Når VG erklærer krig

Av: Jarle Aabø, PR- og kriserådgiver

At selveste Harald Stangehelle gikk på trynet i Pressens Faglige Utvalg skaper sjokkbølger i pressekretser i Norge. På lederplass går VG på grunn av dette nærmest til krig mot sin egen etikk-domstol.

Noen få ganger er det grenseløst moro å se hvordan pressen boltrer seg i sine egne spalter. Hvem husker ikke da sjefen for Norsk Presseforbund og ytringsfrihetens fanebærer av ukjente grunner fratok en nordmann sin ytringsfrihet i et intervju i Klassekampen. 

Denne ukens store pressesnakkis er selvfølgelig at Skup-vinner Harald Stanghelle gikk på det mest tydelige skjæret man kan gjøre i presse-etikken, nemlig at den som utsettes for grove beskyldinger har krav på å komme til ordet i samme artikkel før den publiseres.

Redaktør Stanghelle var altså enten slurvete eller så valgte han bevisst å heve seg over Vær Varsom-plakaten da han stemplet et PR-byrå som illojalt mot hele vårt kongerike. Hvordan Stanghelle klarte dette "kunststykket" med sin bunnsolide pressekarriere med to journalisterpriser på hylla, kan han kun svare på selv. At Stanghelle også er styreleder i Norsk Redaktørforbund og styremedlem i Norsk Presseforbund gjør bare saken enda mer pikant.

Før jeg går videre, litt fakta. Harald Stangehelle er ansatt i Aftenposten, som er eid av mediekonsernet Schibsted, som igjen eier VG, Bergens Tidene, Fædrelandsvennen og Stavanger Aftenblad. Schibsted er derfor ingen smågutt i vår medievirkelighet, ei heller Stanghelle. At Schibsted-eide aviser som blir innklaget til PFU nedlegger et enormt arbeid i sine tilsvar er viden kjent, og Schibsted-avisene har historisk sett forholdt seg lojalt til domstolens kjennelser.

Uansett, flere redaktører slår nå ring om Stanghelle. Han selv og hans medsammensvorne ergrer seg såpass voldsomt over deres egen domstols kjennelse i denne saken, at PFU kalles nå for regelryttere og PFUs medlemmer mangler tydeligvis både forstand og prinsipiell tekning. Dette er en kritikk PFU visste ville komme, som tåles godt og som PFU hilser velkommen, men VG går så veldig mye lenger i dagens leder. Bare hør her:

VG mener at domstolen har avgitt flere merkelige kjennelser de siste 12 måneder. VG tar altså saken mye lenger enn til Harald Stangehelle. Avisen mener videre at PFU er nærmest ødeleggende for norsk presse. Altså, lederen mener at pressens egen domstol har fattet merkelige kjennelser som betyr at domstolen påføres følgende klima for norske redaktører og journalister:

1) VG mener at flere kjennelser skaper vanskelige arbeidsforhold for den frie presse.

2) VG mener at PFU undergraver journalistikken. 

3) VG mener at PFU underminerer tilliten til journalistikken. 

Noen vil sikkert spørre seg om det ikke er like greit at VG tar konsekvensen av sin svært alvorlige kritikk, og krever valg av nye dommere i Pressens Faglige Utvalg?

Det er som sagt positivt at alle kjennelser i PFU blir drøftet, kommentert og diskutert, men VGs leder kan vanskelig leses som noe annet enn at avisen ikke lenger har tillit til PFU som sådan. Dette kan derfor også være et viktig øyeblikk for pressen i forhold til sin egen selvdømmeordning. Ingen bør blir overrasket om noen utenfor pressens rekker nå sitter et sted og gnir seg i hendene og finpusser nye utspill og krav om at Norge trenger et statlig medieutvalg. Det er bare å følge med.

Harald Stanghelle kommer uansett en god stund fremover til å tenke på den gangen han var kun en kort telefonsamtale unna å slippe denne fadesen.

Fra VGs leder: «...foruroligende rekke av merkelige avgjørelser fra PFU det siste året, avgjørelser som er egnet til å vanskeliggjøre arbeidsforholdene, undergrave den frie journalistikken og underminere tilliten til det publiserte ord.»

hits