hits

Kirkens prompe-fiasko

kommentarer

Av PR- og kriserådgiver Jarle Aabø. 

 

Hovedpersonen i kirkens nye kinoreklame er en voksen-snakkende baby med bred tanngard og masse luft i tarmen. Dette skal få flere døpt.

 

Se reklamefilmen her


Avisen Vårt Land har de siste dagene servert sine lesere flere reportasjer om en ny kirkelig PR-kampanje. Kampanjen har fått navnet "Aksjon dåp" og i følge kirken skal følgende skje i tiden som kommer:

1) Reklamefilm til 85.000 kroner skal vises på kinoene i Rogaland. 

2) Kirkens ansatte og medlemmer skal møte dåpsfølget med et smil.

3) Foreldre skal velge fritt når dåpen skal skje.

4) Kirken skal sørge for å rigge dåpen som en høytidsstund.

5) Bruk av teknologi på en bedre måte ved at foreldre legger ut sine dåpsbilder på kirkelige FB-vegger og at foreldre får en sms fra kirken på ett års dagen for dåpen.

6) Lansering av "Dagens kombo" som betyr dåp, samt mamma og pappas bryllup på samme dag.

7) Siden det aldri er for seint, lages et invitasjonsprogram til ungdommer som ikke ble døpt som babyer. 

 

Lage PR for dåpen?

Det er kampanjeansvarlig kirkeverge Andreas E. Eidsaa Jr. og reklamebyrået Fabel Media som er hovedaktørene i "Aksjon dåp", og kirkevergen har allerede fått mye juling for sine PR-grep. I sitt svar på kritikken som har haglet, også fra meg, velger kirkevergen å påstå at kritikerne ikke har humor, eller de er blitt for gamle til å forstå den humoren som reklamefilmen formidler. Slik svekker kirkevergen troverdighet til sine kritikere ved å peke på høy alder, men han gjør også noe mer. Han trekker sin klinge på denne måten i Vårt Land:

- Jeg kunne likt å utfordre han (undertegnede) til å komme opp med en ide som han mener er perfekt.

 Å ha dåpen som oppdragsgiver for en PR-kampanje høres i utgangspunket ut som en vill ide. Tanken har faktisk aldri slått meg engang. Og er det en riktig strategi å lage kinoreklame for dåpen? Det kan man tvile på, men på en annen side så er jo et stillesittende ikke-snakkende kinopublikum lett tilsnakkelige, så jo kanskje?

 

Kirkevergens klinge

Det første man gjør når man skal lage en kampanje er å finne ut hvem man lager kampanjen for. I dette tilfellet er oppdragsgiver minst fire aktører, nemlig dåpen, presten, kirken og Gud. Siden alle vet hva en prest, kirke og Gud er passeres disse tre oppdragsgivere i stillhet. Oppdragsgiver nummer fire trenger derimot en nærmere forklaring. 

Dåp er en "hellig handling" der Gud gir den nyfødte to gaver av høyst følelsesmessig karakter. Guds to gaver er tilgivelsen og Den Hellige Ånd. Med slike oppdragsgivere kan bruk av humor og ironi lett bli den store fadese. 

Neste post på metodikkprogrammet er å spørre seg selv hva betyr dåpen for "folk flest"? Barn blir gjennom dåpen en del av samfunnet (statskirken). Sønn eller datter får sitt navn av mor og far. Og dåpen er et samlingspunkt for familie, slekt og venner "der" alle stiller?. 

Valgt målgruppe defineres til kvinner mellom 25 og 40 år og familien som sådan.

Så, hvis jeg skulle være med å lage kinoreklame for dåpen, presten, kirken og Gud ville mine innspill til kirkeverge Eidsaa Jr. vært:

Hovedbudskapet innsnevres til å være "Dåpen" en familiebegivenhet for alle? Reklamefilmens bilder hentes fra virkeligheten ved å filme fra et fullsatt og mektig kirkebygg, der det gjennomføres en vanlig dåp.

Skulle jeg slenge på en kjendis? Bestefar, prest og en helt for mange kvinner, Bjørn Eidsvåg som sier noe sånt på sin måte:

- Dåpen som samlingspunkt for familie, slekt og venner betyr mer og mer for meg. Og alle er velkommen til kirken.

 

Folkedomstolen

Kirkens egen statistikk forteller at det finnes gode grunner for landets prester å sette barnedåp på dagsorden. Da jeg ble født på 60-tallet ble 97 prosent av alle barn døpt i statskirken. I fjor hadde andelen sunket til 62 prosent og ingen bør bli overrasket den dagen da de som driver med barnedåp utgjør en minoritet. 

Jeg er usikker på veldig mye rundt kampanjen som Den Norske Kirke nå synliggjør i det offentlige rom, men den virker både amatørmessig utformet, strategisk grunn og kanskje mer skadelig enn oppbyggelig. En observasjon jeg tror kan stemme er at reklamekampanjen vekker negative reaksjoner hos alt for mange, kanskje et flertall. 

Skulle det være korrekt har Den Norske Kirke klart å lage en negativ kampanje for Guds to gaver, og da betyr det fint lite hva  kirkevergen og hans innleide reklamebyrå sier i sine forklaringsmodeller. Det er på en måte folkedomstolen som styrer slike prosesser, om vi vil det eller ei. Når en kampanje kommer skeivt ut er det ofte klokt å terminere raskt, for så å komme strategisk og presist tilbake. Noen ganger er det å kaste penger ut av vinduet mer lønnsomt, enn å pådra seg en svært kostbar omdømmesmell.