SAS, hvorfor er dere så kjipe?

Av: Magnus Blaker - journalist i Nettavisen

Trygt plassert i sete 6D på et tidlig ettermiddagsfly fra München kommer beskjeden: Boarding er gjennomført.

Foran meg ser jeg fem rader, hvorav bare én tilsynelatende har noen passasjerer.

Resten av flyet er relativt fullt, og det er mange som har havnet på de beryktede B/E-setene.

Den litt aldrende damen ved siden av meg har vært litt ekstra uheldig. Hun har havnet ved siden av to ukjente, relativt breiskuldrede karer.

Høflig henvender hun seg til en av flyvertinnene og spør om det er mulig å flytte seg til en av de mange ledige seteradene.

Svaret er kontant: Nei!

Damen i SAS-klær momler noe om at «noen» har bestemt det, og så er den samtalen over.

Så mens noen sitter trykket sammen i SAS' etter hvert utslitte stolseter, skulder til skulder - der hver eneste bevegelse er forstyrrende for sidemann - teller jeg sju ledige tresetere på radene foran

 Noen har bestemt at det skal være slik.

 Service, det er Shell det.

 

hits