hits

Ullen influensa-informasjon fra myndighetene

Hverken fugl eller fisk: Paal Espen Hambre i Arctic PR mener at Helsemyndighetene m vre klarere p hva de vet og ikke vet.

Kommentar av Paal Espen Hambre, Managing Partner i Arctic PR.

Et av de sentrale omrdene som norske helsemyndigheter, deriblant Nasjonalt Folkehelseinstitutt, har blitt drillet p av snne som meg gjennom de senere rs epidemier og pandemier, er det kommunisere usikkerhet. Det sitter nemlig svrt langt inne hos mange.

Rdene fra kommunikasjonsrdgiverne har blant annet gtt p at det er helt legitimt si at man ikke vet, selv om man som lege og talsperson for det offentlige fler at man burde kunne nrmest alt om et tema. Men nr en ny sykdom med et utall usikkerhetsfaktorer, mulige mutasjoner og variabelt forlp sprer seg i rekordfart verden over, ja s vet man faktisk ikke med sikkerhet hvordan det vil g.

Ingen kan jo i realiteten vite hvor mange som vil bli smittet. Og alle estimater vil i stor grad vre basert p historiske data, som kun har begrenset verdi i en verden i stadig endring. Man vet heller ikke hvor mange som vil d. Ei heller vet man hvilke grupper som vil bli hardest rammet eller nr toppen av utbruddet er ndd.

Ut fra helsemyndighetenes kommunikasjon knyttet til det nye svineinfluensa-utbruddet kan man kanskje likevel sprre seg hvorvidt de har valgt se bort fra rdene om legge kortene p bordet og si at man ikke vet. Kommunikasjonen deres n er jo hverken fugl eller fisk.

I stedet for vre klare p hva de vet eller ikke vet, pakker de budskapet inn i vage formuleringer og overlater til folk tolke det selv. Enten skjer dette som flge av prestisje og frykt for tap av ansikt ved innrmme at de mangler kunnskap, eller s er det rett og slett fordi de er redde for i etterkant bli tatt for ha gitt feil informasjon.

Anbefalingen av Pandemrix-vaksinen som ga flere titalls nordmenn kroniske plager er et godt eksempel p dette. Det samme gjelder worst-case scenarioene fra vren 2009, hvor helsemyndighetene anslo at s mange som 13.000 nordmenn kunne d. Fasiten ble 32.

Kommunikasjonslinjen som helsemyndighetene har lagt seg p n er spesielt synlig hva gjelder rd for vaksinering. Helt konkret: Der Folkehelseinstituttet i 2009 anbefalte absolutt alle vaksinere seg, sier de n at de anbefaler alle i risikogruppene vaksinere seg, men at alle andre m gjre sine egne vurderinger for hva som er riktig for dem.

Det siste har de ogs ftt mye kritikk for, blant annet fra leger som mener Folkehelseinstituttet m vre mye tydeligere i sine rd om vaksinasjon. Spesielt ettersom sykdommen har vist seg kunne gjre friske og unge mennesker ddssyke over natten, noe som str i sterk kontrast til den vanlige sesonginfluensaen.

Helsemyndighetenes nye kommunikasjonslinje for svineinfluensaen er etter mitt syn feil. Jeg tror nemlig at de aller fleste nordmenn vil ha forstelse for at myndighetene ikke kan si noe helt sikkert, s lenge de samtidig gir en begrunnelse for hvorfor de ikke vet.

Konklusjonen min er at om de ikke tr vre klarere p det faktum at mye er usikkert, blir det galt uansett hva de gjr:

Tar de for hardt i, vil de bli anklaget for drive skremselspropaganda, og sette folks liv og helse i fare ved eksempelvis anbefale vaksiner som i ettertid kanskje viste seg vre skadelige.

Gir de derimot inntrykk av at situasjonen er mindre alvorlig enn den i realiteten er – noe de vanskelig kan si med sikkerhet – s vil de ogs f kritikk for ha bagatellisert farene.

Flg Paal Espen Hambre p Twitter: https://twitter.com/phambre

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar