Dagsrevyens mageplask

Endelig kom kringkastingssjef Hans-Tore Bjerkås med den beklagelsen mange har etterlyst. Onsdag stilte han også opp i Aktuelt hos Ole Torp.  Det ble en underlig seanse.

Av:  Erik Stephansen, Burston Marsteller

På mange måter er det synd på Bjerkås nå. Han kunne fått et bra ettermæle som kringkastingssjef. Men i det siste har NRK blitt en versting på etikk-området, med ti ganger flere fellelser i PFU enn for eksempel VG. Og det har skjedd i hans tid. Med den siste romfolk-saken blir dette triste faktum nå gnidd inn i offentligheten.

Og heller ikke nå klarer Bjerkås å gjøre det ordentlig. Han beklager, og beklager at beklagelsen kommer for seint.  Men det skal ikke få noen konsekvenser, virker det som. Da er det ikke en ekte beklagelse.

Med patos sier han at NRK aldri vil diskutere sine redaksjonelle valg i offentligheten. Han vil heller ikke sette sine medarbeidere i gapestokk. Det er hans ansvar å stille opp for  medarbeiderne når det skjer en glipp. De skal ikke måtte går rundt på tå hev, redde for å gjøre feil. Så snakker han om å gå gjennom NRKs rutiner, for å sikre at vanskelige etiske dilemmaer bringes oppover i organisasjonen.

Men dette er ingen glipp. Dette er ikke en menneskelig feil. Dette er ikke et vanskelig etisk dilemma. Dette er en vaktsjef og en journalist som bevisst har ført seerne bak lyset. Som med vitende og vilje har skjult sannheten for å lure offentligheten.

Da holder det ikke med gjennomgang av rutiner. I idretten blir juksemakere diskvalifisert. Du setter deg ikke ned og gjennomgår reglene en gang til.

Som kommunikasjonsrådgivere i Burson-Marsteller forteller vi ofte kundene våre at journalister stort sett er hyggelige, flinke og redelige folk. De kan gjøre feil, men de gjør det ikke med vilje. I alle fall ikke i de store redaksjonene.

Det kan vi kanskje ikke si lenger.

For det andre har vi av og til klienter som har fått et ubehagelig lys på seg, gjerne med krav om innrømmelse av feil. Det kan være private bedrifter, organisasjoner, eller offentlige etater. Og med innrømmelsen kommer kravet om beklagelse – og konsekvenser: Hvem har ansvaret? Hvordan skal dere rydde opp? Hvem må gå?

Dette kjenner Dagsrevyen til. Og vi sier ofte til kundene at dette må de faktisk tåle. I et åpent og demokratisk samfunn må de stille opp og svare for seg. Og har de dummet seg ut, må de møte kritikken. Ikke vri seg unna, som Trond Viggo sier.

Hva skal vi si nå? Med hvilken legitimitet skal Dagsrevyen nå kunne stille noen til veggs? Kanskje blir journalistene bare møtt med et fnys?

Derfor tror jeg ikke denne saken blir avsluttet før den har fått synlige konsekvenser. Jeg tror Bjerkås’ egne medarbeidere kommer til å tvinge ham til å gå en runde til. For dessverre er denne saken enkel:

Man kan ikke ha en sjefsstilling i Norges viktigste nyhetsredaksjon og bevisst føre seerne bak lyset.

Så blir det spennende å se hva som skjer i SKUP-styret.  For jammen har det slik at journalisten som laget rom-reportasjen, faktisk er styremedlem i Stiftelsen for en Kritisk og Undersøkende Presse.

Det er nesten for pinlig til å være sant. Alle som har drevet med undersøkende journalistikk, vet hvor uhyre viktig detaljene er. Selv den minste småfeil kan velte hele saken.  Da kan man rett og slett ikke komme unna med bevisst svindel.

Jeg tror dette handler om selvrespekt. Både Dagsrevyen og journalistikkens selvrespekt. Den må på en måte gjenopprettes.

 

hits