hits

- Tvilsom forbedring lamme ansiktet med Botox

- Det kan hende at en blir deiligere med Botox. Men det kan vre en viss fare for bli bde dum og deilig ettersom Botox svekker evnen til oppdage flelser, og dermed nedsetter evnen til kommunikasjon og samhandling, mener Arne Vikan, spesialist i klinisk psykologi, NTNU.

Av: Arne Vikan, spesialist i klinisk psykologi og professor emeritus ved NTNU

En gravemaskinfrer er avbildet i ferd med f en spryte i ansiktsmuskelen procerus. Procerus trekker huden mellom yenbrynene nedover og lager sinnarynken, som kan f folk til se strenge eller irriterte ut. Botox lammer muskelen slik at rynken forsvinner nesten umiddelbart iflge opplysning p internet.

Inne i Adresseavisa fr vi vite at en av ti som nsker fjerne rynker er menn. Freddy gravemaskin forteller at det n snakkes vel s mye om Botox som damer i byens voksne maskuline miljer. Han mener kjenne p et kt press for se bra ut, og kan ha rett i det. Kanskje er vi i ferd med f et originalt og kt trndersk bart & botox mannsideal.

Men det kan vre en tvilsom forbedring lamme ansiktsmusklene med Botox. Millioner av rs utvikling av det sregne, lite behrete menneskelige ansiktet er bygd opp med sikte p bevegelighet. For dette formlet er det spent opp et tyelig lag hud over et ytre og et indre lag muskler. Botox siktes inn mot det ytre laget. Det bestr av et stort antall mindre muskler som pvirker bevegelsene i panna, rundt ynene og yenbrynene og ved munnen og munnvikene.

Charles Darwin hevdet i 1873 at det bevegelige ansiktet er utviklet videre fra flelsesuttrykk hos dyr til et instrument for utveksling og samhandling hos mennesker. Huden og musklene kan forme fem-seks ansiktsuttrykk for flelser som er gjenkjennelige over hele verden. Med uttrykkene for glede, sinne, frykt, tristhet, overraskelse og avsky kan vi fortelle hva vi synes om ting og forhold uavhengig av sprk fra ca. et-rsalderen.

Botox begrenser bruken av dette globale flelse-sprket. Det er kanskje ikke s viktig. Vi har jo alltids et verbalsprk uttrykke oss med. Men Botox begrenser ogs andre, mer dyptgende sider ved det bevegelige ansiktet. Dette bestemmes av to forhold. For det frste er det ikke bare slik at ansiktet uttrykker en flelse. Uttrykket er eller inngr i flelsen. En rekke forsk har vist at personer som blir ledet til lage uttrykket for en flelse kan f et mildt innslag av flelsen. Holder du for eksempel en blyant med tennene p tvers i munnen vil du f fram et smil - og kjenne en lett glede.

For det andre formes ansiktsuttrykket av uttrykket i andre menneskers ansikt. Ansikt med uttrykk for en bestemt flelse (glede eller sinne) vist p en PC-skjerm stimulerer til samme uttrykk (etterligning) hos den som ser p. Det viktigste med dette er at etterligningen skjer selv nr ansiktet vises i s kort tid (30 millisekunder) at det er umulig vite hva som er vist. Registreringen skjer med andre ord subkortikalt, det vil si utenfor bevisstheten.

Iflge denne forskningen er ansiktet innstilt p fange opp og viderefre stemninger og flelser hos andre mennesker. Dette bestemmer ansiktet som vr sosiale stemmegaffel, det som kopler oss p og rettstiller oss i samspillet med andre. Spedbarn bekrefter hvor viktig dette er med foretrekke ansiktet framfor all annen stimulering, og med etterligne bevegelser i tunge og munn timer- og uttrykk for flelser noen uker etter fdselen.

Siden uttrykket bestemmes av ansiktsmusklene er det rimelig tro at Botox griper inn i den finstilte funksjonen som ansiktet har. Vi kan anta at nr behandlingen stopper spenninger som skal formidle flelser, vil Botox undergraver evnen til gjenkjenne eller bedmme flelsesuttrykket hos andre mennesker. Nettopp dette var grunnlag for hypotesen for et forsk som David Neal og Tanya Chartrand rapporterte i Social Psychology and Personality Science i 2011.

Neal og Chartrand rekrutterte kvinner som nsket starte kosmetisk behandling til to grupper: En gruppe som fikk behandling med Botox og en som fikk injeksjoner med Restylane, som ikke har muskelhemmende effekt. Alle deltagere ble testet for evnen til gjenkjenne uttrykk for flelser i ulike ansikter p en PC-skjerm. Resultater var klare p at Botox-kvinnene, som ikke var ulik de andre i utgangspunktet, hadde svakere resultat p testen enn de som ikke lammet ansiktsmusklene sine. Nr Botox svekker evnen til oppdage flelser p denne mten, s nedsetter det ogs evnen til kommunikasjon og samhandling.

Forsket var begrenset, det deltok bare 16 kvinner i hver gruppe, og en ville ha nsket en eller flere oppflginger for vre sikker p konklusjonene. P den andre siden brukte forskerne et svrt enkelt, direkte og grovt ml p evnen til fange opp flelser. Det kan tenkes en variasjon av andre, mer sensitive tester. Et eksempel er at det eneste forsket i samme retning ser ut til vre en doktorgrad fra 2012, hvor bruk av Botox s ut til forringe evnen til forst sprklige uttrykk for emosjoner.

Det kan vre at vi m nye oss med anta at nr Botox nedsetter bevegeligheten i ansiktet, s hemmer det virkemten til vrt kanskje mest dyptgende og finstilte sosiale instrument. Og nr det dreier seg om evnen til uttrykke og gjenkjenne flelser, s handler det om emosjonell intelligens. Det kan hende at en blir deiligere med Botox, men det kan alts vre en viss fare for at en kan bli bde dum og deilig.

(Omtalen av ansiktet er tatt fra Arne Vikan: Innfring om emosjoner. Akademika forlag, 2014) Denne kronikken ble frst publisert hos Adresseavisen, 11.09.14.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar