Oslo Idrettskrets sier fortsatt ja til OL-søknad

 

 - Vi sier fortsatt ja til OL, sier Norvald MO

Av: Norvald Mo, leder OIK

Det har vært mye debatt om OL den siste tida. Jeg får ganske mange spørsmål om det er slik at Oslo Idrettskrets fortsatt kan si ja til OL. Bakgrunnen for spørsmålene er forslagene om kostnadsbesparelser, der ett av forslagene går på å ikke bygge to anlegg i Oslo som ligger inne i søknaden fra Oslo.

Det gjelder innendørs skøytehall på Valle og det gjelder en ny treningsbane for ishockey.

Hvorfor sier OIK fortsatt ja? Jo, det er fordi forslagene til kutt ikke er noe som søkerkomiteen for OL-2022 anbefaler. De anbefaler de anleggene som ligger til grunn for Oslo kommune sin søknad om statsgaranti, og der ligger de to nevnte anleggene.

Dessuten er det slik at da Tinget i Oslo Idrettskrets i juni 2012 gikk inn for at Oslo burde søke om OL, sa vi blant annet at flest mulig av de nye anleggene måtte komme i Oslo. Selv om de to nevnte anleggene ikke skulle bli en del av det endelige OL-opplegget vil likevel alle de nye anleggene komme i Oslo, pluss ett i Lørenskog (ishall for curling).

Oslo Idrettskrets vil uansett arbeide for at de to anleggene blir en del av OL-opplegget. Vi har i mange år arbeidet for en innendørs skøytehall i Oslo. Skøytesporten trenger det. En hall vil øke rekrutteringa til sporten kraftig. En hall vil også føre til at folk flest vil bruke skøyter som en mosjonsaktivitet i langt større grad enn i dag. Og vi har behov for flere ishaller, enten det er i Oslo sørøst eller på Sogn. 

Noen sier at Oslo burde være mer rause og sagt at flere fylker burde få anlegg. Men det er Oslo som er søkerby. Det er Oslo som finansierer søknaden. Det er konseptet om "Games in the city" som ligger til grunn for søknaden.

Det er Oslo som har dårligst anleggsdekning i landet. Det er Stortinget som har sagt at nå er det storbyene som det må satses mest på når det gjelder nye anlegg. Hva mer naturlig er det da enn å bruke OL som et ledd i en slik anleggsstrategi? 

De som har kvalitetssikret søknaden om statsgaranti for et mulig OL, sier at søknaden er nøktern og uten nevneverdige svakheter.  Søknaden er snart halvannet år gammel. Det er heller ingen andre som har påpekt svakheter ved den. Den vil gi Oslo anlegg som vi så avgjort trenger og som vi med hundre prosent sikkerhet vil bruke og ha glede av i mange ti-år framover. Dette er jeg sikker på at både regjeringsmedlemmer og stortingsrepresentanter over hele landet er klar over. Derfor burde de si ja til den søknaden som foreligger.

Det finnes så klart argumenter mot et OL, f eks at det vil koste det offentlige pluss/minus 20 milliarder kroner. Men en betydelig del av utgiftene går til investeringer med varige verdier for både idretten og befolkningen i hovedstaden.

OL-2022 gir myndighetene en tidsfrist for å få realisert noe det uansett er et skrikende behov for.  Den offentlige kostnaden med et OL blir fordelt over kanskje 7 år, og til anleggene i Oslo vil det gå med både kommunale midler og av idrettskretsens andel av spillemidlene

. Dermed blir den statlige kostnaden lavere, trolig ned mot 15 milliarder. Kostnaden over statsbudsjettet blir da to milliarder pr år, eller under to promille (!) av statsbudsjettet. Det bør kunne bygges mye veier, sykehus og andre nødvendige samfunnsinvesteringer for resten av statsbudsjettet.

Hva om det likevel ikke skulle bli et OL? Er ikke da hele arbeidet og innsatsen med en OL-søknad bortkasta? Nei, slett ikke. De anleggene et OL vil kunne gi oss trenger vi uansett.

Skulle det gå så galt at det ikke blir flertall på Stortinget for statsgarantien, så håper jeg at ingen stortingsrepresentant glemmer hva de støttet opp under da de behandlet idrettsmeldinga. Nemlig at det må satses sterkere på idrettsanlegg i storbyene. Og gjennom OL-søknaden har Oslo lagd planene for det.

 

hits