hits

Hvilke potensialer gis norske nettaviser?

I det siste har vi som lesere og brukere av norske nettaviser vrt vitne til visse innholdsmessige mnstre og brytninger som tenderer i en eller flere retninger og som ikke ndvendigvis tjener publikum generelt eller journalistikken spesielt.

Ben H. Pedersen

Medie- og kommunikasjonsrdgiver

BPKommunikasjon

Mediert tendens gr i to hovedretninger: tettpakkede nettsider med mye informasjon bestende av tekst og visuelt innhold, og animasjoner og videosnutter som popper opp uten at en verken har pnet eller bedt om det. Den andre retningen tenderer mot en stadig mer pgende journalistikk som ikke kan forklares i annet enn forsk p holde p leserens oppmerksomhet. Nyhetenes interesse har ftt noen flere strenger spille p.

Jeg nsker ta med et eksempel som belyser denne problemstillingen. Jeg gjr oppmerksom at dette eksempelet er tatt med p et relativt vilkrlig grunnlag, men likevel med en viss forankring i det regionale nedslagsfeltet.

Forleden leste jeg i OA nett en artikkel jeg vil karakterisere som et overgrep, om enn ubevisst, med denne overskriften: «Onsdag skal han begraves» (Av hensyn til familie og etterlatte utelates navn). Dette var hele overskriften, som ble fulgt opp med et bilde av en tilsynelatende oppegende og aktiv mann som holdt p med skogsarbeid. At OA p denne mten tok p seg romansjangerens allvitende forfatterrolle og nrmest grep inn i mannens liv og erklrte en snarlig dd, fikk derfor en heller makaber effekt. Om overskriften hadde inkludert historikken, ville medieeffekten vrt en helt annen. Det var alts frst etter ha klikket «les mer» at jeg fikk innsikt i historikken og som ga det hele mening.

Publikum avspises altfor ofte med sterkt reduserte overskrifter, og vil man lese videre i artikkelen, er det pekeenheten «les mer» som gjelder. «Undersidene», hvor ingress og brdteksten presenteres, pner samtidig for og gir tilgang til ytterligere reklameinnhold. Mer presist er dette en tett integrering av tekst og reklame. Alts ser vi her en klar sjanger-mix, ikke mye ulik den vi kjenner igjen fra blant annet «Se og Hr». Forskjellen ligger i nettsidenes klikke-pekeapplikasjonene og anledning til "blogge" egne innlegg.

Analytisk kan dette forklares som sammenheng i tekster basert p en kultur og subkultur eller en hybrid mellom avisenes nyhetskriterier og populistmedienes islett av tekst og reklame. En overordnet problemstilling om hvem som er mest tjent med slike medierte framstillinger er i utgangspunktet gitt. Reklame plyes inn i «nyhetenes interesse» og srger for en intertekstualitet og ny lesemte som skaper store utfordringer for leseren, samtidig som at media har gjort «jobben» overfor oppdragsgiveren som har solgt sin annonse. Fra vre lesere av kun tekst er vi blitt avanserte mottakere av bde tekst/informasjon og audio-visuelle applikasjoner. Det stilles med andre ord store krav til oss som mediekonsumenter.

Denne hybriden kan alts ofte medfre at det blir svrt vanskelig for publikum holde fokus: intertekstualiteten skaper forvirring og distraksjoner. Fenomenet er dessuten kjent fra markedskommunikasjon ved at informasjon serveres p en mte som skal manipulere publikum i en eller retning, ofte med det formlet selge/kjpe en vare eller tjeneste. Vi blir med andre ord utsatt for pvirkninger bort fra teksten og mot reklamen.

Utviklingen og anvendelse av ulike applikasjoner har vrt avgjrende og ikke minst styrende for en mediepolitikk som tjener teknokratene og teknologisk determinisme. I en slik kontekst som dette er det likevel vanskelig isolere teknologien fra det konomiske aspektet. Siden norsk media ble fra Stortinget bestemt ikke lenger skulle vre «underlagt» partipolitiske bindinger, men vre politisk-ideologisk uavhengig, har markedskreftene truffet svrt godt med sin beskelsestid og gjort sine "ndvendige" tilnrminger. Enn videre, media har ftt en ny «sponsor» - en stttespiller som vet sno deg p medias bekostning. Dette har frt til at media har gjort seg avhengig av markedet. Vi har med andre ord ftt et gjensidighetsforhold mellom media og markedet.

Det er denne symbiosen vi er vitne til hver gang vi pner en nettavis og en gr inn i en medieverden hvor det gis rom for reklame enn journalistisk innhold.

Norske nettaviser er per i dag blitt den klareste definisjonen p et liberalistisk mediesystem med en relativ hy deltakingsideologi i form av leserbrev, blogg, ulike diskusjonsfora, osv. P mange mter ser vi en likhet og link mellom nettavisene og enkelte sosiale medier. Et annet forhold som gjr en slik tilnrming relevant, er at mange avisartikler gir anledning til "anbefale" artikkelen og/eller legge den ut p din egen twitter- eller facebookside. Forskjellen p denne og annen mediedeltakelse er at dette ikke frst og fremst har som forml spre et budskap, men m sees i et markedskonomisk perspektiv. Mediert innhold skal selge, og denne ideologien har media levd med siden de frste profesjonelle nyhetsbyrene ble etablert. I den sammenheng er det alts hybrid- og sjangermixen som er ny.

Per definisjon er norske nettaviser det fremste beviste p at mediesamfunnet i Norge har gtt fra vre sosialt ansvarlig, med vektlegging p nyheter og informasjon, til vre et (markeds)liberalistisk talerr med alt hva postmodernismen frer med seg. I et utviklingsperspektiv henger denne nrt knyttet til det overordnete begrepet mediepolitikk. Akkurat i denne sammenhengen er jeg redd medieutviklingen har gtt vel fort, s fort at mediepolitikken har problemer med flge med i svingene og designe nye definisjoner,og at de som styrer teknologisk og konomisk determinisme helt har tatt over det aller meste av mediehegemoniet.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar