hits

Unnskyld, mamma

kommentarer

Av: Trond Henriksen


Innlegget ble holdt første gang på Frivilligsentralen i Halden, lørdag 11. oktober.

Jeg er veldig glad for at jeg er invitert til dette arrangementet i dag. Jeg er glad, fordi jeg for første gang skal få fortelle om de som virkelig har måtte betale for mitt liv som narkoman og kriminell. Jeg tenker ikke på alle de jeg har stjålet bilen til, ikke bankene jeg har ranet, ikke samfunnet eller NAV.

Jeg skal fortelle om de usynlige «ofrene»! De som sitter gjemt bak fire vegger og mørke gardiner med skammen. Jeg skal snakke om de som lever, føler og ser sitt eget skaperverk går i oppløsning og til grunne.

Til dem som feller sine tårer om natta og våkner hver morgen til fortvilelse og angsten. Angsten for at presten skal ringe på døra med budskapet som er fryktet, men kanskje befriende.

Jeg skal i dag fortelle historien om MAMMA! 

La meg bare aller først få si at jeg ikke er stolt av min historie, men jeg er stolt av at det er historie. Jeg er stolt og glad for at jeg kan gi min gamle mor de siste årene av livet uten angst og et helvete.

Så er jeg utrolig takknemlig for at jeg får våkne til en ny dag. De fleste av dem jeg vokste opp med har mistet den muligheten for lenge siden.

Jeg vet det i bunn og grunn er flaks at jeg kan står her i dag. Blir du heroinist, så har du faktisk slått den første spikeren i kista, er en metafor jeg liker å bruke.

Jeg tror faktisk ingen velger å bli narkoman, det går ikke å velge noe man ikke engang kan forestille seg.

Det er to ting i livet jeg alltid har hatt problemer med å forklare til folk som har spurt; Hvordan virker heroin og hvorfor ble du narkoman?

Heroinets kraft kan fra meg best beskrives på følgende måte: Hvis du hadde møtt meg utenfor Tistasenteret en desemberkveld da jeg var på heroinkjøret. Det var kaldt ute, jeg var sliten og har ikke spist på en uke.

Du gir meg 200 kroner i medfølelse slik at jeg kan kjøpe meg mat på McDonald's. Tror du jeg hadde kjøpt mat eller dop?

Dopet har større kraft enn menneskets sultfølelse, dopet har større kraft enn kjærligheten til ditt barn, dopet gjør deg kraftløs og egoistisk.

Jeg har aldri hatt følelsen av å velge å bli en narkoman. Vi var en gjeng på 12 gutter som vokste opp på gamle Østbanen i Oslo. I dag lever kun to av oss. De fleste er døde av overdose og ulykker forbundet med rus.

Jeg må spørre dere; Hvis du fikk vite at det var under 20 % sjanse for at fallskjermen åpnet seg. Ville du da tatt sjansen å hoppe?

I mitt liv, i min gjeng, var det altså langt under 20 % sjanse for å overleve. Det er vel ingen som frivillig velger et så dårlig utgangspunkt for livet sitt?

Uansett hvor vellykket man er, så er det ingen garanti for at ikke nettopp ditt barn skal havne på kjøret. Det er viktig at dine barn får mest mulig bagasje fylt med informasjon og nyansene i livet, men det er heller ingen garanti.

Det skjer ikke mitt barn, tenker de fleste foreldre, eller ønsker at det ikke skal skje. Jeg pleier å si at Naivitet er billigsalg av oppdragerrollen og at nysgjerrighet er egenskapen til forståelse av ditt barns bagasje!

Tror du at det finnes en billigere vei ut av det, kan du få en opplevelse som ruinerer deg som mor, far og familie.

Det er viktig at dere forstår at min historie om hvilke pris mor har betalt, det er min historie og den er selvsagt like unik som alle andre historier. Det er allikevel mange likhetstrekk innenfor følelsesregistret og mønster som mange berørte kanskje vil kjenne seg igjen i.

Det er mye som er skrevet om barn til rusmisbruker, men utrolig lite som er skrevet om foreldre til en rusmisbruker. Derfor er det så flott at vi har en mamma som Elise Linnea Eberson, som kan sette ord på hvordan livet kan bli så totalt forandret.

Jeg vet at mamma har tilgitt meg, Vi har alle våre måter å løse vanskeligheter på. Mamma vil helst slippe å snakke om det. Og det vil vel jeg innerst inne også.

Det er kanskje ikke så rart, når man tenker på alle de konsekvensene mine handlinger har medført for mange mennesker. Men aller mest ovenfor familien og da spesielt mamma.

Hva skjedde med mamma - når politiet til stadighet sparket inn døra hjemme og gjerne stormet huset med maskinpistoler på jakt etter meg? - Hun begynte å hate politiet

Hva skjedde med mamma - når hun så sin sønn kjøre forbi kjøkkenvinduet i ville biljakter med politiet bak? - Hun begynte med nervetabletter

Hva skjedde med mamma - når jeg ba på mine knær om at hun måtte holde belte stramt rundt armen mens jeg satt heroinsprøyta? - Hun trodde jeg ville dø hvis jeg ikke fikk i meg den dosa.

Hva skjedde med mamma - når hun ser sin sønn på forsiden av landets aviser som Norges farligste mann? - Hun slutter å kjøpe aviser.

Hva skjedde med mamma - alle de gangene hun besøkte meg i fengslet? Var det hennes frihet? At nå viste hun hvor jeg var? At nå var det mindre sjanse for at jeg døde av overdose?

Det som virkelig gjør vondt nå, er at jeg aldri forsto hvilken smerte jeg påførte deg mamma.

Jeg forsto ikke angsten din, da du leita gjennom konteinerne på havna for å se om jeg sov under noen pappesker.

Jeg forsto ikke skuffelsen din, når jeg lovet at neste gang jeg slipper ut av fengsel blir alt så mye bedre.

Jeg forsto ikke fornedrelsen din, når du måtte hjelpe meg å sette heroinsprøyta i armen.

Jeg forsto ikke kjærligheten din, da du hver uke tok toget til Ullersmo fengsel for å besøke meg.

En gang i uka i over 4 år tok hun den lange turen for å besøke meg i en time bak gitter og høye murer. Hvor stor kjærlighet er ikke det til sitt barn?

Jeg tror i dag at den enestående kjærligheten og lojaliteten som mamma ga meg, ikke har vært bra for hennes liv. Jeg har ikke lov å klage på min mors kjærlighet. Jeg skal bare være så utrolig glad for at jeg har en slik mamma.

Men jeg vet at det er mange familier som rives i biter fordi man ikke klarer å sette grenser ovenfor rusmisbrukeren. Familien vår ble også revet i filler. Barnevernet tok min søster og bror fra mamma. Nettopp fordi de var redd for at jeg skulle dra de med på kjøret.

Hva summen av den totale smerte jeg har kostet deg kjære mor, den vet du bare selv.

Jeg skulle så gjerne ha valgt om mitt liv, men det går bare i drømmene. Men jeg kan gjøre drømmer om til virkelighet, i resten av mitt liv.

Du skal vite at jeg er uendelig glad i deg!