hits

Er det bare ungdomskulturen som er råtten?

kommentarer




Av: Kari Randen, daglig leder i AV-OG-TIL

Torkel Brekkes innlegg i VG  om en råtten ungdomskultur har fått mange vestkantforeldre til å sette den tørre Rieslingen i halsen. Siden har debatten rast. Men er det kun ungdommens drikkekultur som er problemet?

 

For oss som jobber innen forebygging og sitter tett på denne problematikken er ikke dette spesielt overraskende lesning. Snarere stemmer mye av det han skriver med vårt virkelighetsbilde. Det er absolutt en tendens til at vestkantungdommer fester hardest.

Våre undersøkelser viser imidlertid et annet interessant fenomen: Det er foreldre i store byer med høy inntekt som selv drikker mest foran ungene. Altså er det grunn til å tro at alkoholkonsumet blant voksne på Oslo vest er høyere enn landsgjennomsnittet.

Alkohol og holdninger går i arv. Barna speiler ofte det de har vokst opp med. Derfor har vi voksne et ansvar til å gå foran som gode rollemodeller.

Dette betyr ikke at vi aldri skal drikke. Men det er mulig å reflektere rundt egne vaner og våge å innse noen realiteter. Dersom barnet vårt gjennom hele oppveksten får høre at vi foreldre «fortjener» et glass rødvin eller fem når vi hatt en slitsom dag, er det kanskje ikke så rart at de vokser opp med å sette likhetstegn mellom alkohol og avkobling. Dersom vi foreldre sjelden er kjørbare etter klokken 19 i helgedagene, slutter ungdommen etter hvert å regne med at mor eller far kan hente på fest.

Vi i alkovettorgansiasjonen AV-OG-TIL sitter som en del av utvalget SAMFOR (Samarbeidsforum for foreldrefokusert forebygging i Oslo). Der jobber vi tett med en rekke instanser innen forebygging, blant annet politiet.

Deres erfaringer er nyttige å ta med seg i en diskusjon rundt hvordan man skal kunne forebygge rusbruk blant ungdom. Politiet kan blant annet annet fortelle at dersom hjemme-alene-festen i helgen har kommet ut av kontroll kan det være vanskelig å få tak i foreldrene og det tar tid før de klarer å komme å hente sine håpefulle. Enkelte av mammaene og pappaene er selv småfulle. Situasjonen blir vanskelig å håndtere dersom en beruset voksen skal fortelle barnet sitt hvor ille det er å drikke seg full.

Les også: Politiet bekrefter: - Mye helgefyll blant unge i Oslo vest

Politiets kan også melde om at enkelte foreldre kjøper alkohol til barna sine i frykt for at barna skal bli upopulære. Det er altså bedre at ungdom under 18 drikker enn at de mister status i vennegjengen.

Rapporten fra Vestkant-Oslo bør være en vekker for oss alle.

Alkoholkonsumet i befolkningen har steget jevnt og trutt de siste 15 årene. Vi som er foreldre i dag drikker langt mer enn det våre foreldre gjorde da vi vokste opp. Kanskje kan det være en idé for oss voksne å tenke gjennom hvordan vi forholder oss til vår egen foreldrerolle og rus?

Norske foreldre er enormt opptatt av våre små og de fleste har ressurser nok til å gi dem det de trenger, i alle fall materielt. Fra barna ligger i magen gjør vi alt vi kan for at de skal ha det best mulig. Vi er opptatt av barnas kosthold, leggetider, fritidsaktiviteter, utdanning og vi stiller opp så godt vi kan på de fleste arenaer.

Det å være en god forelder varer livet ut. Og i visse tilfeller kan det se ut som om at vi har en vei å gå når barnet går inn i det vi kan kalle «utforskingsårene» mellom 13 og 17. Det gjelder særlig når det kommer til våre egne holdninger.

I flere undersøkelser har barn og unge selv blitt spurt om hva som veier tyngst når det kommer til spørsmål rundt alkoholbruk. Hvorfor velger for eksempel noen unge å debutere når de er 14 år, mens andre venter med å drikke alkohol til de er 18? Alle undersøkelser viser at når det kommer til rus så er det foreldrene som er den viktigste påvirkningsfaktoren.

Brekke spissformulerer og sier at vi foreldre er dumme. Kanskje er vi naive, men vi er også heldige. Vi har en unik posisjon til å påvirke våre barn og dytte dem i riktig retning. Men det kan oppleves som lettere sagt enn gjort.

Her er noen tips som kanskje kan hjelpe:

1. Ikke gi barna dine alkohol

En av de mest seiglivede mytene som finnes er at det er lurt å sende alkoholholdig drikke med barn under 18 på fest fordi da ?vet du i alle fall hva de drikker?. Ungdom som får smake hjemme eller som møter aksept hjemme for at de drikker alkohol, drikker mer og oftere ute blant sine jevnaldrende .

2. Vær kjip

Livet er ikke en popularitetskonkurranse. Sett klare grenser  og «stå i det» selv om det kommer høylytte protester fra poden. Noen ganger må man være «cruel to be kind». Ved å sette grenser viser du at du er til å stole på.

3. Snakk med andre foreldre

«Alle andre» får sannsynligvis ikke lov til å drikke alkohol, gå på fester eller se filmer med 18-års grense. Sjekk likevel dette med andre foreldre. Snakk sammen. Skap foreldrenettverk i nærmiljøet. Gjør ungdommen klar over at du faktisk har oversikt over hva «alle andre» får lov til.

4. Ha faste regler

Gi barnet faste innetider og vær våken når ungdommen kommer hjem. Hent ungdommen på fest. Mange vil faktisk sette pris på dette. For å kunne følge med må man også gå noen runder med seg selv når det kommer til sitt eget alkoholkonsum.

5. Ha en åpen dialog

Vi ønsker alle det beste for barna våre. Ikke minst ønsker vi å forstå hva som foregår inne i hodene deres. Vær tilstede. Vær nysjerrig. Still ungdommen åpne spørsmål, som: «Når har du det bra?», «hva er det fineste du har gjort denne uken?». De viktigste samtalene starter gjerne tilfeldig, med et tema som tilsynelatende er uviktig.

En god nyhet er at det kan se ut til at en del av dagens ungdom drikker mindre og debuterer senere med alkohol en tidligere. Dette er en trend vi håper vil fortsette i årene framover, og som vi håper dere foreldre vil være med på å støtte oppunder.