hits

konomiske forskjeller og Thomas Piketty - et liberalt perspektiv

Den franske konomen Thomas Piketty har med boken Capital in the Twenty-First Century bidratt til at konomiske forskjeller er hyt p den politiske dagsordenen. Civita og undertegnede har, ogs lenge fr Pikettys bok, vrt opptatt av forskjellsproblematikken. Vi har blant annet gitt ut en rapport om konomisk ulikhet, et notat som tar for seg utviklingen i USA spesielt, og n sist en gjennomgang av Pikettys teori og tall for Norge.

Dette siste notatet presenterer noen av de viktigste tallene og Pikettys tolkninger, og noen av de mest relevante innvendingene og nyanseringene som har kommet i den internasjonale debatten om boken. Det foresls liberale lsninger som ivaretar nsket om begrensede konomiske forskjeller.

Tradisjonelt og forenklet sett er det venstresiden som har vrt mest opptatt av konomisk ulikhet. Liberale og konservative har gjerne vrt mer opptatt av konomisk vekst og personlig frihet, og ment at vekst og frihet medfrer visse forskjeller, som er til tle s lenge de fattigste fr det bedre.

Det er fortsatt riktig at det er mange forskjeller som bde er forklarlige og tolererbare ? av og til ogs positive, ved at de oppmuntrer til innsats og innovasjon. Samtidig viser Pikettys bok at forskjeller kan bli selvforsterkende, urettferdige og unskede, ogs sett fra et liberalt perspektiv.


Marius Doksheim (bildet) er fagsjef i Civita

Meget kort oppsummert viser Piketty at de konomiske forskjellene er stigende i de fleste rike land. Spesielt har det vrt en sterk stigning i ulikhetene i USA. Der har de rikeste 10 prosentene av befolkningen sttt for tre fjerdedeler av inntektsveksten mellom 1977 og 2007. De rikeste har gjort det godt gjennom den finanskrisen som har vrt s vanskelig for resten. Piketty har ogs en forklaring p forskjellsveksten, som skulle bety at forskjellene vil fortsette vokse ogs i tirene som kommer.

Dt, mener Piketty, stiller kapitalismen overfor en ny utfordring. Gjennom de siste hundre rene har markedskonomien, sammen med blant annet velferdsstaten og skattesystemet, bidratt til bde hy konomisk vekst og reduserte forskjeller i befolkningen. Om dette bildet endres, og vi bde fr lavere konomisk vekst og samtidig stigende ulikhet, vil det ogs fra et liberalt perspektiv bli vanskeligere forsvare systemet.

Piketty argumenterer for at kapitalen i rene som kommer vil vokse raskere enn konomien for vrig. Det betyr at avkastningen for de rike, som sitter p mesteparten av kapitalen, vil vre hy, mens inntektsveksten folk flest opplever, vil vre langt mer moderat. Det betyr videre at hardt arbeid lnner seg relativt mindre, mens leve p arv blir mer attraktivt. Strre forskjeller kan gi politiske reaksjoner og et drligere fungerende demokratisk og konomisk system.

Pikettys fremtidsprognoser er mer omdiskuterte enn hans historiske tall. Men i den grad dette viser seg vre riktig, vil det ogs fra et liberalt perspektiv vre uheldig. Markedskonomiens forsvarere har pekt p at markedskonomien, bedre enn alle andre kjente konomiske systemer, sprer velstand, lfter de fattigste, bidrar til demokrati og forbinder innsats og resultat. Liberale har tradisjonelt vrt de fremste forkjempere for sosial mobilitet og fjerning av privilegier. I den grad ulikhetene blir selvforsterkende, og de rike gis anledning til trekke stigen opp etter seg og hindre konkurranse fra andre, er det uheldig. Ulikhet som oppfattes som urettferdig, kan g utover bde velstandsveksten og demokratiet.

Derfor har vi i Civita engasjert oss i ulikhetsdebatten, og ment at ogs liberale perspektiver m med. P den ene siden m ogs markedstilhengere ta inn over seg at ulikhet kan vre uheldig og urettferdig. P den andre siden er liberale perspektiver viktige, fordi det bidrar til at vi ikke glemmer at likhet bare er en av mange verdier i gode samfunn.

Tiltakene for oppn hyere likhet, m nemlig vre balanserte. Vel s viktig som omfordeling, er konomisk vekst, flere arbeidsplasser og hyere inntekter. Skattesystemet kan og br skattlegge hye inntekter hardere enn lave inntekter, men m samtidig legge til rette for verdiskaping og investeringer. Vi m ogs ta hensyn til at de strste forskjellene i verden tross alt ikke er innad i rike land, men mellom mennesker i fattige og rike land. Tiltak som reduserer forskjellene i de rike landene kan gi strre forskjeller internasjonalt.

Faren med gode bker som Pikettys, er at de blir for dominerende i den offentlige debatten, og at man fokuserer for mye p for eksempel ulikhet og glemmer andre viktige faktorer. Men selv om Piketty presenterer interessante tall og teorier, og med det har bidratt til flytte debatten noen skritt, er det mange sprsml om ulikhet som gjenstr.

For eksempel: Hvorfor ser vi ikke den samme utviklingen i andre land, som i USA? Det har vrt en viss kning i forskjellene i de fleste land siden 1970-tallet, men samtidig er det en forbausende stabilitet i mange kapitalistiske land. I Norge er inntektsforskjellene omtrent de samme i dag, som de var midt p 1990-tallet.

Et annet stort sprsml er om tallene er gode nok, og om de sier det Piketty mener at de sier. Piketty har ftt kritikk for overse boligprisvekstens betydning, og for overdrive avkastningen p kapital. At han ikke tar nok hensyn til velferdsstatens omfordeling i beregningene, gjr at forskjellene fort overdrives.

Til sist er det fortsatt en debatt om sammenhengen mellom ulikhet og konomisk vekst. Mye tyder p at for store forskjeller er skadelig for veksten, samtidig vet vi blant annet fra land med plankonomi at for sm forskjeller ogs er hemmende. Det trengs en riktig miks, der ulikhetene oppmuntrer til innsats heller enn etablere privilegier.

Sprsml som disse gjr at vi fortsatt er langt unna en ?fasit? nr det gjelder konomiske forskjeller ? selv om vi med Piketty har flere fakta forholde oss til enn tidligere. Det betyr at vi, spesielt i Norge der stabiliteten er mer fremtredende enn forskjellskningen, br vre varsomme med innfre radikalt ny politikk. Det er forskjeller som br motvirkes ogs i Norge, men de kan mtes med vanlig politikk og ikke en helt ny samfunnsmodell.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar