hits

Behov for kompetent risikokapital

Av Villeman Vinje, samfunnskonom i Civita.villeman svarthvitt

Norge er et rikt land. Derfor kan det fremst som er paradoks at vi samtidig er et land hvor det er for drlig tilgang til risikokapital til innovasjon og nye bedrifter. Dette er et av hovedfunnene i en fersk rapport Civita har publisert, om rammevilkrene for investeringer i nringslivets innovasjon, nyskaping, vekst og videreutvikling.

Innovative, nye bedrifter m ofte gjennom en ddens dal, en periode hvor de har store utgifter, men ingen inntekter. Flere vil ikke klare bli en levedyktig bedrift. Men det er viktig at mange nok forsker. Samlet sett er det hvert r et netto tap av arbeidsplasser i gamle, etablerte bedrifter. Forskjellen mellom en oppgangskonjunktur og en nedgangskonjunktur er at de unge, fremvoksende bedriftene klarer skape flere nye arbeidsplasser enn det som gr tapt i gammelt nringsliv. Etter finanskrisen har private investorers risikoappetitt blitt redusert, og tilgangen til nyskapende kapital har blitt mer utfordrende. Strengere kapitalkrav i finansnringen har forsterket utfordringen. Det er derfor behov for endringer i rammevilkrene for investeringer i det nye og lovende.

Et annet hovedfunn i rapporten, er at kompetanse er vel s viktig som kapital, nr en god ide skal omdannes til en levedyktig bedrift. Investorer i bedrifters tidlige fase bidrar ofte med ndvendig kompetanse og nettverk i tillegg til kapital. At kombinasjonen av kompetanse og risikovillig kapital er avgjrende ved innovasjon og nyskaping, er trolig hovedbudskapet fra de 50+ ulike aktrene innen innovativt nringsliv som er intervjuet i forbindelse med rapporten. En konsekvens av dette er at en privat krone ofte er mer verdiskapende enn en offentlig direkteinvestert krone, siden den frstnevnte ogs kommer med kompetanse.

Skattesystemet gjr det i dag lukrativt investere i oljesektoren og i eiendom. Staten dekker rundt 8 av 10 kroner hvis det blir tap i et oljeprosjekt i Nordsjen, og formuesskatten kan forsvinne p reelle verdier om man velger gjeldsfinansiere eiendomsinvesteringer. Kontrasten er stor til erfaringen mange investorer i nye bedrifter p fastlandet har. De risikerer bli mtt med skattekrav fr bedriften har tjent en eneste krone. Rammebetingelsene for investeringer i innovasjon og nyskaping br bedres ved at det introduseres positive, risikoreduserende skatteincentiver for investeringer i den tidlige fasen til bedrifter. Sverige innfrte slike regler i hst, og flere andre av vre handelspartnere har hatt slike regler lenge. Avvikles formuesskatten vil det ogs fre til mer privat kapital til investeringer og gjre det mindre attraktivt investere i eiendom.

Selv om kt tilgang til privat, kompetent kapital er hovedanbefalingen i rapporten, er det ogs store forbedringsmuligheter i hvordan statens kapital virker. I dag er staten tungt investert i de store, etablerte brslokomotivene. Det ville styrket nyskapingsaktiviteten i samfunnet om staten reduserte eierskapet p brs, og kanaliserte mer av sin langsiktige kapital inn i det dynamiske risikokapitalmarkedet og til finansiere skatteincentiver for private investorer. Den statlige kapitalen i risikokapitalmarkedet br ogs fokuseres mot bedrifters oppstarts- og vekstfase, hvor det i dag er tegn p markedssvikt. Vi trenger unge, fremvoksende bedrifter for at det skal skapes nye arbeidsplasser. Rammeverket i dag sttter for lite opp om deres fdsel og oppvekst.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar