hits

N m norske ledere vkne

Hstens #metoo-debatt har for alvor vist at det er behov for rydde opp i alkohol-debatten. N m norske ledere ha ftt nok kjtt p beinet til innse at det er bedre forebygge enn reparere.

Av Hlne A. Formo, student og kommunikatr

En trenger neppe vre spesielt klarsynt for tenke seg at mange norske menn (og noen kvinner) sliter med nattesvnen for tiden. #Metoo-debatten har for lengst avslrt at det har hersket en ukultur som knapt tler dagens lys i mange virksomheter bde i privat- og offentlig sektor. Kjente og mindre kjente navn knyttes til maktmisbruk, seksuelle krenkelser og annen grenseoverskridende atferd en skulle tro ikke hrte hjemme i sm og store virksomheter og aktrer som utad flagger verdier som fellesskap, samhold og likeverd. N letes det med lykt og lupe i det ganske land for finne frem eksempler p dem som har gtt over streken. Og mens denne jakten pgr ligger nok mange svnlse i den norske vinterkulden og lurer p om de er nestemann som fr lyset p seg. 
 

Olav Thon hardt ut mot #Metoo: - Jeg synes det er en farlig utvikling

Promotion med annonselenker Olav Thon har vrt daglig leder i 76 r, men har aldri opplevd problemer med seksuell trakassering i sine selskap. - S vidt jeg vet har ikke Olav Thon-gruppen vrt rammet av snne tilstander i det hele tatt, sier Olav Thon (94), forretningsmann og eiendomskonge, til Nettavisen.

En av utfordringene i #metoo-debatten er jo at det ofte ikke finnes noen fasitsvar p hvor grensen gr for hva som kan oppleves som grenseoverskridende atferd. En person kan oppleve seg krenket lenge fr jussen slr inn. Og det skal respekteres! Trr du over grensen kan det f konsekvenser. Heldigvis! For vi lever i et samfunn der likeverd er en av de viktigste brebjelkene. 

 

Girl holding note paper with Me Too hashtag , anti sexual harassment social media campaign
Foto: Istock

Dyrere reparere enn forebygge

I #meto-debatten kan det se ut som om noen norske samfunnstopper har glemt dette. Det er avslrt en ta-seg-til-rette holdning som er helt uforstelig. Nr det s i mange av sakene skyldes p inntaket av alkohol, mener jeg at det for alvor m settes av langt flere ressurser i arbeidet med skolere norske ledere i viktigheten av forebygge. Forhold p jobben som resulterer i sykemeldinger, mistrivsel, hy turnover og annet koster samfunnet store summer hvert r. 
 

Kan #metoo virkelig gjre en forskjell?

Er du en av dem som mener at #metoo-kampanjen begynner bli i dryeste laget? Tenker du at dette har gtt for langt, n som hodene til samfunnstoppene ruller i et tempo som gir assosiasjoner til giljotinen under den franske revolusjonen?

I tillegg kommer alle omkostningene som ikke mles s lett i kroner, som tap av sosialt nettverk, familie og ikke minst omdmme. Mye av dette kan unngs ved et godt fokus p forebygging. Som ledere er vi drillet i utarbeide planverk for hvordan vi skal hndtere ulike forhold med ansatte, men hstens avslringer viser at det mange steder sviktes grovt nr det gjelder ha, eller i allefall iverksette, en klar ruspolicy p jobben. Behovet er tydeligvis overmodent for at en m trre diskutere hvor det skal vre greit ha alkoholfrie soner i samfunnet. 

 

Utarbeide en ruspolicy

Arbeidsplassen og sammenkomster i regi av politikk og andre arenaer der ulike aldersgrupper, kjnn og ulike maktforhold samles, br vre en selvflgelig alkoholfri arena. Som leder m du vre bevisst p din rolle som forbilde, spesielt i omgang med yngre og mer srbare ansatte. Du har ikke bare en juridisk, men ogs en etisk plikt, til etterse at dine ansatte har trygge og forutsigbare rammer nr du arrangerer ting i jobbregi. Spr deg selv hvilken kultur du nsker ha p arbeidsplassen din. Og involver gjerne de ansatte i dette arbeidet. Utarbeide en plan og invester tid og ressurser i bygge en kultur der du og dine ansatte har en god og tydelig ruspolicy. Jeg lover deg at du vil sove mye bedre om natten!

Bitcoin er en fiasko

Sofia, Bulgaria - April 24, 2014: Studio shot of golden Bitcoin virtual currency. Close-up of front side.
Foto: Istock

En pengeenhet skal oppfylle tre krav. Bitcoin feiler p alle.

Av Kai A. Olsen, professor i informatikk, Universitetet i Bergen, Hgskolen i Molde og Hgskolen i Oslo og Akershus

Verdien av bitcoin har ndd de store hyder. I lpet av 2017 har verdien gtt fra 1100 dollar, til en topp p nesten 20.000 dollar like fr jul, for s synke til 14.000 dollar ved utgangen av ret.

Til tross for den dramatiske verdikningen, og til tross for at bitcoin er basert p genial teknologi, er valutaen en fiasko.

En pengeenhet skal oppfylle tre krav: Den skal vre et middel for verdisetting, betaling og for lagre verdier. Bitcoin feiler p alle.

Bitcoin egner seg ikke for verdisetting. En valuta som kan stige eller falle med 5000 dollar p noen dager er for volatil. Ogs vanlige valutaer kan svinge. Mlt mot norske kroner har en euro blitt ti prosent dyrere i 2017. Det er merkbart nr vi er i utlandet.

Ny kjempesmell for kryptomarkedet - bitcoin under 10.000

Bitcoin og andre kryptovalutaer fortsetter det kraftige fallet fra dagen fr. 2000 milliarder er borte siden mandag denne uken.

Likevel, dette m nok betegnes som stabilt om vi sammenligner med bitcoin som har steget 1300 prosent mot norske kroner i 2017. I motsetning til norske kroner, mangler bitcoin en sentralbank som arbeider for stabilisere valutaen.

Kai A. Olsen er professor i informatikk, Universitetet i Bergen, Hgskolen i Molde og Hgskolen i Oslo og Akershus

I praksis kan bitcoin ikke brukes som betalingsmiddel. Ja, vi har sett hvordan vi kan kjpe en kopp kaffe, betale et hotellrom eller en taxi med bitcoin - i teorien. Med bitcoin tar det i hvert fall ti minutter for f verifisert en transaksjon, men det kan ogs ta dager. Til sammenligning fikser Vipps dette umiddelbart. Mens bitcoin i prinsippet er gebyrfri m du betale alt fra fire dollar og oppover for at transaksjonen skal bli prioritert av dem som miner bitcoin, alts de som kobler transaksjonene til blokkjeden. Til sammenligning er betalingstransaksjoner i vanlige valutaer stort sett gebyrfrie for kunden. Mens kredittkortselskapene kan hndtere mange tusen transaksjoner per sekund, har bitcoin en begrensning p syv transaksjoner. Selv om nye varianter av valutaen er mer skalerbar, setter blokkjedeteknologien begrensninger.

Frankrike og Tyskland vil foresl bitcoin-reguleringer p G20-mte

Frankrike og Tyskland kommer sammen til foresl reguleringer for bitcoin nr finansministerne i G20-landene mtes i mars.

Om du kjpte en bitcoin i 2010 ville du betalt 50 re, i dag er den verd mer enn hundre tusen kroner. Som spekulasjonsobjekt har den absolutt innfridd - hittil! Men ingen vil anbefale deg sette sparepengene eller pensjonen i bitcoin. Vi ser at bitcoin ogs feiler for verdioppbevaring. Siden bitcoin ikke kan brukes til noe nyttig, br vi ogs sette sprsmlstegn ved bitcoin som et langsiktig spekulasjonsobjekt.

Teknologien bak bitcoin er genial. Der alle andre pengeenheter og betalingsformer krever at disse blir utstedt og driftet av organisasjoner vi stoler p, som nasjonalstater og banker, kan hvem som helst drifte bitcoin. Det vesentlige er at vi ikke engang trenger stole p aktrene. Dette fr en til med mining, en prosess der transaksjoner samles i blokker, kobles til kjeden og s starter lange og tunge beregninger for verifisere det hele. Det blir som legge puslespill med millioner av biter - krevende legge, men enkelt verifisere. Den som frst nr mlet blir betalt i bitcoin.

Crypto currency mining farm
Mining er en prosess der transaksjoner samles i blokker, kobles til kjeden. Deretter starter lange og tunge beregninger for verifisere det hele. Foto: Istock

De tunge beregningene, at det er vanskelig mine, er en vesentlig komponent for blokkjedeteknologien. Ulempen er at datamaskinene krever dramatisk mye energi. N er det blitt hevdet at det ogs er en miljbelastning utvinne gull. Men der utvinning av edle metaller har en historie p mange tusen r, br vi kreve at nye teknologier er mer brekraftige. Det paradoksale er at valutahndtering og betaling er operasjoner som er ideelle for datamaskiner, som kan utfres med et minimum av ressurser. Nets og Bankaxept har ingen problemer med hndtere mer enn hundre millioner korttransaksjoner i mneden fr jul.

Som en pengeenhet er bitcoin penbart en fiasko. Den kan i praksis ikke brukes til betaling, den er for volatil for verdisetting og for usikker for oppbevaring av verdier. I tillegg er det undvendige energiforbruket deleggende.

I dag benyttes 32 TWh i ret for mine bitcoin, et strmforbruk p hyde med Danmark og en fjerdedel av vrt eget. Selv om nye kryptovalutaer kan operere mer effektivt, vil de aldri kunne konkurrere med de tradisjonelle betalingstjenestene i ressursforbruk.

Bitcoin er en radikal, banebrytende, kreativ og spennende pengeenhet, men ogs en fiasko. Slik er det dessverre ofte nr de gode ideene mter den praktiske virkeligheten.

Innlegget ble frst publisert i Bergens Tidende.

#Metoo og heksejakten mot politikere

#Metoo-kampanjen startet med filmregissr Harvey Weinstein. Her hjemme er det to politikere som gang p gang blir satt i gapestokken. Foto AP/NTB Scanpix

Det er viktig lfte frem en seksuell ukultur om personer med makt utver seksuelle unskede tilnrmelser mot en svakere part. Men media m ikke ke belastningen ytterligere hverken for den utsatte eller den som har begtt ugjerningen.

Av Thore Langfeldt, spesialist i klinisk psykologi og klinisk sexologi.

Selv om det nok er kjent i alle partiene at det begs unskede seksuelle tilnrmelser eller overgrep, s har #Metoo-sakene her i landet frt til at en rekke politiske partier har blitt stilt til veggs for hvorfor de ikke har gjort noe tidligere - hvorfor de ikke har tatt signalene p alvor.  

Nr media s fokuserer p hvordan dette kunne skje, trekker de frem kun to av personene, Giske og Riise, som gang p gang har blir satt i gapestokken, mens alle de andre som ogs har utfrt unskede seksuelle tilnrmelser, gr i det stille fri for medias oppmerksomhet.

Spesialist Thore Langfeldt

De skyver dem foran seg uten reflektere om dette er belastende for de to som blir syndebukkene for alle de andre. Nr journalistene attptil sier at vedkommende ikke ville mte til debatten p TV, s m man sprre seg hva i all verden de tenker. Slike avslringer har brakt folk til selvmord. At man har krav p alminnelig medmenneskelighet, betyr ikke at det man har gjort er greit.

Nr en statsadvokat blotter seg, s vet han selvsagt at det ikke er greit, men flelseslivet er for de fleste mer komplisert enn det vi aner.

Vi har et godt norsk moralsk uttrykk som sier at vi ikke skal sparke noen som ligger nede. Denne etikken burde absolutt rde i sosiale medier selv om det krever litt ekstra arbeid. Det er mange eksempler p slike spark i denne debatten. Et eksempel var at en undertekst under et innslag p dagsnytt 18 om hva slags seksuelt nske vedkommende politiker hadde, ble stende i de neste innslagene som hadde et helt annet innhold.

Fra terapi med ofre og overgripere vet vi hvilke negative konsekvenser det fr at saken hele tiden kommer opp igjen gang p gang.

Seksualitet er sterkt knyttet til flelseslivet vrt. For mange er denne type skjevutvikling noe som starter tidlig i barndommen og som mange trenger psykologisk hjelp for endre. Det er ogs viktig utvikle en robust personlighet som gjr at vi kan sette grenser og si fra hvis noe er galt. Det gjelder bde menn og kvinner.   

Klart vi skal mke sykkelveiene

Av Eivind Trdal, bystyrerepresentant for Miljpartiet De Grnne 

Oslo har ftt store snmengder det siste dgnet. Det strste snvret p flere r. De store nedbrsmengdene byr p store utfordringer. Busser str, det er vanskeligere forsere fortauene, og det er mer utrygt kjre bil. Kontrasten er allikevel stor til tilstanden i 2015, da all kollektivtransport sto stille, og vogntog blokkerte trafikken p flere av innfartsrene i byen.

P denne tida blei fortau og srlig sykkelveier nedprioritert. Sykkelveiene fikk rollen som snlager. I 2018 er tilstanden en annen. Vi slapp bde massive nedstengninger av kollektivtransporten og blokkering av veiene, og i stedet for fylle opp sykkelveier med sn, har vi rydda dem. Ogs fortau har blitt rydda etter en ny standard.

Alt tatt i betraktning, er det grunn til sende en varm tanke til de flinke ryddemannskapene, og sukke over vrgudene som setter oss p prve. Vi har hatt utfordringer bde med kollektivtrafikken, sykkelveiene og ikke minst fortauene, men jeg vil pst at prven er besttt med bedre standpunktkarakter enn under forrige byrd. Allikevel mener Jan Petter Sissener (eller er det Jarle Aab?) at byrdet str til stryk. Han mener at bryting av sykkelveier gr p bekostning av de gende.

Les her: Gende taper stort p byrdets sykkelveier

Dette er en merkelig kritikk, siden Byrdet i Oslo i hyeste grad tar utfordringa p alvor, ikke bare i ord, men i handling. Vi har utvida budsjettene til vinterdrift av fortau og sykkelveier med 30 %, og kt standardene bde for rydding av fortau og sykkelveier. Fortau skal n ryddes ved tre centimeter snfall innen fire timer, og ikke ved fem centimeter snfall innen tte timer, som var den gamle standarden. 

Det er viktig prioritere opp snrydding, srlig siden klimaendringer bidrar til kte nedbrsmengder i byen bde sommer- og vintertid. Den nye standarden innebrer ogs at hovedsykkelveinettet skal holdes like ryddig som bilveienem noe som er til stor glede for oss vintersyklister. Bymiljetaten melder at det ikke har vrt s mange maskiner i arbeid med snrydding p flere tir, og de 300 dyktige ansatte har jobba p spreng for sikre framkommelighet i byen. Det er et imponerende stykke arbeid nr 30-40 cm sn faller p kort tid.

Begrunnelsen for at sykkelsatsinga gr p bekostning av rydding av fortau er mest anekdotisk. Enkelte steder kan folk melde om at sykkelveier har blitt bedre rydda enn fortauene. Det er nok mange grunner til at enkelte sykkelveier har vrt raskere reine for sn, og at mange fortau har vrt glatte i vinter. Vret er en av de. Og som Sissener selv er inne p, brukes salt bare p bil/bussveiene og prioriterte sykkelveier (alts hovedsykkelveinettet), men ikke p fortau, noe som gjr at det er vanskeligere bli kvitt holka.

Salt er drlig bde for milj, husdyr, klr og kjrety, og De Grnne har vrt forkjempere for mindre saltbruk vinterstid i mange r. Derfor jobber kommunen n med finne gode alternativer til salt. Denne vinteren prver vi ut et miljvennlig alternativer utvalgte steder. Dette vil ogs gjre det lettere holde fortauene frie for is.

Det er ogs mange omrder der forskjellige kontraktrer jobber p forskjellige stykker av veien, eller der sykkelveien er en del av bilveien, slik at sykkelvei, vei og fortau brytes til forskjellig tid. Det betyr ikke at fortau prioriteres ned. Men i den grad fortau er for drlig rydda, eller kontrakter ikke har blitt overholdt, s m vi s klart ta tak i det. Bymiljetaten gjennomfrer daglige stikkprver, og flger tett opp disse kontraktene. Kommunen lytter ogs til innspill via www.bymelding.no , der innbyggerne kan gi beskjed dersom omrder ikke har blitt rydda.

Ikke noe byrd vil nok kunne klare hindre alle problemer nr byen rammes av store nedbrsmengder. Men et relevant sprsml er hvordan gatene hadde sett ut om det forrige byrdet enn styrte byen. Det kan vi heldigvis finne ut av ved lese Hyres alternative budsjett for 2018. Der kutter de kraftig i budsjettet til Bymiljetaten, som har ansvaret for bryting. Vr tankegang er annerledes: i stedet for sette myke trafikanter opp mot hverandre, vil vi ha bedre forhold for alle som reiser i byen.

P ekstreme dager er det utfordrende for brytemannskapene f jobben gjort. Disse dyktige folka ville hatt mindre ressurser, og jobba etter mindre ambisise ml om det ikke hadde vrt for et nytt byrd som nsker bedre forhold, ikke bare for bilistene, men ogs for de gende og syklende, nr snen laver ned.

Det ble en kamp p liv og dd for hunden min

Hunden, en Parson Russel terrier p halvannet r fikk bittskader etter angrepet. Foto: Privat

Av Siv Benedikte Mittet, hundeeier

rsaken til at jeg skriver dette er at jeg kan ikke f anmeldt den hunden som angrep og skadet hunden min, og meg indirekte. Siden det skjedde i en hundepark, er det iflge politiet en grsone.

Jeg hper denne historien kan f deg som er eier til tenke deg om, og at andre holder yne og rer pne neste gang dere mter denne hunden. I Trondheim er det to hundeparker, og her er det fritt fram for tikkende bomber blant hunder.

Lagmannsretten: Hunden Bob m avlives

Reisetips med annonselenker Hunden Bob har i to r hatt en ddsdom hengende over seg. N har Borgarting lagmannsrett fastsltt at han skal avlives. - Sjokkerende, sier NOAH. - Jeg vet ikke hva jeg skal si. Jeg er bare skuffet, sier hundeeier Arne Nyrud til VG. For to r siden, 6.

Jeg skriver til deg, du som eier en brun rottweiler/ miks /amerikansk pitt bull terrier. Jeg vet ikke presis hvilken rase hunden din er, men den er to r gammel.

Du var i Saupstad hundepark i Trondheim med hunden din fr vi kom. Jeg hadde med meg min Parson Russel terrier p 1,6 r gammel. Nr jeg tenker tilbake, s husker jeg at du virket noe usikker da vi nrmet oss porten. Men jeg mener at jeg spurte om det var ok at vi kom inn, og at du sa ja. De to hundene hilste p hverandre gjennom porten, begge logret og alt s ok ut. Jeg fikk med meg at du snakket til meg, men jeg er dv og ba deg derfor om snakke tydelig. Vi utvekslet noen ord. Vi s at hunden min reagerte litt p din, den forskte sende ut dempende signaler.

Jeg har vrt i hundeparken flere ganger, og det hadde alltid gtt bra. Han er en glad gutt som aldri har vrt i klammeri med noen hunder tidligere. Onsdag morgen endret alt sammen. Hunden min ble rammet, fysisk og psykisk. Hunden din tok et skikkelig tak p ryggen, og dermed ble det en kamp p liv og dd for hunden min.

Venstre hnd fikk mer enn ti bitthull. Foto: Privat

Du og jeg kjempet mot hunden din for f ham til slippe. Hunden min var fylt med panikk og ddsangst.Han bet i alt han klarte f tak i. Det var mine hender og ene legg som var i veien. Hunden din hadde lst kjevene sin, og var urokkelig. Du skrek mens du holdt i hunden din. For en gangs skyld er jeg takknemlig for at jeg er dv, da slapp jeg hre ddsskriket til hunden min, og din stemme der du sto og hylte. Jeg slo p snuten, ynene og sparket til hodet p hunden din i hp om at den skulle slippe taket. Han slapp ikke. 

Frst etter flere minutter kjente jeg at den store hunden rykket til for f et bedre grep. DA reagerte jeg instinktivt med rive til meg hunden. Jeg nlte ikke et sekund, lftet opp hunden med mine blodige hender og kastet ham over porten. I sikkerhet. Hunden min var skadet og jeg bldde fra begge hendene, spesielt den venstre. Hundeeieren ropte noe, men jeg enset ikke, alt jeg ville var komme meg vekk. Hunden min slapp med to overfladiske bitthull, ett mindre og ett strre som mtte sys. Er s takknemlig for en fremragende service p dyreklinikken, mens jeg mtte innom legevakta med hendene mine.

Siv Benedikte Mittet. Foto: Privat

Jeg skriver dette for advare andre mot din hund. Hvis du er usikker p den, og om jeg forsto deg rett s var det en omplassert hund, s er det ingen heldig kombinasjon. Jeg hper inderlig at du vet hva du gjr. Tenk om det var et barn, i stedet for meg?

Hendene mine kan leges, men hunden min vil alltid vre preget. Vi har mistet noe av den skyeraktige gutten i ham. Om dere kjenner igjen beskrivelsen eller vet hvem det dreier seg, s ber jeg dere innstendig om varsle politiet. Vi m hindre fremtidige angrep. Det er mitt ansvar, og det er ogs DITT!

Innlegget ble frst publisert i Adressa. 

Jeg fikk ye p den eldre pene damen utenfor Arkaden

Det var griseglatt her forleden. Jeg skulle rusle hjem p ettermiddagen og hadde problemer med holde meg p beina.​

Av Ove Mellingen, redaktr i Telemarksavisa

Jeg fikk ye p den eldre, pene damen p andre siden av gaten, utenfor Arkaden. Hun var litt tynt kledd i minusgradene. For tynt kledd. Og skoene egnet seg ikke for isdans. Jeg betraktet henne og vget meg bort da hun krysset gaten p et islagt fotgjengerfelt.

 Kan jeg flge deg noen steder? vget jeg meg framp.

 Velsigne deg sa hun, det er s glatt. 

Det kostet meg et par minutter f henne p litt mer trygg grunn, men hennes varme takknemlighet fulgte meg hele kvelden. Jeg fikk helt sikkert mer ut av det enn henne.

Det var meg som fikk kjempeboten

Av Ove Mellingen, ansvarlig redaktr i Telemarksavisa N str jeg fram. Det var meg som fikk kjempeboten. Det vil si, jeg fikk en kjempebot. Slik fltes den i alle fall. Den var riktignok ikke p 900.000 kroner, eller 250.000 kroner, som vi har lest om, her lokalt.

 

 En av de beste ltskriverne i amerikansk musikk er Kris Kristofferson. En av hans fineste, skrevet i 1982, har jeg gjenoppdaget i det siste. Here comes that rainbow again. Den har et innhold som gjr dypt inntrykk.

The scene was a small roadside cafe

the waitress was sweepin' the floor

two truck-drivers drinkin' their coffee

and two okie-kids by the door

How much are them candies, they asked her

how much have you got, she replied

We've only a penny between us

them's two for a penny, she lied

Mandag morgen kan vre krevende. Ikke minst p denne tiden av ret. Det er mrkt, kaldt og glatt. Jeg er s heldig at jeg bor i gangavstand fra jobben og rusler innover. Noe av det som gjr dette fint er at jeg mter noen faste folk p veien. 

Nr jeg treffer han som kommer syklende, vet jeg at han er Manchester United-supporter. Og har United gjort det godt, s hilser vi, ofte ordlst kanskje, med en high-five. Akkurat den lille gesten gir meg energi. (Krysser fingrene mot Stoke i kveld).

One truckdriver called to the waitress

after the kids went outside

them candies ain't two for a penny

so what's it to you, she replied

in silence they finished their coffee

got up and nodded godbye

she called, hey, you left too much money

so what's it to you, they replied

Ove Mellingen

Hun som jobber i Varden mter jeg ofte mens hun er p vei utover bruene og jeg kommer motsatt. Jeg vet ikke hva hun heter, men hun er usedvanlig blid og vi hilser hjertelig p hverandre mange ganger i uken. Et smil og en: Ha en fin dag er egentlig det som skal til. Det bidrar til nettopp den fine dagen.

 Bjrn treffer jeg av og til. Alltid blid nr han kommer syklende. Hei Ove! Jeg kjenner ham litt fra noen tv-opptak p Hardangervidda, der han hjalp Turistforeningen og hver gang jeg ser ham, husker jeg hvordan han sprang opp de hye toppene for f litt bedre bilder til tv-serien. Han sparte seg ikke. 

Jeg tenkte p det denne helgen, hvor stor forskjell litt vennlighet gjr. Hvor mye det kan bety med en varm gest, et hyggelig ord i forbifarten. S Kris Kristoffersons ord kan vi alle ha glede av:

And the daylight grew heavy with thunder

and the smell of the rain on the wind

ain't it just like a human

here comes that rainbow again

Det er alts kanskje fortsatt mrk mandag morgen nr du leser dette. Vi er kommet midt i den kaldeste vintermneden. Kanskje kan du vre med p gjre den litt varmere og lysere for noen rundt deg. 

Det skal s lite til.

Innlegget ble frst publisert i Telemarksavisa. 

Ryktene gjr at Jemtland-saken blir enda vondere

Av: Tom Martin Hartviksen, redaktr i stlendingen

Vi kan ikke engang tenke oss hvor vondt det m vre for Janne Jemtlands familie og venner vente p svar. Godt over en uke er gtt siden 36-ringen forsvant. Blodfunnene to forskjellige plasser gjr at politiet ikke bare kaller det en forsvinningssak, men ogs en kriminalsak.

Frykten er naturligvis at Janne Jemtland har vrt utsatt for noe, og at hun ikke lenger er i live.

Erfarne kriminaletterforskere synes saken er merkelig. Tidligere leder for voldsavsnittet i Oslo, Finn Abrahamsen, fr for eksempel ikke blodsporene til stemme.

Blodsporet gjr denne etterforskningen enda mer krevende. Nr dette ble kjent, begynte jeg virkelig lure, sier han til stlendingen.

 

Les ogs: Mannen ringte politiet lrdag morgen, sndag ble det igangsatt leteaksjon

Mange rykter

Og det er ikke bare erfarne kriminaletterforskere som grubler og lurer; det gjr ogs folk flest. Det er ganske naturlig at vi mennesker lager egne teorier rundt hva som kan ha skjedd nr slike saker dukker opp.

Problemet oppstr nr vi deler vre spekulasjoner og teorier med andre - og disse raskt gr over til bli rykter. Dette skjer ikke bare ansikt til ansikt, men ogs via sosiale medier.

Det svirrer mange rykter i Ringsaker-samfunnet n. Om hva som skal ha blitt gjort og sagt - eller hva som ikke er gjort eller sagt. Rykter har aldri eller i alle fall veldig sjelden bidratt med noe positivt. Hvis noen har noe dele s skal det deles med politiet, sier ordfrer Anita Ihle Steen, som ber sine egne innbyggere om heller spre varme og medflelse.

Slik situasjonen er n, og slik ryktene lper, er det fornuftig om alle gr i seg sjl og tar til seg ordfrerens rd:

Vet du noe som kan vre det minste interessant for politiet, ta kontakt med dem. Er det kun dine egne spekulasjoner, hold dem for deg sjl.

Les mer: Sannsynligheten ker for at det har skjedd noe med Jemtland

M evalueres i ettertid

Politiets jobb er vanskelig. Og verre og verre blir det for hver dag som gr. Per n skal politimyndighetene kun tenke p n ting: finne Janne Jemtland.

I ettertid vil det imidlertid vre ndvendig g politiarbeidet etter i smmene.

Flere sprsml trenger svar. Det viktigste vil trolig bli evaluere den frste savnetmeldinga som kom inn dagen etter at Jemtland forlot sitt hjem. Hvorfor ble ikke denne tatt p alvor? Hvorfor gikk det ytterligere ett dgn fr politiet iverksatte leting?

Bevis kan forsvinne

I kriminalsaker er de frste timene og dgnene svrt avgjrende, og det er til undres over at politiet ikke reagerer raskere p at en bekymringsmelding fra en ektemann som har opplevd at kona har forsvunnet ut i en kjlig vinternatt.

Hvis de ikke finner flere svar denne uka, kan etterforskningen bli ekstremt krevende. Faren for at viktige bevis forsvinner ker, sier Finn Abrahamsen.

Ytterligere Kripos-personell er kommet til Ringsaker, og politiet jobber bredt. For hele Ringsakers del, og srlig for familie og venner, m vi krysse fingrene for en snarlig lsning p forsvinningsgta.

Inntil da er det vre gode medmennesker det beste vi kan gjre.

Kommentaren sto frst p trykk i stlendingen.

Ynkelig tilbud fra NRK

Dette er ikke en kritikk av de NRK-ansatte - det gr bare ikke an lage meningsfulle nyhetssendinger fra et s stort distrikt som Troms og Finnmark p de ynkelige minuttene som er tildelt, skriver Vigdis Bendiktsen. Bildet viser nyhetsanker Sveinung sali i arbeid. Foto: NRK

Av Vigdis M. Bendiktsen, kommentator i Nordlys

Innlegget ble frst publisert hos Nordnorsk debatt. 

Gjennom jula irriterte jeg meg over distriktsnyhetene i NRK. Sendingene som dekker bde Troms og Finnmark, varte i fem minutter og ga stort sett ga null og niks av innhold. Men som journalist vet jeg jo at jula er mildt sagt nyhetsfattig, s jeg slo meg til ro med det. 

Forskrekkelsen var desto strre da jeg ble fortalt at dette kom til bli en permanent situasjon fra nyttr. Ikke bare det, det skulle visst nok vre en forbedring, fordi man n skulle f tre sendinger utover kvelden, noe som skulle gi rom for oppdateringer. Ja, jammen hrte jeg forbedring. 

- Vi m styrke distriktenes digitale relasjon til publikum, uttalte NRK-direktr Grethe Gynnild-Johnsen for knapt et r siden. Allerede da antydet hun et jevnere tilbud gjennom dagen. Iflge Medier24 var hun da tydelig p at ingenting enn var foresltt eller bestemt, ei heller tidsaspektet i disse vurderingene. Nr vi ser resultatet i dag, str det ikke til troende. Den godeste direktren hadde nok allerede en plan. 

Mantraet er som vanlig at for f unge ser p sendingene. N har vel aldri de aller yngste vrt dem som har vrt mest opptatt av nyhetssendinger, ikke engang da TV var det nyeste vi hadde av moderne teknologi. S nr NRK skal fange de unge, kan det umulig vre med nyhetssendinger. 

Mens de pnsker p hva det skal vre som skal rive de unge ut av Googles og sosiale mediers favntak, kunne NRK-ledelsen kanskje tenke p det gamle ordtaket om kaste barnet ut med badevannet. Nasjonalt hadde 18.45-sendinga (minner om at det til hsten 2013 var 18.40-sendinga) et snitt p 382.000 seere i fjor, hvorav nesten halvparten var over 60 r. Over 60, skrekk og gru, men kjre NRK, vi lever enn, 20-25 r etter fylte 60, skal vi tro statistikken. Vi er enn mange som setter pris p utfyllende reportasjer fra det distriktet vi lever i, og som har tid til se og hre p.

Jeg skjnner at NRK m fornye seg, at institusjonen i likhet med avisene, m forholde seg til den digitale utviklinga og sosiale medier.  Men NRK har i dag rundt 3500 ansatte og et driftsbudsjett p nesten 5,7 milliarder kroner. Det burde i denne omgang vre undvendig rasere hovednyhetssendinga i distriktene fra nesten 20 minutter (hsten 2013) til fem minutter i dag. Hva er det de velkvalifiserte journalistene p NRKs distriktskontorer n skal gjre som skal veie opp for daglige nyhetsreportasjer fra vrt distrikt?

Fra NRKs side presenteres det nye programmet Norge n og det at vi n fr tre fem minutters nyhetssendinger (som i realiteten er kortere enn 15 minutter) som det store lftet og framskrittet for distriktene. 

Flere, men kortere lokalnyheter i NRK

NRK varsler endringer i TV-sendingene sine. Flere, men kortere distriktssendinger og mer distriktsstoff p NRK1 er blant endringene.

Muligens er programmet Norge n ment svare p kritikken om at Dagsrevyen har s f nyheter fra distriktene. Men etter ha sett p Norge n, kan jeg bare konstatere at s umulig kan vre tilfelle. Iflge programoversikten er det snakk om 78 sendinger. Det betyr at man i beste fall kan hpe p tre-fire sendinger fra de enkelte fylker. Programserien er vel grei nok, men jeg beklager direktr Gynnild-Johnsen, jeg vil heller hre nrmere om hvorfor for eksempel Hlogaland Teater i 2017 har spass drlig publikumsbesk enn om bacon og frerlse biler. Jeg vil heller ha mer tid, til distrikts-TV og ?radio som kan speile de lokalsamfunn vi bor i.

For hva er det vi fr gjennom de tre ganger fem nyhetsminuttene vi er tildelt, som i tillegg kortes ned med egenreklame som allerede er gjentatt til det kjedsommelige? Vi fr minimale nyhetsbulletiner, som gjr at du sitter igjen med flere sprsml enn svar, hvis du da i det hele tatt har oppfattet hva bulletinen handlet om. Noe av tida brukes til fortelle oss at vi fr oppdatering om saker de ikke har tid til utdype, i neste sending senere p kvelden, eller neste dag. Hva er vitsen hvis man allerede har noe mer si om saken?

Vi har mistet vret. Det vil si det leses opp noen ganger, samtidig som vi fr vist (flotte) bilder fra landsdelen. Jeg har kanskje ikke klart prioritere mellom oppleser og bilder, eller jeg er for treg i oppfattelsen, men uten vrkart har jeg s langt ikke ftt med meg et eneste varsel for Troms.

La det vre sagt, dette er ikke kritikk av de ansatte. Hadde jeg vrt i deres situasjon, hadde jeg ikke vrt srlig glad. Det gr som kjent ikke lage gull av grstein, heller ikke meningsfulle nyhetssendinger fra et s stort distrikt som Troms og Finnmark, p de ynkelige minuttene som er tildelt.

Her trenger vi virkelig et distriktsopprr. For s ille som det er n, kunne NRK nesten like godt legge ned distriktssendingene, som by oss det de gjr i dag. Kanskje er det ogs hensikten? Hvis tilbudet blir drlig nok, vil vel ingen klage om det i neste omgang forsvinner. 

Stre har oppfrt seg uforenlig med landets lovverk

Jonas Gahr Stre og Trond Giske. Foto: Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Av Kerosha Gonaseelan,lege, forfatter og forelpig Ap-medlem

Som en alminnelig borger, leser og Arbeiderpartiet-medlem har jeg som alle andre fulgt med p Giske-saken de siste ukene. Jeg har selvsagt ogs fulgt med p #Metoo-kampanjen. Giskes avgang m sies vre en direkte konsekvens av #Metoo-kampanjen og det vil derfor vre urimelig ikke  granske denne i fr man kan si noe som helst om Giske-saken.

#Metoo-kampanjen pner for en rekke viktige sprsml fr man kan validere den p noe som helst mte. Frst og fremst hva har man nsket oppn med denne kampanjen og hvordan nsker man oppn dette?

Slik jeg har forsttt kampanjen handler det om en kultur som har eksistert over lang lang tid, som mange kvinner n nsker ta ett oppgjr med.

Kultur er ikke et statisk begrep, kultur er et dynamisk begrep fordi kultur endrer seg med tid, med opplysninger og endrede strukturer. Dette medfrer naturligvis at en kultur som ble ansett for vre akseptabelt for 50 r siden ikke ndvendigvis er akseptabel i dag.

Snt sett er det positivt at man n tar et oppgjr med situasjoner som kan ha blitt opplevd som misbruk av makt. Men poenget med #Metoo m da vre styrke systemer i henhold til den kulturen vi definerer som akseptabelt i dag. S langt oppleves #Metoo, for meg som en hevnaksjon mot visse personligheter for ting som skal ha blitt gjort eller sagt langt tilbake i tiden.

Kerosha Gonaseelan

Problemet i dette oppstr nr man n skal definere hvordan man skulle ha oppfrt seg for 5 eller 10 eller enda flere r tilbake i tid.

Omas fortelling er en god eksempel p dette. Det er flott at hun str frem og forteller at hun opplevde bli sjekket opp av Giske som ubehagelig. Hvordan Giske valgte sjekke henne opp, er et tema for en annen diskusjon, men ethvert fornuftig mennesket vil ut ifra det Oma selv ha fortalt mtte konkludere med at det var det han gjorde. S m mann stille sprsmlet; hvordan skal vi som samfunn, som kvinner st kollektivt sammen definere hva som er en objektivt behagelig mte bli sjekket opp p?

Omas historie pner for mange sprsml, slik jeg forstr det var hun p davrende tidspunkt 23 r gammel, alts 5 r forbi grensen for vre myndig. Hun var p fest med Giske og andre. Hva skjedde p den festen? Kan Oma ha gitt signaler som Giske feiltolket? Hva skjedde etter at han angivelig skulle ha presset henne mot en vegg og kysset henne? Sa hun ifra om at dette var unsket? Fortsatte han da presse seg p henne eller stoppet han? Ble hun forfulgt av Giske over lengre tid? Og den viktigste av alle sprsml; hvis Oma opplevde dette som s ubehagelig, hvorfor varslet hun ikke med en gang? Det anta at ved varsle, vil man risikere sin egen posisjon er og forblir en antagelse. I verste fall kan man si at det la vre varsle betyr en av flere ting, mann har der og da ikke opplevd det som s ille, eller man er selv med p opprettholde et spill som man tror man kan hste fordeler av.

Haddy Njie blir hyllet p Facebook for sttte samboer Trond Giske

Dagens Nringsliv skrev 7. desember at Anniken Huitfeldt, som leder Aps kvinnenettverk, p et mte i stortingsgruppen skal ha understreket at rykter om seksuell trakassering kan bli misbrukt i interne maktkamper. Overfor NTB har Huitfeldt presisert at hun har sagt at man skal melde fra hvis man hrer om seksuell trakassering, ikke spre rykter om det.

La meg si det p en annen mte; dersom Oma hadde vrt vitne til at Giske i fylla hadde kommet til kjre p noen som ble alvorlig skadet og stukket av fra ulykkestedet, ville hun ha latt vre varsle politiet fordi hun bare var 23 r gammel og fryktet at hun kunne rammes av et makthieraki? Hvis svaret er nei, m det flge av det at Oma ikke vurderte det som skjedde den kvelden som s veldig alvorlig. Hvorfor ser hun p det som alvorlig i dag da? Er det fordi #Metoo-kampanjen har gitt grunnlag for at alle kan se tilbake i sitt liv og lete etter hendelser som kan i dag defineres som trakassering eller unsket seksuell oppmerksomhet og i s fall hvor stopper den trden?

Slik jeg har forsttt har Giske vrt aktiv i Ap i 35 r, og det foreligger i underkant av ti varsle-saker mot ham. At saker som hittil ikke har noen karakter som ligger an til politianmeldelser, men som er basert p subjektive opplevelser av ubehag. Dette, slik jeg kan forst det er grunnlaget for at en, om ikke den aller dyktigste politiker i Arbeiderpartiet akkurat n finner det ndvendig tre av fra sin stilling.

Hva har man oppndd med dette og p hvilken mte tar man #Metoo-kampanjen p alvor ved gjre dette? Det er for meg uforstelig. ytre at noen har kommet med unsket seksuell oppmerksomhet er ikke det samme som at vedkommende har gjort det! At vedkommende dmmes p dette grunnlaget er stikk i strid med regelverket samfunnet vrt er bygget p. #Metoo skal ha som ml forebygge fremtidig hendelser som ligger i en grsone for hva som er riktig og galt. Da skal den pne for diskusjoner og opplysninger  fra begge parter. Den skal bevisstgjre menn i mektige posisjoner og kvinner i ikke s mektige posisjoner om hvordan deres relasjoner til hverandre kan oppleves og hvilket ansvar begge parter skal ha overfor hverandre.

Derfor trykket vi Giske-varslene

Nettavisen gjr ikke jobben vr hvis vi ikke forsker finne ut hva som er det konkrete innholdet i varslene mot Arbeiderpartiets nestleder Trond Giske. I flere uker har norske medier jaktet i flokk p detaljer som kan nagle Trond Giske.

Voksne mennesker, om enn bare 19 r gamle, har alle et ansvar for handlingene sine. Kvinner som har valgt vre med p et spill som faktisk kan ha gagnet deres egne ambisjoner har ogs et ansvar for dette. Hvis #Metoo-kampanjen derimot har som ml ta hevn og delegge menneskers liv for ting som har skjedd langt tilbake i tiden, ting som man ikke har noen klar definisjon p om er riktig eller galt, men entydig basert p ett individs subjektive opplevelse, og i dette tilfelle kvinnens subjektive opplevelse av seksuell oppmerksomhet, vel, da er det bare applaudere og si well done, mission accomplished. Hva den vil bringe med seg for fremtiden er da meget uavklart. Men hadde jeg i disse dager vrt mannlig sjef for et stort firma, ville jeg tenkt meg nye om fr jeg ansatte en ung, vakker kvinne. Hvis jeg hadde valget mellom det og en mann som kunne gjre samme jobb.

Det er ikke en understatement pst at vi i kende grad har kommet til et punkt i utviklingen hvor individets subjektive opplevelse av enhver situasjon skal veie tungt. Dette pner for store grsoner nr det gjelder hva som er riktig og galt og gjelder p mange omrder i samfunnet. Det at man i dag  kan komme med pstander om et annet individ, uten ha noe belegg for det man sier, at man s kan gjre om en pstand til vre en subjektiv opplevelse for slippe unna konkrete begreper som sannhet eller usannhet blir i kende grad akseptabelt. Faren i dette ligger i at man pner for strre muligheter for fraskrivelse av ansvar for ens egne handlinger og nr dette blir eller vokser til gjelder en hel befolkning, er man p en farlig sti uten anelse om hvor den leder hen.

Etter n ha vrt vitne til en fullstendig rettsls prosess, kan jeg ikke konkludere med annet enn at Ap har vist en tilbakegang for tiden, og forveksler det de tolker som folkets sentiment, og dermed en politisk mulighet for fremgang, med alvorlig brudd p frihet.

Jeg mener at vi m kunne kreve at Ap, og alle makthavende instanser er bundet til vre fundamentale prinsipper, nemlig 100, 98, samt 96 i grunnloven, hvor den siste er kanskje den viktigste og tar for seg uskyldspresumpsjonen:

96: Enhver har rett til bli ansett som uskyldig inntil skyld er bevist etter loven.

Nr varslerne slr tilbake

Som 16-rig AUF-er ble jeg skjenket sprit og forskt sjekket opp av voksne menn p politiske mter. Det er bare flaks og uflaks som bestemmer hvem som er blitt ofre for ukulturen som har tillatt voksne menn i politikken jakte p unge jenter helt fram til n.

 

Jeg er klar over at disse paragrafene forholder seg til det juridiske, dog kan man ikke tillate seg glemme de viktige hensyn og prinsippene som ligger bak disse paragrafene og som hele samfunnet vrt er tuftet p.nNe som gjr dem enda viktigere i forhold til situasjonen Ap n har sttt i. Lover og lovverket er ikke noe som gjelder bare nr de brytes, de gjelder som grunnlaget for hvordan den enkelte former sin forstelse av samfunnet sitt, hvordan adferd registreres og oppleves og hvordan vi oppdrar oss selv og hverandre.

Videre skal man huske at bevisbyrden kan aldri tilfalle den som er anklagd, og grunnen til dette bygger p den samme og enkle prinsippet; man anses som uskyldig inntil skyld er bevist. Eller; kan du, eller jeg eller hvem som helst bevise at vi ikke for fire r siden den 21.12 kom til fornrme et annet mennesket?

Det er trist og vekker alvorlig bekymring oppleve en tilbakegang i den vestlige verdens intellektuelle utvikling hvor man nsker gjre en subjektiv opplevelse til en objektiv sannhet, noe jeg mener hele #Metoo-kampanjen har gjort og ftt frie tyler til drive dette langt utenfor det som er demokratisk forsvarlig.

Stre og ledelsen i Ap har etter min oppfatning oppfrt seg p en mte som er totalt uforenlig med samfunnets grunnleggende regelverket og det vil overaske meg stort om Ap-ledelsen ikke mister tilliten hos enda flere velgere.

Hndteringen og utfallet av denne saken br vekke bekymring hos enhver alminnelig borger hvis hun eller han anser seg selv som et tenkende individ berettiget til stemme i et demokratisk land.

Jeg avslutter med flgende sitat fra Kafkas The trial;

Judgement does not come suddenly; the proceedings gradually merge into the judgement.

"Disse damene slo hvis du forskte kladde p dem"

- Mour! Eg ska p partimde!

En liten indiskresjon: P en av mine tidligere arbeidsplasser innkalte redaktren en ansatt og pviste at reiseregningen fra hans reportasjetur til Nord-Norge hadde s hye alkoholutgifter at turen fortonte seg som et sjslag. Redaktren var og er fremdeles avholdsmann.

Av Arild Abrahamsen, tekst og tegning 

I flge den urbane legenden svarte kollegaen, her gjengitt p stavangersk, uten at det skal identifisere ham:

- Hrr her! Eg vett ka sjslag e', <Fornavn>, du vett ikke ka sjslag e'.

Jeg tror verken Stre eller Tajik vet hva sjslag er. Jeg tror ogs at de som den smale veis voktere betviler behovet for sjslag. Antakelig mener de at folk br leve slik man lrer dem i grunnskolen at de skal leve, og ferdig med det. Men folk gjr ikke det. Derfor har vi idrett, rock, litteratur, uteliv i de fleste byer og mange verdifulle medmennesker som aldri ville ha kommet til denne verden om ikke bde mor og far var dritings p Dickens (ja, jeg vet at ingen er dritings p Dickens. De har klaga p meg fr en gang for at jeg skrev det, og ogs da henviste jeg til den uimotstelige alliterasjonen). Virkeligheten er kompleks. Bde kortvarige og langvarige pardannelser mellom folk med synlig kjnnsliv er komplekse, og i nesten alle tilfeller av fysisk kontakt finnes det drlig samsvar mellom partenes oppfatning av situasjonen. Det gjelder for s vidt ikke bare kjnnsliv. Ingen er noensinne enige om hva som skjedde. Vr indre fhrer er Den Selektive Hukommelse, og med nesten surrealistisk forutsigbarhet styrer den absolutte subjektivitet vr oppfatning av et ellers regelmessig univers.

Rettferdighet oppstr ikke ved at en person forteller hva han eller hun opplevde for 10 r siden, og s svarer juryen av tilfeldige medie-misbrukere: Ja, da er det nok snn.

Dette betyr at metoo-vekkelsen er en intellektuell betennelse som lammer sannsynlighet i stedet for skape den. vre mann og bli trodd i det psregnet av anriket strogen som metoo-representerer, er bortimot umulig, for varslerne har rett i flge sin egen virkelighetsoppfatning. Ingen kranglet med de revolusjonre studentene som innfrte islamisme i Iran heller. diskutere med den militante selvopptatthet er umulig.

Vi har et gigantisk rettsvesen og mange inflkte lover med referanser og fotnoter for kunne styre misforholdet mellom menneskers oppfatning av virkelighet p en hensiktsmessig mte. Jeg sier ikke rettferdig, for det eneste rettferdige ville egentlig vre at begge parter har rett samtidig og blir enige om fortsette med det. Det er aldri rettferdig frata en person hans eller hennes djupe overbevisning. Men det kan vre ndvendig hvis ikke samvret p kloden skal bli en endels rekke av gjengjeldelser og gjengjengjeldelser.

Kriminelle overgrep ivaretas av et vkent rettssystem. Hold fast ved det. Straffeloven er Gud.

Men det har ikke vrt nok. For kunne surfe p trenes salte behag har noen funnet opp at det eksisterer en forbrytelse som heter unsket seksuell oppmerksomhet. Hvis en Maran Ata-brosjyre hadde forskt seg med den formuleringen p syttitallet, ville til og med slibatiske ishavsprester og nonner ledd rtt. Det finnes ganske sikkert unsket seksuell oppmerksomhet, selv om fravret av seksuell oppmerksomhet er et mye strre problem for medlemmer av begge kjnn. Men den unskede og den unskende har ingen sikre kjennetegn. Hver eneste kjnns-situasjon er et resultat av en akutt kologi, det vil si at to eller flere biologistyrte vesener har skapt et uferdig adferdsmilj rundt en uavklart tiltrekning/non-tiltrekning. Da jeg vokste opp var det en hovedregel at damer som sier nei, mener ja. Det skremte vettet av meg, og jeg satt helt stille til jeg var sytten r og ei dame insisterte intenst p at ja betydde ja. Hun henviste til og med til Kinsey-rapporten. Jeg hadde drlig samvittighet likevel.

For ordens skyld enda en gang: Voldtekt er en voldsforbrytelse. Det finnes dessuten kriterier for straffbare seksuelle overgrep, og de skal behandles av politiet. Vi snakker ikke mer om det.

Arild Abrahamsen har vrt journalist og filmkritiker i Stavanger Aftenblad.

Hva vi burde snakke om er det merkelige behovet for redusere kvinner til ubehjelpelige jentunger igjen. De var det fr, der de gikk rundt p femtitallet og tviholdt p skjdet og kjdet mens de ventet p at en mann skulle kjpe vaskemaskin og fortjene sex. Men de likte det ikke, for det var en ptvunget dyd. Den siste halvdelen av sekstitallet og syttitallet, nesten fram til nittitallet, var fantastiske forvandlingstider. Kvinner vokste til galninger som til og med gikk uten skaut og rykte utendrs. Kvinner ville ikke bare bli selvstendige og direktr i Norsk Hydro, de lste sine egne konflikter, de sa fra, de kjempet og lo og drakk og spydde, de skjelte og skrev og forlangte og vant, og jeg beundret dem mpende. De kvinnene jeg opplevde p syttitallet gjennomfrte transformasjoner og rollemessige styrkelft som jeg fikk fotformsko og cordflyelsbukser av. Da ttitallet kom mtte jeg klippe hret og kjpe meg jeans og skinnjakke for bli mann. Tilstedevrelsen av kvinnelig egenvilje og sjltillit var som oppfinnelsen av en ny elektrisitet.

Disse damene slo hvis du forskte kladde p dem. De ringte ikke til pappa Stre. De ringte ikke til noen. De var som gutter og ville klare seg sjl. De var seksuelt aktive som gutter. De brsta ikke lamper lenger. Hvis du ble skjelt ut av ei jente p syttitallet, glemte du det aldri.

Jeg nekter tro at kvinner er komfortable med at de skal bli behandla som ofre igjen. Jeg kan ikke forsone meg med tanken p at jenter som var i tjue rs alderen for 13 til 9 r siden, da Trond Giske var kulturminister, er fornyde med at Hadia Tajik og Jonas Gahr Stre skal ordne opp i sakene deres i 2018. Psykologien stemmer ikke. Politikken stemmer ikke. Fra 2015 har 18 r gamle kvinner verneplikt i det militre forsvaret av Norge. Dersom det ikke bare skal bli et patetisk likestillings-tilbud, m vi forutsette at de kan forsvare seg sjl. Og s m jeg dessverre legge til enda en gang det selvsagte: Voldsforbrytelser er straffbare ting. Kjnnshumor kan vre uhflig, i verste fall. Uhflighet br man kunne forholde seg til hvis man skal ha guts til d for landet sitt. Ikke prv deg p meg, din musepikk.

Situasjonen i Ap henger ikke p greip. Hvis Stoltenberg enn hadde vrt leder, ville de antatt seks varslene blitt behandla bak lukkede drer med styrte samtaler mellom partene der de fikk fortelle sin oppfatning av hva som skjedde og klargjre hva som kunne fre til misforstelser eller overdrivelser av seksuell interesse. Ap er et politisk parti. Det er ikke Farmen eller en annen masochistisk gruppeterapi-reality. Men Jens tok en kong Lear og etterlot seg et gigantisk maktvakuum som ingen hadde kroppsmasse til fylle. I maktvakuum oppstr alltid konspirasjoner, flydannelser og fantasier. Nr man tar dem opp p pressekonferanse-niv, er det like skadelig for partiet som det ville vrt for en familie om en hustru og mor gikk rundt blant naboene og viste fram sin manns skitne underty. Det er Dum og Dummere. Det er The gang that couldn?t shoot straight. Det er en parodi p parti-tukt, og over hele Norge sitter Hyre-folk og fniser av lykke.

Det vil alltid finnes sjslag. Folk kan ikke leve p endorfiner alene. Det vil alltid finnes en uavklart seksuell ambivalens og dumme menn som ikke skjnner eller bryr seg om kvinners signaler og sure kvinner som ikke liker menn eller i hvert fall ikke de som likner rotter og tjener lite. Ingen ting av dette fortjener en egen ideologi. Det er sjukelig overkill og en slags statsvitenskapelig blindhet. Moralisme er blitt et karrierevalg for altfor mange etter at internett tok vekk mulighetene for moderate og modererende medier og gjorde journalistikk til en konkurranse i mkeskrik og krokodilletrer. Begge dyreartene fortjener bli ignorert.

Fredag leste jeg at en tillitsvalgt kvinne i Arbeiderpartiet gikk inn for at spesielle eksekutivkomiteer skal behandle tilfeller av unsket seksuell oppmerksomhet. Vel. Der traff bde spurven og kumkka fjsvifta, for etter det ideologi-blinde forslaget er det antakelig ingen i Ap-ledelsen som sitter igjen i hvite kjortler.

Sosialister vet at dette er fascisme, og hyrefolk vet at det minner om Sovjet-forflgelser, ateister vet at det er inspirert av Inkvisisjonen og de som tilhrer autoritre eller liberale religioner, vil alle tenke at her lukter det sharia, og det er den verste lukta Ap-rosa kunne gi fra seg.

Den overivrige tillitspersonen har i hvert fall ftt til at vi som lenge hpet at Gahr Stre og vennene hans skulle finne noe annet gjre, snn at Ap kunne gjenoppst som et vitalt alternativ til de som vil privatisere bort den offentlige tryggheten, vi hper n at partiet forsvinner. Godt jobba.

#metoo var en dgnflue. Overgrep mot kvinner er det ikke. Kampen mot reelle overgrep mot kvinner og barn kommer til bli viktigere enn noen gang de neste ti ra. Men hendelser der kvinner ble tatt p puppene p fest forsvinner tilbake der de burde vre. Smell til mannen og hp det beste. Vold er undervurdert som reaksjonsform.

Men egentlig tror jeg bare at Ap-versjonen av #metoo handler om aldersforskjeller. Kvinner som til vanlig ville tilkjenne jenter i 18-25 rs alderen retten til egne valg og stemmerett, de syns jentene skal bli underlagt voksnere sstres formynderi hvis de begynner rote med menn som er synlig eldre enn dem. Og menn som faller for unge jenter for kort eller lang tid, de skal skamme seg og helst bli fratatt jobben. Det minner om den gang svarte menn ble banka opp hvis de hadde omgang med hvite jenter. Det minner i det hele tatt om s mye avskyelig, at jeg skal gjre det jeg lovet at jeg aldri skulle gjre mer: Besinne meg. Ett eller annet sted i denne prosessen gikk ett eller annet forferdelig galt, som det gjorde for mange r siden i Bjugn.

#Metoo startet i Hollywood, og det burde ikke glede noen, for filmbyen er det Somorra der den menneskelige verdigheten kommer for d. Hollywood har levd godt p seksuell handel i mangfoldige tir. Her kan du komme som ung jente med liten utdannelse og et pent fjes og bli et super-kjent, super-rikt kokainvrak.  "Who do I have to fuck here, to ..." er et Hollywood-uttrykk, og alle vet det, og alle har visst det lenge. Tusenvis av kvinner har vandra rundt i filmer uten at de egentlig kunne skuespilleri, og de har gjort det fordi de hadde et tryne og en kropp som var lett selge. Det betyr ikke at Weinstein er en fin fyr, men det er nesten ubegripelig hyklerisk late som om han er avslrt n.

#Metoo har ikke avslrt noe som helst. De har laget en vekkelse rundt en selvflgelighet som egentlig ikke kan forandres av samfunnet eller bransjen eller aksjonsgrupper. Bare kvinner sjl kan det. Hvis du ikke vil bli seksuelt utnytta, ikke jobb i Hollywood. Skaff deg en anstendig jobb, eller svar i det minste nei hvis noen sier at du m ligge med produsenten for f en rolle.

En viktig del av den klassiske kvinne-undertrykkelsen var overbeskyttelse. Kvinner ble beskytta mot alt fra arbeidsliv til stemmerett.

De som forsker vekke opp igjen denne rollen, er fader meg galnere enn jeg noensinne kunne ha forestilt meg.

 

Frst publisert p forfatterens eget nettsted, www.arilabra.com. Gjengitt med tillatelse.

Nr varslerne slr tilbake

Som 16-rig AUF-er ble jeg skjenket sprit og forskt sjekket opp av voksne menn p politiske mter. Det er bare flaks og uflaks som bestemmer hvem som er blitt ofre for ukulturen som har tillatt voksne menn i politikken jakte p unge jenter helt fram til n. Hittil har det hrt til unntakene at sextrakassering og overtramp har ftt konsekvenser, sakene er som regel feid under teppet. Ogs denne gangen. Men n slo varslerne tilbake.

Av Hilde Charlotte Solheim - Tidligere direktr for reiseliv og kultur i Virke med bred erfaring fra pressearbeid og politisk pvirkningsarbeid. Jobber i dag med styrearbeid innen reiseliv.

Det etterhvert s likestilte Norge har fortsatt noen blinde flekker. Forsk p si fra om seksuell trakassering og en del menns utnyttelse av unge kvinner har til n altfor ofte blitt feid under teppet. Derfor er det uhyre interessant se hva som skjer nr varslerne slr tilbake og ikke lenger finner seg i en kjapp saksbehandling uten konsekvenser.

En frste - og ikke overraskende observasjon - er at maktbruken blir styggere. Saken forskes spilt til corner med merkelappen maktkamp, en mistenkeliggjring av varslerne. Deretter fikk vi denne gangen se en moderne heltinne i maktens korridorer. At hun umiddelbart blir gjenstand for tungt skyts fra den gamle makta, viser at kvinner som setter ned foten fortsatt har sterk motstand.

Da varslernes egne ord i Giske-saken ble lest hyt av Hadia Tajik i det som i lange perioder har vrt Norges mektigste mterom, var det en historisk seier for alle som har opplevd trakassering og overgrep. Nr et varsel har vrt igjennom hviskeleken av saksbehandling og relativisering slike saker tradisjonelt har vrt henvist til, kommer saken ut i andre enden omdefinert og ufarliggjort til det ugjenkjennelige. Det oppleves som et gjentatt overgrep. For de av oss som har egne grunner til bli rasende nr dette skjer, sto tida stille da vi fikk vite at Tajik hadde lest opp varsler og dermed satt ned foten for redefineringen og bagatelliseringen av sakene.

Fjellbekk p Lillehammer hotell
Mitt frste mte med festkulturen i Ap var da en faglig sekretr fra en lokal del av LO-systemet prvde f meg med p hotellrommet p et partiarrangement p Lillehammer hotell. Jeg var antakeligvis 16, ikke mer. Har var nok godt over 40, eldgammel i mine yne. Jeg opererte i tospann med min bestevenninne. Vi var rvkne og gatesmarte og avviste glatt framstt fra denne og andre gamle griser. Til tross for alkoholforbudet som allerede var innfrt i AUF, hadde vi hadde ftt servert drinker og deltok p festen som om vi var likeverdige partifolk. Og ble behandlet deretter, ogs av en og annen voksen kar med sans for lammekjtt, som man sa den gangen om menn som systematisk jaktet p yngre kvinner. Det fungerer s lenge ingen kommer til skade. Problemet er at sannsynligheten for at noen kommer til skade er overhengende.

Det er ikke de sterkeste og tffeste som skal bestemme hvor grensen for seksuell trakassering skal g. Ikke alle gr inn i politikken med samme selvsikkerhet som vi gjorde den gangen. Og hadde jeg virkelig havnet p feil sted til feil tid, hadde ikke denne selvtilliten hjulpet meg mye. En kombinasjon av flaks og mange bra folk i partiet i tillegg til de som ikke s grensene, medvirket til at min tid i ungdomspolitikken og som ung i Arbeiderpartiet ble en positiv opplevelse med lring for livet. Men slik skal det faktisk ikke vre. Du skal ikke trenge flaks for kunne drive med ungdomspolitikk uten risikere bli trakassert eller i verste fall merket for livet.

Nr trakasserings- og overgrepssakene som er blitt kjent fra politikken omtales med sitt faktiske innhold, er ikke uenigheten om alvoret s stor. Alle skjnner at det ikke er greit at en godt voksen mann prver seg p en 16-ring som er blitt skjenket drinker med sprit, som i min historie. Det er ikke greit at en voksen mann fra partiledelsen ligger med en drita full 16-ring, bombarderer en ung servitr med SMS-er, chatter opp ungjenter p vei hjem fra byen eller bruker posisjonen sin til skaffe seg tilgang til fester og festivaler, eller - Gud forby - blir anklaget for voldtekt, slik man opplevde i Venstre. Siv Jensen grt krokodilletrer og ble tatt i lgn i Sviknessaken. Tillitsbruddet frte til et langvarig politisk eksil fra rikspolitikken for en av partiets strste stjerner. Gir man i tillegg en strafferabatt for Sviknes' langvarige opphold i offentlig gapestokk, m jeg innrmme at jeg kan leve med at han er tilbake i rikspolitikken. Han mtte tross alt ta konsekvensen av handlingene sine og m tle stadige pminnelser. I Norge tror vi faktisk p rehabilitering, p gi folk en sjanse til. Det m gjelde ogs for en Frp-er.

Nr menns jakt p kvinner eller skalt aggressiv sjekking ( bli Gisket?) blir et tema, kan mye tyde p at det er en hel del ting som av mange oppfattes som greit likevel. Kommentarfeltene bugner av merknader fra menn som mener at spass m vi tle. Mistenkeliggjringen av varslerne er omfattende og omtalen av den generelt ganske ryddige norske pressen er i retning av at de er kjeltringer som gjerne publiserer fabrikkerte historier. For en ung jente er det lite fristende vre kjent for n eneste ting resten av sitt liv, nemlig ha varslet. Da jeg sto fram som voldsoffer for en del r siden, som ambassadr for Rd Knapp-kampanjen, var den noen som mente av blveisen jeg fikk da kjresten min slo meg s jeg brakk nesa ikke var spesielt stor (!) og at saken umulig kunne vre s alvorlig. Hvem med vett i behold utsetter seg for dette?

eie sin egen historie
la noen frata varslere deres egen historie fr blekket er trt p varselet er slemt p grensen til utilgivelig. Nettopp det bryte stillheten og fortelle hva man har opplevd med sin egen stemme og sine egne ord, er en kritisk del av prosessen for alle som har opplevd et overgrep eller en annen skjellsettende og vanskelig hendelse. Da jeg selv sto fram med min historie om at jeg for mange r siden ble sltt av min davrende kjreste, tok jeg styringen p min egen historie. Det gjorde meg sterkere tryggere p at jeg hadde lagt hele saken bak meg og kommet sterkere ut av den. Det hjalp selvsagt at mannen var anonymisert og ikke kunne identifiseres av andre enn de som kjente oss godt.

Responsen var enorm. Jeg fikk hundrevis av tekstmeldinger, telefoner, mailer og og brev. Veldig mange av de som tok kontakt med meg hadde aldri fortalt sin historie til noen, til det var skammen for stor. Jeg spurte mange av dem om de hadde en fortrolig, en mor, sster eller venninne de kunne stole p, som de kunne fortelle historien til, om de ikke nsket g direkte til hjelpeapparatet. De fleste sa ja. Har du frst sagt hva du har opplevd hyt n gang, blir det lettere neste gang. Ved holde tett, gir du ikke de som str deg nr muligheten til vre der for deg.

Bagatellisering av overgrep, vold og trakassering har en lang tradisjon. Menns overgrep mot kvinner har historisk vrt kvinners eget problem. I gamle dager ble vold mot kvinner i hjemmet omtalt som husbrk. Vi hadde kanskje trodd vi er kommet lengre i dag, men Giske-saken har vist at det er vi ikke. En forutsetning for trakassering er stillhet, bagatellisering og bortforklaring. AP sin hndtering av Giske-saken minner nettopp om dette, skriver Erik Husby Sther i dette innlegget i Dagsavisen.

Nr varslerne i Giske-saken, rett fr julehytiden ble ringt inn, ble forskt fratatt sine egne historier allerede fr de var grundig behandlet, var det en sten til byrden.

Han "husker episodene annerledes" enn varslerne. Det er ikke en bombe, det er tvert imot noe han skal f lov til. Men det var Giskes versjon som ble presentert p NRK, direkte, i beste sendetid. Han fikk lov til kalle situasjonene for "ubehagelig oppfrsel", "manglende forstelse av rolle" og "stor aldersforskjell".  Om noen av sakene har et alvor i seg som kvalifiserer til bruk av begreper som trakassering og maktmisbruk, kan man i alle fall ikke utlede det av denne omtalen. Senere har han "fortsatt sykmeldt" supplert med skrive at flere varsler er falske, uten spesifisere hvilke. Det er forstelig og riktig at en anklaget skal f forklare og forsvare seg. Men det blir ugreit nr det er en person som er anklaget for alvorlig maktmisbruk som fr lov definere - eller rettere sagt redefinere - hendelsene i beste sendetid p Dagsrevyen, mens alle andre gr rundt grten, og meget f av de i partiet som senere skal ta stilling til saken har kjennskap til hva som faktisk har skjedd.

Den mest nedslende lesningen i saken var likevel profilerte Ap-kvinner som umiddelbart rykket ut og ga Giske full tilgivelse og tillit, for anklager og hendelser de umulig selv kunne ha satt seg inn i hva inneholdt. Hvordan kan en bevegelse som skulle heve de svakeste i samfunnet opp av elendighet og fri dem fra overgrep og maktmisbruk fra samfunnets herskende klasser svikte unge kvinner slik? Partipisk og flyer i Ap er en del av svaret, men neppe hele.

Hva skjer med oss nr vi kommer opp i en ubehagelig situasjon vi ikke vet hvordan vi skal hndtere? Hvorfor svikter spass mange mennesker vi tror er bra folk, som som vil vet har hye idealer og samfunnsengasjement, i mtet med dette? Kanskje er de rene kynikere som er i politikken for skaffe seg makt. Jeg tror det er mer sammensatt. De fleste av oss er som Peer Gynt, vi vil helst g utenom. Dette handler ikke bare om arbeiderbevegelsen. Det handler om helt vanlig menneskelig svakhet. Det er - dessverre - helt normalt nske feie ubehageligheter under teppet og vegre seg for ta tak i vanskelige saker. Jeg bruker en god del av min tid i mitt virke som heltids styrearbeidende p vurdere ulike problemer og samarbeidsutfordringer som oppstr fordi vi mennesker ofte skyver problemene foran oss eller gr utenom dem, framfor ta tak i dem. Fellesnevnere er feighet, latskap og konfliktskyhet. Ved se en annen vei blir mange av oss stadig medskyldige i slikt, enten sakene er alvorlige eller sm bagateller. Inntil noen er tffe nr til ta tak. Som varslerne i Ap. Og n Hadia Tajik. Hun str i spiss, men hun er heldigvis ikke alene.

Gro Balas har vret en tydelig stemme i debatten om hvordan Ap - og samfunnet - takler sakene som kommer opp i Norge som flge av metoo-bevegelsen. Det er utrolig verdifullt at en dame med hode og hjerte p rett plass trekker de lange linjene. I gr fortalte Gro p Dagsnytt 18 for eksempel hvordan fagbevegelsen boikottet en bok hvor hun og medforfatterne omtalte seksuell sjikane da den kom ut i 1981.

Jeg er enig med Gro Balas. Arbeiderbevegelsen og andre organisasjoner hvor aktiviteten ikke omfattes av arbeidsmiljlovens vern av ansatte mot trakassering p jobb, trenger en dreiebok, en trinn for trinn-oppskrift p hvordan man skal hndtere en varslingssak. Her m det framg hvilken rekkeflge man gjr ting nr man fr en varslersak og hvordan man hndterer bde den som varsler og den det varsles mot. Begge parter skal hres, men ingen som er anklaget br f redefinere ofres egne historie og bli hovedkilden til informasjon om hva noen faktisk har opplevd, etter en saksbehandling som oppleves som kjapp og konfliktsky. Er det n lrdom trekke av hva som skjedde med varslersakene i Ap etter juledagenes famlende krisehndtering, br det vre dette.

For tidene er endret seg. Denne gangen slr varslerne tilbake. Jonas Gahr Stre fikk ikke d i synden da han "slapp Giske av kroken" med en smekk p lanken og en beklagelse p NRK. Han mtte tvert imot tle flengende kritikk fra kvinnene som hadde varslet. Og da de ble anklaget for ha kommet med falske varsler, stilte varslerne i intervjuer og med kronikker der de kommenterte dette og takket Tajik for velge deres side. Vi str ved et tidsskille. Det br alle som vil vre ledere i politikk og frivillighet svel som i arbeidslivet merke seg frst som sist.

 

 

Pressens behandling av Trond Giske og varslingssakene mot ham

Oslo 20171012.Ap-leder Jonas Gahr Stre (tv) og Aps finanspolitiske talsperson Trond Giske i Vandrehallen etter fremleggelsen av statsbudsjettet 2018 p Stortinget torsdag.Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
Ap-leder Jonas Gahr Stre (tv) og Trond Giske i Vandrehallen p Stortinget i desember. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Av Olav Terje Bergo, tidligere redaktr i BA

Brev til Norsk presseforbund v/ Elin Floberghagen

Jeg har fulgt pressens behandling av varslingssakene mot Trond Giske med kende uro. Den partijournalistikken medieeierne, redaktrene og journalistene brukte 50 r og mye diskusjon p avvikle, var for min generasjon av redaktrer et stort skritt i riktig retning i arbeidet for integritet og troverdighet, for en skarpere og tydeligere definert redaktrrolle, for presseetikk, journalistisk kvalitet og troverdighet. N ser det for meg ut til at partijournalistikkens rolleblanding er tilbake, men n uten vedst seg sitt partiske perspektiv nr de gr inn i striden innenfor og mellom de politiske partiene.

Jeg ber Presseforbundet vurderer ta et initiativ for minne om vre felles presseetiske verdier. Bakgrunnen for be om det, er Vr varsom 1.4, andre ledd:

Det er pressens plikt sette et kritisk skelys p hvordan mediene selv fyller sin samfunnsrolle.

Nr flere nyhetsmedier samarbeider med anonyme varslere om publisere generelle beskyldninger mot Trond Giske, som han og andre er avskret fra svare konkret p, er det grunn til kritiske sprsml til deres behandling av saken, srlig med bakgrunn i Vr varsom 3.1 og 3.2, andre ledd:

Kilden for informasjon skal som hovedregel identifiseres, med mindre det kommer i konflikt med kildevernet eller hensynet til tredjeperson.

Vr spesielt aktsom ved behandling av informasjon fra anonyme kilder, informasjon fra kilder som tilbyr eksklusivitet, og informasjon som er gitt fra kilder mot betaling.

Arbeiderpartiet er enn ingen sndagsskole

Arbeiderpartiets interne partikultur virker pill rtten, med drapstrusler, gjensidige beskyldninger om lgn og illjojalitet som forelpige bunnpunkt. Det er nesten ikke til tro, oppgjret som n foregr i Arbeiderpartiet. Mens partileder Jonas Gahr Stre ber om sentralstyrets oppslutning til en saklig og grundig saksbehandling av anklagene mot nestleder Trond Giske, gr den andre nestlederen - Hadia Tajik - iflge VG p talerstolen og leser hyt fra de angivelige varslene.

Vr varsomplakatens punkt 1.2 andre ledd er ogs aktuell:

Pressen har et spesielt ansvar for at ulike syn kommer til uttrykk.

Slik det ser ut, samarbeider noen varslere med noen nyhetsmedier p en slik mte at deltakelsen i den offentlige diskusjonen begrenses. Srlig alvorlig er det at Trond Giske avskjres fra forsvare seg konkret, fordi det konkrete innholdet i varslene er fortrolig og varslerne er lovet fortrolighet fra partileder Jonas Gahr Stre og partisekretr Kjersti Stenseng. Trond Giske er informert om innholdet i varslene, har forklart seg for partileder Gahr Stre og partisekretr Stenseng, beklaget sin handlemte i en av sakene, omtalt andre varsler som falske og fratrdt som nestleder inntil videre. Hans mulighet for forsvare seg offentlig, er imidlertid sterkt begrenset. Det skaper en informasjonssituasjon som gir grobunn for rykter om og en hekseprosess mot Trond Giske.

Tidligere redaktr ber Presseforbundet vurdere Giske-dekning

Promotion med annonselenker Tidligere BA-redaktr Olav Terje Bergo ber Norsk Presseforbund vurdere mediedekningen av Giske-saken. Den gir grobunn for en hekseprosess, mener han. - Jeg har fulgt pressens behandling av varslingssakene mot Trond Giske med kende uro, skriver Bergo i et brev som er oversendt Norsk Presseforbund torsdag.

Nr pressen over flere tir avviklet partijournalistikken, var det for forlate rollen som deltaker i partipolitikkens maktkamper innenfor og mellom partiene.

Varslerne er i sin fulle rett til be om anonymitet og stille krav til nyhetsmediene om hvordan den skal beskyttes. Men det er de mange modige kvinnene som har sttt pent fram med konkrete beskyldninger av hva navngitte menn har gjort mot dem, som har gjort #meetoo-bevegelsen moralsk ustoppelig.

Olav Terje Bergo Foto: Marit Hommedal/ NTB Scanpix

Den offentlige debatten om anklagene mot Giske ville blitt vesentlig bedre, dersom varslerne sto pent fram og forklarte konkret hva deres kritikk mot Giske gjelder. Jeg hper derfor varslerne vil revurdere sine krav om anonymitet.

Redaktrene m ta stilling til om varslernes anklager mot Giske og krav til Arbeiderpartiets saksbehandling av varslene er rimelige og holdbare som begrunnelse for varslernes krav om anonymitet, jmfr punkt 1.3 i Vr varsom, frste ledd:

Pressen skal verne om ytringsfriheten, trykkefriheten og offentlighetsprinsippet. Den kan ikke gi etter for press fra noen som vil hindre pen debatt, fri informasjonsformidling og fri adgang til kildene.

Hele punkt 1 i Vr varsom-plakaten om pressens samfunnsrolle settes p prve, nr nestlederen i et stort politisk parti blir forskt fjernet fra sitt tillitsverv, gjennom utspill i nyhetsmediene. Jeg ber derfor Presseforbundet drfte nyhetsmedienes behandling av saken og offentliggjre sine vurderinger.

Brevet er gjengitt med tillatelse. 

Hvis man er med p leken m man tle steken

Av Hans Rustad, redaktr i Document.no. 

Mina Bai deltar i den offentlige samtalen, men hun forstr ikke hva det innebrer. Nylig hisset hun seg voldsomt opp fordi en av vre bidragsytere synes hun sa noe fornuftig om venstresidens unnfallenhet overfor islam.

Hun fremsetter en rekke grove pstander p sin blogg i Nettavisen:

Artikkelen er en suppe av diverse sitater fra meg tatt ut av sammenheng fra diverse anledninger som allikevel blir referert til som en artikkel hentet fra Finansavisen (...)

Hele artikkelen er basert p lgn og tyveri.

Hvis sitater er tatt ut av sin sammenheng m Mina Bai dokumentere det. Tyveri? Mener hun at det ikke er anledning til sitere henne? Eller vil hun bli forsttt p en bestemt mte? Dette er ikke en fri samtale.

Skjermdump fra Mina Bais blogg.

I et tidligere innlegg skriver Mina Bai om hvorfor Document. HRS og Resett er blitt s populre. Hvis vi skulle anvendte samme prinsipper som hun selv hevder, skulle vi rykket ut og sagt hun farer med lgn og tyveri.

Hun innrmmer selv at hun ikke har peiling p de hun kritiserer:

Jeg fr ikke med meg alt som skrives p disse sidene, men et par artikler har jeg lest og de imponerer meg ikke. Men jeg synes fordmmelsen av dem er overfladisk s lenge man ikke gr dypere inn i rsakene til at de er blitt s populre.

Et par artikler har hun lest? Og hun fler seg likevel kallet til bruke storslegga? Dette er direkte pinlig.

Deretter forteller Mina Bai en anekdote fra sin tid i Tnsberg, og hun er overbevist om at det er den slags som leser slike nettsider! Fri fantasi. At Bai tr blottlegge seg p denne mten sier noe om at hun mangler selvkritikk.

Som innvandrer er jeg godt kjent med rasisme fra min tidlige tid i Norge. Jeg ble en gang forskt pkjrt i veikanten utenfor Tnsberg da jeg gikk tur sammen med min bror. Etterp viste mannen p passasjersiden meg fingeren. Skepsisen til innvandrere var stor allerede for 25 r siden. En gang p nattklubb ble vi (en iransk gjeng) bedt av en norsk mann om ikke mingle med dem, men holde oss sammen med vre egne. Jeg er ikke i tvil om at slike mennesker er flittige brukere av slike sider.

Dette kalles p tidens sprk for fordommer, om ikke verre ting. Bytt om p rollene og Mina Bai ville steilet. Hun legger for dagen en bevisstlshet som gjr at hun ikke kvalifiserer seg til bli tatt serist.

I sin siste post klager hun over at vi ikke har referert episoden som hun bygger sin fordmmelse av Document.no p:

Min bloggpost faktisk begynner med en innledning som er kuttet ut av Document.no, i denne innledningen skriver jeg om hvordan jeg ble forskt pkjrt da jeg frst kom til Norge da jeg sammen med et par andre asylskere gikk langs veien i Vestlandet. Jeg forklarer hvordan slike folk som sjfren kan vre flittige brukere av slike fremmedfiendtlige nettsider.

Vi fr vre glad Mina Bar ikke er del av noe rettsapparat. Hun tror selv s sterkt p at denne personen som ga henne fingeren kan vre Document-leser at hun klager over at vi ikke gjengir den. Dette begynner bli en ufrivillig stand-up.

Har Mina Bai forsttt noe som helst av hva en levende offentlighet vil si? Hun fler seg s krenket at hun vil slutte delta pga hvit, rasistisk etnosentrisme.

Med tanke p demonstrasjonen som pgr i Iran er dette bare trist. Mina Bai later til vre preget av den samme venstresiden som hun kritiserte for vre for islamofil.

Hun greier ikke orientere seg, men sker tilbake til dem hun kritiserte.

Hva hennes private bilde angr: Nr Bai skriver under en avtale med Facebook er det denne avtalen som gjelder, og den sier at en pen Facebook-siden er offentlig.

Opp i limingen

Krisen i Ap lses ikke ved at nestleder Trond Giske trer til side.

Av Skjalg Fjellheim, politisk redaktr i Nordlys

Ap er i ferd med g opp i limingen i en gjrme av intriger og personlig hat. Borgerkrigen og selvpiskingen som utspiller seg for pen scene, er unik i norsk politisk historie.

Veien opp fra nullpunktet m starte med erkjenne at dagens ledelse har spilt partiet ned to divisjoner i norsk politikk. Fra 40 prosent, via 30 prosent, til man n ser 20-tallet i hvityet.

Innlegget ble frst publisert i Nordnorsk debatt.

Dette krever tung erkjennelse. Og de som tror krisen i Ap er lst gjennom kvitte seg med Trond Giske om en uke eller fire, tar selvflgelig helt feil.

Aps fall handler bde om en politikk som velgerne ikke tror p, og om drlig ledelse over tid. Mye tyder p at srene som skapes gjennom Giske-gate, kan fre til ytterligere eskalering av interne konflikter. Giskes mange tilhengere kan komme til bli motivert av et nske om bringe ledelsen i vanry.

Giske er n ute av ledelsen i Ap og kommer ikke tilbake. Lite tyder p at hans rival Hadia Tajik vil vre en samlende figur. Hun lagde politikken Ap gjorde et historisk drlig valg med. Tajik var ansvarlig for arbeidet med et partiprogram som styrket bildet av Ap som et omreisende seminar, uten noen klar forankring i norsk virkelighet.  

Skjalg Fjellheim. Foto: Nordlys

Programarbeidet under Tajiks ledelse viser at Aps problemer stikker langt, langt dypere enn en angivelig kaotisk valgkampledelse p Youngstorget sensommeren 2017.

Det handler om ha mistet en grunnleggende evne til fortolke velgermassene i Norge. innfre et tredje kjnn ble fr landsmtet i april lftet frem som en av Aps viktigste saker. Dermed leverte man selve oppskriften p et Ap som ikke kjenner beskelsestiden i sitt eget grunnfjell.

Tajik har riktignok, som den eneste i ledelsen, tatt selvkritikk p at partiet ikke har forsttt kraften i innvandrings- og integreringspolitikken. Et sosialdemokratisk parti som trosser velgerne i den saken som betyr mest for dem, har naturligvis ingen sjanse til vinne valg. Men innrmmelsen fra Tajik kom frst etter valget.  P veien mot et elendig valgresultat var hun ansvarlig for kursen som ble staket ut.

Ap har tradisjonelt vrt et minste felles multiplum i norsk politikk. En sterk velgerkoalisjon som har favnet bredt, ivaretatt ulike hensyn over hele landet, og p tvers av sosiale lag. 

Hadia Tajiks pne, men aksepterte mytteri

Hadia Tajik - enten en rlig og modig politiker som sier fra, eller den mest kyniske maktspilleren av dem alle. Foto Scanpix. Hendelsene i Arbeiderpartiet de siste timene kan vanskelig forsts p annen mte enn at n er det alle mot alle og pent mytteri i partiledelsen.

Det kan vre at noen forestiller seg at Norge ikke trenger et samfunnslim i form av et sterkt og styringsdyktig sosialdemokratisk parti. Da burde de sprre seg om de liker tenke p det som kommer etter Ap.

Men Ap er n s dypt splittet mellom det tradisjonelle partiet og den identitetspolitiske flyen p venstresiden, at det er et pent sprsml om det er noen vei tilbake som dominerende kraft i norsk politikk. Hvis partiet fortsetter i spagaten, kan det komme til ende med full sprekk. Og da i form av en avskalling som fr et langt mer dramatisk omfang enn da en langvarig forsvars-og sikkerhetspolitisk opposisjon brt ut og dannet SF (SVs forlper) i 1961.

Arbeiderpartiet er enn ingen sndagsskole

Arbeiderpartiets interne partikultur virker pill rtten, med drapstrusler, gjensidige beskyldninger om lgn og illjojalitet som forelpige bunnpunkt. Det er nesten ikke til tro, oppgjret som n foregr i Arbeiderpartiet. Mens partileder Jonas Gahr Stre ber om sentralstyrets oppslutning til en saklig og grundig saksbehandling av anklagene mot nestleder Trond Giske, gr den andre nestlederen - Hadia Tajik - iflge VG p talerstolen og leser hyt fra de angivelige varslene.

Fjorrets valgkamp avslrte at lyttepostene ute i landet har forvitret, og srlig Oslo Ap ser i stigende grad ut til vre p kollisjonskurs med partiet i landet for vrig, der verdiskapning og industriell virksomhet har preget strategiene.

Situasjonen er kritisk for Haakon Lies gamle parti. Det trengs nytt lederskap som kan fornye politikken og begeistre velgerne. Ap har penbart mye lre av sitt danske ssterparti p innvandringsfeltet.

Men partiet trenger ogs en jordnr klimapolitikk som tar utgangspunkt i norsk geografi, ikke nsketenkning og ren hovedstadslogikk. Her har Ap helt og holdent overlatt ledertryen til Slagsvold Vedum og Senterpartiet, i et land med lange avstander og spredt bosetting.

Det kan vre at noen forestiller seg at Norge ikke trenger et samfunnslim i form av et sterkt og styringsdyktig sosialdemokratisk parti. Da burde de sprre seg om de liker tenke p det som kommer etter Ap.

Strekk hendene i vret og g Stre

Giske-saken har nok engang vist at Arbeiderpartiet har en partileder som ikke fungerer. Han burde trukket seg allerede p valgnatten. Siden 13. desember har Aps storsjarmr Trond Giske preget nyhetsbildet. At hans rolle som partiets svar p den russiske kvinnebedrer Grigorij Rasputin fr eller siden kom til bli en offentlig sak burde ikke overraske noen, srlig ikke partiledelsene i Arbeiderpartiet.

For Norge er det viktig at Ap reiser seg. Men hvis det skal skje, tyder stadig mer p at partiet trenger en annen ledelse, med kontroll og autoritet.

Hvis ikke, kan det vi har vrt vitne til det siste halvret i verste fall vre et sirkus i et nytt norsk mellomparti.

10 grunner til at boligprisene skal opp i 2018

High quality 3d render of miniature houses on a blue graph paper. Housing market concept. Miniature houses are lit by the upper left corner of composition. A red arrow in the composition is symbolizing a sharp increase in sales. Vertical composition with copy space. Great use for real estate and morgage related concepts.

Av Gerhard Bollmann Leknes, eiendomsinvestor og utvikler 

Noen husker kanskje en artikkel jeg skrev for vel et par uker siden som het Ni grunner til at boligprisene kommer til fortsette nedover i 2018 S hva er det egentlig som har forandret seg siden sist? Ingen verdens ting. 

Det er n en gang slik i konomien at det er mange ulike skalte styrere som konstant trekker med ulik kraft og i ulik retning til forskjellige tider. Noen styrere er dominerende. Det kan eksempelvis vre titals forhold som trekker i positiv retning, men en dominerende enkeltstyrer kan overstyre samtlige andre og en kan likevel ende opp med et negativt resultat. Eller omvendt. De kan ogs bytte styrke slik at det som er dominerende i dag ikke ndvendigvis behver vre dominerende i morgen. Sist gang s vi p hvilke styrere som trekker i trdene for at prisene skal g ned i 2018. N skal vi se p hvilke styrere som taler for at det vil bli oppgang. Noen ting tyder faktisk ogs p at vi kan le hele veien til to-romsen og be alle vi kjenner p et gjennomfuktig nachspiel i 2018. 

Gerhard Bollmann Leknes
  1. Planlagte eiendoms-prosjekter blir n lagt p is. Selvaag-sjef Baard Schumann advarer om at prosjekter vil bli lagt p is neste r og at det kan gi et kan gi kraftig prishopp allerede over nyret. Blir prosjekter lagt p is blir det frre leiligheter ute i markedet enn frst antatt noe som gjr tilbudssiden svakere som igjen pvirker prisene positivt.
  2. Renten er lav. Renten - prisen for penger vil ogs vre lav i 2018. Samtlige av konomene i en kjent norsk avis' rentepanel spdde nylig fortsatt lav eller uendret rente for neste r. Og nr prisen for penger er lav kjper nordmenn bolig for det de har mulighet til.
  3. Arbeidsledigheten er lav. Nav sa nylig at de ventet fallende arbeidsledighet i 2018 og 2019. Lav arbeidsledighet er positivt for konomien og det er positivt for psykologien. God konomi med de fleste i arbeid pvirker alts boligprisene positivt.
  4. God konomisk vekst. Vi har en god konomisk vekst i sikte. "Det ventes kraftig konomisk vekst i rene som kommer" sier sjefanalytiker Erik Bruce i Nordea Markets til NTB. Dette punktet er forholdsvis selvforklarende med tanke p hvordan det pvirker boligprisene.
  5. Reallnnsvekst. Vi venter en god vekst i reallnnen. "Det blir en pen reallnnsvekst" sa Trygve Hegnar i en lederartikkel i Kapital nylig. Dess hyere lnn dess mer penger handle bolig for.
  6. Innvandring. Isolert sett s er innvandring positivt for boliprisene. Her forleden ble regjeringen presset av Stortinget til ta i mot dobbelt s mange kvoteflyktninger. Disse behver tak over hodet. Da m Norges strste bolighai, Oslo kommune, ut handle nye sosialboliger slik at de kan huse migrantene. Flere i budrunden presser som kjent opp prisene.
  7. Psykologien. Selv om overoptimismen mange hadde om at boligprisene skulle fortsette til himmels, fikk seg et realt skudd for baugen i r, later de aller fleste av oss ddelige til tenke at det er en veldig god langtidsinvestering likevel. Troen p bolig som investeringsobjekt sitter alts sterkt i folkedypet.
  8. Fem-ganger-inntekten-kravet. Den aller mest effektive delen av boliglnsforskriftene som trdde i kraft 01.01.2017 har vrt s effektfull at at prisene har rast 10prosent bare p de siste seks mnedene. Mye tyder p at denne delen av boliglnsforskriftene er den primre rsaken til boligprisfallet. Alts den dominerende styreren som vi snakket om innledningsvis. Hyst sannsynlig ville prisene fortsatt oppover i 2017 om det ikke hadde vrt for femganger-inntekten-kavet. De frreste av oss er tjent med at prisene raser da en spass stor del av befolkningen har bundet opp mye av pengene sine i boligmarkedet. Fortsetter prisene falle vil det g utover forbruket til mannen i gata som igjen gjr at staten fr inn frre skattekroner. Dette kan i ytterste konsekvens fre til at hele konomien kollapser. Derfor vil det at boligprisene ikke faller for mye vre en prioritert oppgave for en hver regjering. Dette er grunnen til at Regjeringen n har bedt Finanstilsynet om ta en ny vurdering av boliglnsforskriftene allerede innen 1 mars 2018. Mitt beste tips er at et eller annet sted mellom 1. mars og 31.juni, tidspunktet da boliglnsforskriftene oprinnelig varer til, vil hele eller deler av disse bli fjernet. De har rett og slett fungert skummelt godt. Vi som nasjon har ikke rd til beholde dem i sin nvrende form. Nr s den dominerende styreren for nedgang blir fjernet, vil de andre positive styrerne igjen f spillerom og prisene vil begynne ke igjen.
  9. 40 prosent egenkapital i Oslo. De nye boliglnsforskriftene sa at en mtte ha 40 prosent egenkapital for kjpe sekundrbolig i Oslo. Dette har gjort det vanskeligere for foreldre kjpe en leilighet til sine hpefulle nr de forlater redet, samt for investorer spekulere i eiendom. En del tyder alts p at disse reglene kan vre en saga blott innen neste sommer, noe som igjen kan sette fart p prisene i Tigerstaden. Oslomarkedet har en tendens til pvirke prisene ellers i landet og dette kan ogs vre en av mange drivere som taler for oppgang ogs p landsbasis.
  10. Ekspertene mener prisne skal ned. Ingen tar mer feil enn enn skalte eksperter i konomi. Hadde du puttet penger p tippe det stikk motsatte, enn for eksempel sjefskonom Harald Magnus Andreassen- den mest profilerte boligsynseren, hadde du etter hvert blitt en svrt holden mann eller kvinne. Makan til kontinuerlig feilbedmming, holdt jeg p si, at du skal lete lenge etter. Men det skal du faktisk ikke, du behver ikke lete lenger enn nestemann p lista, for eksempel Jan Andreassen. Den ene bommerten avlses av den andre. Og listen med likesinnede er dessvere lang. Og moralen i historien er - ikke stol p denne gjengen. Sier de at prisene skal ned, kan du banne p at prisene skal opp.

Tre gode rd til frstegangskjper

Som frstegangskjper er det mye som kan g galt ved kjp av bolig. Av Oliver Brukss, eiendomsmeglerfullmektig DNB Eiendomsmegling Rodelkka Hvor ofte har du ikke sett en leilighet og tenkt denne m jeg ha for den er s utrolig lekker!

 

Nok en gang, det hele koker ned til boliglnsforskriftene. Blir denne dominante styreren fjernet, noe det er gode utsikter for, s vil de andre mindre styrerne samlet sett fre til at prisene skyter i vret igjen. Boliglnsforskriftene fungerer for bra og de truer resten av konomien slik de er formulert i dag, s bruker vr kjre finansminister hodet s vil disse paragrafene fordufte. S for deg som sitter med bolig i dag er det nok for tidlig bringe bde sters, kanapeer og sjampis til bords mens Abba p sedvanlig vis synger det nye ret inn. Men til Sankthans er det godt mulig du kan dtte nedp bde hummer og sters mens du tester dansefoten opp bordet, med slipset til hodepynt, til flere av Abbas andre hits, som for eksempel; The Winner Takes it All. Eller enda bedre; Money, Money, Money. Enn s lenge fr vi skle i billig Seidel og se p rsrevyen.

Er det slik at problemet ikke eksisterer fr Oslo-folk fr problemer?

Oslo 20160726.Eksterirbilde av Radiumhospitalet i Oslo.Foto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix
Eksterirbilde av Radiumhospitalet i Oslo. Foto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix

Av Irene Ojala, leder av Postkortaksjonen for Akuttsykehus/ Akutt-tjenester med Fdeavdeling til Alta

Det presser seg p et sprsml som ikke gir meg ro:

Hvorfor er det slik at ventetid for storbypasienter p tre til sju timer kvalifiserer til politisk gransking, mens Finnmarkinger som venter sju til 14 timer p transport hjem fra sykehuset i Hammerfest, Kirkenes eller i Troms er innenfor normal ventetid?

Lange og tidkrevende sykehusreiser i Nord ser ut til vre en lovmessig vedvarende unntakstilstand som det har vrt lite fokusuret p i riksmedia. Lrdag 16. desember hadde imidlertid Lrdagsrevyen, NRK, et lengre innslag om pasienter i Oslo som m vente opp mot sju timer p transport fra sykehuset til hjemmet. Senterpartiets Kjersti Toppe mente at ventingen er kritikkverdig og at det br gjennomfres en gransking av drosjeselskapene som har ftt transportanbudet. La oss hpe at Senterpartiet fr vrige politiske partier med p et krav om at gransking av ventetiden for pasienter i Oslo gjennomfres. Slik jeg ser det vil en gransking av forholdene i Oslo vre den utlsende faktor for en likestilt gransking av transporttjenester for syke mennesker p Helgeland, Kautokeino og vrige Norge. Lang reisetid gjelder ikke bare taxi, men fly, buss og samkjrings praksisen. Lang reisetid kan belyses med to eksempler fra nord.

Vr datter kunne mistet livet - Ballo harselerte med hendelsen

Nr ble det greit for deg, Ballo, harselere med hendelsen der vi fryktet at vr lille jente ville d? Av Kathrine Jakobsen og Jrn Tore Larsen Der sto du alts, og hnlig la fram den ene blffen etter den andre om saken vr, til applaus og latter fra salen.

En 70 r gammel hjertesyk mann fra Kautokeino i Finnmark m til sitt lokalsykehus for ta noen blodprver. Fra Kautokeino til lokalsykehus i Hammerfest er det 280 kilometer. For rekke fram til timen kl. 12.40 m mannen ta buss fra Kautokeino kl. 0400 til Alta. Fra Alta gr hurtigbten kl. 0700 med ankomst Hammerfest kl. 0840. Den eldre mannen har reist i fire timer og 40 minutter. Det er fire timer til avtalt time derfor vandrer den eldre hjertesyke mannen to kilometer fra havna til sykehuset. Nr den eldre mannen er ferdig m han vente tre timer i Hammerfest fram til kl. 1640 da gr hurtigbten til Alta, med ankomst kl. 1820. Hurtigbten korresponderer med bussen til Kautokeino. Nye 140 kilometer i buss venter, og kl. 2039 er mannen hjemme i Kautokeino. Den eldre hjertesyke mannen mtte brukte 16 timer og 39 minutter for ta blodprver. Men alt skal betales, pflgende uke tilbringer mannen p sofaen - han er utkjrt.

Irene Ojala

En kreftsyk elder dame fra Alta m til Troms for behandling ved universitetssykehuset UNN. Den eldre damen har time kl. 1100. Hun m reise fra Alta med rimeligste fly- som gr fra Alta kl. 0735. Fra Flyplassen til UNN reiser hun med buss, for hun fr ikke dekket utgifter til Taxi. Kl. 1315 er kvinnen ferdig behandlet. Hun er sliten etter kreftbehandlingen og nsker reise hjem til Alta s raskt som mulig. Men hun m vente. Det gr fly fra Troms til Alta kl. 1500 og kl. 1700. Disse rutene opereres av Widere flyveselskap og er s dyre at pasientreiser ikke dekker disse tidlig avgangene. Av den grunn m den kreftsyke damen ventet p flyplassen i Troms fram til kl. 2210 med ankomst i Alta kl. 2245. Hvis vret er godt er reisetid inklusiv behandling cirka 16 timer. Er vret drlig kan den nrme seg tjue timer, eller overnatting i Troms. Ogs den kreftsyke kvinnen m betale. De neste dagene er det kvalmen som styrer hverdagen, i tillegg til en kropp som kjennes som forgiftet.

Alta og Kautokeino er ikke i en srstilling. Lang uverdig ventetid er et symptom p at noe er galt med helsereiser i Norge. Det er beklagelig at Oslo pasienter n er i ferd med bli likestilt i reisetid med pasienter i andre deler av Norge. Det burde vrt sik at likestillingen frte til kortere reisetid for alle ? ikke lengre reisetid. P den annen side er det kanskje det som m til for at rikspolitikere tar tak i denne uverdige praksisen overfor syke mennesker. Jeg undrer p om det ikke ogs er slik at nr det regner p presten drypper det p klokkeren, og da blir det vel gransking av reisetid for pasienter i resten av Norge ogs, eller hva?

Til administrere helsen vr velger du og jeg politikere som vi forventer skal tilegne seg innsikt i helse systemenes utfordringer. Vi har gitt politikere makt til endre systemene slik at menneskene fr den hjelpen lovene og moralen setter fringer for. Problemet er at vi som pasienter er blitt en vare med konomisk verdi som foretakene forhandler om. Politikere som skal sikre pasienter verdighet i utfordrende faser av livet aksepterer foretakenes konomiske spill ? ja, politikere har til og med tilrettelagt for denne uverdigheten.

Ren distriktspolitikk, hvor liv og helse er underordnet

"La elva leve" er et begrep som lever i vre minner. Sykehussaken er langt mer alvorlig enn Alta-saken. La det vre en tankevekker. Av Frank Olaussen, styreleder i Folkeaksjon for Akuttsykehus til Alta Her er vrt budskap til de 169 stortingsrepresentantene som forhpentligvis grundig skal vurdere om de skal stemme ja eller nei den 7.

Pasient- og brukerrettighetsloven forml er sikre befolkningen lik tilgang p tjenester av god kvalitet med like rettigheter til helse- og omsorgtjenester. Det er ingen unntak i loven. Loven om like rettigheter forutsetter at helsepolitikere har en plikt til gi pasienter lik tilgang p helse- og omsorgstjenester av GOD KVALITET - uansett hvor pasientene bor i landet. Pasient- og brukerrettighetsloven fremmer ogs tillitsforholdet mellom pasient og bruker av helse- og omsorgstjenesten. Loven skal sikre sosial trygghet og ivareta respekten for den enkelte pasients og brukers liv, integritet og menneskeverd. Jeg undrer p hvordan politikere og helseforetak kan opprettholde og gi tillit, sosial trygghet, vise respekt for pasientens liv, integritet og menneskeverd nr syke mennesker ikke ivaretas p en respektfull mte. Nr foretakene bryter loven - kan pasienten da anmelde foretakene for lovbrudd? Eller er hele Pasient- og brukerrettighetsloven er skinnlov hvor lovbryteren aldri kan stilles til ansvar?

Det er fint at rikspolitikere som Kjersti Toppe (SP) lfter uakseptabel ventetid for hjemreisetid fram i lyset slik at ingen i Oslo eller Bergen m vente flere timer p taxi. Og med det gr jeg ut fra at rasker hjem fra sykehus vil gjelde alle pasienter uansett hvor pasienten bor i Norge, ikke bare pasienter som bor i de store byene.

Det var meg som fikk kjempeboten

Av Ove Mellingen, ansvarlig redaktr i Telemarksavisa

N str jeg fram. Det var meg som fikk kjempeboten.

Det vil si, jeg fikk en kjempebot. Slik fltes den i alle fall. Den var riktignok ikke p 900.000 kroner,  eller 250.000 kroner, som vi har lest om, her lokalt.

Men den svei skikkelig, i konomisk krevende frjulsdager uansett.

Saken var den at jeg forrige helg hadde en ganske omfattende kjretur der jeg kjrte fra Skien, via Hamar, over Filefjell, til Bergen og s til Skien igjen. Kombinasjonen av foredrag i Hedmark og familiesamling i Bergen gjorde ruten spass omfattende.

Det var et helsikes vr forrige fredag. Haukeli var stengt i perioder, Hardangervidden var stengt det meste av tiden og turen som alts gikk Telemark-Vestfold-Buskerud-Akershus-Oslo-Akershus-Hedmark-Oppland-Sogn og Fjordane-Hordaland-Telemark var lang og dry. Men gikk s fint. Det var friskt over Filefjell, skikkelig friskt, men ikke verre enn at det gikk greit. Lenge.

Eller hele tiden. Det var i alle fall det jeg trodde helt til i gr.

Ove Mellingen, ansvarlig redaktr i Telemarksavisa

Jeg startet tidlig p morgenen og kom meg over fjellet fr kolonner og annet mtte settes i gang. Og da jeg kom ned til de lavereliggende strkene av Sogn og Fjordane var jeg lettet. For eksempel er det deilig komme inn i den 24.509 meter lange, alts 24.5 kilometer lange, Lrdalstunnelen mellom Lrdal og Aurland. I 17 r n, siden pningen i 2000, har den var en pryd for ingenirkunst og samferdsel i Norge og den lengste bilveitunnelen i verden. Om ikke kinesere har funnet p noe kokkelimonke da. 

Innlegget ble frst publisert i Telemarksavisa. 

Nr man kjrer p sn, is, slaps, over- og underkjlt regn og jeg vet ikke hva, er det en velsignelse komme inn der. Det er nesten som man minnes den gamle vekkelsesangen:

 Hr hvor det stormer der ute, her er det fredfullt og tyst.

Vel, tunnelen er bra opplyst, det var trr kjrebane, forbausende lite trafikk og det gikk unna, kilometer for kilometer. Dessverre gikk det litt mange kilometer unna, i forhold til tiden de gikk unna p. Faktisk 96 kilometer, snn om man beregner det p 60 minutter, akkurat p det omrdet.

Det har jeg beviser p.

Gjennomsnittsmlte beviser. 

Norges rikeste kvinne Katharina G. Andresen tatt i fyllekjring - fikk "kun" 250.000 kroner i bot

Katharina G. Andresen (22) tatt i fyllekjring.

 

96 kilometer i timen er rett og slett helt feil tall der fartsgrensen er 80 kilometer i timen. Og det har det kongelig norske Justisdepartement, delegert til Politidirektoratet, delegert til UP, delegert til et kamera eller to, srget for gjr meg hflig oppmerksom p. Men de nyer seg ikke med folkeopplyse en enkel mann fra Bergen og Telemark om den lille nyansen mellom hva jeg synes er en passende gjennomsnittsfart i Lrdalstunellen og hva de mener.

De er til og med s overmte sjenerse at de i tillegg lar meg f lov til bidra litt til vr alles felles statskasse. Derfor m jeg ut med 4600 kroner for ha kjrt for fort.

Og selv om det svir som fanden selv, m jeg rlig innrmme:

Det var til pass for meg nr jeg ikke klarer passe fartsgrensen.

De to prikkene ogs, som ikke var over to i'er, men som i det minste er mine to frste.

Og om jeg fordeler pengene p omtrent 500 bilturer over fjellene som skiller stlandet fra Vestlandet, er det ikke snakk om mer enn kroner 9.20 per tur.

Og det m sies vre rimelig.

Tre gode rd til frstegangskjper

Stylish white kitchen in small apartment, scandinavian style

 

Som frstegangskjper er det mye som kan g galt ved kjp av bolig.

 

Av Oliver Brukss, eiendomsmeglerfullmektig DNB Eiendomsmegling Rodelkka

Hvor ofte har du ikke sett en leilighet og tenkt denne m jeg ha for den er s utrolig lekker! Tenkt deg godt om fordi du kan fort ende opp med kjpe katta i sekken, alts en bolig med masse feil som du burde ha oppdaget p visning. Hvor godt leser du taksten og egenerklringen bakerst i prospektet? Det er her de fleste trkker feil. I dette innlegget skal du f tre tips til hva du m tenke p nr du kjper bolig.

Takst og egenerklring

Fr du gr p visning anbefaler jeg alle om sette seg grundig inn i taksten til objektet du vurderer kjpe. Der str alt som er viktig for eiendommen samt ting som trenger utbedring. De fleste boliger som selges i Oslo i dag har blitt inspisert av en takstmann. Takstmannens rolle er g grundig igjennom hele leiligheten og opplyser om eventuelle feil som er nevneverdige. Leilighetene som jeg selger i dag benytter takstmannen seg av en tilstandsrapport. Dette er en grundig vurdering av leiligheten samt at leiligheten fr en vurdering etter hvor god stand leiligheten er i. Dersom du leser denne er du godt kjent med leiligheten fr du kommer p visning og kan stille megler konkrete sprsml angende leiligheten med hensyn ut fra tilstandsrapporten.

