hits

TRANSOCEAN-SAKEN: TAKTIKKERI OG POLAR PIONEER

kommentarer

 




Av Sverre E. Koch, advokat

I Finansavisen på lørdag var det oppslag om min bebudede anmeldelse av førstestatsadvokat Morten Eriksen for grov uforstand i tjenesten i anledning tiltalen mot meg. Eriksen avviser dette som "taktikk" fra min side. Det kan jeg avkrefte. Disse, etter mitt syn straffbare forhold, ble jeg kjent med da tiltalen mot meg ble tatt ut i oktober 2011. Jeg vurderte allerede da å inngi anmeldelse, men fordi en anmeldelse ville kunne bli sett på som et utspill fra en tiltalt for å svekke aktor, besluttet jeg å la anmeldelsen ligge til jeg hadde fått en rettskraftig frifinnende dom.

I forbindelse med intervjuet med meg i Nettavisen fredag 18.juli, viser Eriksen til at Stavanger tingretts avgjørelse i Polar Pioneer ("PP") saken konkluderte med full skatteplikt, dvs motsatt av flertallet i straffesaken. "Denne avgjørelsen nevner ikke Sverre E Koch lenger", siteres Eriksen på.

Til det er det å si at jeg i media ikke har uttalt meg om sakskomplekset siden jeg ble mistenkt i mai 2007. Jeg var heller ikke tiltalt for PP-forholdet. På Eriksens anmodning skal jeg nå uttale meg om denne saken, som jeg kjenner godt fordi jeg prosederte den for Stavanger tingrett og har blitt holdt à jour om utviklingen i straffesaken.

* PP-saken dreier seg skatterettslig om riggsalget skulle skattlegges etter de ordinære gevinstbeskatningsreglene, eller etter de såkalte uttaksskattereglene som følge av at salget skjedde etter at virksomheten i Norge var opphørt og at det fant sted utenfor norsk beskatningsområdet. Det skulle med andre ord uansett betales skatt til Norge. Ved å lese om saken i media, kan man få inntrykk av at Transocean mente at det skulle være null skatt i Norge.

* Straffesaken, og tilleggsskattesaken for Stavanger tingrett, gjaldt spørsmålet om det ble gitt "uriktige eller ufullstendige" opplysninger i selvangivelsen for 1999 om PP-salget. Skattyter må gi tilstrekkelige opplysninger, slik at skattekontoret kan ta opp det aktuelle skattespørsmålet. Høyesterett har tidligere uttrykt dette slik:

"Er det gitt opplysninger som gjør at ligningsmyndighetene må anses å ha fått tilstrekkelig grunnlag for å ta opp det aktuelle spørsmålet, slik at det gjennom adgangen til å skaffe seg ytterligere opplysninger vil kunne få et tilstrekkelig vurderingsgrunnlag, bør opplysningene i utgangspunktet anses tilstrekkelig til at toårsfristen får anvendelse."

Selv om dette er en uttalelse som gjelder spørsmålet om å kunne ta opp ligningen innen 10 år, er vurderingstemaet det samme som for tilleggsskatt og straff, og derfor gjelder synspunktet enda mer for slike straffereaksjoner.

* Transocean utarbeidet et vedlegg til selvangivelsen for 1999. Det er et faktum at skattekontoret allerede 11 dager etter tilskrev Transocean og stilte spørsmål som viste at skattekontoret så de aktuelle skatterettslige problemstillingene. For skatteklagenemndene og også for Stavanger tingrett, opplyste skattekontoret at dette brevet ikke ble skrevet som følge av opplysningene i selvangivelsen, men på grunnlag av andre kontrollopplysninger som skattekontoret hadde. I så fall er det ikke klart at opplysningsplikten var oppfylt. På dette grunnlag fastholdt Stavanger tingrett tilleggsskatten, men den ble redusert fra 45 % til 30 %.

* Transocean var uenig i Stavanger tingretts dom, men da det i 2007 ble klart at konsernet ikke ville få noen merskatt fordi selskapet fikk fullt fradrag i USA-skatt av gevinsten på PP-salget, for hele den norske skatten, var det ikke noe økonomisk poeng å anke saken, bortsett fra tilleggsskatten. Transocean hadde i 2007 hendene fulle med skatte- og straffesaker i Norge. Det å kunne legge én sak bak seg, tilleggsskatten til tross, var begrunnelsen da jeg fikk beskjed om å trekke anken.

* I straffesaken vitnet den saksbehandleren som skrev det aktuelle brevet 11. mai 2000 for å få ytterligere opplysninger. Det fremgår av utskriften av dette vitneprovet at han så de relevante skattemessige problemstillingene, noe også spørsmålene i brevet viste. Fra utskriften gjengir jeg videre:

Forsvarer: "Du sendte brevet ut på egenhånd?". Vitnet: "Ja". Forsvarer: "Var spørsmålene på noen måte forberedt før du fikk selvangivelsen, eller var det slik å forstå at opplysningen i selvangivelsen nokså raskt trigget disse spørsmålene i ditt hode?". Vitnet: "De spørsmålene de var basert på at jeg gikk gjennom selvangivelsen og det som fulgte som vedlegg". Forsvarer: "Nettopp, så alle disse spørsmålene kom altså basert på den informasjon som skattyter hadde gitt?". Vitnet: "Ja".

Etter mitt syn innebærer disse svarene fra vitnet en avgjørende bekreftelse på at opplysningene i Transoceans selvangivelse for PP-saken, var tilstrekkelig; Det var vedlegget mv i selvangivelsen som var grunnlaget for at skattekontoret tok opp saken. Da følger det av sitatet ovenfor fra Høyesterett at det ikke er grunnlag for tilleggsskatt og langt mindre for at Økokrim "utover enhver rimelig tvil" kan tiltale personer og selskaper for straffbart å ha brutt reglene. Når i tillegg flertallet av dommerne i straffesaken kom til at Transocean hadde rett i sitt syn på skattespørsmålet, er det for meg uforståelig at Økokrim fortsatt kan mene at det er bevist utover enhver rimelig tvil at de tiltalte har gjort noe straffbart.

Det som burde vært etterforsket etter dette vitneprovet i straffesaken, er hvordan det er mulig at skatteklagenemndene og senere Stavanger tingrett, er blitt feilinformert om det faktum som kom frem under straffesaken og som er det helt sentrale poenget for tilleggsskatten. Det har medført at Transocean uriktig er blitt ilagt tilleggsskatt på mer enn kr 50 mill. Her kan det foreligge straffbare forhold, i motsetning til tiltalene som er tatt ut i straffesaken om PP-forholdet.