hits

Derfor har ulikhetene i Norge kt

Av: Steinar Strm, Universitetet i Torino


SUKSESSBOK: Thomas Piketty har skrevet Capital in the Twenty-First Century. Foto: Janerik Henriksson / TT News / Reuters / NTB Scanpix

Det er ikke ofte at en bok skrevet av en konom blir en internasjonal bestselger. Det har skjedd med Capital in the Twenty-First Century av Thomas Piketty. Den tykke boken p 685 sider er en godt skrevet bok og hvor de viktigste bidragene er knyttet til interessante data om utviklingen til formuer og inntekter over lange perioder (noen tallserier gr tilbake til 1700) og i mange land. En kan ogs g inn p tabeller og figurer gjennom denne lenken.



Steinar Strm, Universitetet i Torino

En hovedkonklusjon i boken er at fordelingen av inntekt og formue gradvis er blitt skjevere siden 1980 rene. En kende del av et lands inntekt tilfaller de aller rikeste. Private formuer ker i forhold til inntektene i landet. Skjevhetene i fordelingen av formuer og inntekter er p veg tilbake til slik de var fr den andre verdenskrigen og tidligere. Utviklingen er spesielt tydelig i USA, men Piketty viser ogs (med bidrag fra mange andre forskere) at tilsvarende utvikling har skjedd ogs i andre land. Norge er ikke noe unntak. Figuren nedenfor er hentet fra et bidrag om Norge til Piketty?s bok. Den viser at 0.1 prosent av de rikeste i Norge hadde over 10 prosent av landets inntekt i i 2006. Den U-formete utviklingen av inntektsandelen til de rikeste i mange land som preger grafene til Piketty gjelder ogs i Norge.





Det siste ret i figuren, 2006, var litt spesielt i Norge. Det skjedde en skatteomlegging som gjorde at mange tok ut store utbytter. Korrigerer en for dette blir utviklingen etter 2006 en noen annen, med en mindre andel av landets inntekt til de aller rikeste.
Dette er det gjort rede for i Rolf Aaberge, Anthony B. Atkinson og Jrgen Modalsli: The ins and out of income mobility, Discussion Paper 762, Statistics Norway, 2013.

rsakene til at de aller rikeste har kt sin andel av et lands inntekter, spesielt i USA, men ogs i Norge er mange. Her er noen av dem.

1) P 1980 tallet skjedde det en konomisk og politisk endring i de fleste OECD land. Skattene p inntekt ble langt mindre progressive. Marginalskattene p de hyeste inntektene ble redusert. Begrunnelsene var flere, blant annet at de hye marginalskattene reduserte arbeidstilbudet. Senere empiriske studier av arbeidstilbud i mange land har kommet til at personer med lavere inntekter reagerer sterkere p endringer i skatt og lnn enn personer med hyere inntekter. Folk med de aller hyeste inntektene har ofte ogs svrt interessante jobber, de jobber mange timer, skatter til tross, mens de med de laveste inntektene har ofte noe mindre interessante jobber og hvor lnnen er nesten det eneste beste de fr ut av jobben. I Ronald Reagans presidenttid ble den konomiske politikken flagget som tilbudssidepolitikk og dynamisk skattepolitikk. Samme skjedde her p 1980 tallet. Det var rett at skatteendringene i USA ga stimulanser til konomien, men det var ettersprselen som ble stimulert, mer enn tilbudssiden. Alts Keynesianske stimulanser som tilbudssidekonomene paradoksalt nok tok avstand fra bde i USA og i Europa.

2) Skatteendringene gjorde at de alle rikeste beholdt mer av inntektene, og formuer kte.

3) Etter slutten av 1980 tallet har oljeprisen variert noe, men den har kommet opp p et hyt niv. Dette har gitt mange kte inntekter, bde direkte og indirekte, og ikke bare i Midt-sten. Oljepenger er blitt investert i mange land, ikke minst i USA.

4) Det har oppsttt en kultur, ikke minst i USA, hvor ledere i store foretak, har skyhye inntekter som ikke kan begrunnes i ekstrem produktivitet eller ekstreme alternative lederjobber.

Ulikehetene har kt i Norge, men fremdeles er Norge et land med strre likheter enn i andre land. Figuren nedenfor viser dette. (Gini koeffisienten er lik null hvis alle har lik inntekt og lik 1 hvis en person har all inntekt. I figuren er koeffisienten multiplisert med 100 og er dermed i prosent)

Til tross for at skattene i Norge ogs er blitt mindre progressive, s er de mer progressive enn for eksempel i USA. Viktigere enn dette er inntektsdannelsen i Norge i forhold til i mange andre land. I Norge er det sentraliserte lnnsforhandlinger, en stor offentlig sektor hvor mange med utdanning arbeider og vi har en svrt pen konomi. Lnnsforholdene i Norge har vrt preget av en sammenpresset lnnstruktur, spesielt i offentlig sektor. Lnnsgulvet har vrt hyt, lnnstaket har vrt lavt. Det at norsk konomi er s pen har frt til at en i alle fall har prvd holde veksten i lnnskostnadene ikke for mye avvikende fra utviklingen i andre land. Norge er en oljenasjon og bruker (om enn noe moderat pga handlingsregelen) oljepenger innenlands. Dette kan vi f til enten ved en appresiering av den norske kronen, eller ved ha en hyere kostnadsutvikling enn vre konkurrenter. Hvis vi skal bruke oljepenger innenlands, m med ndvendighet konkurranseutsatt virksomhet straffes slik at ressurser frigjres til produksjon for hjemmemarkedet.

Et annet srtrekk ved norsk konomi er at grunnrentevirksomheter innen olje, gass og vannkraft har et sterkt offentlig eierskap. Det betyr at grunnrenten som jo er ganske hy i disse virksomhetene tilfaller fellesskapet i langt strre grad enn for eksempel i USA. Riktignok kan vi la private drive disse virksomhetene helt ut og beskatte dem. Men i en globalisert konomi og hvor skatteforholdene varierer mye fra land til land kan en risikere at store deler av overskuddene blir internpriset bort.





Et forhold som Piketty tar opp, men kanskje i for liten grad, er mobiliteten mellom generasjoner og ulikhet. I januar 2012 holdt Alan Krueger, davrende formann for det konomiske rdet i USA, en tale hvor han introduserte en ny kurve, The Great Gatsby Curve. Jeg viser en versjon av denne kurven i figuren nedenfor. Den er hentet fra Miles Corak: Income inequality, equality of opportunity, and intergenerational mobility, Journal of Economic Perspective, Vol. 27, 3, 79-102.

Langs den horisontale aksen er inntektsulikheten mlt ved Gini-koeffisienten. Langs den vertikale aksen er mlt den prosentvise kningen i inntekten til en snn rundt r 2000 som flge av en kning i farens inntekt. Vi ser at Norge ikke bare skiller seg ut ved at vi har lav ulikhet mlt ved Gini-koeffisienten, men farens inntekt betyr mindre for snnens inntekt. Estimatene viser at i Italia, UK og USA kan snnens inntekt ke med om lag 0,5% nr farens inntekt ker med 1 prosent. I Norge ker den med bare med vel 0,15 prosent. Arv og nettverk betyr med andre ord langt mer i Italia, UK og USA enn i Norge. Det er selvsagt mye som kan g i arv, ikke bare penger, men ogs evner. Likevel er det ganske klart at nettverk og konomisk bakgrunn betyr klart mer for barnas oppvekst og muligheter i voksent liv i Italia, UK og USA enn i Norge. Den amerikanske drmmen dreier seg om at en for egen maskin kan klatre til topps konomisk og sosialt. Det ser ut som om det er lettere i land som Norge, Danmark og Finland enn i Amerika.

Dagens regjering har tatt bort arveavgiften. Toppskatter er redusert. Det er varslet lettelser i formueskatten. Flere sender sine barn til ressurssterke private skoler. Er vi p veg oppover stigen i retning Italia, UK og USA? Det skal en ikke se bort fra. I s fall vil norsk konomi endre seg med strre forskjeller og mer ustabil konomisk vekst.




Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar