hits

Framtidens ledere

kommentarer
Av: Cecilie Skram Gil

Tittel: Lektor med tilleggsutdannelse

Jeg leser med dyp takknemmelighet, Haakon B. Schrøder sitt blogginnlegg , publisert i Nettavisen, om høyere lønn og mer ferie til lærerne. Jeg sier tusen takk for tillitten!

Det som overrasker meg, er noen menneskers arrogante og høyst sannsynlig uvitende svar til dette innlegget, uten å gå til nærmere frontalangrep mot dette.

De forferdelige lærerne

Jeg er lektoren med tilleggsutdannelse som fik LG i orden og atferd på vitnemålet fra videregående. Hun som stadig satt på rektors kontor og fikk skjenn, både for de ting hun hadde gjort, og ikke hadde gjort. Hva så? Jeg hadde alt å vinne og ingenting å tape. Jeg var en rebell og en opposjonist. Mot skolen og ikke minst mot lærerne. Jeg hatet lærere. For de var kun kaffedrikkende gamlinger med flagrende klær og flokete hår, som aldri hadde kommet seg noen vei i livet. For hvem ville vel være lærer for elever som var verre å få enn klamydia, og vanskeligere å bli kvitt enn herpes?

Så lærer ble jeg aldri. Jeg studerte business med strålende resultater, og fikk meg en flott jobb i næringslivet. Men flere års studier og jobb som tok fra meg kreativiteten og gnisten, gjorde at jeg måtte være ærlig med meg selv. Jeg måtte drepe livsløgnen jeg hadde levd på, om at veien til lykke var alt som så flott ut på fasaden, og at firmalogoen på visittkortet mitt definerte den jeg hadde blitt, og den mine lærere aldri ble.

 

Motivasjon

De to formene for motivasjon, indre og ytre, kan forklare mangt om atferd og valg. Jeg motiveres absolutt ikke av ytre faktorer i skolen. Gammelt og muggent skolebygg uten skikkelig ventilasjon, lav lønn i forhold til min markedsverdi i det private næringsliv, ingen penger til spennende kurs som gir meg en ny faglig giv, samt uendelige timer med for- og etterarbeid er jo ikke noe som gjør at jobben min er ubetinget sexy. Det som gjør jobben min attraktiv er mitt møte med fantastiske ungdommer, framtidens ledere. Og det er det de er, alle på hver sin måte. Mulighetene for å gjøre en forskjell for unge mennesker som alle bærer på hver sin historie, arv og skjebne. Møter som er så spesielle, som gir meg utømmelig kilde til inspirasjon og fantastiske historier.

Jeg ble kjent med Justin Bieber for noen år siden, og jeg har adoptert hans motto. For mitt motto er også Believe. Jeg tror på meg selv, og jeg tror på ungdommen. Og jeg tror at vi kan lære utrolig mye av hverandre.

 

Return of investment

Det går ikke et eneste år uten at jeg lurer på hva i himmelens navn jeg holder på med. Hvorfor kaster jeg bort tiden min på byråkrati og minimal takknemlighet fra systemet? Jo, fordi elevene tror på meg, og jeg har troen på dem. Fordi jeg jobber så knallhardt i de ”fritimene” og ”feriene” for å holde meg både faglig oppdatert, og ikke minst oppdatert på hva som rører seg i ungdommenes liv. På denne måten forstår jeg, men ikke minst har jeg mulighet for å nå fram til, og komme i fruktbar dialog med den fantastiske ungdommen Norge er så heldige å være beriket med. Og tiden jeg bruker på dette ber jeg ikke om å få avspasere eller skrive av ekstra timer for. I finansfagene jeg har studert, lærte jeg om ROI, altså return of investment. Mine ”fritimer” og ”ferier” investerer jeg gledelig i framtidens ledere, og jeg har sett gjennom mange år at dette har gitt en meget høy avkastning.

I mine seks år som lærer i den videregående skolen, er en av mine oppgaver å lære elevene gode holdninger, fordomsfrihet, refleksjon og raushet. Og den dagen jeg opplever at mine elever kaster seg ut i debatter som angriper yrkesgrupper eller andre menneskers virke, ja da skal jeg vurdere å ta min lærerhatt og gå.