hits

Kjnnsdelt og skjevdelt

Av:Terje Moe Gustavsen,Vegdirektr


Nr halvparten av passasjerene p Stockholm-flyet en mandagsmorgen er kvinner, er vi i ml med likestillingen i Norge.

Dette overhrte jeg - som en av nesten utelukkende bare menn - en kvinne utbryte en morgen jeg i min SAS-tid skulle p jobb i den svenske hovedstaden. Hun satte fingeren midt i sret. Det er et faktum at kvinner og menns bruk av transport og transportmidler er svrt forskjellig.

Den kjnnsdelte transportsektoren var ett av temaene p konferansen med tittelen -Den lange reisen - om turistveger, trolldom, kvinner og demokrati, som NHO Reiseliv, Finnmark fylkeskommune og vi i Statens vegvesen arrangerte i Vard i slutten av august.

Noen statistiske fakta om tilstanden i Norge:

  • Kvinner reiser 30 prosent mer med kollektive transportmidler.
  • Kvinner har mindre tilgang til bil.
  • Kvinner kjrer mindre bil.
  • Kvinner gr mer
  • To av tre som drepes eller blir hardt skadd i trafikken er menn.
  • Men - flere kvinnelige fotgjengere blir drept eller hardt skadd.


Det har vrt og fortsatt er mye menn i samferdsel. Her fra transportkomiteens Rogaland-tur i 1983. Stortingsrepresentant Lars Kristian Lefdal (f.v.), stortingsrepresentant Per Almar Aas, teknisk rdmann i Karmy Hans Foldal, vegdirektr Eskild Jensen, driftsjef Arne Nj, fylkesordfrer John Tveit, stortingsrepresentant Arnold Weiberg-Aurdal og fylkesdsamferdselssjef Jahn Bastiansen. (Foto: Harald Sel)

Samtidig er menn sterkt dominerende i ledende og styrende roller innenfor samferdsel og transport. Noen hederlige unntak ser vi - i Samferdselsdepartementets administrative ledelse, i Jernbaneverkets ledergruppe og i vr egen organisasjon str det brukbart til. Men det er lett finne eksempler p mannsdominans. NSBs ledergruppe mangler kvinner, og det gjr ogs Samferdselsdepartementets politiske ledelse. Og det er mange flere premissgivere, der kvinner ikke er med eller er sterkt underrepresentert.

Ser vi p andre sider ved samferdsel og transport, er mennene i klart flertall, blant tungbilsjfrer, bussjfrer, p ferjer og i de fleste transportselskapers ledelse. For ikke snakke om blant entreprenrene. Der er bde fotfolket og ledelse ensartet i kjnnssammensetning. Litt bedre er det hos rdgiverne, men ogs der ser vi en mannsdominans. Verd merke seg er likevel at bde rdgivernes og de strre entreprenrenes bransjeorganisasjon ledes av kvinner.

Men s - betyr det noe at vi har disse ulikhetene? Jeg tror definitivt at svaret er ja. Det er nok spissformulere, men likevel; Det er menn som i stor grad bestemmer hvordan kvinners transport skal tilrettelegges - ogs p omrder der kvinner er klart dominerende. Og er det rimelig, rettferdig og hensiktsmessig?

Og ser vi oss rundt, kan vi finne bde store og sm eksempler. Ett av dem er barnevognsjfrer. Det er flest kvinner. I hvor stor grad er kvinner involvert i gate- og vegutforming? Men slite med resultatet - det m de. Jeg har forresten lurt p; Nr fikk vi barnevogner med tre, store hjul, som var mye lettere trille? Jeg vet ikke svaret, men jeg har en mistanke: Var det kan hende etter at en del menn begynte trille? For jeg gjetter p at barnevognkonstruktrer stort sett har vrt menn.

Som en av landets viktigste tilretteleggere for effektiv, miljvennlig og brekraftig transport, er kjnnsaspektet viktig for oss. Vi m bli tydeligere og mer oppmerksomme p problemstillingen. Det br forskes mer. Det m tas mer hensyn til kvinners transport, og vi m skjerpe oss enda mer for at flere kvinner skal komme i ledende posisjoner slik at vi kan utvikle transport og transportsystemer for hele befolkningen.

Og nr halvparten av passasjerene til Stockholm er kvinner, vet vi at vi er i ml!

Denne teksten skrev jeg til min spalte i internavisa Vegen og vi nr. 7/14

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar