Høstens #metoo-debatt har for alvor vist at det er behov for å rydde opp i alkohol-debatten. Nå må norske ledere ha fått nok kjøtt på beinet til å innse at det er bedre å forebygge enn å reparere.

Av Hélène A. Formo, student og kommunikatør

En trenger neppe å være spesielt klarsynt for å tenke seg at mange norske menn (og noen kvinner) sliter med nattesøvnen for tiden. #Metoo-debatten har for lengst avslørt at det har hersket en ukultur som knapt tåler dagens lys i mange virksomheter både i privat- og offentlig sektor. Kjente og mindre kjente navn knyttes til maktmisbruk, seksuelle krenkelser og annen grenseoverskridende atferd en skulle tro ikke hørte hjemme i små og store virksomheter og aktører som utad flagger verdier som fellesskap, samhold og likeverd. Nå letes det med lykt og lupe i det ganske land for å finne frem eksempler på dem som har gått over streken. Og mens denne jakten pågår ligger nok mange søvnløse i den norske vinterkulden og lurer på om de er nestemann som får lyset på seg. 
 

Olav Thon hardt ut mot #Metoo: - Jeg synes det er en farlig utvikling

Promotion med annonselenker Olav Thon har vært daglig leder i 76 år, men har aldri opplevd problemer med seksuell trakassering i sine selskap. - Så vidt jeg vet har ikke Olav Thon-gruppen vært rammet av sånne tilstander i det hele tatt, sier Olav Thon (94), forretningsmann og eiendomskonge, til Nettavisen.

En av utfordringene i #metoo-debatten er jo at det ofte ikke finnes noen fasitsvar på hvor grensen går for hva som kan oppleves som grenseoverskridende atferd. En person kan oppleve seg krenket lenge før jussen slår inn. Og det skal respekteres! Trår du over grensen kan det få konsekvenser. Heldigvis! For vi lever i et samfunn der likeverd er en av de viktigste bærebjelkene. 

 

Dyrere å reparere enn å forebygge

I #meto-debatten kan det se ut som om noen norske samfunnstopper har glemt dette. Det er avslørt en ta-seg-til-rette holdning som er helt uforståelig. Når det så i mange av sakene skyldes på inntaket av alkohol, mener jeg at det for alvor må settes av langt flere ressurser i arbeidet med å skolere norske ledere i viktigheten av å forebygge. Forhold på jobben som resulterer i sykemeldinger, mistrivsel, høy turnover og annet koster samfunnet store summer hvert år. 
 

Kan #metoo virkelig gjøre en forskjell?

Er du en av dem som mener at #metoo-kampanjen begynner å bli i drøyeste laget? Tenker du at dette har gått for langt, nå som hodene til samfunnstoppene ruller i et tempo som gir assosiasjoner til giljotinen under den franske revolusjonen?

I tillegg kommer alle omkostningene som ikke måles så lett i kroner, som tap av sosialt nettverk, familie og ikke minst omdømme. Mye av dette kan unngås ved et godt fokus på forebygging. Som ledere er vi drillet i å utarbeide planverk for hvordan vi skal håndtere ulike forhold med ansatte, men høstens avsløringer viser at det mange steder sviktes grovt når det gjelder å ha, eller i allefall iverksette, en klar ruspolicy på jobben. Behovet er tydeligvis overmodent for at en må tørre å diskutere hvor det skal være greit å ha alkoholfrie soner i samfunnet. 

 

Utarbeide en ruspolicy

Arbeidsplassen og sammenkomster i regi av politikk og andre arenaer der ulike aldersgrupper, kjønn og ulike maktforhold samles, bør være en selvfølgelig alkoholfri arena. Som leder må du være bevisst på din rolle som forbilde, spesielt i omgang med yngre og mer sårbare ansatte. Du har ikke bare en juridisk, men også en etisk plikt, til å etterse at dine ansatte har trygge og forutsigbare rammer når du arrangerer ting i jobbregi. Spør deg selv hvilken kultur du ønsker å ha på arbeidsplassen din. Og involver gjerne de ansatte i dette arbeidet. Utarbeide en plan og invester tid og ressurser i å bygge en kultur der du og dine ansatte har en god og tydelig ruspolicy. Jeg lover deg at du vil sove mye bedre om natten!

En pengeenhet skal oppfylle tre krav. Bitcoin feiler på alle.

Av Kai A. Olsen, professor i informatikk, Universitetet i Bergen, Høgskolen i Molde og Høgskolen i Oslo og Akershus

Verdien av bitcoin har nådd de store høyder. I løpet av 2017 har verdien gått fra 1100 dollar, til en topp på nesten 20.000 dollar like før jul, for så å synke til 14.000 dollar ved utgangen av året.

Til tross for den dramatiske verdiøkningen, og til tross for at bitcoin er basert på genial teknologi, er valutaen en fiasko.

En pengeenhet skal oppfylle tre krav: Den skal være et middel for verdisetting, betaling og for å lagre verdier. Bitcoin feiler på alle.

Bitcoin egner seg ikke for verdisetting. En valuta som kan stige eller falle med 5000 dollar på noen dager er for volatil. Også vanlige valutaer kan svinge. Målt mot norske kroner har en euro blitt ti prosent dyrere i 2017. Det er merkbart når vi er i utlandet.

Ny kjempesmell for kryptomarkedet - bitcoin under 10.000

Bitcoin og andre kryptovalutaer fortsetter det kraftige fallet fra dagen før. 2000 milliarder er borte siden mandag denne uken.

Likevel, dette må nok betegnes som stabilt om vi sammenligner med bitcoin som har steget 1300 prosent mot norske kroner i 2017. I motsetning til norske kroner, mangler bitcoin en sentralbank som arbeider for å stabilisere valutaen.

I praksis kan bitcoin ikke brukes som betalingsmiddel. Ja, vi har sett hvordan vi kan kjøpe en kopp kaffe, betale et hotellrom eller en taxi med bitcoin - i teorien. Med bitcoin tar det i hvert fall ti minutter for å få verifisert en transaksjon, men det kan også ta dager. Til sammenligning fikser Vipps dette umiddelbart. Mens bitcoin i prinsippet er gebyrfri må du betale alt fra fire dollar og oppover for at transaksjonen skal bli prioritert av dem som «miner» bitcoin, altså de som kobler transaksjonene til blokkjeden. Til sammenligning er betalingstransaksjoner i vanlige valutaer stort sett gebyrfrie for kunden. Mens kredittkortselskapene kan håndtere mange tusen transaksjoner per sekund, har bitcoin en begrensning på syv transaksjoner. Selv om nye varianter av valutaen er mer skalerbar, setter blokkjedeteknologien begrensninger.

Frankrike og Tyskland vil foreslå bitcoin-reguleringer på G20-møte

Frankrike og Tyskland kommer sammen til å foreslå reguleringer for bitcoin når finansministerne i G20-landene møtes i mars.

Om du kjøpte en bitcoin i 2010 ville du betalt 50 øre, i dag er den verd mer enn hundre tusen kroner. Som spekulasjonsobjekt har den absolutt innfridd - hittil! Men ingen vil anbefale deg å sette sparepengene eller pensjonen i bitcoin. Vi ser at bitcoin også feiler for verdioppbevaring. Siden bitcoin ikke kan brukes til noe nyttig, bør vi også sette spørsmålstegn ved bitcoin som et langsiktig spekulasjonsobjekt.

Teknologien bak bitcoin er genial. Der alle andre pengeenheter og betalingsformer krever at disse blir utstedt og driftet av organisasjoner vi stoler på, som nasjonalstater og banker, kan hvem som helst drifte bitcoin. Det vesentlige er at vi ikke engang trenger å stole på aktørene. Dette får en til med «mining», en prosess der transaksjoner samles i blokker, kobles til kjeden og så starter lange og tunge beregninger for å verifisere det hele. Det blir som å legge puslespill med millioner av biter - krevende å legge, men enkelt å verifisere. Den som først når målet blir betalt i bitcoin.

De tunge beregningene, at det er vanskelig å «mine», er en vesentlig komponent for blokkjedeteknologien. Ulempen er at datamaskinene krever dramatisk mye energi. Nå er det blitt hevdet at det også er en miljøbelastning å utvinne gull. Men der utvinning av edle metaller har en historie på mange tusen år, bør vi kreve at nye teknologier er mer bærekraftige. Det paradoksale er at valutahåndtering og betaling er operasjoner som er ideelle for datamaskiner, som kan utføres med et minimum av ressurser. Nets og Bankaxept har ingen problemer med å håndtere mer enn hundre millioner korttransaksjoner i måneden før jul.

Som en pengeenhet er bitcoin åpenbart en fiasko. Den kan i praksis ikke brukes til betaling, den er for volatil for verdisetting og for usikker for oppbevaring av verdier. I tillegg er det «unødvendige» energiforbruket ødeleggende.

I dag benyttes 32 TWh i året for å «mine» bitcoin, et strømforbruk på høyde med Danmark og en fjerdedel av vårt eget. Selv om nye kryptovalutaer kan operere mer effektivt, vil de aldri kunne konkurrere med de tradisjonelle betalingstjenestene i ressursforbruk.

Bitcoin er en radikal, banebrytende, kreativ og spennende pengeenhet, men også en fiasko. Slik er det dessverre ofte når de gode ideene møter den praktiske virkeligheten.

Innlegget ble først publisert i Bergens Tidende.

Det er viktig å løfte frem en seksuell ukultur om personer med makt utøver seksuelle uønskede tilnærmelser mot en svakere part. Men media må ikke øke belastningen ytterligere hverken for den utsatte eller den som har begått ugjerningen.

Av Thore Langfeldt, spesialist i klinisk psykologi og klinisk sexologi.

Selv om det nok er kjent i alle partiene at det begås uønskede seksuelle tilnærmelser eller overgrep, så har #Metoo-sakene her i landet ført til at en rekke politiske partier har blitt stilt til veggs for hvorfor de ikke har gjort noe tidligere - hvorfor de ikke har tatt signalene på alvor.  

Når media så fokuserer på hvordan dette kunne skje, trekker de frem kun to av personene, Giske og Riise, som gang på gang har blir satt i gapestokken, mens alle de andre som også har utført uønskede seksuelle tilnærmelser, går i det stille fri for medias oppmerksomhet.

De skyver dem foran seg uten å reflektere om dette er belastende for de to som blir syndebukkene for alle de andre. Når journalistene attpåtil sier at vedkommende ikke ville møte til debatten på TV, så må man spørre seg hva i all verden de tenker. Slike avsløringer har brakt folk til selvmord. At man har krav på alminnelig medmenneskelighet, betyr ikke at det man har gjort er greit.

Når en statsadvokat blotter seg, så vet han selvsagt at det ikke er greit, men følelseslivet er for de fleste mer komplisert enn det vi aner.

Vi har et godt norsk moralsk uttrykk som sier at vi ikke skal sparke noen som ligger nede. Denne etikken burde absolutt råde i sosiale medier selv om det krever litt ekstra arbeid. Det er mange eksempler på slike spark i denne debatten. Et eksempel var at en undertekst under et innslag på dagsnytt 18 om hva slags seksuelt ønske vedkommende politiker hadde, ble stående i de neste innslagene som hadde et helt annet innhold.

Fra terapi med ofre og overgripere vet vi hvilke negative konsekvenser det får at saken hele tiden kommer opp igjen gang på gang.

Seksualitet er sterkt knyttet til følelseslivet vårt. For mange er denne type skjevutvikling noe som starter tidlig i barndommen og som mange trenger psykologisk hjelp for å endre. Det er også viktig å utvikle en robust personlighet som gjør at vi kan sette grenser og si fra hvis noe er galt. Det gjelder både menn og kvinner.   

Av Eivind Trædal, bystyrerepresentant for Miljøpartiet De Grønne 

Oslo har fått store snømengder det siste døgnet. Det største snøværet på flere år. De store nedbørsmengdene byr på store utfordringer. Busser står, det er vanskeligere å forsere fortauene, og det er mer utrygt å kjøre bil. Kontrasten er allikevel stor til tilstanden i 2015, da all kollektivtransport sto stille, og vogntog blokkerte trafikken på flere av innfartsårene i byen.

På denne tida blei fortau og særlig sykkelveier nedprioritert. Sykkelveiene fikk rollen som snølager. I 2018 er tilstanden en annen. Vi slapp både massive nedstengninger av kollektivtransporten og blokkering av veiene, og i stedet for å fylle opp sykkelveier med snø, har vi rydda dem. Også fortau har blitt rydda etter en ny standard.

Alt tatt i betraktning, er det grunn til å sende en varm tanke til de flinke ryddemannskapene, og sukke over værgudene som setter oss på prøve. Vi har hatt utfordringer både med kollektivtrafikken, sykkelveiene og ikke minst fortauene, men jeg vil påstå at prøven er bestått med bedre standpunktkarakter enn under forrige byråd. Allikevel mener Jan Petter Sissener (eller er det Jarle Aabø?) at byrådet står til stryk. Han mener at brøyting av sykkelveier går på bekostning av de gående.

Les her: Gående taper stort på byrådets sykkelveier

Dette er en merkelig kritikk, siden Byrådet i Oslo i høyeste grad tar utfordringa på alvor, ikke bare i ord, men i handling. Vi har utvida budsjettene til vinterdrift av fortau og sykkelveier med 30 %, og økt standardene både for rydding av fortau og sykkelveier. Fortau skal nå ryddes ved tre centimeter snøfall innen fire timer, og ikke ved fem centimeter snøfall innen åtte timer, som var den gamle standarden. 

Det er viktig å prioritere opp snørydding, særlig siden klimaendringer bidrar til økte nedbørsmengder i byen både sommer- og vintertid. Den nye standarden innebærer også at hovedsykkelveinettet skal holdes like ryddig som bilveienem noe som er til stor glede for oss vintersyklister. Bymiljøetaten melder at det ikke har vært så mange maskiner i arbeid med snørydding på flere tiår, og de 300 dyktige ansatte har jobba på spreng for å sikre framkommelighet i byen. Det er et imponerende stykke arbeid når 30-40 cm snø faller på kort tid.

Begrunnelsen for at sykkelsatsinga går på bekostning av rydding av fortau er mest anekdotisk. Enkelte steder kan folk melde om at sykkelveier har blitt bedre rydda enn fortauene. Det er nok mange grunner til at enkelte sykkelveier har vært raskere reine for snø, og at mange fortau har vært glatte i vinter. Været er en av de. Og som Sissener selv er inne på, brukes salt bare på bil/bussveiene og prioriterte sykkelveier (altså hovedsykkelveinettet), men ikke på fortau, noe som gjør at det er vanskeligere å bli kvitt holka.

Salt er dårlig både for miljø, husdyr, klær og kjøretøy, og De Grønne har vært forkjempere for mindre saltbruk vinterstid i mange år. Derfor jobber kommunen nå med å finne gode alternativer til salt. Denne vinteren prøver vi ut et miljøvennlig alternativer utvalgte steder. Dette vil også gjøre det lettere å holde fortauene frie for is.

Det er også mange områder der forskjellige kontraktører jobber på forskjellige stykker av veien, eller der sykkelveien er en del av bilveien, slik at sykkelvei, vei og fortau brøytes til forskjellig tid. Det betyr ikke at fortau prioriteres ned. Men i den grad fortau er for dårlig rydda, eller kontrakter ikke har blitt overholdt, så må vi så klart ta tak i det. Bymiljøetaten gjennomfører daglige stikkprøver, og følger tett opp disse kontraktene. Kommunen lytter også til innspill via www.bymelding.no , der innbyggerne kan gi beskjed dersom områder ikke har blitt rydda.

Ikke noe byråd vil nok kunne klare å hindre alle problemer når byen rammes av store nedbørsmengder. Men et relevant spørsmål er hvordan gatene hadde sett ut om det forrige byrådet ennå styrte byen. Det kan vi heldigvis finne ut av ved å lese Høyres alternative budsjett for 2018. Der kutter de kraftig i budsjettet til Bymiljøetaten, som har ansvaret for brøyting. Vår tankegang er annerledes: i stedet for å sette myke trafikanter opp mot hverandre, vil vi ha bedre forhold for alle som reiser i byen.

På ekstreme dager er det utfordrende for brøytemannskapene å få jobben gjort. Disse dyktige folka ville hatt mindre ressurser, og jobba etter mindre ambisiøse mål om det ikke hadde vært for et nytt byråd som ønsker bedre forhold, ikke bare for bilistene, men også for de gående og syklende, når snøen laver ned.

Av Siv Benedikte Mittet, hundeeier

Årsaken til at jeg skriver dette er at jeg kan ikke få anmeldt den hunden som angrep og skadet hunden min, og meg indirekte. Siden det skjedde i en hundepark, er det ifølge politiet en gråsone.

Jeg håper denne historien kan få deg som er eier til å tenke deg om, og at andre holder øyne og ører åpne neste gang dere møter denne hunden. I Trondheim er det to hundeparker, og her er det fritt fram for tikkende bomber blant hunder.

Lagmannsretten: Hunden Bob må avlives

Reisetips med annonselenker Hunden Bob har i to år hatt en dødsdom hengende over seg. Nå har Borgarting lagmannsrett fastslått at han skal avlives. - Sjokkerende, sier NOAH. - Jeg vet ikke hva jeg skal si. Jeg er bare skuffet, sier hundeeier Arne Nyrud til VG. For to år siden, 6.

Jeg skriver til deg, du som eier en brun rottweiler/ miks /amerikansk pitt bull terrier. Jeg vet ikke presis hvilken rase hunden din er, men den er to år gammel.

Du var i Saupstad hundepark i Trondheim med hunden din før vi kom. Jeg hadde med meg min Parson Russel terrier på 1,6 år gammel. Når jeg tenker tilbake, så husker jeg at du virket noe usikker da vi nærmet oss porten. Men jeg mener at jeg spurte om det var ok at vi kom inn, og at du sa ja. De to hundene hilste på hverandre gjennom porten, begge logret og alt så ok ut. Jeg fikk med meg at du snakket til meg, men jeg er døv og ba deg derfor om å snakke tydelig. Vi utvekslet noen ord. Vi så at hunden min reagerte litt på din, den forsøkte å sende ut dempende signaler.

Jeg har vært i hundeparken flere ganger, og det hadde alltid gått bra. Han er en glad gutt som aldri har vært i klammeri med noen hunder tidligere. Onsdag morgen endret alt sammen. