hits

KUTT UT BURSDAGS-SYTINGEN

kommentarer

Om forfatteren: Innsenderen ønsker å være anonym.


Foto: Colourbox

 "Det var veldig få i denne bursdagen" sa seksåringen min. Han og kameraten satt på hver sin ende av et langbord stappfullt av godteri og boller og ventet på gjestene.

De kom aldri. Og vi hadde en fin kveld, de lekte minibank inne i en stor pappkasse vi hadde klippet en liten sprekk i. De fikk låne våre bankkort for å ta ut penger og "kjøpe" pølser av storesøster bak "disken" på kjøkkenet.

Femten inviterte gutter dukket altså ikke opp, men gjestene som ikke kom var glemt i løpet av kvelden og ingen grudde seg til å gå på skolen dagen etter.

Nå har alle  lest om de to andre guttene som opplevde at ingen kom i bursdagen deres og der mor og bonusfar sto fram i VG med saken. Er jeg den eneste som ikke skjønner hva som er så grusomt?

Når datteren min kom hjem fra skolen og gråt fordi hun ble ertet, var min oppgave å få henne til å glemme hele greia fortest mulig. Distrahere henne, få henne til å gjøre lekser, eller sortere i steinsamlingen (min datter var, av alle ting, interessert i geologi, noe som ikke slo an i venninnekretsen).

Mobbefokuset har gått over alle grenser. "Å utelate noen, er en form for skjult mobbing som gjør veldig vondt", sa bonuspappaen til den ene gutten i VG. Det er feil resonnert.

Mobbing er gjentatt erting, plaging av en person over lenger tid, kombinert med trusler, å bli fratatt tingene sine eller direkte vold. Barn driver faktisk med sånt, både tyverier og vold, mot de mest forsvarløse i flokken. Det er slik oppførsel vi voksne skal slå beinhardt ned på. 

Å la være å komme i en bursdag derimot, er ikke mobbing. Ved å definere det som mobbing gjør vi ungene våre en bjørnetjeneste. Vi gjør dem til sosiale pingler. Og hvor populær blir en sosial pingle, som skriker opp om småting og kaller det mobbing? Vår jobb som foreldre er å lære ungene folkeskikk, men også å gjøre dem sosialt robuste.

Overskriften på denne VG-saken burde altså vært: Vanskelig å beregne godteri-innkjøp: Foreldre glemmer å melde avbud for barn som ikke kommer.

Ved å gjøre alt og alle til ofre fratar vi ungene muligheten til å finne sin naturlige sosiale plass i flokken. De ensomme barna må lære både å leke alene og å selv finne fram til dem som vil være sammen med dem.

Sønnen min hadde jo en kamerat, og bursdagen hans var faktisk i juli, så det var derfor ingen kom. Men datteren min var ganske ensom, uten at vi lagde et nummer av det.

I dag er hun ofte på TV, som fagekspert innen sitt område. Med jevne mellomrom dukker gamle klassekamerater opp på Facebook og vil være venner, noe hun glatt overser. Hun gidder ikke en gang gå på skolens reunion-fester.

Den dagen hennes datter opplever at ingen kommer i bursdag kommer hun til å si: Da blir det så mange boller til overs at vi kan stable dem til et tårn for å legge på Facebook! Med billedteksten: Så mange boller klarte vi å stable oppå hverandre!

See? Det er ikke hvordan man har det men hvordan man tar det. Slutt opp med sytingen om "skjult mobbing" og få bursdagsgjester. Lær ungene å bli selvstendige, glade og fornøyde individer i stedet.