hits

Følger du FBIs beste råd for datasikkerhet?

Young Asian male frustrated, confused and headache by WannaCry ransomware attack on desktop screen, notebook and smartphone, cyber attack internet security concept

Av Victor Engelbretcht Dohlmann, nordisk sjef i Veeam

Tradisjonell databeskyttelse er ikke lenger nok i kampen mot de nye formene for digital kriminalitet. FBI har derfor laget en egen anbefaling for hvordan man bør beskytte seg mot ransomware-angrep.

I mai infiserte Wannacry mer enn 230.000 datamaskiner, tett etterfulgt av Petya som spredde skadelig kode i hele verden. Angrepene er mer sofistikerte enn noensinne og rammer hovedsakelig myndigheter og store bedrifter. Det er nå klart at tradisjonelle brannmurer og antivirusprogrammer ikke lenger duger.

Derfor ser vi en stor økning av data- og internettforsikring for tiden. Analyse- og rådgivningsbyrået PWC hevder dette forsikringsmarkedet alene vil være verdt 48 milliarder kroner innen år 2020. Slike forsikringer er nødvendige. Men økonomiske erstatninger kan ikke alltid reparere en skade etter dataangrep mot bedrifter og organisasjoner.

Dette er smartbyenes fremtidige trusler

Av Jørn Nygaard, country manager i CheckPoint Mulighetene til smarte byer appellerer til næringsliv og myndigheter verden rundt. En sammenkoblet infrastruktur av enheter og analyseverktøy øker effektiviteten til blant annet transport og helsesektoren. Derfor må man nå prioritere digital sikkerhet mer enn noensinne.

Trusselbildet utvikler seg skremmende fort og bedrifter har mye å lære nå. De vet de trenger strategier mot slikt, men aner ikke hvor de bør starte for å sikre arbeidsplassen mot ransomeware-angrep. God databeskyttelse starter først med opplæring av mennesker. De må trenes og informeres om de nyeste sikkerhetstruslene kontinuerlig.

Ransom Virus Concept
Økonomiske erstatninger kan ikke alltid reparere en skade etter dataangrep mot bedrifter og organisasjoner.

Men det er umulig å oppnå full beskyttelse med bare bedre vaner. Da skal det det bare ett svakt ledd til, for å kunne bryte igjennom. Angrepene det siste året kunne i stor grad ha vært unngått om bedriftene hadde bedre rutiner for patching og oppdatering av programvaren. Tradisjonelle tiltak som brannmurer og antivirus hjelper. Men kombinert med bedre rutiner og atferdsendringer, holder det likevel ikke.

Følg FBIs anbefalinger

Det er ett grep til som mangler i sikkerhetsstrategien til mange, som kunne minsket faren for ransomware-angrep betraktelig. En slags luftventil i nettverket. Et fysisk sikkerhetstiltak som sørger for at bedriftens sikkerhetskopier er tilgjengelig utenfor nettverket.

Dette er den første anbefalingen i FBIs veiledende rapport «Ransomware Prevention and Response for CEOs». FBI anbefaler at kritiske data, sikkerhetskopieres og lagres offline, i tillegg til at kopiene regelmessig verifiseres.

Blockchain kan gjenopprette tilliten til et ødelagt system

Av Mariana Dahan, tidligere programkoordinator i Verdensbanken og medstifter av Global Blockchain Business Council Dersom du tror interessen for blockchain og "distributed ledger"-teknologi (allerede) er over toppen, kan du bli overrasket. Antall Google-søk etter "blockchain" øker stadig, og har økt eksponentielt siden Satoshi Nakamoto introduserte begrepet i 2008.

Sikkerhetskopiering og gode muligheter for gjenoppretting er det absolutt smarteste sikkerhetstiltaket en bedrift kan ha under et angrep. Da kan man kjapt komme seg til hektene etter et angrep. Og tapt tid og data holdes til et minimum. Med riktige verktøy kan man deretter skape en virtuell labb hvor hendelsen kan gjenskapes og analyseres i trygghet, for å sikre seg mot lignende angrep i fremtiden. Da blir det lettere for alle i bedriften å sove om natten.

Ikke vær det svake leddet

La meg bare slå det fast, man kan ikke bli immun mot angrep. Men du kan sørge for at din egen sikkerhet er så robust som mulig, med lett tilgjengelige sikkerhetskopier. Vi vet datakriminelle ofte tar veien gjennom mindre bedrifter for å kunne nå frem til de store. Har du gode sikkerhetstiltak for dine partnere også, slipper du å være det svake leddet i kjeden.

I tråd med FBIs anbefalinger burde de fleste organisasjoner ha lokalt lagrede sikkerhetskopier utenfor nettet. Da er du forberedt på det verste. Det skaper også tillitt til kundene og partnerne. Sluttbrukeren skal kunne forvente at de digitale livene deres er sikret og at din bedrift alltid er tilgjengelig. Med en sterk sikkerhetsstrategi, blir du også et mindre attraktivt mål for datakriminelle.

 

Nåden er gratis, men ikke bønn for syke

Oslo 20160219.Per Arne Dahl er biskop i Tunsberg bispedømme med bispesete i Tønsberg.Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
Biskop i Tunsberg Per Arne Dahl og Jan Hanvold i Visjon Norge. Foto: NTB Scanpix

Av Per Arne Dahl, biskop i Tunsberg

I den siste tiden har jeg mottatt bekymringsmeldinger relatert til den helbredende tjenesten som lederskapet i Visjon Norge utøver. Mennesker har kontaktet meg og bedt meg om å veilede og utfordre. De er blitt både forarget og fortvilet over sammenkoblingen av løfter om helbredelse, og oppfordring til pengegaver. Jeg er meg bevisst at jeg ikke har et formelt tilsyn overfor lederskapet i Visjon Norge. Men siden virksomheten er lokalisert til Buskerud og berører mange i dette området kjenner jeg likevel på et ansvar for å reflektere både selvkritisk og kritisk rundt bønn for syke.

Når Jesus helbredet sønnen til en av kongens embetsmenn i Galilea, og en mengde kvinner og menn, hvorfor kan ikke vi folkekirkeprester litt oftere be for syke? Det er ganske stille på den fronten. Vi forretter gudstjenester og døper og begraver, men det er ikke ofte vi hører om prester som har med seg oljeflaske og ber for syke. Vi vil gjerne være nøkterne og sunne, med beina trygt plantet på moder jord. Som prester møter vi jo også ofte ofre etter uteblitte helbredelser og løfter som ikke ble innfridd. Kanskje er vi forsiktige med bruken av denne tjenesten fordi vi har sett mange eksempler på misbruk?     

Det er mange av oss som sliter med ulike sykdommer. Vi føler oss redde og kanskje maktesløse. Vi er takknemlige for helsevesenet, men gruer oss til operasjon, kanskje livredde for å overgi oss til en situasjon med usikker prognose. Som prest har jeg undervist frimodig om bønn og salving for syke, og jeg har i møte med menneskers sykdom og plager bedt for syke, bedt for pleiepersonalet, bedt for leger og terapeuter. Med andre ord: På en synlig måte overgitt pasienter til Gud, og til dyktige fagfolk. På samme måte som vi i dåpen ledsager Ordet med tre håndfuller vann, og i nattverden gir vin og brød, viser vi ved salving og bønn at Guds nærvær er noe vi kan sanse og merke.

Visjon Norges Hanvold svarer på biskopen Per Arne Dahls kritikk

Shopping med annonselenker - At vi samler inn penger er ikke annerledes enn at kirken tar inn kollekt og forkynner frelsen, sier Jan Hanvold. Etter bekymringsmeldinger om Visjon Norges helbredende tjeneste, tok biskop Per Arne Dahl et oppgjør med Visjon Norge, den kristne TV-kanalen som holder til i Drammen, i en kronikk i Drammens Tidende.

Det tilhører de hellige stunder i diakonens eller prestens liv når han eller hun på Guds vegne, i tillit til Guds løfter og den kirkelige tradisjon, dypper fingeren i olje, tegner korsets tegn på den sykes panne og ber om helbredelse i rammen av Jesu egen bønn: «Skje din vilje!» Salving og bønn blir dermed ikke en flukt fra skolemedisin og helsevesen, men en tilflukt i en krevende livsfase. Det handler ikke om å overvinne livets grenser til krampen tar oss, men om å overgi vårt livs belastninger og lidelser i Guds naglemerkede skaperhender. Når jeg ser tilbake, vet jeg ikke om mange som ble helbredet fra sykdommer, men jeg vet at mange fikk styrke i troen, en opplevelse av fellesskap og en hjelp til å overgi livet sitt til Ham som er herre over liv og død. Etter mitt skjønn har vi mye godt til gode om vi kunne bli litt mer åpne for å bringe det vonde og det vanskelige til Gud.

Vi som er diakoner, prester, kateketer og kirkelige medarbeidere, kan med fordel bli mer bevisst på å tilby de synlige uttrykk for Guds usynlige nærvær. Jesus ba for syke, de første kristne satset på at ingenting er umulig for Gud, og Jakob anbefaler oss rett ut i sitt brev: «Er noen blant dere syk? Han skal kalle til seg folk fra menigheten, og de skal be over ham og salve ham med olje i Herrens navn.» Hvis vi ikke tar denne oppfordringen på alvor på en verdig og rett måte, gir vi åpning for mer eller mindre usunne helbredelsespredikanter, fordi de ser en kjempenisje som også handler om våre forsømmelser. Det er tragisk om vi i kirken er så redd for misbruket av forbønn for syke, at vi forsømmer bruken. Kirkens legende gjerning i verden må ikke forsømmes. I så fall kan vi risikere å havne i en knusktørr ordets kirke, rik på bedreviten, men fattig på erfaringer.

Når jeg skriver selvkritisk om vår kirkes praksis på dette punktet, kan jeg heller ikke annet enn å utfordre en virksomhet i vårt bispedømme som ikke formelt ligger under Tunsberg biskops tilsyn. Det angår meg som åndelig leder fordi mange er berørt på en anfektende måte av Visjon Norges virksomhet.

Sammenblandingen av skråsikre løfter om helbredelse og i overkant frimodig pengeinnsamling, står i fare for å krenke sårbare kvinner og menn som mer enn noe lengter etter helbredelse og fred.

Visjon Norge: Gi 50.000 kroner - bli velsignet av Gud

Den som sår sparsomt, skal høste sparsomt, sier TV-pastor Jan Hanvold.

Å knytte helbredelse til penger - selv om det er gaver - bidrar til å gjøre mindre synlig på hvilke måte helse også er noe vi mottar av Guds nåde.

Derfor ber jeg Visjon Norge å vise selvkritikk og ta et redelig oppgjør med den praksis som er blitt synlig i deres fjernsynssendinger. Jeg ber om å vise en ny ydmykhet og varhet i helbredelsens landskap som må ha som sin avgjørende testbønn: «Skje ikke min vilje, men din, Herre». Den vanskeligste og viktigste bønnen for alle som tror.

Innlegget ble først publisert i Drammens Tidende. 

Fikk du meg disse videoene om Visjon Norge?

- For å bli helbredet, må du gi opp uføretrygden:

 

- Hån djevelen ved å gi 1500 til oss

Skal vi bare droppe julefeiringen?

Alle elever, også de som ikke skal delta på skolegudstjeneste i desember, har krav på «hyggelige aktiviteter og en fin førjulstid» FOTO: Berit Keilen / NTB scanpix

Et sikkert jule- og adventstegn er tvilen som sniker seg inn på lærerværelser, barnehager og SFO: Hvordan skal vi håndtere denne religiøse høytiden? 

Av Kristin Ørmen Johnsen, stortingsrepresentant for Høyre

Ja, for julen er en religiøs høytid selv om kommersialiseringen har tatt litt overhånd. Man kan ikke unngå å bli eksponert for julepynt, julegater, julemat, julebord, julesanger, julegaver, julekalendere, juletrær og julenisser. Vi ligger også visstnok helt i Europa-toppen når det gjelder strømming av julesanger. Men om elever og barnehagebarn skal få gå rundt juletreet, delta på gudstjeneste og synge julesanger med innslag av religiøst innhold - det må foreldrene ta stilling til via avkryssingsskjemaer.

KrF vil ha obligatorisk tilbud om skolegudstjeneste

Kristelig Folkeparti foreslår å gjøre det obligatorisk for norske skoler å tilby skolegudstjeneste til elevene før jul.

OSLO 20161218.Julemarked, juleverksted og underholdning i Spikersuppa, Karl Johans gate, siste søndag før julaften.Foto: Berit Roald / NTB scanpix
Må vi slutte å bruke betegnelsen jul? Foto: Berit Roald / NTB scanpix

Kan man ha juleverksted, eller må vi kalle det vinterverksted?

Kan man i det hele tatt si god jul, eller tar man USA-varianten og ønsker «A Happy Holiday»? Er vi inne i en politisk korrekthetsspiral, hvor tanken er at man for en hver pris ikke kan risikere å krenke eller støte noen? Skal det i det hele tatt være mulig å delta i den offentlige skolens julefeiring dersom du ikke bekjenner seg til den kristne tro? Selv kjenner jeg for øvrig flere muslimer som ikke synes det er problematisk å gå i kirken eller rundt juletreet. Er det så egentlig av hensyn til humanetikere vi må ha så mange regler?

Uansett, det blir litt parodisk når skolen må gardere seg i alle retninger for ikke å støte noen. Bør vi heller droppe hele julefeiringen i barnehagen og på skoler, siden dette er så vanskelig?

Kristin Ørmen Johnsen

Krav på hygge

Utdanningsdirektoratet har gitt retningslinjer for denne «vanskelige» tiden: Alle elever, også de som ikke skal delta på skolegudstjeneste i desember, har krav på «hyggelige aktiviteter og en fin førjulstid».  Elever som ber om fritak fra å delta på gudstjeneste i skoletiden har krav på «ikke-diskriminerende fritaksordninger gjennom likeverdige alternative tilbud».

- Datteren min blir ikke mindre muslim av å lære om andre religioner

Shopping med annonselenker Muslimske Laial Ayoub (30) mener det er helt naturlig at datteren Janet (6) besøker kirken i jula. Torsdag morgen la Laial Ayoub ut en statusoppdatering på Facebook i ren frustrasjon etter å ha levert datteren på skolen.

Det kan synes å være noe selvmotsigende at man snakker om fin førjulstid, når hensikten er å ikke feire jul. Jeg er også litt usikker på hva et likeverdig alternativt tilbud er. Men Utdanningsdirektoratet tenker vel som mange av oss, at man kan feire jul selv om det religiøse budskap ikke er i sentrum.  Man kan glede andre, være sammen med venner og familie, og man kan gi til noen som ikke har så mye.

Julegrantenning i Oslo rådhus. Foto: Siri H. Hollekim Haaland / Rådhusets forvaltningstjeneste (

Vi har en kristen kulturarv, og over tid har vi laget tradisjoner og ritualer for å feire høytidene våre på. I et flerkulturelt samfunn som Norge er må vi ha takhøyde for markeringer av flere ulike høytider. Vi må tørre å ta vare på tradisjonene våre ? og ha respekt for andres. Dette burde det vel egentlig ikke være så vanskelig å få til.

God jul!

 

Hva skal til for å gå seg inn i landslagsvarmen?

De vil åpenbart heller ha middels gode resultater med egne løpere, enn å satse på løpere fra andre lag med bedre forutsetninger.

Lahti, Finland 20170305.Ski-VM 2017 Lahti. 50 km fri teknikk menn. Anders Gløersen etter 50 km fri teknikk menn i ski-VM 2017 i Lahti, Finland, søndag. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
Anders Gløersen har vært på pallen i Davos de tre foregående sesongene. I år fikk han ikke plass i troppen. Foto: NTB scanpix

Skrevet av Vegard Fluge Samuelsen:

Som de fleste vet valgte Anders Gløersen for noen år siden å konsentrere seg fullt og helt om distanserenn i skøyting. 15 km fri har blitt hans distanse. Så også i OL-sesongen.

En så ensidig satsing innebærer et stort drawback: Det er få anledninger i løpet av en sesong til å få vist seg frem.

Før OL er det kun ett renn i WC med 15 km skøyting, individuell start. Dette rennet gikk sist helg. I Davos.  Anders var ikke å se på startstreken.

Han betalte av egen lomme for å være tilstede, i tilfelle han skulle få sjansen til å gå som reserve. Men slik ble det ikke.

Sist gang han fikk gå som reserve i Davos endte det for øvrig med WC-seier..  

Nettopp i Davos har han følgende smått imponerende rekke sine tre siste deltagelser:

  • 2014, nr 1 på 15 km fri
  • 2015, nr 3 på 30 km fri
  • 2016, nr 2 på 30 km fri
     

Helt siden Gløersen valgte å satse på distanserenn i skøyting har han vært helt i verdenstoppen på 15 km. De få sjansene han har fått har han tatt godt vare på. Som f.eks. medalje på 15 km fri sist gang dette var mesterskapsøvelse (VM Falun).  

Han har også vunnet de to siste gangene dette har vært NM-øvelse. (2017 foran Sundby og Tønseth, og 2015 foran Holund og Røthe).

Han er imidlertid ikke på landslaget, og er dermed en av dem som må vise seg frem for å gå seg inn i varmen mtp. OL-uttak.

Han fikk gå på nasjonal kvote på Lillehammer, men skal man virkelig la fellesstart med skibytte være hans eneste grunnlag for kvalifisering til OL? En konkurranse der halve øvelsen går i en teknikk han knapt har konkurrert i på 4 år?

Ja, hvordan i all verden skal en løper som Gløersen få vise seg frem i sin favorittøvelse, når han ikke får anledning til å delta? 

Ett opplagt svar fra ledelsen er at man må gå fort på hjemmebane for å dokumentere form. Har Anders Gløersen gjort det? Han stilte i NC på Gålå, på nettopp 15 km fri. Og vant suverent. Var rett og slett i en egen klasse. Hva mer kan han egentlig gjøre?

På 15 km fri i Davos stilte vi bl.a. med disse løperne:

  • Martin Johnsrud Sundby: Nr 20. Magesjau. Pill råtten etter eget utsagn, dagene før konkurransen.
  • Sjur Røthe: Nr 22. Ryggtrøbbel.
  • Finn Hågen Krogh: Nr 27. Totalt ute av form i hele år. 
  • Sindre Bjørnestad Skar: Nr 34. Sprinter.
  • Didrik Tønseth: Nr 36. Har slitt med å trene hardt etter hjernerystelse. Tynt grunnlag.
     

Landslagsledelsen valgte altså nok en gang å satse på sine landslagsløpere, og fant ikke plass til Gløersen i Davos. Selv om de visste at flere av landslagsløpere sliter.

Men hva med landslagsgutta selv? Burde ikke en «pill råtten» Sundby veket plassen sin for Gløersen? Eller Krogh, som heller burde blitt hjemme for å «finne seg sjæl» (som Finn Kalvik i sin tid sang)?

Eller en av de andre ovennevnte?

Alle i landslagsmiljøet visste at dette var Gløersen sin eneste sjanse til å gå WC i sin favorittøvelse før OL. Ingen av dem var rause nok til å la ham få sjansen. Hvor har det blitt av kollegialt samhold og kameratskap? Landslagsløperne er kanskje redde for å få enda hardere konkurranse om OL-plassene?

Nok en gang har landslagsmiljøet vist eksempel på sin arroganse og selvgodhet. Man beskytter sine egne og lar de andre stå utenfor.

Et interessant aspekt i det hele er også at norsk presse ikke tar sjansen på å ødelegge sitt forhold til Norges Skiforbund ved å lage kritiske saker om landslaget. Man er kanskje redd for å miste eksklusivitet, og man er redd for at andre viktige aktører skal la seg påvirke?

Det er f.eks. lett å mistenke at NRK er svært forsiktige med å kritisere uttak, i redsel for at dette skal påvirke i deres disfavør ved neste korsvei, (og dermed økt sannsynlighet for flere elendige TV2-sendinger i stedet for gode NRK-sendinger).

Svikter den 4. statsmakt sitt ansvar fordi forbundets makt er for stor? Det kan virke som om landslaget har blitt uangripelig fordi norske journalister er avhengig av å ha et godt forhold til dem.

Ergo kan Løfshus/Hetland & co. forvalte vår nasjonalidrett etter eget forgodtbefinnende, og de vil åpenbart heller ha middels gode resultater med egne løpere, enn å satse på løpere fra andre lag med bedre forutsetninger.

Som Anders Aukland skrev på sin blogg tidligere i vinter, så synes veien til mesterskap å være vesentlig lengre for dem som ikke er på landslag. Han trakk en illustrerende parallell til travsporten, der «start med tillegg» er et kjent uttrykk.

Ibsen skrev om «å være seg selv nok». Landslagsmiljøet burde tenke over hva dette uttrykket egentlig betyr. Det er nemlig ikke bærekraftig å bli for høy på seg selv over tid.

Innlegget ble først publisert på langrenn.com. Nettavisen har fått tillatelse til å gjengi det her.

Vår datter kunne mistet livet - Ballo harselerte med hendelsen

Når ble det greit for deg, Ballo, å harselere med hendelsen der vi fryktet at vår lille jente ville dø?

Av Kathrine Jakobsen og Jørn Tore Larsen

Der sto du altså, og hånlig la fram den ene bløffen etter den andre om saken vår, til applaus og latter fra salen. 

Det må ha falt kommunelegen, SV-eren, Ap-eren, legeforeningsvaramedlemmet, skribenten, samfunnsdebattanten og pappaen Olav Gunnar Ballo tungt for brystet at vi valgte å fortelle omverdenen om vårt livs mest dramatiske og opprivende hendelse, da vi som foreldre så livet sakte men sikkert ebbe ut av vår lille jente, i februar i år. Så ille må det ha vært for Ballo at han stadig har trukket fram denne historien, og gjenfortalt den med sedvanlig omtrentlighet.

Sist nå nylig, på et helsemøte som visstnok skulle resultere i brubygging og forsoning. 

Det var litt av ei bru han bygde, litt av en forsoning han sto for, han Ballo.

Strengt tatt var det ikke annet enn drittslenging mot Alta, mot politikerne her, postkortaksjonistene og ikke minst mot altaværingene som ikke vet sitt eget beste, som ikke forstår hvor skikkelig bra de har det.

Vi er to av altaværingene som ikke «vet vårt eget beste». To foreldre som hadde det «skikkelig bra» i februar i år, da vår vesle jente fikk tungt for å puste. Så vanskelig hadde hun for å puste at hun ble først slapp, så trøtt, til slutt helt livløs. At hun pustet var nesten umulig å se. Hun ble gråbleik i ansiktet, fargeløs i leppene. Det gjør noe med deg når du står der, med ditt eget barn døende i hendene. Vi unner ingen å oppleve dette.

 Lege og tidligere politiker i (SV) Olav Gunnar Ballo. Foto: Erlend Aas / NTB scanpix

Men det som tydeligvis var verst for Olav Gunnar Ballo var det at vi valgte å fortelle om denne hendelsen, og at vi endatil var så frekke å påstå at et sykehus plassert i Alta ville gjort det raskere å få hjelp. For det er jo bare tull, ifølge Ballo.

«Man bruker dette eksempelet som et eksempel på at vi ikke har sykehus i Alta, derfor ble dette barnet så dårlig. Det hadde jo ingenting med sykehus å gjøre i det hele tatt» sa Ballo til menigheten sin i Hammerfest. 

Ren distriktspolitikk, hvor liv og helse er underordnet

"La elva leve" er et begrep som lever i våre minner. Sykehussaken er langt mer alvorlig enn Alta-saken. La det være en tankevekker. Av Frank Olaussen, styreleder i Folkeaksjon for Akuttsykehus til Alta Her er vårt budskap til de 169 stortingsrepresentantene som forhåpentligvis grundig skal vurdere om de skal stemme ja eller nei den 7.

Det har han helt rett i, det at vår vesle Mina ble dårlig har ingenting med sykehus å gjøre. Hun ble dårlig fordi hun hadde fått RS-virus, noe som i ytterste konsekvens kunne ha ført til at hun døde der og da. Hadde det ikke vært for at vi hadde Betapred tilgjengelig, og at legeskyssbåten kom fra Loppa med lege og forstøverapparat om bord, så hadde vi muligens fortalt en annen historie i dag. En historie der det ikke gikk bra til slutt.

Men det at hun ikke fikk hjelp før etter 3,5 timer har derimot mye med sykehusmangelen i Alta å gjøre. For med sykehus her ville aldri den kjære legeskyssbåten til Ballo måtte blitt kalt ut. Vi hadde alltids kommet oss over fjorden til Nyvoll, der vi kunne møtt en ventende ambulanse som ville fraktet oss inn til Alta. 3,5 timer inn til Alta sykehus? Langt derifra.

Det synes det som at Ballo har vanskelig for å forstå. For han messer hele tiden om at vi ville brukt like lang tid på å komme oss til sykehus om det hadde vært sykehus i Alta.

Vi spør oss om det er en bevisst løgn, eller om Ballo fortsatt ikke har forstått akkurat dette. Hvis det siste er tilfelle, kan noen andre forsøke å forklare dette til han, vi orker ikke drive med voksenopplæring for en som burde ha forsøkt å sette seg inn i saken før han gikk høyt og bredt ut, med sine følelsesladde utbrudd mot altaværingene.

«Hadde du flyttet det sykehuset til Alta så ville ikke det barnet fått noe bedre tilbud», sa Ballo.

Kanskje ikke bedre, men hun hadde fått hjelp mye raskere.

Ballo sa også at «vakthavende turnuslege i Alta som ikke er klar over at Korsfjorden ligger i Alta så han sier dette er ikke hans distrikt og han reiser heller ikke ut. Vi måtte altså ta vakthavende lege, la vedkommende reise med båtambulanse, han var borte i 6 timer, da hadde vi ikke lege i Loppa»

Mina var bare 3,5 måneder da hun fikk store pusteproblemer. Foto: Privat

Poenget her var at 113-sentralen og legen mente ambulansebåten var nærmeste til å hjelpe med å få oss til sykehus, all den tid både Sennalandet og flyplassene i Hammerfest og Tromsø var stengt, og været for dårlig til at Sea King kunne nå fram. Ambulansebåten kunne sikkert gått innom Alta og plukket med seg lege, men det hadde gått enda mer tid da. Og tid var noe det virket som at vi hadde rimelig lite av. Det skjønte 113-sentralen og legen i Alta, det har tydeligvis ikke Ballo forstått.

I stedet for å vise omtanke og hensyn valgte Ballo å gå opp på scenen i Hammerfest for å hamre løs mot alt og alle i Alta.

Naturlig nok høstet han både applaus og latter for sine angrep mot Alta og altaværingene. Det må ha vært som musikk i ørene på de fleste frammøtte. For oss var det bare forferdelig trist å høre dette. Vi ble både forbanna og opprørte av å høre dette. Ikke minst at han i realiteten stemplet også oss som idioter, som ikke vet sitt eget beste.

Vi har egentlig bare en ting vi har lyst til å kommunisere rett ut til Ballo. 

Når ble det greit for deg, Ballo, å harselere med hendelsen der vi fryktet at vår lille jente ville dø? For det var det du gjorde. Du sto altså der, og hånlig la fram den ene bløffen etter den andre om hva som hendte i Korsfjorden den kvelden da vi så livet ebbe ut av Mina. Hva tenker du som pappa dersom noen ville gått til angrep på dine kjære? For det var det du gjorde. Til latter og applaus fra de frammøtte «brubyggerne» i Hammerfest.

******************

Dette svarer Olav Gunnar Ballo, kommunelege i Loppa kommune, om hendelsen:

Jeg har ikke harselert om hendelsen, men har påpekt de faktiske forhold. Denne hendelsen var et eksempel på at primærhelsetjenesten ikke fulgte opp sitt ansvar. Det er ikke et sykehus' ansvar å rykke ut, det er helt misvisende. Om sykehuset hadde ligget i Hammerfest eller Alta har ikke noe å si for denne saken. I dette tilfellet skulle vakthavende lege i Alta reist ut med båtambulansen. I stedet var det legen i Loppa som ble med ut, noe som resulterte i at Loppa sto uten lege i timesvis. 

Vi har i denne debatten nådd et nivå hvor man ikke når inn med saklige argumenter. Uansett var spørsmålet er, er svaret at vi må ha sykehus i Alta. Jeg er født og oppvokst i Alta og jeg er flau på Altas befolknings vegne. Alta har et meget godt spesialisttilbud og gode transportveien. De må heve blikket og se på resten av fylket også. 

Transporten fra den aktuelle plassen hvor dette skjedde, Korsfjord, er i ren reisetid kanskje 5-10 minutter kortere til Hammerfest enn til Alta. Og alle parter er enige om at behandlingen som ble gitt var god. Vi er opptatte av at folk skal få best mulig hjelp. Og så må hver kommune feie for egen dør og ta det ansvaret som følger med.