- Det er på høy tid å få høflighet på moten igjen

Av Hans Trygve Holm, redaktør i Avisa Nordland

Det er kanskje uhøflig å si det, men jeg begynner å bli lei av all uhøfligheten rundt meg.

Dette innlegget ble først publisert i Avisa Nordland.

Høflighet er etter alle solemerker en dyd som bare er så 1955 - eller deromkring.

God gammeldags høflighet er på mange områder rett og slett borte. Så ille har det blitt at det å opptre høflig ikke blir forstått.

Som den gangen jeg holdt opp døren til baksetet for en bekjent vi skulle hente med bil. Hun smilte blidt, åpnet døren til passasjersetet foran og var bare så glad for at hun fikk sitte framme.

Dette kan selvfølgelig sees på som mannssjåvinistisk kjønnsfascisme at kvinnen skulle sitte i baksetet, men det får nå stå sin prøve.

Forleden var jeg i en dagligvarebutikk for å kjøpe en pakke tyggegummi. Ved kassen sto det en kvinne i sin mest selvsentrerte alder med en velfylt vogn. Jeg fant fram tyggisen og fant fram de 13 kronene i mynt. Kvinnen så min handling, men tro ikke hun ba meg gå foran. Nei da. Her stablet hun rad på rad med matvarer opp på rullebåndet.

Etter en stund fikk hun da betalt, og før hun var begynt å fylle i sine handleposer hadde jeg levert fra meg mine 13 kroner og betalt. Det kan veldig godt tenkes hun hadde det særdeles travelt, men hun sparte maksimalt sju sekunder på å ikke gi meg en smak av hverdagshøflighet.

For ikke å glemme unge mødre på vei til barnehage eller skole med sine små. De er en fare for de fleste der de raser over gangfelt uten å bry seg nevneverdig med at jeg går der.

Jeg kan si mye stygt om egoismen i trafikken til folk som kjører BMW og Audi, men - noen - småbarnsmødre hører med i samme kategori.

Vel og bra de vil beskytte sin små og vil dem all verdens vel, men det trenger ikke bety at liv og helse til menneskene rundt deg ikke har verdi.

Ordet høflighet er gammelt. Det kommer av gamle ord som betyr noe sånt som «som det sømmer ved hoffet», og med gamle begreper som aktelse, oppmerksomhet, årvåkenhet eller ærbødighet. Ord nettdebattanter ikke aner eksisterer.

På undergrunnen i Lisboa fikk jeg et stjerneeksempel på høflighet nylig. Vi gikk inn i en vogn, og straks spratt det opp en ung mann som tilbød min relativt spreke kone sin plass. Hun takket høflig nei.

På neste stopp kom det en eldre dame inn. Den unge mannen spratt på ny opp og damen satte seg fornøyd ned.

De tyske elevene på klassetur i samme vogn var helt motsatt. Da det ble ledige seter ved et stopp, stormet de setene før noen med større behov rakk å reagere.

Boken «Typisk norsk å være uhøflig» kom i 2005. Der forteller 15 innvandrere hvordan de opplever nordmenn. Alt fra det at vi strekker armen over sidemannens tallerken for å hente saltet i stedet for å spørre om saltet, til gnienskap.

I en undersøkelse i fjor kunne BBC fortelle at Island ble sett på som verdens hyggeligste land å besøke. Norge kom på 59. plass. Bolivia helt sist.

Vi bør kunne forbedre oss. Det er å håpe at skikk-og-bruk snart blir en dille på linje med laktoseintoleranse og fjelltoppsamling.

hits