Fødselsomsorg i krise



Av: Cathrine Trulsvik og Bippi Trovik, privatpraktiserende jordmødre 

Hver dag blir menneskerettighetene brutt ved norske fødeavdelinger!

Vi er to privatpraktiserende jordmødre som har jobbet i tre år utenfor det offentlige, med svangerskapsoppfølging, kurs, samtaler og hjemmefødsler. Nå tar vi bladet fra munnen og roper varsku!

Det haster med debatt rundt menneskerettigheter i fødselsomsorgen i Norge.

Nesten hver dag får vi høre historier om og av kvinner som er blitt dårlig behandlet i fødselsomsorgen. Vi får høre om en nærmest altoverskyggende holdning i helsevesenet: "vi vet best", og "du må gjøre som vi sier".

Å ikke bli hørt, sett og møtt med respekt er brudd på grunnleggende menneskerettigheter.

Å ikke få faglig, god, objektiv informasjon og mulighet til å takke ja eller nei til behandling er brudd på pasientrettighetene. Hvor har det blitt av retten til forskningsbasert og objektiv informasjon? Retten til å velge på bakgrunn av den informasjonen?

Det vi trenger er et grasrot-opprør der kvinnene selv står opp og krever å bli støttet i å holde fødselen normal og ikke la risikotenkning og frykt få dominere. 

Organiseringen av svangerskaps-, fødsel- og barselomsorgen i Norge er preget av mangelfull kontinuitet, noe som i seg selv bidrar til å forsterke risikotenkningen. Helsemyndighetene er ikke i stand til å se at urett begås og det blir ikke tatt på alvor at kvinner behandles dårlig både menneskelig og faglig gjennom svangerskap, fødsel og barseltid.

Alle som har lest litt om fødsler vet at det finnes mange veier og alternativer for å nå målet. En fødsel er uforutsigbar og krever individuell og tett oppfølging med gode observasjoner og gode faglige evner.

På fødeavdelinger skjæres alle fødende over en kam ? det finnes prosedyrer som forteller hvor fort førstegangsfødende skal føde og hvor fort flergangsfødende skal føde. 

Enhver som tenker seg om, forstår hvor ulogisk det er at alle kvinnekropper jobber etter klokka på fødeavdelingen. Hvorfor ønsker ledelsen og de ansatte på en fødeavdeling å styre en fødsel? Handler det om bemanning? Handler det om gruppepress? Handler det om penger? Handler det om en ekstrem utgave av helsevesenets gamle paternalisme?

Vi må aldri glemme at det er en menneskerett å få bestemme over egen kropp og egen behandling. Det blir kvinnesak når "noen" helt åpenlyst mener du som kvinne ikke klarer å ta den beste avgjørelsen for deg og ditt barn og at det derfor tvinges gjennom behandling. 

Det blir maktovergrep fordi "noen" gjør det når du er psykisk sårbar og fysisk underlegen. Det henvises alltid til "økt risiko" for komplikasjoner av ulike slag når intervensjon i fødsel forespeiles kvinnen. Hva er økt risiko? I forhold til hva? Det må være minstekravet til en forklaring på en alvorlig intervensjon i en fødselsprosess.

Vi oppfordrer kvinner til å si tydelig fra hva de ønsker og hvordan de vil ha det. Hvert og et menneske er i utgangspunktet ekspert på seg selv. Også når det gjelder fødsler finnes det mange veier til målet. Kvinner som får mulighet å stole på egen kvinnekraft og -visdom, vil kunne velge den veien som er rett for seg og sitt barn.

Noen av overgrepene vi hører om burde ha blitt meldt til helsetilsynet. Dessverre skjer det alt for sjeldent fordi det er så energikrevende og tungt og fordi noen innerst inne tenker det er deres feil og fordi veldig mange forteller dem at de tross alt skal være glade og fornøyde fordi de lever og alt gikk bra.

De fleste overgrepene vi får høre om, handler om mangelfull informasjon og derfor ingen mulighet til å gjøre valg. Om kvinner har fått informasjon og har tatt valg, er det altfor ofte de ikke blir hørt og prosedyrer vedrørende deres fødsel blir gjennomført til tross for at kvinnen har ønsket det annerledes.

I Norge lever vi i den tro at alle blir så godt behandlet ? at vi har et rettferdig helsevesen som behandler alle likt. Men å behandle alle på samme måte er ikke god omsorg!

Evnen til å se hver og en kvinne individuelt, er altfor ofte fraværende i dagens fødselsomsorg. Dagens fødeavdeling er styrt av et prosedyrehelvete uten sidestykke. Fagpersonens evne til å tenke selv og ta individuelle beslutninger tuftet på faglige og menneskelige vurderinger blir borte i alle prosedyrene som må følges.

Fødselsopplevelsen henger ikke alltid sammen med det vi, objektivt sett, vil kalle en "fin" fødsel. En rask og komplikasjonsfri fødsel kan oppleves veldig skremmende fordi kvinnen har følt seg utrygg, mens en lang fødsel som kanskje til og med ender i keisersnitt, kan være en god opplevelse nettopp fordi kvinnen følte seg ivaretatt.

Individuell oppfølging bidrar til den gode opplevelsen av å bli møtt, sett, hørt og forstått. Dette er grunnleggende i all kommunikasjon og gjenspeiler den respekten vi skal og må vise hverandre.

Fødselsopplevelsen bærer kvinnen med seg hele livet ? det er mye forskning som viser at kvinner får posttraumatisk stressyndrom av dårlige fødselsopplevelser. En god fødselsopplevelse derimot, gir kraft og vekst som kvinnen tar med seg som en ressurs inn i samfunnet.

hits