Oslo, den lille storbyen vår

Av: Anne Marie Guldahl Jernquist.

 

 

Jeg elsker Oslo fordi jeg kan bestille meg fantastisk, indisk mat hos den blide, damen rett nedi gaten og gå å handle på Kiwi mens jeg venter, og der møter jeg mannen hennes som roper «Hei, jenta mi», og vi snakker bare tull og ler og smiler og er hyggelige mot hverandre, og han spør hvordan familien min har det og at jeg reiser vel ikke fra ham i påsken. Det er så hyggelig å gå på Kiwi og spørre om hjelp og at betjeningen ser opp og sier «Hei, er det deg!».

 

(Foto: Hege Braaten)

 

Jeg elsker også Oslo for jeg kan gå 15 minutter til sentrum og se, lukte og føle at jeg er i et fremmed land og ikke forstå hva noen sier og alt er billig og folk er blide. Jeg kan gå på kino, en teaterforestilling, jeg kan gå på et museum, en restaurant eller en kafé og møte gode venner. Jeg elsker Oslo for går jeg på en T-bane om vinteren er det 20 minutter til ski- og naturopplevelser og om sommeren kan jeg ta bussen ut til deilige strender. Her jeg bor kan jeg gå blant små, lave trehus og det er ikke mye biler og det er barnelatter i parkene.

Jeg kan være meg, og ikke kjenne deg, hvor som helst, når som helst. Jeg kan være den jeg vil og så rar som jeg ønsker eller ikke klarer å skjule. Jeg elsker Oslo for at ingen gidder å putte deg i en bås fordi de sitter i syv båser selv, det er rom for kreativitet og lek og «Vær så rar du bare vil, for det er jeg også!». Jeg elsker Oslo fordi man kan forsvinne i mengden eller finne likesinnede og dele erfaringer og gleder. Jeg elsker Oslo for de flotte skolene og studiene og bibliotekene, hvor man kan oppleve helt andre verdener og utvide og berike sin egen. Jeg elsker Oslo fordi den tar imot meg og bugner av spennende muligheter, til å synes, til å være anonym, til å elske, til å engasjere og bli engasjert, til mangfold og frustrasjoner. Det gjelder å gjøre Oslo til sin egen.

hits