Velkommen til Eskils spa og badeland

Av: Cathrine Trønnes Lie, Utøya-overlevende



Jeg vet ikke hva jeg skal si en gang. Jeg er tom for ord. Rett og slett.

Jeg blir lei meg, sint og frustrert.

Utøya har en stor plass i hjertet mitt. Ikke fordi jeg en gang var AUF-er, men fordi jeg har fått et forhold til den øya, fra og med 22. Juli 2011. Dagen hvor jeg ble skutt og nesten døde. Dagen hvor min 16 år gamle søster ble drept. Det er sykt å se meg selv skrive det. Min søster ble faktisk drept.

Utøya er et sted jeg kan reise til for å kjenne på den følelsen av å være der Elisabeth trakk sitt siste åndedrag. Hvor jeg kan slippe til følelsene som ikke kommer frem ellers. Sitte på en stol i storsalen, og bare slippe til alle følelser som vil komme, mens jeg tenker på de siste fine minnene vi hadde, de siste dagene vi var sammen.

Men det er ikke bare for hennes del jeg trenger å reise ut til Utøya og tenke. Jeg går alltid innom skrenten ved kjærlighetsstien. Hvorfor? Jo, fordi jeg trenger å bearbeide, huske, og kjenne på den følelsen igjen. At jeg var en av de som var der. Jeg trenger å få mine stille minutter, ved der jeg lå. Alle de vonde tankene jeg hadde, alt det jeg så, hørte. Det er en prosess jeg må igjennom. Jeg trenger den tiden. Jeg trenger at Utøya skal stå som den står.

Hva med min yngste søster som nå er 11 år? Skal ikke hun få reise ut når hun er gammel nok til å forstå? Kan ikke hun få lov til å reise ut dit senere, og se og føle på hvordan det var, om hun har behov for det? Reise ut dit som hennes storesøstre var. Der søsteren hennes ble drept. Det kan komme en dag for henne også, som hun trenger å bearbeide. Og jeg synes det er feil av AUF. Dere gjør en stor feil.

Velkommen til Eskil's spa og badeland, folkens.

Dette innlegget ble første gang publisert på Cathrine Trønnes Lies Facebook-side og siden publisert på ha-halden.no. Innlegget er publisert på gjestebloggen med Trønnes Lies samtykke.

hits