Ullen influensa-informasjon fra myndighetene

Hverken fugl eller fisk: Paal Espen Hambre i Arctic PR mener at Helsemyndighetene må være klarere på hva de vet og ikke vet.

Kommentar av Paal Espen Hambre, Managing Partner i Arctic PR.

Et av de sentrale områdene som norske helsemyndigheter, deriblant Nasjonalt Folkehelseinstitutt, har blitt drillet på av sånne som meg gjennom de senere års epidemier og pandemier, er det å kommunisere usikkerhet. Det sitter nemlig svært langt inne hos mange.

Rådene fra kommunikasjonsrådgiverne har blant annet gått på at det er helt legitimt å si at man ikke vet, selv om man som lege og talsperson for det offentlige føler at man burde kunne nærmest alt om et tema. Men når en ny sykdom med et utall usikkerhetsfaktorer, mulige mutasjoner og variabelt forløp sprer seg i rekordfart verden over, ja så vet man faktisk ikke med sikkerhet hvordan det vil gå.

Ingen kan jo i realiteten vite hvor mange som vil bli smittet. Og alle estimater vil i stor grad være basert på historiske data, som kun har begrenset verdi i en verden i stadig endring. Man vet heller ikke hvor mange som vil dø. Ei heller vet man hvilke grupper som vil bli hardest rammet eller når toppen av utbruddet er nådd.

Ut fra helsemyndighetenes kommunikasjon knyttet til det nye svineinfluensa-utbruddet kan man kanskje likevel spørre seg hvorvidt de har valgt å se bort fra rådene om å legge kortene på bordet og si at man ikke vet. Kommunikasjonen deres nå er jo hverken fugl eller fisk.

I stedet for å være klare på hva de vet eller ikke vet, pakker de budskapet inn i vage formuleringer og overlater til folk å tolke det selv. Enten skjer dette som følge av prestisje og frykt for tap av ansikt ved å innrømme at de mangler kunnskap, eller så er det rett og slett fordi de er redde for å i etterkant bli tatt for å ha gitt feil informasjon.

Anbefalingen av Pandemrix-vaksinen som ga flere titalls nordmenn kroniske plager er et godt eksempel på dette. Det samme gjelder worst-case scenarioene fra våren 2009, hvor helsemyndighetene anslo at så mange som 13.000 nordmenn kunne dø. Fasiten ble 32.

Kommunikasjonslinjen som helsemyndighetene har lagt seg på nå er spesielt synlig hva gjelder råd for vaksinering. Helt konkret: Der Folkehelseinstituttet i 2009 anbefalte absolutt alle å vaksinere seg, sier de nå at de anbefaler alle i risikogruppene å vaksinere seg, men at alle andre må gjøre sine egne vurderinger for hva som er riktig for dem.

Det siste har de også fått mye kritikk for, blant annet fra leger som mener Folkehelseinstituttet må være mye tydeligere i sine råd om vaksinasjon. Spesielt ettersom sykdommen har vist seg å kunne gjøre friske og unge mennesker dødssyke over natten, noe som står i sterk kontrast til den vanlige sesonginfluensaen.

Helsemyndighetenes nye kommunikasjonslinje for svineinfluensaen er etter mitt syn feil. Jeg tror nemlig at de aller fleste nordmenn vil ha forståelse for at myndighetene ikke kan si noe helt sikkert, så lenge de samtidig gir en begrunnelse for hvorfor de ikke vet.

Konklusjonen min er at om de ikke tør være klarere på det faktum at mye er usikkert, blir det galt uansett hva de gjør:

Tar de for hardt i, vil de bli anklaget for å drive skremselspropaganda, og sette folks liv og helse i fare ved å eksempelvis anbefale vaksiner som i ettertid kanskje viste seg å være skadelige.

Gir de derimot inntrykk av at situasjonen er mindre alvorlig enn den i realiteten er – noe de vanskelig kan si med sikkerhet – så vil de også få kritikk for å ha bagatellisert farene.

Følg Paal Espen Hambre på Twitter: https://twitter.com/phambre

 

hits