Hva slags boligkjper er du?

kjpe egen bolig er ofte den strste investeringen vi gjr i lpet av livet. Men hva er det som er avgjrende for at vi kaster oss ut i en budrunde. Er det hodet, hjertet eller kalkulatoren som styrer? Eller en kombinasjon?

Et annet viktig dokument lese er egenerklringsskjema. Her er det selger som opplyser om eventuelle feil som har vrt, arbeid som har vrt utfrt osv. Dersom badet, elektrisk arbeid, eller annet som har betydning for kjpet skal dette komme frem av egenerklringsskjema. Egenerklringsskjema gjelder kun for selgers eiertid av boligen s dersom det har vrt utfrt arbeid fr han kjpte boligen kommer ikke det frem i dette skjemaet. Det viktigste for mange er f en oversikt over eventuelle feil og mangler og danne seg et estimat p hva man m kunne pregne av oppussing og utbedringer.

Dersom du setter deg godt inn i disse to dokumentene har du gjort mye av grovarbeidet og resten er opp til hva du syns om leiligheten. Faller den i smak eller ikke? Da m du g p visning og oppleve leiligheten, men n kjenner du hvert fall leiligheten godt og behver ikke vre redd for finne feil du ikke viste om. Snakk alltid med megler og hr med han om det er noe han nsker fremheve av betydning for boligen.

Oliver Brukss

Utgifter

Det kjpe bolig er ikke noe vi gjr ofte og for mange er dette det dyreste vi kjper i hele vrt liv. 30 r med renter og avdrag er en ting men forsikring, fellesutgifter, fellesgjeld, levekostnader osv. har stor betydning ogs. Dette er det ikke alle som tenker p, men heldigvis har banken allerede tatt hyde for dette.

De fleste unge p boligjakt tenker frst og fremt p prisantydning og beliggenhet fr de bestemmer seg for by p en leilighet. Det er fort gjort tenke at man har hele lnesummen disponibel til budrunden alene. Dette er ikke ndvendigvis tilfelle. Banken gir deg et finansieringsbevis p hva du kan kjpe for i totalsum. Totalsum blir et viktig punkt. For det kjpe en leilighet som er selveier betyr ogs at du m betale 2,5 prosent i omkostninger dette tenker ikke alle p. Kjper du en selveierleilighet til 3,5 millioner vil dette bety 87.500 kroner ekstra i dokumentavgift, som du ikke hadde regnet med. I samme tilfelle gjelder det nr leiligheten har fellesgjeld. Dette er ogs gjeld som m betjenes av deg igjennom fellesutgiftene og klarer du ikke det kan du fort g p en skikkelig smell.

Kjp bolig etter mageflelsen ikke fornuft

En viktig ting som mange glemmer er rett og slett hva sier mageflelsen din? Er dette din drmmebolig s hvorfor ikke. Du skal tross alt betale renter og avdrag i mange r fremover s hvorfor ikke g for den boligen som du fler deg mest vell med. Ja vel s ligger den ikke der du helst skulle vrt, eller den har ikke balkong, men den har alt annet du nsker. Kjp den boligen du liker best p grunn av hva slags inntrykk du satt igjen med ikke hva fornuften sier. Hvis dette er noe du vil ha s er det litt bedre betale renter og avdrag hver mned med en leilighet du virkelig liker kontra en som er best ut fra fornuften. Alts ikke misforst meg her , du m ikke kjp en drlig leilighet, men kjp en som virkelig gir deg rett flelse.

Lykke til i boligmarkedet! 

 

Flger du FBIs beste rd for datasikkerhet?

Young Asian male frustrated, confused and headache by WannaCry ransomware attack on desktop screen, notebook and smartphone, cyber attack internet security concept

Av Victor Engelbretcht Dohlmann, nordisk sjef i Veeam

Tradisjonell databeskyttelse er ikke lenger nok i kampen mot de nye formene for digital kriminalitet. FBI har derfor laget en egen anbefaling for hvordan man br beskytte seg mot ransomware-angrep.

I mai infiserte Wannacry mer enn 230.000 datamaskiner, tett etterfulgt av Petya som spredde skadelig kode i hele verden. Angrepene er mer sofistikerte enn noensinne og rammer hovedsakelig myndigheter og store bedrifter. Det er n klart at tradisjonelle brannmurer og antivirusprogrammer ikke lenger duger.

Derfor ser vi en stor kning av data- og internettforsikring for tiden. Analyse- og rdgivningsbyret PWC hevder dette forsikringsmarkedet alene vil vre verdt 48 milliarder kroner innen r 2020. Slike forsikringer er ndvendige. Men konomiske erstatninger kan ikke alltid reparere en skade etter dataangrep mot bedrifter og organisasjoner.

Dette er smartbyenes fremtidige trusler

Av Jrn Nygaard, country manager i CheckPoint Mulighetene til smarte byer appellerer til nringsliv og myndigheter verden rundt. En sammenkoblet infrastruktur av enheter og analyseverkty ker effektiviteten til blant annet transport og helsesektoren. Derfor m man n prioritere digital sikkerhet mer enn noensinne.

Trusselbildet utvikler seg skremmende fort og bedrifter har mye lre n. De vet de trenger strategier mot slikt, men aner ikke hvor de br starte for sikre arbeidsplassen mot ransomeware-angrep. God databeskyttelse starter frst med opplring av mennesker. De m trenes og informeres om de nyeste sikkerhetstruslene kontinuerlig.

Ransom Virus Concept
konomiske erstatninger kan ikke alltid reparere en skade etter dataangrep mot bedrifter og organisasjoner.

Men det er umulig oppn full beskyttelse med bare bedre vaner. Da skal det det bare ett svakt ledd til, for kunne bryte igjennom. Angrepene det siste ret kunne i stor grad ha vrt unngtt om bedriftene hadde bedre rutiner for patching og oppdatering av programvaren. Tradisjonelle tiltak som brannmurer og antivirus hjelper. Men kombinert med bedre rutiner og atferdsendringer, holder det likevel ikke.

Flg FBIs anbefalinger

Det er ett grep til som mangler i sikkerhetsstrategien til mange, som kunne minsket faren for ransomware-angrep betraktelig. En slags luftventil i nettverket. Et fysisk sikkerhetstiltak som srger for at bedriftens sikkerhetskopier er tilgjengelig utenfor nettverket.

Dette er den frste anbefalingen i FBIs veiledende rapport Ransomware Prevention and Response for CEOs. FBI anbefaler at kritiske data, sikkerhetskopieres og lagres offline, i tillegg til at kopiene regelmessig verifiseres.

Blockchain kan gjenopprette tilliten til et delagt system

Av Mariana Dahan, tidligere programkoordinator i Verdensbanken og medstifter av Global Blockchain Business Council Dersom du tror interessen for blockchain og "distributed ledger"-teknologi (allerede) er over toppen, kan du bli overrasket. Antall Google-sk etter "blockchain" ker stadig, og har kt eksponentielt siden Satoshi Nakamoto introduserte begrepet i 2008.

Sikkerhetskopiering og gode muligheter for gjenoppretting er det absolutt smarteste sikkerhetstiltaket en bedrift kan ha under et angrep. Da kan man kjapt komme seg til hektene etter et angrep. Og tapt tid og data holdes til et minimum. Med riktige verkty kan man deretter skape en virtuell labb hvor hendelsen kan gjenskapes og analyseres i trygghet, for sikre seg mot lignende angrep i fremtiden. Da blir det lettere for alle i bedriften sove om natten.

Ikke vr det svake leddet

La meg bare sl det fast, man kan ikke bli immun mot angrep. Men du kan srge for at din egen sikkerhet er s robust som mulig, med lett tilgjengelige sikkerhetskopier. Vi vet datakriminelle ofte tar veien gjennom mindre bedrifter for kunne n frem til de store. Har du gode sikkerhetstiltak for dine partnere ogs, slipper du vre det svake leddet i kjeden.

I trd med FBIs anbefalinger burde de fleste organisasjoner ha lokalt lagrede sikkerhetskopier utenfor nettet. Da er du forberedt p det verste. Det skaper ogs tillitt til kundene og partnerne. Sluttbrukeren skal kunne forvente at de digitale livene deres er sikret og at din bedrift alltid er tilgjengelig. Med en sterk sikkerhetsstrategi, blir du ogs et mindre attraktivt ml for datakriminelle.

 

Nden er gratis, men ikke bnn for syke

Oslo 20160219.Per Arne Dahl er biskop i Tunsberg bispedmme med bispesete i Tnsberg.Foto: Hkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
Biskop i Tunsberg Per Arne Dahl og Jan Hanvold i Visjon Norge. Foto: NTB Scanpix

Av Per Arne Dahl, biskop i Tunsberg

I den siste tiden har jeg mottatt bekymringsmeldinger relatert til den helbredende tjenesten som lederskapet i Visjon Norge utver. Mennesker har kontaktet meg og bedt meg om veilede og utfordre. De er blitt bde forarget og fortvilet over sammenkoblingen av lfter om helbredelse, og oppfordring til pengegaver. Jeg er meg bevisst at jeg ikke har et formelt tilsyn overfor lederskapet i Visjon Norge. Men siden virksomheten er lokalisert til Buskerud og berrer mange i dette omrdet kjenner jeg likevel p et ansvar for reflektere bde selvkritisk og kritisk rundt bnn for syke.

Nr Jesus helbredet snnen til en av kongens embetsmenn i Galilea, og en mengde kvinner og menn, hvorfor kan ikke vi folkekirkeprester litt oftere be for syke? Det er ganske stille p den fronten. Vi forretter gudstjenester og dper og begraver, men det er ikke ofte vi hrer om prester som har med seg oljeflaske og ber for syke. Vi vil gjerne vre nkterne og sunne, med beina trygt plantet p moder jord. Som prester mter vi jo ogs ofte ofre etter uteblitte helbredelser og lfter som ikke ble innfridd. Kanskje er vi forsiktige med bruken av denne tjenesten fordi vi har sett mange eksempler p misbruk?     

Det er mange av oss som sliter med ulike sykdommer. Vi fler oss redde og kanskje makteslse. Vi er takknemlige for helsevesenet, men gruer oss til operasjon, kanskje livredde for overgi oss til en situasjon med usikker prognose. Som prest har jeg undervist frimodig om bnn og salving for syke, og jeg har i mte med menneskers sykdom og plager bedt for syke, bedt for pleiepersonalet, bedt for leger og terapeuter. Med andre ord: P en synlig mte overgitt pasienter til Gud, og til dyktige fagfolk. P samme mte som vi i dpen ledsager Ordet med tre hndfuller vann, og i nattverden gir vin og brd, viser vi ved salving og bnn at Guds nrvr er noe vi kan sanse og merke.

Visjon Norges Hanvold svarer p biskopen Per Arne Dahls kritikk

Shopping med annonselenker - At vi samler inn penger er ikke annerledes enn at kirken tar inn kollekt og forkynner frelsen, sier Jan Hanvold. Etter bekymringsmeldinger om Visjon Norges helbredende tjeneste, tok biskop Per Arne Dahl et oppgjr med Visjon Norge, den kristne TV-kanalen som holder til i Drammen, i en kronikk i Drammens Tidende.

Det tilhrer de hellige stunder i diakonens eller prestens liv nr han eller hun p Guds vegne, i tillit til Guds lfter og den kirkelige tradisjon, dypper fingeren i olje, tegner korsets tegn p den sykes panne og ber om helbredelse i rammen av Jesu egen bnn: Skje din vilje! Salving og bnn blir dermed ikke en flukt fra skolemedisin og helsevesen, men en tilflukt i en krevende livsfase. Det handler ikke om overvinne livets grenser til krampen tar oss, men om overgi vrt livs belastninger og lidelser i Guds naglemerkede skaperhender. Nr jeg ser tilbake, vet jeg ikke om mange som ble helbredet fra sykdommer, men jeg vet at mange fikk styrke i troen, en opplevelse av fellesskap og en hjelp til overgi livet sitt til Ham som er herre over liv og dd. Etter mitt skjnn har vi mye godt til gode om vi kunne bli litt mer pne for bringe det vonde og det vanskelige til Gud.

Vi som er diakoner, prester, kateketer og kirkelige medarbeidere, kan med fordel bli mer bevisst p tilby de synlige uttrykk for Guds usynlige nrvr. Jesus ba for syke, de frste kristne satset p at ingenting er umulig for Gud, og Jakob anbefaler oss rett ut i sitt brev: Er noen blant dere syk? Han skal kalle til seg folk fra menigheten, og de skal be over ham og salve ham med olje i Herrens navn. Hvis vi ikke tar denne oppfordringen p alvor p en verdig og rett mte, gir vi pning for mer eller mindre usunne helbredelsespredikanter, fordi de ser en kjempenisje som ogs handler om vre forsmmelser. Det er tragisk om vi i kirken er s redd for misbruket av forbnn for syke, at vi forsmmer bruken. Kirkens legende gjerning i verden m ikke forsmmes. I s fall kan vi risikere havne i en knusktrr ordets kirke, rik p bedreviten, men fattig p erfaringer.

Nr jeg skriver selvkritisk om vr kirkes praksis p dette punktet, kan jeg heller ikke annet enn utfordre en virksomhet i vrt bispedmme som ikke formelt ligger under Tunsberg biskops tilsyn. Det angr meg som ndelig leder fordi mange er berrt p en anfektende mte av Visjon Norges virksomhet.

Sammenblandingen av skrsikre lfter om helbredelse og i overkant frimodig pengeinnsamling, str i fare for krenke srbare kvinner og menn som mer enn noe lengter etter helbredelse og fred.

Visjon Norge: Gi 50.000 kroner - bli velsignet av Gud

Den som sr sparsomt, skal hste sparsomt, sier TV-pastor Jan Hanvold.

knytte helbredelse til penger - selv om det er gaver - bidrar til gjre mindre synlig p hvilke mte helse ogs er noe vi mottar av Guds nde.

Derfor ber jeg Visjon Norge vise selvkritikk og ta et redelig oppgjr med den praksis som er blitt synlig i deres fjernsynssendinger. Jeg ber om vise en ny ydmykhet og varhet i helbredelsens landskap som m ha som sin avgjrende testbnn: Skje ikke min vilje, men din, Herre. Den vanskeligste og viktigste bnnen for alle som tror.

Innlegget ble frst publisert i Drammens Tidende. 

Fikk du meg disse videoene om Visjon Norge?

- For bli helbredet, m du gi opp ufretrygden:

 

- Hn djevelen ved gi 1500 til oss

Skal vi bare droppe julefeiringen?

Alle elever, ogs de som ikke skal delta p skolegudstjeneste i desember, har krav p hyggelige aktiviteter og en fin frjulstid FOTO: Berit Keilen / NTB scanpix

Et sikkert jule- og adventstegn er tvilen som sniker seg inn p lrervrelser, barnehager og SFO: Hvordan skal vi hndtere denne religise hytiden? 

Av Kristin rmen Johnsen, stortingsrepresentant for Hyre

Ja, for julen er en religis hytid selv om kommersialiseringen har tatt litt overhnd. Man kan ikke unng bli eksponert for julepynt, julegater, julemat, julebord, julesanger, julegaver, julekalendere, juletrr og julenisser. Vi ligger ogs visstnok helt i Europa-toppen nr det gjelder strmming av julesanger. Men om elever og barnehagebarn skal f g rundt juletreet, delta p gudstjeneste og synge julesanger med innslag av religist innhold - det m foreldrene ta stilling til via avkryssingsskjemaer.

KrF vil ha obligatorisk tilbud om skolegudstjeneste

Kristelig Folkeparti foreslr gjre det obligatorisk for norske skoler tilby skolegudstjeneste til elevene fr jul.

OSLO 20161218.Julemarked, juleverksted og underholdning i Spikersuppa, Karl Johans gate, siste sndag fr julaften.Foto: Berit Roald / NTB scanpix
M vi slutte bruke betegnelsen jul? Foto: Berit Roald / NTB scanpix

Kan man ha juleverksted, eller m vi kalle det vinterverksted?

Kan man i det hele tatt si god jul, eller tar man USA-varianten og nsker A Happy Holiday? Er vi inne i en politisk korrekthetsspiral, hvor tanken er at man for en hver pris ikke kan risikere krenke eller stte noen? Skal det i det hele tatt vre mulig delta i den offentlige skolens julefeiring dersom du ikke bekjenner seg til den kristne tro? Selv kjenner jeg for vrig flere muslimer som ikke synes det er problematisk g i kirken eller rundt juletreet. Er det s egentlig av hensyn til humanetikere vi m ha s mange regler?

Uansett, det blir litt parodisk nr skolen m gardere seg i alle retninger for ikke stte noen. Br vi heller droppe hele julefeiringen i barnehagen og p skoler, siden dette er s vanskelig?

Kristin rmen Johnsen

Krav p hygge

Utdanningsdirektoratet har gitt retningslinjer for denne vanskelige tiden: Alle elever, ogs de som ikke skal delta p skolegudstjeneste i desember, har krav p hyggelige aktiviteter og en fin frjulstid.  Elever som ber om fritak fra delta p gudstjeneste i skoletiden har krav p ikke-diskriminerende fritaksordninger gjennom likeverdige alternative tilbud.

- Datteren min blir ikke mindre muslim av lre om andre religioner

Shopping med annonselenker Muslimske Laial Ayoub (30) mener det er helt naturlig at datteren Janet (6) besker kirken i jula. Torsdag morgen la Laial Ayoub ut en statusoppdatering p Facebook i ren frustrasjon etter ha levert datteren p skolen.

Det kan synes vre noe selvmotsigende at man snakker om fin frjulstid, nr hensikten er ikke feire jul. Jeg er ogs litt usikker p hva et likeverdig alternativt tilbud er. Men Utdanningsdirektoratet tenker vel som mange av oss, at man kan feire jul selv om det religise budskap ikke er i sentrum.  Man kan glede andre, vre sammen med venner og familie, og man kan gi til noen som ikke har s mye.

Julegrantenning i Oslo rdhus. Foto: Siri H. Hollekim Haaland / Rdhusets forvaltningstjeneste (

Vi har en kristen kulturarv, og over tid har vi laget tradisjoner og ritualer for feire hytidene vre p. I et flerkulturelt samfunn som Norge er m vi ha takhyde for markeringer av flere ulike hytider. Vi m trre ta vare p tradisjonene vre ? og ha respekt for andres. Dette burde det vel egentlig ikke vre s vanskelig f til.

God jul!

 

Hva skal til for g seg inn i landslagsvarmen?

De vil penbart heller ha middels gode resultater med egne lpere, enn satse p lpere fra andre lag med bedre forutsetninger.

Lahti, Finland 20170305.Ski-VM 2017 Lahti. 50 km fri teknikk menn. Anders Glersen etter 50 km fri teknikk menn i ski-VM 2017 i Lahti, Finland, sndag. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
Anders Glersen har vrt p pallen i Davos de tre foregende sesongene. I r fikk han ikke plass i troppen. Foto: NTB scanpix

Skrevet av Vegard Fluge Samuelsen:

Som de fleste vet valgte Anders Glersen for noen r siden konsentrere seg fullt og helt om distanserenn i skyting. 15 km fri har blitt hans distanse. S ogs i OL-sesongen.

En s ensidig satsing innebrer et stort drawback: Det er f anledninger i lpet av en sesong til f vist seg frem.

Fr OL er det kun ett renn i WC med 15 km skyting, individuell start. Dette rennet gikk sist helg. I Davos.  Anders var ikke se p startstreken.

Han betalte av egen lomme for vre tilstede, i tilfelle han skulle f sjansen til g som reserve. Men slik ble det ikke.

Sist gang han fikk g som reserve i Davos endte det for vrig med WC-seier..  

Nettopp i Davos har han flgende smtt imponerende rekke sine tre siste deltagelser:

  • 2014, nr 1 p 15 km fri
  • 2015, nr 3 p 30 km fri
  • 2016, nr 2 p 30 km fri
     

Helt siden Glersen valgte satse p distanserenn i skyting har han vrt helt i verdenstoppen p 15 km. De f sjansene han har ftt har han tatt godt vare p. Som f.eks. medalje p 15 km fri sist gang dette var mesterskapsvelse (VM Falun).  

Han har ogs vunnet de to siste gangene dette har vrt NM-velse. (2017 foran Sundby og Tnseth, og 2015 foran Holund og Rthe).

Han er imidlertid ikke p landslaget, og er dermed en av dem som m vise seg frem for g seg inn i varmen mtp. OL-uttak.

Han fikk g p nasjonal kvote p Lillehammer, men skal man virkelig la fellesstart med skibytte vre hans eneste grunnlag for kvalifisering til OL? En konkurranse der halve velsen gr i en teknikk han knapt har konkurrert i p 4 r?

Ja, hvordan i all verden skal en lper som Glersen f vise seg frem i sin favorittvelse, nr han ikke fr anledning til delta? 

Ett opplagt svar fra ledelsen er at man m g fort p hjemmebane for dokumentere form. Har Anders Glersen gjort det? Han stilte i NC p Gl, p nettopp 15 km fri. Og vant suverent. Var rett og slett i en egen klasse. Hva mer kan han egentlig gjre?

P 15 km fri i Davos stilte vi bl.a. med disse lperne:

  • Martin Johnsrud Sundby: Nr 20. Magesjau. Pill rtten etter eget utsagn, dagene fr konkurransen.
  • Sjur Rthe: Nr 22. Ryggtrbbel.
  • Finn Hgen Krogh: Nr 27. Totalt ute av form i hele r. 
  • Sindre Bjrnestad Skar: Nr 34. Sprinter.
  • Didrik Tnseth: Nr 36. Har slitt med trene hardt etter hjernerystelse. Tynt grunnlag.
     

Landslagsledelsen valgte alts nok en gang satse p sine landslagslpere, og fant ikke plass til Glersen i Davos. Selv om de visste at flere av landslagslpere sliter.

Men hva med landslagsgutta selv? Burde ikke en pill rtten Sundby veket plassen sin for Glersen? Eller Krogh, som heller burde blitt hjemme for finne seg sjl (som Finn Kalvik i sin tid sang)?

Eller en av de andre ovennevnte?

Alle i landslagsmiljet visste at dette var Glersen sin eneste sjanse til g WC i sin favorittvelse fr OL. Ingen av dem var rause nok til la ham f sjansen. Hvor har det blitt av kollegialt samhold og kameratskap? Landslagslperne er kanskje redde for f enda hardere konkurranse om OL-plassene?

Nok en gang har landslagsmiljet vist eksempel p sin arroganse og selvgodhet. Man beskytter sine egne og lar de andre st utenfor.

Et interessant aspekt i det hele er ogs at norsk presse ikke tar sjansen p delegge sitt forhold til Norges Skiforbund ved lage kritiske saker om landslaget. Man er kanskje redd for miste eksklusivitet, og man er redd for at andre viktige aktrer skal la seg pvirke?

Det er f.eks. lett mistenke at NRK er svrt forsiktige med kritisere uttak, i redsel for at dette skal pvirke i deres disfavr ved neste korsvei, (og dermed kt sannsynlighet for flere elendige TV2-sendinger i stedet for gode NRK-sendinger).

Svikter den 4. statsmakt sitt ansvar fordi forbundets makt er for stor? Det kan virke som om landslaget har blitt uangripelig fordi norske journalister er avhengig av ha et godt forhold til dem.

Ergo kan Lfshus/Hetland & co. forvalte vr nasjonalidrett etter eget forgodtbefinnende, og de vil penbart heller ha middels gode resultater med egne lpere, enn satse p lpere fra andre lag med bedre forutsetninger.

Som Anders Aukland skrev p sin blogg tidligere i vinter, s synes veien til mesterskap vre vesentlig lengre for dem som ikke er p landslag. Han trakk en illustrerende parallell til travsporten, der start med tillegg er et kjent uttrykk.

Ibsen skrev om vre seg selv nok. Landslagsmiljet burde tenke over hva dette uttrykket egentlig betyr. Det er nemlig ikke brekraftig bli for hy p seg selv over tid.

Innlegget ble frst publisert p langrenn.com. Nettavisen har ftt tillatelse til gjengi det her.

Vr datter kunne mistet livet - Ballo harselerte med hendelsen

Nr ble det greit for deg, Ballo, harselere med hendelsen der vi fryktet at vr lille jente ville d?

Av Kathrine Jakobsen og Jrn Tore Larsen

Der sto du alts, og hnlig la fram den ene blffen etter den andre om saken vr, til applaus og latter fra salen. 

Det m ha falt kommunelegen, SV-eren, Ap-eren, legeforeningsvaramedlemmet, skribenten, samfunnsdebattanten og pappaen Olav Gunnar Ballo tungt for brystet at vi valgte fortelle omverdenen om vrt livs mest dramatiske og opprivende hendelse, da vi som foreldre s livet sakte men sikkert ebbe ut av vr lille jente, i februar i r. S ille m det ha vrt for Ballo at han stadig har trukket fram denne historien, og gjenfortalt den med sedvanlig omtrentlighet.

Sist n nylig, p et helsemte som visstnok skulle resultere i brubygging og forsoning. 

Det var litt av ei bru han bygde, litt av en forsoning han sto for, han Ballo.

Strengt tatt var det ikke annet enn drittslenging mot Alta, mot politikerne her, postkortaksjonistene og ikke minst mot altavringene som ikke vet sitt eget beste, som ikke forstr hvor skikkelig bra de har det.

Vi er to av altavringene som ikke vet vrt eget beste. To foreldre som hadde det skikkelig bra i februar i r, da vr vesle jente fikk tungt for puste. S vanskelig hadde hun for puste at hun ble frst slapp, s trtt, til slutt helt livls. At hun pustet var nesten umulig se. Hun ble grbleik i ansiktet, fargels i leppene. Det gjr noe med deg nr du str der, med ditt eget barn dende i hendene. Vi unner ingen oppleve dette.

 Lege og tidligere politiker i (SV) Olav Gunnar Ballo. Foto: Erlend Aas / NTB scanpix

Men det som tydeligvis var verst for Olav Gunnar Ballo var det at vi valgte fortelle om denne hendelsen, og at vi endatil var s frekke pst at et sykehus plassert i Alta ville gjort det raskere f hjelp. For det er jo bare tull, iflge Ballo.

Man bruker dette eksempelet som et eksempel p at vi ikke har sykehus i Alta, derfor ble dette barnet s drlig. Det hadde jo ingenting med sykehus gjre i det hele tatt sa Ballo til menigheten sin i Hammerfest. 

Ren distriktspolitikk, hvor liv og helse er underordnet

"La elva leve" er et begrep som lever i vre minner. Sykehussaken er langt mer alvorlig enn Alta-saken. La det vre en tankevekker. Av Frank Olaussen, styreleder i Folkeaksjon for Akuttsykehus til Alta Her er vrt budskap til de 169 stortingsrepresentantene som forhpentligvis grundig skal vurdere om de skal stemme ja eller nei den 7.

Det har han helt rett i, det at vr vesle Mina ble drlig har ingenting med sykehus gjre. Hun ble drlig fordi hun hadde ftt RS-virus, noe som i ytterste konsekvens kunne ha frt til at hun dde der og da. Hadde det ikke vrt for at vi hadde Betapred tilgjengelig, og at legeskyssbten kom fra Loppa med lege og forstverapparat om bord, s hadde vi muligens fortalt en annen historie i dag. En historie der det ikke gikk bra til slutt.

Men det at hun ikke fikk hjelp fr etter 3,5 timer har derimot mye med sykehusmangelen i Alta gjre. For med sykehus her ville aldri den kjre legeskyssbten til Ballo mtte blitt kalt ut. Vi hadde alltids kommet oss over fjorden til Nyvoll, der vi kunne mtt en ventende ambulanse som ville fraktet oss inn til Alta. 3,5 timer inn til Alta sykehus? Langt derifra.

Det synes det som at Ballo har vanskelig for forst. For han messer hele tiden om at vi ville brukt like lang tid p komme oss til sykehus om det hadde vrt sykehus i Alta.

Vi spr oss om det er en bevisst lgn, eller om Ballo fortsatt ikke har forsttt akkurat dette. Hvis det siste er tilfelle, kan noen andre forske forklare dette til han, vi orker ikke drive med voksenopplring for en som burde ha forskt sette seg inn i saken fr han gikk hyt og bredt ut, med sine flelsesladde utbrudd mot altavringene.

Hadde du flyttet det sykehuset til Alta s ville ikke det barnet ftt noe bedre tilbud, sa Ballo.

Kanskje ikke bedre, men hun hadde ftt hjelp mye raskere.

Ballo sa ogs at vakthavende turnuslege i Alta som ikke er klar over at Korsfjorden ligger i Alta s han sier dette er ikke hans distrikt og han reiser heller ikke ut. Vi mtte alts ta vakthavende lege, la vedkommende reise med btambulanse, han var borte i 6 timer, da hadde vi ikke lege i Loppa

Mina var bare 3,5 mneder da hun fikk store pusteproblemer. Foto: Privat

Poenget her var at 113-sentralen og legen mente ambulansebten var nrmeste til hjelpe med f oss til sykehus, all den tid bde Sennalandet og flyplassene i Hammerfest og Troms var stengt, og vret for drlig til at Sea King kunne n fram. Ambulansebten kunne sikkert gtt innom Alta og plukket med seg lege, men det hadde gtt enda mer tid da. Og tid var noe det virket som at vi hadde rimelig lite av. Det skjnte 113-sentralen og legen i Alta, det har tydeligvis ikke Ballo forsttt.

I stedet for vise omtanke og hensyn valgte Ballo g opp p scenen i Hammerfest for hamre ls mot alt og alle i Alta.

Naturlig nok hstet han bde applaus og latter for sine angrep mot Alta og altavringene. Det m ha vrt som musikk i rene p de fleste frammtte. For oss var det bare forferdelig trist hre dette. Vi ble bde forbanna og opprrte av hre dette. Ikke minst at han i realiteten stemplet ogs oss som idioter, som ikke vet sitt eget beste.

Vi har egentlig bare en ting vi har lyst til kommunisere rett ut til Ballo. 

Nr ble det greit for deg, Ballo, harselere med hendelsen der vi fryktet at vr lille jente ville d? For det var det du gjorde. Du sto alts der, og hnlig la fram den ene blffen etter den andre om hva som hendte i Korsfjorden den kvelden da vi s livet ebbe ut av Mina. Hva tenker du som pappa dersom noen ville gtt til angrep p dine kjre? For det var det du gjorde. Til latter og applaus fra de frammtte brubyggerne i Hammerfest.

******************

Dette svarer Olav Gunnar Ballo, kommunelege i Loppa kommune, om hendelsen:

Jeg har ikke harselert om hendelsen, men har ppekt de faktiske forhold. Denne hendelsen var et eksempel p at primrhelsetjenesten ikke fulgte opp sitt ansvar. Det er ikke et sykehus' ansvar rykke ut, det er helt misvisende. Om sykehuset hadde ligget i Hammerfest eller Alta har ikke noe si for denne saken. I dette tilfellet skulle vakthavende lege i Alta reist ut med btambulansen. I stedet var det legen i Loppa som ble med ut, noe som resulterte i at Loppa sto uten lege i timesvis. 

Vi har i denne debatten ndd et niv hvor man ikke nr inn med saklige argumenter. Uansett var sprsmlet er, er svaret at vi m ha sykehus i Alta. Jeg er fdt og oppvokst i Alta og jeg er flau p Altas befolknings vegne. Alta har et meget godt spesialisttilbud og gode transportveien. De m heve blikket og se p resten av fylket ogs. 

Transporten fra den aktuelle plassen hvor dette skjedde, Korsfjord, er i ren reisetid kanskje 5-10 minutter kortere til Hammerfest enn til Alta. Og alle parter er enige om at behandlingen som ble gitt var god. Vi er opptatte av at folk skal f best mulig hjelp. Og s m hver kommune feie for egen dr og ta det ansvaret som flger med. 

 

Nr realisme gr over til kynisme

Skjermdumper fra Resett, HRS og Document.

Av Paul Omar Lervg, samfunnsdebattant

I det siste har jeg observert forholdet mellom og diskusjonen rundt de alternative og tradisjonelle mediene i Norge. Jeg har observert en ganske absurd kamp om hvem som egentlig skildrer virkeligheten p en realistisk mte, hvem som eier sannheten.  

Kampen kjempes ikke i en gjensidig krig mellom alternative og tradisjonelle medier. Det er de alternative mediene HRS, Resett og Document med flere som forsker fremstille virkeligheten p denne mten. Alternative medier fremstiller det slik som at de sitter med den fulle sannheten, og at tradisjonelle medier har berringsangst. Nettopp fordi tradisjonelle medier ikke ser hva alternative medier mener at de ser, og til hvilken grad de ser problemene rundt innvandring. Alternative medier sier med andre ord at hvis man ikke deler deres dystopiske verdensbilde med apokalyptisk utfall, s er man naiv, regressiv og benektende. Dette kan minne veldig om hvordan man opererer i sekter. Sektledere sier ofte at menneskene i verden lyver, og at bare de har den eneste rette sannheten. Sekter opererer p denne mten for bygge ned tilliten til samfunnet, og skape et slags avhengighetsforhold til sekten, slik at medlemmene ikke har noe annet sted g. Er dette virkelig realisme? Hres ikke det mer ut som kynisme?

Paul Omar Lervg

Realisme innebrer en streben etter skildre virkeligheten s objektivt det lar seg gjre, ved bruke empiri og rasjonalitet som rettesnor. Det betyr se hele virkeligheten i sin fulle helhet. Ikke kun det som passer med vrt eget verdensbilde og forestillinger vi har om vr virkelighet. Hvordan kan Rights, Resett og Document vre realistiske nr de kun klarer se det negative? se verden p en realistisk mte innebrer ogs kunne se det positive. Verden er ikke kun svart og hvitt, og hvis man er en realist klarer man se bde det negative og det positive med innvandring. Ikke minst klarer man se mer enn kun dystopiske utfall framfor seg. Man klarer ogs se potensiale, og man har rom til drmme p vegne av framtiden. Ikke bare p vegne av etablerte nordmenn, men ogs nye nordmenn. Ser man kun det negative, er man fargeblind og kan ikke se nyansene. Ser man kun det positive, er man snblind og ute av stand til se utfordringene.   

Mange av de som skriver for disse alternative mediene har hatt negative opplevelser med muslimer som har preget dem. I likhet med meg selv har de opplevd f drlig behandling fra enkeltindivider fra gruppene de omtaler. Jeg var selv ganske sint p andre kristne etter min oppvekst i Smiths Venner, men s mtte jeg flere kristne og tilpasset min virkelighetsopplevelse etter nye observasjoner. Dette lrte meg ikke legge enkeltindividers oppfrsel til grunn for fordmme hele grupper med mennesker. At man ikke skal bruke spesifikke situasjoner til male en generell sannhet om virkeligheten.

Jeg skriver dette innlegget mens sitter jeg p Furusetsenteret i hjertet av Groruddalen, som ikke er s langt unna hvor jeg selv bor. Dette er p sett og vis mitt nabolag. Noe som er ironisk med tanke p at en av de som skriver for HRS mente at jeg mtte vre en hipster som bor p Grnerlkka. Nr man lever s tett p muslimer som jeg gjr, klarer jeg ikke unng se utfordringene skrike meg rett i ansiktet i form av barnehijab. P den annen side ser jeg ogs helt vanlige mennesker som prver leve livene sine, og som prver gjre det beste ut av hverdagen. Mennesker med drmmer om en bedre framtid. Man ser barn som leker, ungdommer som sitter p caf og voksne mennesker som lever sitt daglige liv.

Hvor er alle heltene?

Av Paul Omar Lervg, ekskristen ateist med bakgrunn fra Smiths Venner. Aktiv i det sekulre og skeive miljet En blge av hylytte og viktige feministiske stemmer er i ferd med stilne, og det er delvis vr skyld. Fordi vi ikke er bevisste p hva som skjer nr vi ikke ser dem.


Vi m trre drmme om en bedre framtid med de som har kommet hit. For anvende en utvidet sportsmetafor, s vil jeg gjerne anvende fotball. Sier du at du vil kun sparke ballen en meter, vil den ogs bare n en meter. Hvis du sier at du skal sparke ballen til den andre enden av fotballbanen, s kommer du i hvert fall halvveis, og man kan alltids lpe etter ballen og sparke en gang til. Slik m vi ogs se p innvandringen. Vi m vge ha ambisjoner i integreringsarbeidet og forst at det vil vre en prosess, og ikke ett enkelt yeblikk som vil fikse alt.

Islamkritiske nettsteder p delingstoppen

De islamkritiske nettstedene Document og Human Rights Service gjr det godt p listen over medier som har flest delte saker i sosiale medier.N gr Hege Storhaug direkte p Facebook p Nettavisen.


Det virker nesten som at Resett, HRS og Document heller vil at vi skal gi opp, og ty til total assimilasjon eller massedeportasjon. De arbeider med absolutte ekstremer og ser p den muslimske befolkningen som uforanderlige. Det er nesten som at Resett, HRS og Document mener at alle muslimer er islamister, og at det er like statisk som en av fysikkens lover, men saken er at vi snakker om mennesker, og mennesker er dynamiske. Jeg sier heller at vi skal sparke ballen videre, og strebe etter en mer positiv mlsetning. Det er forskjellen mellom vre med og uten ambisjoner, og det er at vi nr lengre med ambisjoner. Verden har sett mye lidelse tidligere, takket vre et ensidig negativt menneskesyn. La oss ikke g i den fella igjen. La oss ikke ledes inn i apati og kalde hjerter. La oss holde hodet kaldt og hjertet varmt. Det er kun da vi kan se realistisk p verden.   

Ingen mkk uten elefant i rommet

Av: Karine Haaland

I VG fr "Fdt fri"-jentene Amal Aden, Iram Haq og Shabana Rehman vel fortjent heder av VG's Hanne Skartveit fordi de tar opp kampen mot volds og kontrollkulturen.


Det er helt p sin plass! Disse jentene er helter!

Men s gjr Skartveit noe merkelig. Hun skryter av dem fordi de har klart adressere resvolden og kontrollen - uten knytte denne til  utfordringene med ikke-vestlig innvandring, ja, uten nevne innvandring en gang, og uten knytte dette til selveste elefanten i rommet, islam.

Jentene fr skryt for at de - slik Skartveit oppfatter dem - ser denne volds og kontrollkulturen som det Skartveit og mange i Norge idag nsker at den skal vre  - et familieproblem. Oppsttt og vokst frem i et kulturellt og religist vakuum.

Ingen kultur, ingen religist betingede grunnverdier har formet denne kontroll-gjennom-vold-kulturen. Den har oppsttt helt av seg selv.

Dette vet Skartveit.

Hun hedrer jentene for at de stiller opp - slik som vi alle gjr!


Det vil jeg understreke - at disse jentene fortjener all sttte, heder og re! Det de gjr har nr kostet dem livet og kan fortsatt komme til koste dem livet!

Men Skartveit hedrer dem spesielt fordi de klarer unng synke s dypt at de knytter vold og kontrollsproblematikken til islams kvinnesyn og til ikke-vestlig innvandring.


For det er det nemlig noen som gjr, hevder Skartveit.

Folk som frekt og freidig  knytter vold og kontrollkulturen til islam og ikke-vestlig innvandring.

Det er spesiellt menn, som gjr dette, skriver Skartveit. Hun trenger ikke legge til - hvite, og pushing 50. Og vantro.

Menn - og andre -  som Skartveit pstr at ikke var der da kampen begynnte for tyve r siden.
Slik vi jo alle husker at den herlige venstresiden derimot var!


Ikke redde for "spytte i nevene" og ta opp kampen - selv om de kom til stte islam eller innvandrede ikke-vestlige kulturer....

Alle som "ikke var der" for tyve r siden, men som n prver "lime seg p" og sttte slike jenter, hevder Skartveit.
Er det kanskje Hege Storhaug og Rita Karlsen hun tenker p?

Siden hun p slutten av saken slr fast p vegne av jentene at "denslags sttte" - ja, det tror hun nok disse jentene nok vil betakke seg for!!!

For som Skartveit sier innledningsvis i artikkelen - disse jentene tar kampen selv. De klarer det fint alene!
De trenger ingen sttte, ihvertfall ikke fra snne som hevder at volden og kontrollen ikke kan sees lsrevet fra islam og ikke-vestlig sammenheng.

Og dessuten var vi visst ikke der og stttet dem da de startet kampen for tyve r siden.

Den sttten som Skartveit innledningsvis slr fast at de klarer seg fint uten - de tar jo kampen fint selv - helt alene,
som hun sier! So what's the problem!?

Slike jenter har hatt min og mange andre norske og unorske, menn og kvinners sttte i mer enn tyve r. Jeg selv kan ikke gjre s mye for dem - jeg er ikke politimann eller stortingslobbyist, forsker, sosionom eller journalist - men jeg har en stemme gjennom tegneserien min, og der har jeg gjort som mange andre - med norsk eller unorsk bakgrunn: forskt s godt vi og jeg har kunnet sette fokus p disse overgrepene for f folk til vkne.

For at overgriperne skal se at de er sett og avslrt. For at jentene skal vite at det er noen som ser dem. Som vet at de finnes. At de ikke er alene i verden og glemt av alle.

Men n er det ogs snn at jeg og mange andre - med norsk eller unorsk bakgrunn - som har prvd sttte disse jentene - eller ungdommene, som det er riktigere si - som best vi kan, - noen av oss har vrt s ufine at vi har sett denne volds og kontrollkulturen i sammenheng med islams kvinnesyn og med den ikke-vestlige innvandringen hvor denne kulturen finnes.

Slik bl.a. Hege Storhaug gjr og har gjort i mer enn tyve r.

Derfor, mener Skartveit, p vegne av disse jentene, at hun tror at de nok vil betakke seg for sttte fra snne som oss.

Hvis dette stemmer, synes jeg selvsagt at det er trist. Men jeg vil selvsagt respektere det, om det er slik at ikke Rehman, Haq eller Aden lenger vil ha sttte fra meg og "snne som meg".


Isfall vil jeg si takk for flget etter tyve r og nske dem lykke til videre og hpe de vil f sttte fra noen de vil godta bli stttet av.

For kanskje det er noen der ute som har preket feminisme og kvinnesak, kjnnskvotering og likelnn, og kjempet mot f en hnd p lret, og sloss for likestillte vestlige kvinners rettigheter i alle disse rene, men som alltid har blitt redvende tause med n gang det blir snakk om ta et oppgjr med resdrap, negativt kvinnesyn og vold og kontroll - fordi de da samtidig vil mtte ta et oppgjr med islam og religionens kvinnesyn og det ikke-vestlige innvandrermiljet hvor volds og kontrollkulturen finnes.

Men n kan disse endelig komme p banen!

For iflge Skartveit er resvolden og kontrollkulturen ikke lenger oppsttt innenfor eller basert p islams kvinnesyn eller innvandrede ikke-vestlige kulturer. Den er redusert til et uforklarlig oppsttt familieproblem.

S n kan dere komme frem, kvoteringsfeminister. Her har dere en frihetskamp uten rsak, islam eller noen av de vonde problemstillingene.

N kan dere endelig ta i mkka uten bli skitten p fingrene.

Hvilken sigg passer best til juleribba?

Av Synnve Skeie Fosse, jurist, journalist og redaktr 

I jula er det sju slag som gjelder. Men det kan synes som om akevitt, julel og pappkartonger med vin har feid sandkaker, goro og berlinerkranser av banen nr det gjelder hvilke sju slag som er viktigst i de tusen julehjem. I alle fall om vi skal bruke medieomtale som mlestokk.

La meg ta det med en gang: Jeg er en pasjonert vindrikker. Jeg elsker akevitt til pinnekjttet og synes ikke helgemiddagen er helt helgemiddag uten vin. Jeg har aldri vrt verken fest- eller vaneryker.

Likevel synes jeg det hersker en merkelig dobbeltmoral nr det gjelder mediene og myndighetenes forhold til alkohol og tobakk. Mens frstnevnte har nytt godt av en stadig liberalisering bde med hensyn til utsalgssteder, skjenkesteder og tax free-kvoter, har det vrt en tilsvarende tilstramning nr det gjelder tobakksvarer. De gjemmes, merkes og bannlyses.

Aller tydeligst blir denne forskjellen illustrert av den skalte Siv-kvoten p tax-freen. Tobakkskvoten kan byttes ut i to vinflasker. Du kan ikke bytte alkoholkvoten mot ekstra tobakk.

Det finnes knapt en strre avis med respekt for seg selv som ikke har vinomtale eller ltesting. Ikke bare til jul. Vi fr bred innsikt i den beste pskepappen. Hvilke bobler vi skal nyte til 17-maifeiringen. Til nyttr er det p'n igjen med ny boblereklame. Nye vin-tester. ltester. l til jul ? l til sommer. Best i test og best p fest.

Synnve Skeie Fosse

Det siste er dog en sannhet med visse modifikasjoner. Vi drikker stadig mer, og vi drikker mer i hverdagen. Alkohol er ikke forbeholdt helger eller fest. Som organisasjonen Av og til ganske korrekt proklamerer: Rdvinsglasset er blitt den nye kaffekoppen.

Vi har forbud bde mot alkoholreklame og tobakksreklame. Men p Helsedirektoratets hjemmesider kan vi lese at grunnlovens 100 om vern av ytringsfriheten trumfer alkoholomtaleforbud (og for s vidt tobakksreklame).

Redaksjonell omtale av alkohol i aviser, tidsskrifter, TV og andre medier faller i utgangspunktet utenfor reklameforbudets virkeomrde, da slik omtale normalt ikke har til hensikt fremme salg av alkohol. Videre har slik redaksjonell omtale et sterkere vern i ytringsfriheten enn kommersielle ytringer.      

Omtalen m vre vurdert og presentert av en uavhengig redaksjon, og det m foreligge reell redaksjonell frihet. Dette innebrer at omtalen ikke m vre utformet, initiert, pvirket eller finansiert av bransjeaktrer eller andre med interesse i salg av alkohol. Blant annet vil betalt produktplassering og skalt content marketing vre forbudt.

... da slik omtale normalt ikke har til hensikt fremme salg av alkohol .... Monn det. En ikke altfor fjern tanke er at slik omtale nettopp vil ha til hensikt fremme salg. Bde av aviser og alkohol. Og hvis ikke omtalen er initiert av bransjen, s synes jeg det er et utrolig sammentreff at de samme mediene omtaler akkurat de samme vinene samtidig. Det er polets vrslipp, hstslipp, sommerslipp osv.

Nr friheten til omtale er akkurat den samme, hvorfor fr vi ikke forbrukerinformasjon som Denne gir deg mest tobakk for penga. Den beste pskerullingsen . Hva br du velge nr du slapper av i hytteveggen? Prince eller Rd Mix?. Hvilken sigar fyrer best opp under nyttrsfeiringa?

At det finnes en mlgruppe burde vre penbart. 12 prosent ryker daglig.  20 prosent daglig eller av og til.

Men tobakk er skadelig selv i sm mengder, det luker vondt og pfrer andre ubehag, kan du hevde. Er det s annerledes med alkohol? En underskelse utfrt av Av og til viser at en av to har en venn eller et familiemedlem de synes drikker for mye. En av to sier at de har blitt plaget p offentlig sted av en beruset person. Ni av ti sier at de har opplevd fle seg utrygg p grunn av andres beruselse, og s mange som ti prosent sier at de har blitt skadet fysisk av en beruset person.

Alts kan man med styrke hevde at alkohol pfrer andre (les passive drikkere) skade og ubehag.

Alkoholforbruk koster samfunnet penger. Det samme gjr tobakksbruk.  Alkohol er skadelig. Det samme er ryking.

S hvorfor er ryking i stadig strre grad forbundet med skam og tabu, mens alkohol har gtt motsatt vei? Fra tabu og outcast til bred aksept.  Er det fordi andelen rykere ker jo lavere utdanning og inntekt du har? Mens alkoholforbruket ker med antall studiepoeng og inntekt?  Er (moderat) alkoholforbruk synonymt med klasse og stil? Noe vi gjerne vil identifisere oss med? Mens rykere er tapere nederst p inntekt- og statusstigen?

Hvorfor er myndighetene, godt stttet av mediene, s opptatt av en stadig liberalisering av alkohol? Det er flere som dr som direkte flge av alkohol enn av overdose. Det er en myte at ryking og rykeskader er dyrest for samfunnet. Det er det psykiske plager og muskel- og skjelettplager som er.

Og selv om kvinner som meg (40-50+) drikker dobbelt s mye som vre mdre, er det ingen som retter en aldri s liten moralsk pekefinger mot oss. Hver gang jeg har ftt ny fastlege har jeg blitt spurt om jeg ryker. Jeg har aldri - og jeg gjentar - aldri blitt spurt om mitt forhold til alkohol.

Makta rr. Samfunnseliten, med mediefolk og politikere i spissen, elsker sitt rdvinsglass og skal ha seg frabedt bli pfrt et stikk av drlig samvittighet nr utepilsen nytes eller fredagsflaska sprettes. Derfor fr alkoholkonsumet vokse jevnt og trutt, upvirket av samfunnskostnader eller personlige kostnader for (mis)brukere og prrende.

Innlegget er frst publisert p Ytringer.net.

Uredelig fra Erik Stephansen

Kristoffer Egeberg i Faktisk.no. Foto Camilla Kim Kielland

I et blogginnlegg kommer Nettavisens nyhetsredaktr Erik Stephansen med en rekke uriktige anklager mot Faktisk.no som ikke kan st uimotsagt.

Av Kristoffer Egeberg, ansvarlig redaktr i Faktisk.no

Utgangspunktet er vr faktasjekk av Nettavisens pstand 14. november om at 16.000 forskere trygler om at du ikke skal f barn - noe de alts ikke gjr. Det er, som vi konkluderte, faktisk helt feil.

I stedet for etterg sine egne journalistiske metoder, prver Nettavisens nyhetsredaktr faktasjekke oss. Han mener han tar oss med buksene nede.

Det virker ikke som om han har stilt seg det grunnleggende sprsmlet: Hvorfor intervjuer ikke Nettavisen en eneste en av disse 16 000 forskerne i den opprinnelige artikkelen? Er det slik at de ikke tok seg bryet med snakke med noen fr de p egen hnd tolket seg frem til tittelen? For selv ikke i oppropet finnes det dekning for en slik vinkling. Dette svarer ikke Stephansen p.

Derimot stiller han seg undrende til at vi i Faktisk.no klarte f tak i over 40 av forskerne p bare to dager, inkludert to av forskerne som har vrt med p utforme det omtalte oppropet.

Heller ikke disse to ser det ut til at Nettavisen har tatt seg bryet med kontakte. Det fremgr i s fall ikke av den opprinnelige saken eller av Stephansens blogginnlegg. Derimot har Stephansen googlet seg frem til at de antakelig ikke er kvalifisert til mene noe om hvordan Nettavisen tolker oppropet forskerne har utarbeidet.

Stephansen pner med pst at vi tyr til lurvete snarveier og at vi nekter vise frem redelig metodikk som lar seg etterprve.

Tvert om tror vi Stephansen har mye lre om grundighet, penhet og redelig metodikk i mtet med oss. Vi er faktisk helt pne om vre metoder. Vi tyr ikke til snarveier, og vi har i denne saken vist frem langt mer av vrt arbeid og kildemateriale enn hva som er normalt innenfor presseetikken og av Vr varsom-plakaten.

Det stemmer ikke, som Stephansen hevder, at han bare fikk vite konklusjonen da Nettavisen fikk mulighet til kommentere faktasjekken fr publisering. Han gjengir bare halve e-posten fra oss i sitt blogginnlegg. Hele ser slik ut, der vi har uthevet det Stephansen har utelatt i sitt resonnement:

"Vi har n gjennomfrt en faktasjekk av pstanden om at over 16.000 forskere ber deg slutte f barn/16.000 forskere trygler om at du ikke skal f barn.

Oppsummeringsvis har vi skrevet dette:

Det er ikke riktig at over 16 000 forskere ber deg slutte f barn. Forskerne Side3/Nettavisen viser til har skrevet under p et opprop, der de trekker frem befolkningsvekst som ett av mange problemer for jordens brekraft. P bakgrunn av dette oppfordrer de til at folk ikke br f s mange barn at befolkningen ker. For opprettholde befolkningen i Norge m kvinner i snitt f 2,1 barn. Tall fra SSB viser at norske kvinner i snitt fikk 1,71 barn i 2016, noe som alts er under det som skal til for opprettholde befolkningstallet. Side3/Nettavisens overskrift om at forskerne ber deg slutte f barn er derfor helt feil.

I gjennomgangen peker vi p at det uttrykkes en bekymring for befolkningsvekst, og at vi br begrense vr reproduksjon, men at antallet barnefdsler iflge oppropet, ideelt sett br ned til et niv som p det meste vil opprettholde dagens befolkning - alts to barn per foreldrepar. Vi har vrt i kontakt med 38 av de norske forskerne som har skrevet under p oppropet. Flertallet av dem kjenner seg ikke igjen i fremstillingen til Nettavisen og flere mener at den er misvisende og ukorrekt. Vi har ogs snakket med to av forskerne bak oppropet, som heller ikke kjenner seg igjen i fremstillingen.

Har du/dere lyst til komme med en kommentar til konklusjonen?

Nettavisen ble derfor fr publisering gjort kjent med vr gjennomgang, innvendingene som ville komme, hvem som kom med dem, inkludert to av forskerne som sto bak oppropet. Antydningene om at vi ikke er pne om denne prosessen er derfor helt feil. Her hadde Stephansen full anledning til flge opp om det var noe mer han lurte p. Det gjorde han ikke, utover sende oss et tilsvar der han mente vi var bde pedantiske og etnosentriske i vr konklusjon.

Faktasjekk er i seg selv en pen og transparent journalistisk sjanger som i detalj opplyser leseren hvordan vi jobber, hvem vi snakker med, hvilken dokumentasjon vi forholder oss til, og hvordan vi kommer frem til vre konklusjoner. I tillegg til dette har Stephansen ftt utfyllende opplysninger og dokumentasjon p e-post og over telefon. Som han selv skriver, blant annet navn og arbeidssted p samtlige vi har vrt i kontakt med og hva vi har spurt dem om. Han har ftt opplest noen av svarene over telefon, og han har ftt et par av dem tilsendt p e-post. I tillegg fikk han forklaring p hvorfor vi ikke kunne skrive at alle var kritiske til Nettavisens fremstilling - fordi et par av dem ikke nevnte Nettavisens tittel eksplisitt i sine svar.

Dialogen med Stephansen pgikk over flere dager. Han stilte sprsml om hvordan vi hadde ftt tak i s mange forskere, om hvem de var og hvordan vi snakket med dem. Han tvilte p at samtlige av disse kunne ha lest eller forsttt  oppropet de hadde skrevet under p. Hele Nettavisens artikkel bygger p at disse forskerne har skrevet under p oppropet. I dialogen med oss stiller Stephansen plutselig sprsml ved akkurat dette.

Det er en merkelig antakelse. Hva bygger han den p? Dersom Stephansens antagelser skulle vre riktige - alts at forskerne ikke har lest hva de skrev under p -  stiller det i s fall Nettavisens opprinnelige artikkel i et enda merkeligere lys.

Det er selvflgelig vanskelig for Nettavisen vite hvorvidt forskerne har lest det de har skrevet under p eller ikke, tatt i betraktning at ikke n av forskerne er intervjuet i Nettavisens artikkel.

Den jobben har Faktisk.no gjort. Nettopp for f fakta p bordet.

Heller ikke n har Nettavisen maktet gjre det journalistiske arbeidet. Stephansen har ftt oversendt navn p alle forskerne, med oppfordring om selv kontakte dem, dersom han vil gjennomfre en ordentlig faktasjekk av oss. Men i stedet tyr han til Google for angripe troverdigheten til to av forskerne bak oppropet, og anklager oss for ikke ha stilt dem de riktige sprsmlene, og for ha lagt ord i munnen p dem.

Han hevder han ikke har ftt vite hva vi spurte dem om. Hvis han leter i mailboksen vil han finne flgende svar p dette fra oss: ?De to sprsmlene som er stilt til forskerne er hvorvidt man i oppropet ber om at folk skal slutte f barn, samt hva de mener er hovedbudskapet i oppropet?.

I sin bloggpost skriver Stephansen:

"Men heldigvis tenker vi journalister slik, at hvis vi ikke fr svar fra den ene parten, s fr vi sprre den andre. Og ganske riktig: Allerede den frste forskeren vi spr, sender gjerne den fullstendige mail-utvekslingen mellom Faktisk.no og ham selv."

I samme ndedrag som Stephansen beskylder Faktisk.no for drive selektiv gjengivelse, velger han selv bare gjengi en liten del korrespondansen han har innhentet. I penhetens navn kan vi derfor gjengi vr e-post i sin helhet - der vi uthever den lille delen Stephansen gjengir:

"Jeg jobber som journalist i faktasjekktjenesten Faktisk.no og arbeider for yeblikket med en faktasjekk av en pstand om at 16.000 forskere trygler om at du ikke skal f barn/over 16.000 forskere ber deg slutte f barn. Pstanden fremmes i en artikkel fra Side3/Nettavisen [lenke til sak] der de omtaler et opprop som er underskrevet av over 15.000 forskere fra 184 land. Jeg har lest Nettavisens sak, samt artikkelen det vises til hos Alliance of World Scientists. S vidt jeg kan forst er det ingen som ber deg om slutte f barn, all den det str skrevet: It is also time to re-examine and change our individual behaviors, including limiting our own reproduction (ideally to replacement level at most) and drastically diminishing our per capita consumption of fossil fuels, meat, and other resources. - vi br alts p det meste produsere ett barn per person. Jeg tenkte jeg ogs skulle hre med dem som har skrevet under p oppropet: Er det man ber om at folk skal slutte f barn? Hvis nei, hva mener du at er hovedbudskapet i artikkelen og i oppropet? Si veldig gjerne ifra dersom det ikke stemmer at du har skrevet under p oppropet."

Stephansen insinuerer, basert p denne e-posten, at det er stilt ledende sprsml fra vr side. Han mener ogs at det er velkjent at forskere er misfornyde med at journalister ikke fr med seg alt, men at dette ikke har noe med faktasjekk gjre.

Hvorvidt forskerne er misfornyde har ikke noe si for konklusjonen til Faktisk.no. Poenget er at det ikke finnes dekning for Nettavisens tittel i oppropet som tittelen baseres p.

Dette er det mulig komme frem til ogs uten kommentarer fra forskerne som har skrevet under. Men for vre sikker, har vi ogs snakket med flere av disse forskerne. Noe en br forvente at ogs Nettavisen gjr nr de lager slike saker, for avverge eventuelle misforstelser.

Nr Stephansen frst tok seg bryet med be om vr mailkorrespondanse med denne forskeren, kunne det vrt interessant vite om han ogs fulgte opp sakens kjerne: Gr denne forskeren god for Nettavisens fremstilling av oppropet? Trygler forskeren oss om ikke f barn?

Svaret er fortsatt nei. Tross Stephansens mange avsporinger er dette pstanden som er faktasjekket av oss. Og det p en grundig mte.

At vi ikke utleverer hver eneste e-post og alt av kildematerialet til Nettavisen handler verken om manglende penhet, lurvete snarveier eller uredelig metodikk. Tvert om anbefaler vi Stephansen lese Vr varsom-plakatens bestemmelser om kildevern og upublisert materiale. Herunder 3.6 ?Av hensyn til kildene og pressens uavhengighet skal upublisert materiale som hovedregel ikke utleveres til utenforstende.?

Jeg er temmelig sikker p at redaktr Stephansen ikke utleverer alt kildematerialet Nettavisen hndterer i sine mange kontroversielle saker. Det m likevel forventes at de hndterer dette materialet p en god og redelig mte, slik vi gjr i alle vre faktasjekker.

Vi hadde ingen avtale med forskerne om at selve korrespondansen med dem skulle publiseres eller utleveres til andre. Dersom vi skulle ha oversendt e-postene til Stephansen, mtte vi ha tatt kontakt med dem i en ny runde for klargjre dette. Derfor oversendte vi heller alle navnene til Stephansen, slik at han skulle kunne ta kontakt med dem dersom han ville gjennomfre en faktasjekk.

Ettersom han da hadde navn og arbeidssted p alle vi hadde kontaktet, ville det naturlige vre at Nettavisen gjorde jobben med etterg kildene, om de nsket faktasjekke oss. Det er slik journalister jobber.

Med fare for gjenta meg selv overfor Stephansen: Vi stiller ikke ledende sprsml, vi driver ikke cherry picking p sitater, og vi holder ikke tilbake vesentlig informasjon. Det er ikke slik sjangeren faktasjekk fungerer, og det er ikke slik vi utver den. Dette fordi vi ogs flger resten av Vr varsom-plakaten til punkt og prikke. I tillegg til Den internasjonale faktasjekk-plakaten, som gir et forsterket etisk rammeverk for den virksomheten vi bedriver.

Vi str heller ikke i veien for Stephansens skalte faktasjekk av oss, slik han hevder. Det han leverer er imidlertid ingen faktasjekk, men et blogginnlegg fullt av uriktige anklager mot Faktisk.no.

Stephansens blogginnlegg lover bde plser og rosiner, men inneholder ingen av delene. Det inneholder derimot en tolkning om at det begrense barneproduksjonen til erstatningsraten er det samme som at som at 16.000 forskere trygler om at du ikke skal f barn. Det stemmer fortsatt ikke.

S til slutt, litt om tolkning, som Stephansen er veldig opptatt av. Han angriper en av signatarene til oppropet, seniorforsker Per Fauchald ved Norsk institutt for naturforsknings avdeling i Troms, som mener Nettavisens pstand er sterkt misvisende. Stephansen skriver:

?Aha. Jeg skjnner, han mener at forskernes hovedbudskap ikke er f folk til slutte f barn. Det er vr journalist Magnus Blaker ikke enig i. Det er riktig at oppropet nevner hele 13 ulike tiltak for gjennomfre en brekraftig politikk. Men forskerne skriver tydelig at det ene tiltaket som handler om befolkningsvekst, nrmest er en forutsetning for at de andre tiltakene skal lykkes. Derfor har vrt journalist konsentrert seg om dette ene punktet. Han har valgt ut det punktet han oppfatter som tyngst og mest oppsiktsvekkende, og skrevet en utfyllende artikkel om det. Det kalles journalistikk. At forskere er misfornyd med at journalister ikke fr med seg alt, eller helheten, er klassisk. Og velkjent. Men det har ingenting med faktasjekking gjre.?

Om vi tolker Stephansen rett, er det alts forskerne som har stilt seg bak oppropet som tolker oppropet feil, fordi Nettavisens journalist ikke er enig? Det har ingenting med journalistikk gjre.

Det vet for vrig vr journalist og faktasjekker, som Nettavisens nyhetsredaktr lar vre navngi fordi hun antakelig er ganske fersk. Vel du om det, Erik Stephansen. Ingen av vre medarbeidere er anonyme. Og jeg mener de alle utviser en strre forstelse for journalistisk metode, presisjon, grundighet, redelighet og penhet enn hva du som presseveteran viser i ditt blogginnlegg.

S overlater jeg det til andre tolke hvem som str buksels tilbake.

Nettavisen langt fra verst i sin dekning av MDG-Lan

GUNNAR STAVRUM i Nettavisen har ftt mye kritikk, men er slett ikke verst. Her med Elin Srsdahl i TV 2.

Nettavisens redaktr, Gunnar Stavrum, har mttet tle mye kritikk for sin omtale av "MDG-Lan". Men de er p ingen mte verst i "klassen".  Det tier selvsagt de andre avisene om.

Av Hans-Petter Nygrd-Hansen, kommunikasjonsrdgiver, forfatter og foredragsholder

Lan Marie N. Berg fra Miljpartiet De Grnne - ogs ofte omtalt som MDG-Lan - har ftt kjrt seg i mediene over lang tid. 22. november skrev Medier24 at Nettavisen omtalte MDG-Lan oftere enn de omtalte Marianne Borgen (Oslos ordfrer) og Raymond Johansen (Oslos byrdsleder) til sammen

Og det stemmer. I alle fall iflge Retriever. Det var ikke bare antallet det gikk p, men mten Lan Marie Nguyen Berg ble omtalt og vinklet p. Som Medier24 skriver selv;

- Slik jakter Nettavisen-Gunnar p klikk og trollfest.

Det stemmer helt sikkert. Og det er nok ogs mye rett i at Nettavisens mte vinkle sakene p, har ftt trollene til eksplodere i kommentarfeltet. Det vil jeg ikke bestride, men det er heller ikke poenget mitt. 

Hans-Petter Nygrd-Hansen

VG og Dagbladet er ikke bedre enn Nettavisen

Det jeg derimot synes er interessant registrere er hvor flinke de andre avisene er til sitte stille i egen bt. Og da spesielt Dagbladet og VG. En liten kikk i Retriever for 2017 viser at med unntak av Aftenposten, s har bde VG og Dagbladet skrevet mye mer om Lan Marie Nguyen Berg, enn Raymond Johansen og Marianne Borgen til sammen.

MDG-Lan

* Antall ganger Lan Marie N. Berg er omtalt i de fire avisene i lpet av 2017. Antallet er summen av Lan Marie Nguyen Berg, Lan Marie Berg, Lan Marie N. Berg og MDG-Lan til sammen. 

 

VG og Nettavisen kommer likt ut p 59% i forholdet mellom Lan Marie Nguyen Berg vs Marianne Borgen og Raymond Johansen. Dagbladet har en enda strre andel Lan-omtaler, med 59%, mens Aftenposten har skrevet veldig mye mer om Raymond Johansen, som stikker av med 56% av omtalene, mot Lan Marie Nguyen Bergs noe mer beskjedne 35% andel. Verst er det med Oslos ordfrer som nesten aldri blir omtalt. Men det er en annen historie.

VG har brukt MDG-Lan 3x s mange ganger som Nettavisen

Kritikken mot Nettavisen om at de har brukt merkelappen MDG-Lan mest av alle, medfrer heller ikke riktighet. Her kommer bde Dagbladet og VG foran Nettavisen.

MDG-Lan

 

Paradoks at TV 2 kritiserer Nettavisen for klikk-jag

Redaktren i Medier24, Gard Michalsen har bde vrt hos NRK og diskutert det her med Dagsnytt18, og n nylig hos TV2.

Her synes jeg det er et  aldri s lite paradoks at TV2 stiller kritiske sprsml til Nettavisens redaktr, Gunnar Stavrum, om deres kyniske klikk-strategi. TV2 er om ikke enda mer kyniske p dette feltet enn Nettavisen. VG er heller ingen engel p MDG-Lans regning. Norges strste avis har p ingen mter spart p de klikk-vennlige overskriftene,  vel vitende om at "folket" - les voksne mannfolk som elsker bil og misliker de som ikke gjr det. 

Av overskrifter som inneholder MDG-Lan, er ogs forholdet mellom Nettavisen og VG helt tydelig; VG har ikke bare omtalt Lan Marie 3 ganger mer Nettavisen. De har ogs brukt MDG-Lan i overskriften 3 ganger s ofte som Nettavisen i lpet av de siste 365 dagene frem mot november i r.

Nettavisen: (4)

  • MDG-Lan tar oppgjr med Listhaug
  • MDG-Lan om bilfritt sentrum: ? Myte at motstanden er s stor
  • MDG-Lan om parkeringskningen: ? Komisk se hvordan Hyre og Frp fossror
  • Carl I. Hagen om MDG-Lan: ? Stor mangel p handlekraft

VG: (14)

  • MDG-Lan tok taxi - fikk kjeft av statsrd
  • MDG-Lan og Ap-Raymond skuffet
  • Slik skal MDG-Lan stanse biltrafikken i sentrum
  • Frp kritiserer MDG-Lan for fly til Tyskland for motta miljpris
  • MDG-Lan truet med forlate byrd ved E18-utbygging
  • Slik skal MDG-Lan stanse biltrafikken i sentrum
  • MDG-Lan ville ha bilfritt Oslo sentrum
  • Varsler mistillit mot MDG-Lan
  • Enighet om ny E18: MDG-Lan sier likevel ja til monstervei
  • MDG-Lan brukte tjenestebilen
  • Rdt varsler mistillit mot MDG-Lan etter sppelkaoset ? renovasjonssjefen gr av
  • MDG-Lan om hetsen: - Som et gufs fra fortiden
  • MDG-Lan forsvarer dieselforbudet
  • Sint? MDG-Lan vil ikke gi prisavslag etter sppelkaoset

Etter avslringer kommer alltid unnskyldninger og sttteerklringer

Etter Medier24 sin sak, er det Aftenposten som har omtalt Lan Marie Nguyen oftest. Hele 13 ganger i november alene. N skal srene leges. Aftenposten omtaler Nettavisen-blogger og PR-rdgiver Jarle Aabs kommentar for avskyelig. De skriver om Oslo kommune som anmelder truslene Lan Marie har ftt, og at Frp synes at hetsen hun har mottatt er forferdelig. Og det er bra! For all del. Aftenposten har ingenting beklage heller. 

VG (og Dagbladet ogs forvrig) burde ha innrmmet sin del av skylden for at Lan Marie Nguyen Berg ikke kan sykle og opptre fritt i Oslo, men m bli kjrt, som flge av de truslene hun har mottatt. I NRK Politisk Kvarter 28. november, forteller hun selv at noen av de verste kommentarene kom fra VG.

VG har ikke beklaget sitt bidrag, men nyer seg med skrive at Lan Marie har ftt blomster.

P den lukkede Facebook-gruppen De Selskabelige ble det p fredag lagt ut en foresprsel om samle inn penger til en blomsterbukett til Berg. Initiativtaker Berit Bertling sier til VG at bakgrunnen for innsamlingen er debattklimaet samferdselsbyrden er ndt til mte hver eneste dag.

 

Hatefulle ytringer uten at mediene bryr seg

TV 2, som var s kritiske til Nettavisens klikk-artikler i et intervju p TV 2 Nyhetskanalen, burde ogs beklaget sine Lan-vinklinger. Og sitt manglende ansvar for holde et saklig debatt-klima i sitt kommentarfelt.

S sent som 5. november hadde de en sak om MDG-Lan fikk lappen som 18 ring: Jeg er faktisk glad i kjre bil!

En liten kikk p kommentarfeltet, bekrefter igjen hvor lite som skal til fr kommentarfeltet tar fyr, og folk mister alle former for normal folkeskikk. Og hvor lite - eller ingenting - mediene gjr for moderere.

Uff,spar oss for denne Lan kjerringa som delegger hele landet. Har sett og hrt nok om dette trollet for lang tid og hadde hpet p en helg uten kvalmefornemmelser! 

Lan(o) dama er ikke alene i partiet, hun er verken den grneste eller den eneste?.at hun i sin enfoldighet gjr seg til blink, kan s vre, men vi m ikke diskrimnere?.vi eksporterer alle sammen :-) 

Denne Grnne Khmer hykleren sitter juger s det renner.

Med dette trynet p netthinnen ble denne sndagen delagt. 

Hvordan kan en hjenedd person ha lappen? 

Lan Berg er om ikke annet veldig pen se p, sjarmerende smil ? og oser av erotikk. Hadde glatt hoppet til seng med henne om det hadde fremmet miljet!

* Jeg har med viten og vilje ikke rettet opp alle staveleifer og andre grammatiske feil i kommentarene fra TV2.no.

 

Les ogs: Fersk underskelse avdekker at 1 av 10 kommentarer p Facebook-siden til TV2 er hatefulle

 

Hatten av for at Medier24 tok tak i det her

Uansett - Medier24s Gard Michaelsen fortjener honnr for sette fokus p dette. Forhpentligvis kan det f mediene til ordlegge seg litt annerledes fremover - ikke bare for Lan Marie Nguyen Berg, men for andre personer som er en del av det offentlige ordskiftet. Det jeg kanskje savner mest her, er de vrige medienes manglende evne til se seg selv i speilet, og ta sin del av ansvaret. For i tilfellet MDG-Lan, var verken Nettavisen alene eller verst. Og det tror jeg bde Dagbladet og VG visste - innerst inne. 

 

Denne kommentaren ble frst publisert p Hans-Petter Nygrd-Hansens egen blogg

Byvandalisme i Oslo

De nye installasjonene p Karl Johans gate blir av mange sammenlignet med kloakkrr.

Av Thomas Thiis-Evensen

Frst publisert i Aftenposten

Det er som om alle Oslos barnehager har ftt sle fritt i sidegatene, mens betongindustrien har ftt gratis lagerplass p Karl Johan.

Er det virkelig mulig? Tydeligvis, i Oslo. Forskrekkelsen gjelder kloakkrrene p Karl Johans gate, solstolene p Fridtjof Nansens plass, tmmerkoiene og Non Stop-prikkene i Kjell Stubbs gate. Og jeg kan fortsette: Serpentinerbitene i Kongens gate, sjtangbenkene i Tordenskiolds gate og flytebryggene i Rosenkrantz' gate. Det er som om alle byens barnehager har ftt sle fritt i sidegatene, mens betongindustrien har ftt gratis lagerplass p Karl Johan.

Ser jeg bort fra assosiasjonene et yeblikk, forstr jeg selvflgelig hva byrdet vil med disse innretningene. Leke- og gyinstallasjonene langs fortauskantene skal hindre parkering. Og betongrrene p Karl Johan skal hindre mulig bilterror. Det er bare dt at nyaktig de samme behovene kan lses p fundamentalt forskjellige mter.

Estetisk plan for Oslo?

P hvilke mter, har byen selv beskrevet i 2009. Da vedtok bystyret enstemmig Estetisk plan for Oslo, med detaljerte retningslinjer for design av belegg, trafikksikring, kanting, skilting og mblering i Oslo sentrum.

Og hva var hensikten med det? Det var for sikre byen et helhetspreg, nettopp for hindre blinde innfall og visuell forspling. Slik som at alle nye inngrep, store som sm, moderne som retro, skulle understtte og betone hovedstadens grunntone. Den som er blitt hamret ut av visjonre grndere gjennom 400 r fra Kristian Kvart til Linstow og Grosch. Og som har gitt likeverdigheten i Kvadraturen, symmetrien i Karl Johans gate og alvoret ved Akershusmurene.

Glemt?

Hadde byrdet husket finne frem dette vedtaket for hente noen poenger, ville de kanskje forsttt, for eksempel, at en monumentalplass er monumental nettopp fordi den er tom og ikke en varmestue for kaffeslabberas. Slik som Fridtjof Nansens plass, som er laget stor for gi avstand til det hye Rdhuset, mens det er fortauene rundt som er beregnet til kaffekoppene.

Tegningen: Theodor Kittelsens troll skremte vettet av folk p Karl Johan.
Thomas Thiis-Evensen er forskrekket over det han kaller kloakkrrene
plassert i samme gate. WikiArt.org

Og kanskje ogs forsttt at Karl Johans gate er snorrett og pen for trigge nasjonalflelsen med gardister p geledd, flaggende barnetog og sakte kortesjer p vei til Stortinget.

N m mpende borgere buksere seg ut og inn mellom skulderhye blgebrytere som er skjevt plassert mot Slottet, enten p fortauet eller p brosteinen, og dunket sammen som truende mobbegjenger p annethvert hjrne.

Og kanskje ville byrdet ogs oppdage at det faktisk finnes enkle pullerter som ser ut som nettopp dt, nemlig til hindre pkjrsel og parkering. For det er faktisk ikke gitt at hindrene skal se ut som forstrrede brystvorter, tilslrte divaner og gjenglemte verktykasser.

Temporrt?

Angivelig er kloakkrrene p Karl Johan temporre. Om det er sant: Ta straks frem den vedtatte planen og begynn tenke helhet. Da vil det nok sl byrdet at ogs leketyene som er slengt fritt omkring, strider mot egne vedtak.

La derfor grabber, koster og malingsfjernere st parate for kjre alt vekk. Jeg tror mange er klare for dugnad.

Oslo 20120508. Thomas Thiis-Evensen var tilstede p pressemtet p Oscarshall tirsdag i forbindelse med lanseringen av boka

 

 

 

 

 

 

 

 

Thomas Thiis-Evensen

NSB - dere begeistrer meg!

John Eckhoff sammen med en NSB-ansatt p vei hjem fra Oslo S torsdag ettermiddag. Foto: Privat

Jeg har virkelig forskt irritere meg over NSB. Det er skikkelig vanskelig.

Av John Eckhoff, togpendler fra Drammen

N har det gtt en arbeidsuke med buss for tog. Titusener av pendlere og andre reisende var p forhnd advart mot en kombinasjon av ragnarok og krigstilstander mens Lierstunnelen skulle oppgraderes. Selv nrmet jeg meg Drammen stasjon med knyttede never, bl ringer under ynene og farlig hyt adrenalinniv mandag morgen av frykt for hva som skulle mte meg.

Jeg hadde tenkt irritere meg over ken. Men fr jeg visste ordet av det satt jeg p bussen. I stedet for kamp i ken, mtte jeg hyggelige NSB-ansatte i store, rde jakker. De geleidet meg frem. De smilte. De ropte Oslo direkte! s tydelig at hadde jeg gtt om bord i feil buss s burde jeg vrt nektet kollektivreiser for all fremtid.

Innlegget ble frst publisert i Drammens Tidende. 

Jeg hadde tenkt irritere meg over at NSB hadde bestilt for f busser. I stedet viser det seg at hele buss-Norge har forbarmet seg over reisende mellom Drammen og Oslo. Jeg visste faktisk ikke at det fantes s mange busser i dette landet. En av dem var rullende reklame for Stiklestad og en annen hadde en blid sjfr fra Askim, s jeg antar at norske pensjonister m utsette harryturen over grensa ei dry uke til. Det kan umulig vre flere busser oppdrive.

Togtunnelen mellom Drammen og Asker er stengt for vedlikehold i to uker. Alle reisende m ta buss for tog p strekningen Bildet ble tatt i Drammen mandag. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix

Jeg hadde tenkt irritere meg over lang ventetid. Men bussene gr hele tiden! Det lengste jeg har ventet denne uka, er 3 minutter og 46 sekunder fra ombordstigning til avreise. Vi er trolig vitne til det best planlagte pendler-kaoset noensinne.

Det jo ikke snn at jeg gleder meg over det vi n gjennomlever. Reisetiden er bde doblet og triplet. Jeg forstr at situasjonen er frustrerende for mange. Vi kommer for seint til bde jobb og familie. Tog er langt foretrekke rent komfortmessig. Bussene stopper litt unna stasjonen. Men likevel: Nr situasjonen frst har oppsttt, kunne den ikke vrt lst bedre av NSB.

Bane NOR frykter parkeringsinvasjon: "Glemte" noe veldig viktig

Promotion med annonselenker Bane NOR frykter at parkeringsplassen p Hvik hadde blitt rent ned av folk som vil spare penger hvis de ikke femdoblet prisen. Det er bare ett problem. Det koster 550 kroner mer ta toget fra Hvik og Strmmen stasjon inn i Oslo enn fra Stabekk og Lrenskog.

I det hele tatt imponerer de for tiden. Jeg har pendlet i snart fem r. Det tilhrer sjeldenhetene at jeg opplever nevneverdige forsinkelser. Ett av unntakene var forrige uke, da jeg ble sittende en dry halvtime p grunn av feil med en sporveksler ved Brakerya. I lpet av den tiden, ble vi holdt lpende orientert av konduktren. Han hrtes oppriktig lei seg ut, men beholdt fatningen og prioriterte dem som faktisk hadde et fly de skulle rekke. Vi andre lusket ut i vintermrket, bedre opplyst av NSB enn noensinne.

Bane Nor fr sette opp prisen p parkering s det svir

Som togpendler elsker jeg hate NSB og Bane Nor. Spesielt Bane Nor. Bare navnevalget er nok til f opp pulsen min. Siste trekk fra Bane Nors side er ke prisen for pendlere som nsker (les m) parkere p togstasjonene for komme seg p jobb.

Jeg leste ogs om konduktren som nok ikke hadde sin beste dag p jobb, da en ung gutt ble nektet ta sykkelen sin om bord. Regler er regler, og konduktren gjorde bare jobben sin - om enn med et forbedringspotensial. Historien kunne sikkert hatt flere utganger, men igjen imponerer NSB og menneskene som jobber der. Gutten mter konduktren og fr en unnskyldning - det er en handling det str utrolig respekt av!

Livet er ikke perfekt, og det er ikke alt som gr p skinner. Akkurat n er det ikke noe som gr p skinner, men om en dry uke er vi pendlere mellom Drammen og Oslo tilbake i den vante tralten. I mellomtiden er det selvsagt lov la seg irritere, men det er lov la seg begeistre, ogs.

Nytt milliardsluk undvendig?

Stad skipstunnel vil vre 1,7 kilometer lang, 37 meter hy, ha en bredde p 36 meter. Illustrasjon: Kystverket

Av Martin A. Engeset, fyste formann for Mensa Norge

Draumen om ein skipstunnel gjenom Stad oppsto omlag d rallarane med handbor og slegge t seg gjenom fjell for bygga Bergensbana. Ein skipstunnel ville kosta - men det gjer sanneleg og liv tapte i storstormar p dette kan henda hardaste havstykket i Europa. Kostar i meir enn pengar.

Med teknologien den gonge var berre ei lysing mogeleg: Innst, der eidet er smalast. Og det vart tankegongen som gjekk att i halvglymde utopiar om trygg vinterseilas.

S i fjor - av alle stadar i Bangkok Post - fekk eg veta at det var gjort prinsippvedtak om bygging i planperioden 2018-2029. Vedtaket var s dramatisk, at ei storavis 10.000 km borte spanderte god spalteplass p det.

Men Stortinget hadde tydelegvis berre sett p kartet og p gamle tankar: Tunnelen m ligga inst, for der er eidet smalast og alts tunnelen kortast og sikkert billegast. Har dei ikkje teke inn over seg at bde teknologi og konomiske realitetar har endra seg p hundre r?

Eit er teknogiutviklinga for tunnelboring - den har dei fleste ikkje-politikarar sett, s den treng eg ikkje skildra. Vi er i dag av dei fremste i verda p slikt. Noko anna er at der inne i dei to meget smale fjordane er det bde yar og trongt farvatn - tvilsame gleder for ein rormann i uver. P srsida kan tilogmed ein S-sving vera ndvendig for entra tunnelen. Har du lyst vera skipper i storm her?  (Td. vil korkje Hurtigruta - trass i den er nytta i tunnelreklame - eller krigsskipa vre nytta tunnelen om den vert lagd der inne.) Ein skipstunnel med gjenomstryming vil p toppen av det, gje meir straum i det tronge Saltnessundet  ved flo og fjre, i stille og storm.

Og: Dei strste cruiseskipa nermar seg 300. P det trongaste er Saltnesstraumen ca. 250 m - under ei skipslengde - og p nordsida er det smalaste ca. 400 m - vel ei skipslengde - og seglingsleiene naturleg nok smalare. Ikkje mykje manvrera p i uver og kan henda mtande trafikk.

Verre bde teknisk og konomisk er kvaliteten p fjellet der inne. For det eine m tunnelen fylgja ei forkastningssone - alts ei sone med sprekkar og spenningar i fjellet. Oppsprukke fjell kan finna p sleppa ned stein og heile ras - fjellsvikt. Faren vert forsterka ved at fjellet der har mjuke - og dermed ikkje sterke - steinslag, innkludert glimmer, ogs kalla krkesylv. Einkvar som kjenner krkesylv, veit at der er det ikkje mykje styrke henta. Dette at fjellet er s mjukt der inne, kan vera ei rsak til at eidet er smalt der; tunge isbrear gneg seg fortare ned i mjukt enn i hardt fjell.

Stadhavet er det mest vrutsatte og farligste havstykket som er langs norskekysten. Mlet med prosjektet er sikre en tryggere seilas forbi Stad. Illustrasjon: Kystverket

I tillegg syner geologisk rapport stor fare for mta lag med forvitra fjell. Treng eg fortelja at forvitra fjell er svakt og drleg eigna for stor tunnel - og vil kreva mykje sikring? Resultatet er at ein m rekna STORE summar til sikring. Kor store er urd gissa. Og ein har eit enno alvrlegare konomisk faktum til, men det kjem eg til lenger nede.

Eit ekstra smpunkt: Vegar langs fjorden kryssar eidet p be sider. Dei m i tilfelle antan leggast om opp i hgda - og bratte bakkar er koseleg p glatt fre - eller i undersjiske tunnelar godt under skipstunnellen. 100 millionar her og 100 millionar der - det blir pengar av det og. Eit hol putta dei nye bompengane i Oslo i, s Austlandet vert kvitt problemet med overfinasiering av veg- og jarnbanebudgett?

Vidare: Seglinga vert 18 km lenger enn eit alternativ foresltt av fagfolk (td. no pensjonert annleggsinginr Hans Andreas Hansen og av storentreprenr Skanska). I s trangt farvatn - bde p sr- og nordsida av eidet -  i uver, og innkludert venting p at motgande farty skal koma ut fr tunnelen, s ein kan g inn, kan det ta opptil 2,5 time.

Ekstra lner tyder utgifter, tapt tid tyder utgifter, ekstra brenselsolje tyder utgifter - og sot og CO2. Dette p toppen av risikoen trongt og litt ureint farvatn medfrer, srleg i uver, og det er d ein verkeleg treng tunnelen - vinden kan vera hard bde i Moldefjorden (ikkje samanhang med byen Molde) p srsida og i Kjdepollen i nord, og gjera innseglinga til tunnelen lite grei - Nord-Atlanteren er trass alt ikkje langt unna, og her nr Stad manglar det ikkje frisk luft nr det stormar. Med berre eit tunnellp fr ein heller ingen fluktveg dersom uhell eller terroristar slr til.

Alternativet er ta tunnelen lenger ute. D fr ein nesten rett line p seglingskursen. Ein fr og mykje betre kvalitet fjell, og det at strukturane i fjellet der gr p tvert av tunnelen, gjev ytterlegare styrke i tunneltaket. I tillegg er farvatnet p be sidene mykje opnare og innseglinga til tunnelen greiare bde i nord og sr.

Storentreprenren Skanska har tidlegare nytta kr. 300.000 p forunderskingar av denne traseen, og konkluderar med at staden er godt eigna for tunnelar. Dei la d til grunn tunnellar 60 m breie og 100 m hge, som og kan ta Hurtigruta og dei strste cruiseskipa. NB: Dei var s sikre, at dei tilbaud seg " stille opp med bde resurser og kapital" (brev av 6.4.2001 til SND - tunnellane kunne ha vore p plass for lengst).

Ulempa er at tunnelen vert over dobbelt s lang.

Her er det det andre konomiske faktumet slr inn - i tillegg til sparde seglingskostnadar og ureining i all framtid: Her er steinen av kvalitetar det er lett selga til England og fastlands-Europa. Lys anotorsitt - i betong og framifr til gang- og sykkelstiar, handlegater og anna der ein ynskjer lys asfalt eller betong - og tung, hard eklogitt - som blokker framifr (og enno betre betalt) til hamner og moloar (tung stein str betre mot havbrott enn lett stein), grovknust under jarnbanesviller og andre stadar som treng noko sterkt og stabilt, finare knust som tilsetting i asfalt og betong som krev stor slitestyrke.

Stein fr politikarane sin tunnel er stort sett for mjuk, og eignar seg ikkje til anna enn fylling, s kvar skal ein gjera av den? Fylla opp ein fjord? (Ogs ei utgift og ein naturskade ein slepp om ein eksporterar steinen.)

Styresmaktene sg p det nye alternativet for ein del r sidan. D var salsprisen for stein sr i Europa ca. kr. 40 pr. tonn, og eksport ville ikkje p langt nr gje sjlvfinansiering. Overser dei at konomien har endra seg?

Prisen p god stein ligg i dag nr kr.100 pr. tonn der. Vi fr opplyst at ved store anlegg i Noreg er driftskosnadane  pr. tonn omlag:

  • Sprenging, etc.                            kr. 30,-.
  • Knusing og lasting p skip          kr.25,-.
  • Skiping til Europa                        kr.25,-.

Totale utgifter ca. kr. 80 pr. tonn = i staden for milliardutgift, tenar ein kr. 15-20 pr. tonn. Og det er mange tonn. Anlegget vert s stort, at det kan lna seg for staten eller hovedentreprenren kjpa eit eige skip for eksporten og tena millionar der og.

Enno meir: Prisane har stige ca. 5 prosent pr. r i seinare r, dels avdi ein del steinbrot i Europa held p g tome for god stein, og naturvernarar mislikar at nye brot vert opna. Det vil ta 8-10 r fr eit s stort prosjekt kjem i gong. Med same prisstiginga, er ein d p rundt kr. 160, medan ein ikkje ventar drivekostnadane, etc. vil stiga stort, pga. effektivisering, teknisk utvikling, etc. Fortenesta vert d kr. 70-80 pr. tonn. Med eit tverrsnitt p 4ooo m2 i tunnelen, har fagfolk rekna ut det tilsvarar ca. 1 mill. kroner netto pr. lpemeter = 4 milliardar p ein 4 km lang tunnel. D er skatt fr arbeiarar og firma og moms p innsatsvarer ikkje medrekna.  Dette er meir enn nok til ferdigstelling av tunnelen = sjlvfinansierande og kan henda ein slump til staten si kasse. Pluss skatt til arbeiarane og anleggsfirma sine heimekommuner.

Meir: I og med det heile i praksis blir gratis og vel det, br ein laga 2 lp - eit for nord- og eit for srgande trafikk. = mykje strre kapasitet, inga venting p motgande skip - og 8 milliardar i inntekt til ferdigstilling og staten, pluss arbeidsplassar, pluss ein kan sl sm tverslag  mellom tunnelane - fluktvegar om noko skulle skje.

Martin A. Engeset

Eit tilleggsmoment: Ein planlegg fergefri E39 og andre fjordkryssingar langs kysten. Etter tunnelane er laga, men medan ein held p med etterarbeidet, har ein med litt planlegging her gratis turrdokker for styping av sjlv svre flytebruer. Nr ein s stepp vatnet inn til slutt, er det berre slepa bruene ut og p plass.

To sm ekstra punkt: Skulle storebror Russland koma p uvenleg vitjing, har marinefartya vre ei trygg og lett tilgjengeleg hamn mellom slaga - gjerne med frehandslagra depot i sidetunnelar. Og tunnelen vil bli litt av ein turistattraksjon - ogs for Hurtigruta og turistskip - srleg om ein td. lagar til lysshow der inne. Kva med illudera td. Peer Gynt i Dovregubbens Hall?

Noko anna: Eg har i mange 10-r kyrd svingete og upraktiske Vestlandsvegar, og sett korleis beinare og meir tidsmessige lysingar tvingar seg fram. Det same vil skje her, dersom ein lagar ein 18 km omveg og dels i trongt og ureint farvatn:  Ei ny trase vil tvinga seg fram, og d vert fleiremilliardtunnelen inst i fjordbotnen heilt bortkasta. Allereie i dag seier fagfolk at slik tunnel - i motsetnad til det andre alternativet - ikkje vil verta samfunnskonomisk rekningssvarande, dels pga. hg byggepris (2,7 mrd. er frebels kalkyle, men innkludert sikring 4 mrd. i verste(?) fall), og dels pga. lang omveg og trongt farvatn som vil gjera den lite bruka. Men sjlvsagt vil ogs den kunne berga liv i hardver.

Se video av hvordan tunnelen kan bli:

Vonde og misunneleg tunger pstr at vi sunnmringar har praktisk sans og at vi er meget flinke til rekna s lenge vi reknar med pengar. Eg m tilst eg ikkje heilt skjnar kvifor Stortinget sit fast i forelda teknologisk tenking og omvegar, nr ei mykje meir praktisk lysing - som slikevel vil tvinga seg fram etter ein del 10-r - vert bde gratis og litt til.

No er vi sunnmringar som kjendt litt ekstra glad i uttrykk som gratis. Men det er i tilfelle eit plaster p sret at vel ein dyraste lysinga, er det s store summar, at staten m senda Vestlandet ein god del skattepengar ogs fr Oslo og Drammen og Trondheim og Bod - og Kristiansand og Kirkenes. Pengar som kunne vera nytta til veg og jarnveg andre stadar.

Men sant og seia kunne pengane like godt vera betaling for stein seld til Danmark, England, Tyskland, Frankrike, etc. Og beinvegen = ei mykje betre og meir framtidsretta lysing.

Ein liten PS: Etter eit slikt anlegg vil store entreprenrar sitta med nedbetalte maskinar, og vil kunne bygga svre fjellhallar for fiskeoppdrett billeg - i praksis gratis om ein bygg i fjell med stein eigna for eksport. Det vil lysa mange av problema fiskeoppdrettnringa slit med.

Ren distriktspolitikk, hvor liv og helse er underordnet

Slik det er i dag er situasjonen for noen pasienter at det er for sent nr de etter mange timer i ambulanse nr frem til sykehuset i Hammerfest. Foto: Finnmarkssykehuset

La elva leve er et begrep som lever i vre minner. Sykehussaken er langt mer alvorlig enn Alta-saken. La det vre en tankevekker.

Av Frank Olaussen, styreleder i Folkeaksjon for Akuttsykehus til Alta

Her er vrt budskap til de 169 stortingsrepresentantene som forhpentligvis grundig skal vurdere om de skal stemme ja eller nei den 7. desember 17. Det stortingspolitikerne skal ta stilling til er et representantforslag eller dokument 8 forslag som det ogs kalles. Forslaget er frt i pennen av Venstres Trine Skeid Grande mf. Stortinget har dermed ftt muligheten til rette opp i de feil og mangler som er holdt skjult i Nasjonal Helse og Sykehusplan.

Dersom Alta kommune og Oslo Economics n kan pvise at det er begtt dokumentforfalskning i sagaen om sykehusstrukturen i Finnmark er saken klar, da har ikke helseminister Bent Hie noe annet valg enn beordre en uavhengig gransking av saksbehandlingen til Helse Nord og Finnmarkssykehuset. Som en parallell er det kjent at Sintef foretok en grundig analyse av saksgangen i saken om Nye Molde Sykehus hvor de avdekket at helseforetaket der hadde feid mye under teppet. Ministeren kan nok ogs berge ansikt bde for seg selv og Helse Nord ved beordre en uavhengig konsekvensutredning.

Bitter sykehusstrid om en halv milliard i Finnmark

Promotion med annonselenker Over en halv milliard kroner kan spares p bygge sykehus i Alta fremfor st fast p Hammerfest, viser utredning. NETTAVISEN MENER: Kamp om lokalsykehus er de bitreste politiske oppgjrene som finnes. N er det duket for en strid mellom Hammerfest og Alta.

Det vil igjen ha den konsekvens at Venstre kan trekke sitt forslag og p den mten spare bde helseministeren og regjeringen fra en nedverdigende marsordre gitt av Stortinget.

Det er et enstemmig Stortinget som str bak de skalte grundige vurderingene som er gjort nr Nasjonal Helse og Sykehusplan ble vedtatt slr helseminister Bent Hie og Helse Nord ettertrykkelig fast. Sykehusstrukturen i Finnmark er avklart og urokkelig uttaler de selvsikkert. Det er mye mulig at de har rett i det, men vedtaket er gjort p falske premisser. Det er lite trolig at Stortinget var klar over hva som manglet av opplysninger nr vedtaket ble fattet. Var helseministeren selv klar over p hvilket sviktende grunnlag han ga sin helhjertede sttte til Helse Nord? Kjente han til pstander om dokumentforfalskning og kravet om gransking av helseforetaket? Kjente han til alt dette som kan kalles for grums i sagaen om sykehusstrukturen i Vest Finnmark?

Distriktspolitikk hvor liv og helse er underordnet

Stortinget br ta inn over seg at Alta-regionen etter regionens sammensling har rundt 36.000 mennesker. Regionen har dermed et pasientgrunnlag som er strre enn det UNN Harstad har med sine 35.000. Harstad Sykehus er i Nasjonal Helse og Sykehusplan vedtatt oppgradert til Universitetssykehus. Alta er en av de fem strste byene i Nord-Norge og er den eneste uten sykehus. Ingen andre steder i landet velges den mest folkerike regionen bort ved stedsvalg for sykehus. Dette kan minne om ren distriktspolitikk hvor liv og helse er underordnet. Nord-Norges fjerde strste by ligger s sentralt til i en region som det er mulig komme. Alta lufthavn har landets beste regularitet med over 98 prosent.

Nr minutter og sekunder teller ville et akuttsykehus i Alta gitt trygghet for befolkningen i hele regionen. En rask avklaring p sykehusniv om det er ndvendig sende pasientene videre til regionssykehuset UNN for livreddende behandling kunne spart liv og mange skjebner for undig lidelse. Slik det er i dag er situasjonen for noen pasienter at det er for sent nr de etter mange timer i ambulanse nr frem til sykehuset i Hammerfest. Her m legene enkelte ganger konstatere at akuttforskriften som sender pasientene til laveste niv for utredning er et spill med liv og helse som innsats. Vakthavende leger p legevakter i regionen og p Hammerfest Sykehus gjr trolig alt hva som str i deres makt for hjelpe pasientene p best mulig mte. Men nr minutter og sekunder teller har systemet spilt falitt og for noen skjebner m legene fortvilt se p at disse blir sendt videre til UNN, noen ganger timer og andre ganger dager for sent.

Blffen til Bergst og Bakke-Jensen

Stortingspolitikere som Frank Bakke-Jensen og Kirsti Bergst mf. har med den strste selvflgelighet sttt rakrygget og frembrakt et budskap om at befolkningen i Alta-regionen vil bli godt ivaretatt gjennom det nye flotte Alta Nrsykehus. Etter vrt syn er dette et luftslott uten innhold som er prisgitt et helseforetak som med store ord og flotte visjoner fortalte Stortinget at dette skulle ivareta befolkningen i regionen p en god mte. Lite viste Stortinget at disse visjonene bare holdt til etter at Nasjonal Helse og Sykehusplan var vedtatt. Like lite viste de at den samiske befolkningen var blitt holdt for narr helt siden regjeringen besluttet opprette Samisk Helsepark i Karasjok.

Oslo 20171020.Ny forsvarsminister Frank Bakke-JensenFoto: Mariam Butt / NTB scanpix
Kirsti Bergst og Frank Bakke-Jensen. Foto: NTB Scanpix

Det forsvarsminister Frank Bakke-Jensen og SV-dronning Kirsti Bergst mf. ikke forteller, nr de slr seg p brystet og slenger rundt seg med store tall og flotte ord, er sannheten. Fortellingen om at 80 prosent av befolkningen i regionen vil kunne f sin behandling i Alta er en ren blff uttalt for pen mikrofon for skjule de nakne fakta. Sannheten er at tallene 80 prosent og 115 prosent er tall hentet fra Strategisk Utviklingsplan. Tallene bygger p de behandlinger og konsultasjoner som ble foretatt ved Alta Helsesenter i 2014. Vel, det var ikke rare greiene de hadde sl i bordet med den gangen. Derfor er fortellingen om at polikliniske konsultasjoner skal stige med 80 prosent fra 2014 til 2020 ikke spesielt imponerende. Heller ikke at de dagkirurgiske inngrepene skal ke med 115 prsent fra 2014 til 2020 gir noen grunn til applaus.

Her m man ogs huske p at i 2020 har regionen et pasientgrunnlag p 36.000 mennesker, alts nesten dobbelt s mange som i 2014. Alle de nye spesialistene og oppbyggingen av et fagmilj i Alta som forsvarsminister Frank Bakke Jensen og andre rikspolitikere snakket s varmt om er n redusert til ambulerende spesialister fra Hammerfest Sykehus. Blffene om fagmiljene som skulle komme ved Alta Nrsykehus og Samisk Helsepark i Karasjok er tro kopier og vitner om et helseforetak som har drevet et spill for galleriet.

Alta nrsykehus - et distriktsmedisinsk senter

Varsleren, overlege ortopedi Houman Charani, har nok en gang sttt frem og fortalt om hvordan Finnmarkssykehusets ledelse opptrer. Frste gang han sto frem fikk han lovnader om beskyttelse fra  davrende helseminister Jonas Gahr Stre dersom Finnmarssykehusets ledelse forskte seg med represalier. Det er derfor all grunn til ta p alvor de signaler han n har gitt med sitt varsko om rasering av tilbudet i Alta. I den samme settingen blir ogs Finnmarkssykehusets egen forklaring som et varsko om maktarroganse nr de uttalte at de ikke har oppfattet signalene fra regjeringen om at nrsykehuset skal kunne starte diagnostisering og mulig behandling av slagpasienter.

Blffene om fagmiljene som skulle komme ved Alta Nrsykehus og Samisk Helsepark i Karasjok er tro kopier og vitner om et helseforetak som har drevet et spill for galleriet. Foto: Finnmarkssykehuset

Folkeaksjonen har forlangt en avklaring fra Finnmarkssykehusets side og ftt til svar at et slikt tilbud er vanskelig f til p grunn av nasjonale retningslinjer. Helseminister Bent Hie og finansminister Siv Jensen har med andre ord ingen reell makt. Alternativt har de snakket for dve rer eller med klyvet tunge. Vi har ogs ftt avklart med Finnmarkssykehuset at et slikt tilbud ville vrt avhengig av at bildediagnose-avdelingen fikk en pningstid p 24/7. Dersom et slikt tilbud kommer p plass blir det i s fall stikk i strid med signalene som til n er gitt fra Finnmarkssykehuset.

Keiserens nye klr skal heller ikke ha sitt eget laboratorium eller blodgiversentral selv om det har et pasientgrunnlag p 36.000 mennesker. Etter at Posten kuttet A-post er n tidsvinduet for ta blodprver kortet inn til perioden tirsdag til torsdag. Kommuneoverlege Kenneth Johansen i Alta har uttalt at tilbudet rundt blodprver ikke kan fortsette og at helseforetaket m ta grep. I stedet for ta grep med bygge opp et fullverdig laboratorium i Alta skal alts helseforetaket i stedet lage kontrakter for bygge opp et budbil-system i Alta og Hammerfest. Noe som p lang sikt koster like mye som en oppgradering til et fullverdig laboratorium ville kostet.

Det helseforetaket heller ikke vil snakke hyt om er at fdestuen n er nedskalert slik at de to fdestuene med barselrom er enkeltrom, alts en halvering av kapasiteten. Regionens kvinner som rlig fder flere enn 400 barn fortjener et bedre tilbud enn det storparten av dem har i dag. Etter alt det vi n vet om spillet rundt Samisk Helsepark og Alta Nrsykehus, vil det ikke komme som noen overraskelse dersom keiserens nye klr blir ytterligere nedskalert. Som ledelsen ved Finnmarkssykehuset s kryptisk svarer til Folkeaksjonen, det er jo til syvende og sist konomien som bestemmer hva som blir sluttresultatet i Alta. Vi har helt siden 18.september etterspurt og blitt lovet tegninger over det nedskalerte nrsykehuset men har per dags dato ikke ftt innsyn i dette. Bde Samisk Helsepark og Alta Nrsykehus minner mest av alt om luftslott satt i scene for fre Stortinget bak lyset inntil Nasjonal Helse og Sykehusplan var vedtatt. N kan de gjennomfre planene om hente hjem mest mulig helsetjenester og pasienter til home sweet home i Hammerfest.

Frank Olaussen,styreleder i Folkeaksjon for Akuttsykehus til Alta

La elva leve lever i vre minner

Det er n Stortingets plikt begrave den deleggende og relange striden som har herjet mellom Alta-regionen og resten av Finnmark. Med et enkelt grep kan de n f p bordet en uomtvistelig utredning som kan fortelle Finnmarks befolkning hva som skal til for f et trygt og godt sykehustilbud for befolkningen i hele fylket.

La elva leve er et begrep vi i Alta-regionen har bret med oss p godt og vondt helt siden 80-tallet. Den opprivende historien om utbyggingen av Alta-Kautokeino-vassdraget hvor bror sto mot bror og sster sto mot sster rev p mange mter bde familier og vennskap i filler. En hel by og deler av en region har brukt mer enn en generasjon p lege sine sr.

Det vi er vitne til n er at historien gjentar seg. Men n er det ikke en by eller region som rives i filler, men et helt fylke. Myndighetenes beslutning om viderefre en utdatert sykehusstruktur basert p udokumenterte pstander i stedet for grundige konsekvensutredninger frer n til at hele Finnmark er dratt inn i en kamp hvor det p nytt skapes steile og uforsonlige fronter. Selv vre folkevalgte hiver seg inn i en debatt hvor innbyggere og lokalpolitikere blir skjelt ut og beskyldt p det groveste. Nr debatten har pgtt s lenge at selv ordfrere og kjente politikere over hele Finnmark deltar p et debattniv som fr selv den mest sindige til reagere er det gtt for langt. Det er n p tide at Stortinget og Regjeringen er sitt ansvar bevist og setter foten ned for skape ro i sykehussaken en gang for alle. Den eneste mten de kan lse denne konflikten p, er f p plass en uhildet konsekvensutredning som avklarer en gang for alle hva som er den beste lsningen ogs for befolkningen i Vest Finnmark og Nord Troms.

La elva leve ble et velkjent begrep som i dag befinner seg i historiebkene. Begrepet er kanskje gjemt i bkene, men aldri glemt og lever videre i vre sinn.