Sex, sannhet og sosiale domstoler

Den islandske bloggeren Egil Einarsson gikk rettens vei etter å ha blitt hengt ut som voldtektsmann, her fra rettsalen i 2014. Skjermdump fra Visir

 

#metoo-kampanjen har satt seksuell trakassering og seksuelle overgrep på arbeidsplassen og andre steder på agendaen. Det er bra, men de som deler historier må vokte seg for å ikke selv bli sittende med juridisk svarteper.

Av Jon Wessel-Aas, advokat (H)/partner Bing Hodneland advokatselskap DA

«Fuck you rapist bastard»

Dette var teksten som en Instagram-bruker skrev da vedkommende la ut et bilde av den islandske kjendis-bloggeren Egill Einarsson på Instagram.

En anmeldelse om voldtekt mot Einarsson hadde da nylig blitt henlagt av påtalemyndigheten på grunn av bevisets stilling. Einarsson selv hadde i medieoppslag gitt uttrykk for at anmeldelsen var falsk og at kvinnen som hadde anmeldt ham, gjorde det som ledd i en sammensvergelse.

Einarsson saksøkte Instagram-brukeren som hadde omtalt ham som en «rapist bastard» for ærekrenkelser. Han vant ikke frem i islandske domstoler. De mente grovt sagt at selv om det ikke var bevist at Einarsson hadde voldtatt, og at han derfor var å betrakte som uskyldig, måtte han tåle en slik melding fra en privatperson på Instagram. Det ble vist til at han hadde en markant offentlig profil. Denne omfattet blant annet at han over lang tid hadde gitt uttrykk for provoserende syn på kvinner og seksualitet. For eksempel hadde han overfor identifiserbare kvinner i debatter ordlagt seg slik at han kunne oppfattes som at de fortjente å bli utsatt for seksualisert vold. Det ble videre vektlagt at han selv hadde gått høyt ut i media om voldtektssaken, herunder ved å anklage kvinnen for falsk anklage og å være delaktig i en sammensvergelse mot ham.

På denne bakgrunn mente islandske domstoler at ytringen på Instagram ikke nødvendigvis kunne tolkes bokstavelig, som en påstand om at han var skyldig i voldtekt. Den kunne like gjerne forstås som en henvisning til hans generelt uttrykte holdning til kvinner.

Jon Wessel-Aas, advokat

Ikke greit

Da Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) helt nylig avgjorde Einarssons klage mot Island, fikk han medhold i at frifinnelsen av Instagram-brukeren utgjorde en krenkelse av Einarssons personvern etter Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK). Island hadde krenket hans rett til vern om sitt omdømme, ved å akseptere ansvarsfri publisering av en slik beskyldning. EMD var blant annet uenig i at ytringen ikke nødvendigvis kunne tolkes som en konkret beskyldning om voldtekt, og når det vitterlig ikke var sannsynliggjort at Einarsson hadde begått voldtekt, måtte han være beskyttet mot å bli beskyldt for dette offentlig.

Nora Mørk legger ut bilder av menn som delte de private bildene hennes

Promotion med annonselenker - Dette er personer som selv har valgt å gå ut med fullt navn på Facebook og spre mine bilder offentlig, skriver Nora Mørk. Mandag sto håndballspilleren Nora Mørk frem og fortalte at mobiltelefonen hennes var blitt hacket og private bilder av henne var spredt på nettet.

#metoo?

Denne dommen er relevant også i Norge. EMK og måten EMD vurderer forholdet mellom den enes ytringsfrihet og den annens personvern i saker der noen beskylder andre for straffbare eller andre klart kritikkverdige forhold, gjelder som norsk rett.

I Norge har vi egne regler om erstatningsansvar for ærekrenkelser, som skal håndheves i samsvar med praksis fra EMD og Høyesterett.

Den verserende #metoo-kampanjen i Norge består i hovedsak av mennesker (særlig kvinner) som i sosiale medier og tradisjonelle medier deler sine opplevelser av seksuell trakassering eller seksuelle krenkelser, uten at de påståtte gjerningspersonene blir identifisert.

I lys av saken om den islandske bloggeren, er nok det også fornuftig. Utgangspunktet er nemlig at å beskylde identifiserbare personer for straffbare forhold, regnes som ærekrenkende.

Dersom den som blir utsatt for beskyldningen går til søksmål med krav om erstatning for ærekrenkelsen, er det den som har fremmet beskyldningen som har bevisbyrden. Hun må som hovedregel sannsynliggjøre beskyldningen. Det vil si at hun må overbevise retten om at det er mer sannsynlig at krenkelsen skjedde enn at den ikke skjedde. Klarer hun ikke å dokumentere dette, vil utfallet normalt bli at ærekrenkelsen anses som rettsstridig, og hun vil bli dømt til å betale erstatning til den beskyldte.

NRK-redaktør: - Bransjekollega stakk neven opp under skjørtet

Promotion med annonselenker Berømmer Aleksander Schau for hans Twitter-meldinger om seksuell trakassering. Jannicke Engan, regionredaktør NRK Øst, sier til God morgen Norge at hun har opplevd sextrakassering flere ganger i løpet av sin yrkeskarriere. Det melder TV 2. - Den siste episoden var ikke mer enn et par år tilbake.

I mange slike saker vil det være vanskelig å oppfylle den bevisbyrden, fordi det ofte vil være påstand mot påstand.

Betroelser

Når det gjelder seksuelle krenkelser spesielt, har både Høyesterett og Stortinget sett at det kan være behov for noe lempeligere regler i favør av (typisk) kvinner i slike saker. I straffelovens kapittel om seksualforbrytelser er det derfor inntatt en bestemmelse som sier at man ikke kan holdes ansvarlig for ærekrenkelser dersom beskyldninger om seksualforbrytelser settes frem i god tro i en anmeldelse eller av den som hevder å være fornærmet, i en fortrolig samtale med en person som det er naturlig å betro seg til, for å bearbeide konsekvensene av handlingen.

Man kan altså ansvarsfritt både anmelde slike forhold, og betro seg om handlingen i fortrolighet til visse enkeltpersoner. Det kan for eksempel være en nær venn, en helsearbeider eller en juridisk rådgiver. Der handlingen har skjedd i forbindelse med arbeidslivet, vil det nok også godtas å ta opp forholdet med relevante personer/instanser på arbeidsplassen.

Å gå ut med beskyldningene overfor en videre krets av personer, vil imidlertid innebære at ærekrenkelsesreglene gjelder fullt ut. Å publisere beskyldningene i sosiale medier, selv i lukkede grupper, vil derfor innebære fullt ansvar etter ærekrenkelsesreglene.

man hand touching woman on her legs, woman wearing hosiery.black and white shot.
Man kan ansvarsfritt anmelde seksuell trakassering og betro seg om handlingen i fortrolighet til visse enkeltpersoner. Å publisere beskyldningene i sosiale medier, selv i lukkede grupper, vil derimot innebære fullt ansvar etter ærekrenkelsesreglene.

Lik og del?

Det er flere enn dem som selv forteller om sine opplevelser, som engasjerer seg i #metoo-fenomenet. For eksempel andre brukere av sosiale medier. De bør være oppmerksomme på at man har et selvstendig ansvar dersom man videreformidler en annens ærekrenkende beskyldning. Klikker man for eksempel på «retweet» eller «del» på en annens melding som beskylder en identifiserbar person for seksuelle krenkelser, risikerer man selv å måtte forsvare seg i et ærekrenkelsessøksmål.

Nå kan det være at noen begynner å stusse litt, når de tenker på at pressen jo skriver om en del identifiserte personer som er beskyldt for seksuelle krenkelser. Kan pressen gjøre det ansvarsfritt, og i så fall hvorfor?

Pressen er i utgangspunktet underlagt de samme reglene som andre på dette feltet. Pressen operere derfor heller ikke ansvarsfritt. Men når en eller flere åpne kilder først har gått ut offentlig og beskyldt personer med profilerte offentlige roller for å ha misbrukt sine posisjoner, vil denne offentliggjøringen bli en sak i seg selv, med offentlig interesse som gjør at pressen på visse betingelser fritt kan omtale saken. Det fordrer blant annet at den beskyldte er gitt anledning til å imøtegå beskyldningene, og at pressen følger opp utviklingen av saken, slik at dekningen totalt sett blir balansert.

Pressen kan derfor i slike tilfeller ansvarsfritt kunne omtale sakene, herunder formidle de aktuelle beskyldningene, selv om kilden ? den som har fremmet beskyldningene i utgangspunktet ? risikerer erstatningsansvar.

Frp-politiker byttet parti etter sextrakassering

Sextrakassering var en av grunnene til at Sara Berge Økland meldte seg ut av Fremskrittspartiet, men hun tror ikke problemet er spesielt for enkelte partier.

Å dele lenker til slik pressedekning kan man som «menigmann» i sosiale medier som hovedregel trygt gjøre, uten å risikere ansvar selv.

Råd

Et oppsummerende råd til dem som deltar i #metoo-kampanjen må være å begrense seg til å dele erfaringer uten å identifisere «synderne», med mindre handlingene er innrømmet eller de er enkle å dokumentere.

Rettssystemet forholder seg i liten grad til den sannhet som den enkelte besitter eget hode. Retten må forholde seg til den sannhet som kan dokumenteres.

Innlegget ble først publisert hos Hegnar. 

Ni grunner til at boligprisene fortsetter nedover i 2018

Kværnerbyen er et nytt boligområde i bydel Gamle Oslo . Bydelen er under utvikling på Kværner Brugs gamle tomt øst i Lodalen. Foto: Berit Roald / NTB scanpix

Av Gerhard Bollmann Leknes, eiendomsinvestor og utvikler 

Er du en av dem som har etterlatt deg en nervepirrende høst etter at boligen du kjøpte i våres allerede har rast hele 10 prosent i verdi? Du som kjøpte en bolig for 5 millioner har på disse få månedene tapt en halv million norske kroner. Nesten hele egenkapitalen du spinket og sparte til over mange år har nå snart forduftet? Kanskje klynger du deg fortsatt til håpet fra dem som sier prisene skal opp sammen med nyttårsrakettene? At du nå kan styre nervene trygt inn mot det nye året, god hjulpet av en dertil egnet billig flaske Cava, og at du nå bare kan tørke svetten og puste lettet ut? At det bare var en liten dupp som nesten var over før den hadde begynt? Vel, sorry Mac, prisene skal fortsette sin ferd nedover mot dypet og det er ingenting du kan gjøre med det. 

Her har du ni grunner: 

1. Mange har ventet med å selge. Mange har ventet med å selge boligen sin i håp om å få en bedre pris over nyåret. Dette medfører at det vil bli et større tilbud av boliger enn vanlig i januar. Flere boliger ute i markedet betyr færre om benet på de ulike enkeltboligene.

2. Frislipp av nyboliger. Etter år med oppgang har det blitt mer og mer lukrativt å selge nybygg. Naturlig nok er det en «time-lag» fra ideen om prosjektet blir klekket ut til boligen ligger ute for salg. Flere og flere prosjekter har blitt igangsatt og toppen av salgsklare boliger når vi først over nyåret i følge Eiendom Norge-sjef Christian Dreyer. Dette vil gi ytterligere boliger ute i markedet og således påvirke prisen.

Boligprisfallet er politisk bestemt

Unge folk som kjøpte en liten leilighet i Oslo for et år siden, har nå tapt egenkapitalen sin. Det er en forskjell på å barbere seg og kutte hodet av seg.

 

3. Innvandring. Det har vært en nedgang i innvandringen i 2017 og nedgangen vil sannsynligvis vedvare i 2018. På dette området vil det altså være færre som behøver tak over hodet enn tidligere antatt og således legge mindre press på prisene enn hva vi har vært vant til.

4. Banken gir deg maks 5 ganger inntekt i totalt lån. Denne delen av boliglånsforskriftene har gjort det vanskelig, for ikke å si umulig, for mange å få boliglån. La oss si du er en ferdigutdannet ingeniør, du tjener 500.000 i året. Videre har du har 500.000 i studielån og du har kjøpt en bruktbil til 200.000. Da har du 1.800.000 å kjøpe leilighet for om du får låne maks. For 1,8 mill finner du så å si ingenting i Oslo. Du  kan, som veldig mange andre etter at disse reglene kom, altså ikke delta i noen budrunde. I hvert fall ikke om du tenker å ende opp med boligen. Dette er enda en faktor som reduserer etterspørselen og dermed prisene.

Gerhard Bollmann Leknes

5.Sekundærboligkjøp betinger 40prosent egenkapital. Den andre hoveddelen av den nye bolilånsforskriftene som var ment for å kjøle ned boligmarkedet fra rekordåret i 2016. Nå har ikke denne delen fungert helt etter hensikten, det har vært en god økning i sekundærboligandelen også i år. Likevel, har denne delen definitivt minsket muligheten de som ønsker å kjøpe en bolig nummer to har hatt til å låne, og således vil denne delen også fortsette å påvirke prisene i 2018.

6 Psykologi. Det er ikke bare boligprisene som har kjølnet. Folks tro på bolig som et sikkert investeringsobjekt får seg også et skudd for baugen i slike perioder. Vi begynner å bli vant til at prisene faller fra måned til måned og folk blir mer reserverte for å trå til skikkelig i en budrunde. Forventningene synker og denne usikkerheten indekseres i prisene.  

Slik kan alle få boliglån - i dag

Aldri gjort det før? Vel, første steg på veien er å få et finansieringsbevis fra banken. Av Gerhard Bollmann Leknes, eiendomsinvestor og -utvikler Alt for mange tenker at det er umulig for dem å skaffe til veie et boliglån i dag, derfor venter de ofte langt lengre enn strengt tatt nødvendig med å komme seg inn på boligmarkedet.

7. Ekspertene. Nå er det langt fra hver gang at disse såkalte ekspertene treffer på sine spådommer. Det nye nå er imidlertid at flere som tidligere har fremstått som overoptimistiske har byttet helt banehalvdel og gått over på pessimistlaget. Dommedagsprofetene har en helt annen tyngde nå, rett og slett fordi det er såpass mange faktorer som peker for nedgang. Om denne voksende gjengen fortsatt skulle ta feil, har de likevel en påvirkning på psykologien til mannen i gata, all den tid mediene gir spaltemeter opp og ned i mente for den ene pessimisten etter den andre. Denne artikkel intet unntak.

8. Høyt nivå. Boligprisene kom i år, før fallet, på et forholdsvis høyt nivå og ligger fortsatt på et høyt nivå. Det betyr ikke at prisene ikke kan fortsette oppover, men det er større begrensinger for videre vekst samt at vi nordmenn ligger nå på andreplass etter danskene, på høyest gjeldsgrad i Europa. Slike forhold gjør at både Hvermannsen så vel som styresmakter får «guarden» opp, og føler i større grad på lysten til å begynne å trekke i snora.

9. Mulig rentehopp. Sentralbankens prognose for renteutviklingen, den såkalte rentebanen, ble oppdatert på rentemøtet i september. Den viser at renten kan bli satt opp allerede i september neste år. Høyere rente betyr at alle som har lån får enda mindre å rutte med. Og med mindre å rutte med så har du enda mindre mulighet til å dra på i budrunden og boligprisene vil bli skadelidende.


For dem av dere som sitter uten eiendom og en god kontantbeholdning kan jeg anbefale å glassere nyttårsfliret med en flaske Krug,limited edition, årgang 2000. Dealene du kan gjøre det kommende året, gitt at du vet hva du skal se etter, kan fort gå inn i historiebøkene.

Oktoberbarna: Stortingsregjereri på sitt verste

Oslo 20160301.Innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) og leder i Arbeiderpartiet Jonas Gahr Støre etter møtet der de parlamentariske lederne der de diskuterte innstramninsgforslagene i asylpolitikken med statsministeren og integreringsministeren.. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
Innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) og leder i Arbeiderpartiet Jonas Gahr Støre. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Av John G. Bernander næringslivsleder og tidligere nestleder i Høyre

Tirsdag utøvde flertallet Stortingsregjereri av verste sort. De påla regjeringen å oppheve en instruks som  gjelder praktiseringen av Utlendingslovens paragraf 38. I Dagsrevyen sa Arbeiderpartiets Jonas Gahr Støre til statsråd Sylvi Listhaug at «du sitter i en mindretallsregjering, og du må følge Stortingets flertall. Har du behov for tekstfortolkning skal jeg med glede hjelpe deg».

Det er ikke noen lovendring som er foreslått. Det dreier seg om praktiseringen av gjeldende lov, og instruksen om denne, som regjeringen har gitt sin underliggende etat. Ingen hevder at praktiseringen er i strid med loven. I så fall er det en oppgave for domstolene.

Loven lyder:

Det kan gis oppholdstillatelse selv om de øvrige vilkårene i loven ikke er oppfylt dersom det foreligger sterke menneskelige hensyn eller utlendingen har særlig tilknytning til riket.For å avgjøre om det foreligger sterke menneskelige hensyn skal det foretas en totalvurdering av saken. Det kan blant annet legges vekt på om

  1. a) utlendingen er enslig mindreårig uten forsvarlig omsorg ved retur,
  2. b) det foreligger tvingende helsemessige forhold som gjør at utlendingen har behov for opphold i riket,
  3. c) det foreligger sosiale eller humanitære forhold ved retursituasjonen som gir grunnlag for å innvilge oppholdstillatelse, eller
  4. d) utlendingen har vært offer for menneskehandel

Nederlag for regjeringen i saken om "oktoberbarna"

Promotion med annonselenker Senterpartiet støtter Arbeiderpartiets forslag om at asylsaker fra unge afghanere skal vurderes på nytt. Forslaget får dermed flertall. Nederlaget skjedde ikke uten dramatikk. Tautrekkingen om Aps forslag pågikk nærmest helt fram til stortingsmøtets start tirsdag formiddag. Etter at ordlyden i det siste av fire punkter ble endret, sørget Senterpartiet for at hele Aps pakke fikk flertall.

Denne har gitt grunnlag for innvilgelse av midlertidige oppholdstillatelser for barn/unge mellom 16 og 18 år. Denne gruppen har det vært en eksplosjonsartet tilstrømming av. Det er stort sett unge menn. I 2007 var det 400 registrerte enslige mindreårige som kom til Norge, i 2009 ble det 2500, og i toppåret 2015 kom 5480, hvorav 3537 afghanere.

Her kan du lese flere av John G. Bernanders blogger

Det er stort sett disse som nå blir voksne og vurderes for hjemsendelse. De var gjerne 16-17 år gamle da de kom. De fikk midlertidig oppholdstillatelse, fordi de ikke ble ansett å oppfylle vilkår for asyl da de ankom  landet. Siden de var barn, fant man særlige grunn til å gi midlertidig opphold på humanitært grunnlag. Når de fyller 18 skal de behandles etter samme regler, som andre voksne som  får asyl eller ikke. De som da oppfyller vilkårene for asyl får bli, og de som ikke oppfyller vilkårene skal som hovedregel returnere til sine hjemland.

I instruksen, som angir grunnlag for midlertidig opphold, slik disse fikk da de kom heter det

at det skal foretas en konkret, skjønnsmessig helhetsvurdering, hvor flere forhold kan spille inn. Barnets beste skal alltid vurderes og er et grunnleggende hensyn. Søkerens alder kan også tillegges vekt, og «det skal mindre til for å falle ned på at en midlertidig tillatelse ikke bør gis der søkeren nettopp er fylt 16 år enn for en søker som er 17 ½»..

Den humanitære situasjonen for internflyktninger er vanskelig i Afghanistan, og UDI mener dette bør ha særlig betydning ved vurderingen av om den enslige mindreårige har «annet grunnlag» for opphold. UDI mener tilknytning i form av nettverk og/eller tilstrekkelig ressurser til å klare seg i internfluktområdet har betydning for en enslig mindreårig uten omsorgspersoner der, og at denne betydningen øker jo yngre den mindreårige er.»

Dette er partiene på Stortinget stort sett enige om. Striden står om hva som skal skje når disse midlertidige, såkalte oktoberbarna, eller andre blir voksne. Instruksen som Stortinget har krevd at regjeringen skal trekke sier dette.

«Manglende nettverk og/eller ressurser til å klare seg i internfluktområdet og sosiale og humanitære forhold ved retursituasjonen, jf. utl. § 38 annet ledd bokstav c, bør imidlertid ikke alene kunne begrunne at det gis en ordinær tillatelse etter utl. § 38 der den mindreårige mangler forsvarlig omsorg ved retur og kan få en tillatelse etter utlf. § 8-8.»

John G. Bernander 

Det er avgjørende, at det ikke er politikere som skal sitte å avgjøre enkeltsaker. Det er overlatt underliggende organer, og de skal praktisere sine avgjørelser etter lov og forskrift fastsatt med hjemmel i lov. Loven vedtas av Stortinget, praktiseringen og skjønnsutøvelsen av regjeringen og underliggende etater. Gjør disse feil, får domstolene ta stilling til om vedtak og skjønnsutøvelse er lovlig, eller ikke. Skulle domstolspraksis vise, at det er behov for å endre loven kan regjeringen legge frem en proposisjon, få forslaget behandlet og vedtatt.

Samme mulighet har stortingsrepresentantene til å legge frem private lovforslag. Normalt skal slike sendes over til regjeringen for å få en vurdering og forsvarlig utredning, eller Stortinget bør i alle fall sende det til en av sine komiteer for å gjennomføre høringer, skrive premisser for vedtaket, og slik gi de som skal praktisere vedtakene/loven veiledning for praktiseringen. Denne uken vedtok Stortinget Arbeiderpartiets benkeforslag om å oppheve forskrift og instruks vedtatt i hjemmel av lov, som Stortinget selv har gitt.

Regjeringen har praktisert og instruert etatene innenfor lovens ramme, allikevel velger stortingsflertallet å pålegge departementet å trekke gjeldende instruks og anvisning av hvordan loven skal praktiseres. Det kan ikke kalles for annet enn populistisk og utidig Stortingsregjereri. Du må følge Stortingets flertall, sier Støre. Joda, alternativet vil være mistillit eller kabinettspørsmål. Slik fungerer parlamentarismen. Men, det betyr hverken at vedtaket er riktig, eller maktanvendelsen god.

Tvisten dreier seg om manglende nettverk og/eller ressurser til å klare seg i Kabul, eller andre områder som ansees trygge nok for hjemsendelse, alene skal kunne være nok til å gi oppholdstillatelse i Norge for de som nå er blitt voksne menn, eller om også andre særskilte hensyn må foreligge for at de allikevel skal få bli.

Sporene burde skremme, Jonas

Av John G. Bernander, næringslivsleder og tidligere nestleder i Høyre Fra drømmetall på 36-37 prosent oppslutning i fjor høst, til svalestup i målingene, ned mot krisetall for Arbeiderpartiet nå. Slik er status bare få dager før valget. Forståsegpåere, journalister, kommentatorer, partivenner og uvenner kappes om å forklare, hva kan ha gått galt?

For å stille uro i eget parti, velger Jonas Gahr Støre å gå langt inn i det område som loven, lovgiverne på Stortinget, har gitt regjeringen og de underliggende etater for utøvelse av skjønn. Hadde valgresultatet i høst vært annerledes, skulle Jonas ha blitt statsminister, vil jeg påstå, at han hadde stått fremst på barrikadene for å hindre et slikt misbruk av vårt parlamentariske system. For å tekkes egne folk, som Martin Kolberg og andre, og samtidig påføre regjeringen et nederlag, lar han heller prinsippene fare. Det er det som er Stortingsregjereri på sitt verste.

Innlegget ble først publisert i Bernanders blogg. 

Når mamma fikser kroppen

Fixing wrinkle on forehead with botox on beautiful woman

Av Grete Herlofson, generalsekretær i Norske Kvinners Sanitetsforening

Vi ser barn ned i 6-8-årsalderen som slanker seg, 12-åringer som overtrener til det sykelige og 15-åringer som ber om kosmetiske operasjoner til konfirmasjonen. Hvor kommer dette fra? Det hjelper ikke at mamma sier at du er fin nok som du er, når hun dagen etter stikker sprøyter i panna for å fjerne «sinnarynken».»

Kroppspresset øker og vi ser en normalisering av det å «fikse» på utseende. Gjennom serien «Line fikser kroppen» skal Line Elvsåshagen forsøke å lære seg å akseptere sin egen kropp som den er. Målet er at flere unge jenter skal bli fornøyde med seg selv. Men hva skjer når du som mor velger å fikse på din kropp?

Dødspen - hvem har ansvaret?

Av Grete Herlofson, generalsekretær i Norske Kvinners Sanitetsforening Hvem har ansvaret for at ungdom gjennom press på kropp og utseende opplever en økning i psykiske helseplager. Hvordan skal utviklingen stoppes? Går dagens kamp om det perfekte utseende på livet løs? En av fire jenter på 10.

På nettsiden til en av Oslos klinikker som utfører kosmetisk kirurgi, står det at de aller fleste som oppsøker dem ønsker seg et naturlig utseende. Bransjen forsøker å lære oss at et naturlig utseende får du gjennom kosmetiske inngrep. I 2016 uttalte Bjørn Erik Rosenberg fra Norsk Forening For Estetisk Plastikkirurgi at såkalte «soft-behandlinger» som injeksjoner, er i voldsom vekst.

Line Elvsåshagen er aktuell i programmet «Line fikser kroppen». Foto: Kristin Granbo/NRK

I fjor lanserte WHO en rapport som viste sjokkerende tall. Av norske 15-åringer oppgir annenhver jente at hun synes hun er for tykk. Vår ungdomsgenerasjon skårer høyt på de fleste områder, med unntak av psykisk helse. NOVA kom i høst med en oppdatert Ungdata-rapport som viser at mer enn hver fjerde jente i 16-19 års alderen har et høyt nivå av depressive symptomer. Flere og flere unge har et anstrengt forhold til mat, kropp og selvbilde. Samtidig viser samme undersøkelse at det store flertallet er godt fornøyd med foreldrene sine. Foreldre er svært viktige rollemodeller i ungdommens liv.

På oppdrag for Sanitetskvinnene gjennomførte TNS Kantar en undersøkelse tidligere i år som viser at syv av ti nordmenn er bekymret for kroppspresset barn og unge utsettes for. Skolen, politikerne, medier og reklamen blir nevnt som ansvarlig for å gjøre noe med det, men de aller fleste legger ansvaret på foreldrene. Foreldre er både rollemodeller og blir sett på som den som i størst grad kan ruste ungdommer til å motstå kroppspresset. Det ligger et stort ansvar på foreldre, for noen et ubehagelig stort ansvar.

Dersom du som mor «fikser» på egen kropp viser du barna at du ikke er god nok som du er. En svensk studie av Gattario og Frisén ved Gøteborgs Universitet fulgte 1000 svenske ungdommer i elleve år. De fant at de som var fornøyde med kroppen sin, kom fra hjem hvor det var lite snakk om kropp og utseende. Som voksne rollemodeller må vi bidra til at hjemmet blir en «frisone» hvor kroppspress ikke eksisterer.

Slik bekjemper de kroppspresset

Promotion med annonselenker "Du er god nok som du er," er budskapet bak Katrine Gisigers video. En video av syv kvinner som danser i undertøyet langs gatene i København har tatt Facebook, og danske medier, med storm den siste uken. Bak prosjektet står Katrine Gisiger, en 27 år gammel dansk kvinne som har ett mål for øyet: Å bekjempe kroppspresset.

Sanitetskvinnene er ikke ute etter å rette moralske pekefingre, men ønsker å bidra positivt til en bevisstgjøring av foreldres rolle. Så til alle dere mammaer og pappaer der ute, fokuser heller på hva kroppen kan, ikke på hvordan den ser ut. Og forsøk selv å aksepter din egen kropp. Da kan oppfordringen vise seg å ha dobbel effekt.

Politiske desertører

Av Kårstein Eidem Løvaas, stortingsrepresentant for Høyre

Er det riktig å kalle våre private tilbydere av velferdstjenester for velferdsprofitører? Venstresiden ynder å bruke denne betegnelsen på alle private tilbydere. Dette på tross av at disse leverer livsviktige tjenester innen blant annet eldreomsorg og barnehager. Ordet «profitør» er historisk brukt for å beskrive de som samarbeidet med okkupasjonsmakten - med andre ord er denne begrepsbruken respektløs, på grensen til ondsinnet. Kvinnelige gründere og lokale næringsdrivende i hele Norge, har bidratt til nær full barnehagedekning, med barnehager av høy kvalitet. Det store barnehageforliket krevde mange nye barnehageplasser raskt. Da jobben skulle gjøres ble private aktører applaudert inn av venstresiden, med SV i spissen. Det var da.

Jeg er en velferdsprofitør

Av Jørgen Kjørven, gründer, eier, styrer, pedagogisk leder (med utdanning), vaktmester, snekker, og velferdsprofitør i en liten barnehage på Østlandet. Når jeg har forsøkt å unngå å bruke opp pengene barnehagen får inn, trodde jeg det var for å sikre barnehagens økonomi.

Nå fremstilles de samme aktørene som et samfunnsproblem. De beskrives som velferdsbaroner og velferdsprofitører. De barnehageansatte, og de hundretusenvis av fornøyde barn og foreldre som benytter seg av tilbudet, kjenner seg ikke igjen. Det er samspillet mellom private, ideelle og offentlige som gir oss stadig bedre tjenester. Vi lærer av hverandre, vi retter opp feil og vi kutter kostnader. Ofte er det de private som er innovatørene. For å svare med samme retoriske mynt, venstresiden fremstår nå som politiske desertører når de angriper de private så snart målet er nådd. De private aktørene løfter velferds-Norge. Venstresiden burde takke dem, ikke jakte på dem. Listen over dem som lever av å være leverandører til velferden vår er lang. Hvem er neste på listen over private som skal vingeklippes? Er det optikere? Protesemakere? Lærebokforfattere?

Kårstein Eidem Løvaas

Det foreslåtte forbudet mot profitt i velferden er absurd, og faktisk et angrep på velferden i Norge. Forslaget er en dårlig fordekt ideologisk handling for å nasjonalisere en rekke foretak. SV hevder troskyldig at «alt vi i SV vil, er å sørge for at skattepengene går til det de skal, nemlig velferd.» Det er vi selvfølgelig enige i - skattepenger som bevilges til velferd skal gi velferd. Og slik er det jo i dag. Pengene som går til private barnehager gir titusenvis av barn en svært god barnehage. Ofte en bedre barnehage, men til samme pris som den offentlige. Private bidrar, med viktig innovasjon, kostnadskontroll og temmelig ofte bedre kvalitet. Det er ikke én eneste privat barnehage i Norge som får en krone mer per barn enn de offentlige i samme kommune. På den annen side ser vi for eksempel at i Norges ti største kommuner er det store variasjoner. Både i ressursbruk og resultater innenfor velferdstilbudet.

Moxnes hamrer løs mot barnehageaktør: - Festen er over for sånne som ham

Promotion med annonselenker Rødt-lederen peker ut kommersiell barnehageaktør med hus i Cognac som skrekkeksempel. Aktøren selv mener kritikken er fullstendig bak mål. - Mens han tar ut millioner i utbytte fra barnehagen og har slott i Cognac, så ber han foreldrene om å donere leker og mobiltelefoner til barnehagen og bygge en ballbinge på dugnad.

Med andre ord, hver krone bevilget til offentlig velferd går ikke nødvendigvis til velferd, slik venstresiden later som. Når det sløses i offentlig virksomhet stikkes hodet i sanden, men om en privat bedrift går med overskudd er det altså profitører på ferde. Dette på tross av at overskuddet i norske private barnehager i 2016 bare var ca. 1 prosent, og at dette ofte brukes til videreutvikling av driften.

Barnehager drevet av private var som nevnt avgjørende for å gjennomføre barnehageforliket - en av SVs politiske seiere. Takken er mistenkeliggjøring - og på sikt utryddelse. Det bør andre aktører innenfor velferdsområdet merke seg. Man lever utrygt som privat næringsdrivende om SV får innflytelse. Vi ser det tydelig i Oslo og Bergen hvor populære private omsorgstilbud rekommunaliseres i tur og orden. En slik politikk koster milliarder av kroner, penger som kunne vært brukt til mer velferd.

Kvinnelige gründere blir kalt velferdsbaroner, lokale bedrifter og hardtarbeidende eiere beskyldes for å være velferdsprofitører. Hvordan kan venstresiden forsvare offentlig sløsing med skattepenger, mens privat, populær og effektiv bruk av dine og mine penger er en styggedom? Venstresiden vil kreve inn unødvendige skatter for å fore opp ideologiske kjepphester. Vi i Høyre mener det er viktigere å gi folk best mulige tjenester.

hits