konsernet, og ikke en krone gr tilbake til avisdrift.

Amedia, som er det andre dominerende konsernet sr for Trondheim, har etter fusjonen mellom A-pressen og Edda sentralisert sin produksjon ytterligere og har i disse dager besluttet legge ned et av sine avistrykkerier.

Dette er en beslutning som er tatt ut fra konsernhensyn. Med pne yne ptvinger de avisene tidligere trykkstart og dermed mindre aktuelt innhold. Konsekvensen er penbar: det gjr det enda vanskeligere lage gode aviser.

Babbel i debatten
Den offentlige debatten har vrt en tlmodighetsprve for oss med nrhet til bransjen.

Frst ute var standpunktene om plattformnytral pressesttte og lik moms p nett og papir. Lik moms ble heiet fram av alle i bransjen, som om ikke norsk mediebransje beveget seg raskt nok mot det digitale. N har VG, som tvang bransjeforeningen, Mediebedriftenes Landsforening, (MBL) til dette standpunktet, snudd. Uten at det kommer til endre prosessen. Nr det gjelder standpunktet om plattformnytral pressesttte er den enkle sannhet at s lenge det er mye dyrere produsere for papir enn nett, er dette standpunktet i virkelighetens verden en stimulans for nedleggelse av papiraviser.

Alt for ofte tas avgjrelser i mediebransjen ut i fra redselen for vre umoderne. En av de virkelig intelligente uttalelsene i r er Aftenpostens kulturkommentator Joacim Lund som rdet lederne i Amedia til vre modige og visjonre, til komme ut av mrket. De m famle og lete, mest mulig og raskest mulig.

En analyse som jeg regner med var en oppfordring til ledelsen i konsernet om kvitte seg med mest mulig av det umoderne. Problemet for spmenn av denne typen er at man ikke fr flere inntekter av kutte i papiravisene eller gi bort papiravisens nyheter kvelden fr. Jeg forstr at det er billigere produsere for nett enn for papir, men skal innsparingen tas ut m man slutte gi ut papiraviser. Noe som for Amedia, som rdet var rettet mot, vil bety en avvikling etter f uker i total mangel p alternative inntektskilder.

Det som derimot finnes av alternativer ser vi hos aviser som Hallingdlen og Klassekampen, som ikke har lagt sitt innhold ut gratis, og som derfor har stabilisert bde sine opplag og sine annonseinntekter.

N vil nok mange av medlemmene i vr avdeling savne en holdning til at LO sitter som eier i et av de store konsernene, Amedia. Til det er det si at ingen av konsernene har vrt raskere til sentralisering og nedbemanning enn Amedia. Senest ved nedleggelse av trykkeriet i Stokke og sentralisering av sideproduksjonen. Det bidrar ikke til produktutvikling og er verken framtidsrettet eller visjonrt. Adolf Larsen

Tillitsvalgt i Fellesforbundet avdeling 850

Oslo grafiske fagforening

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar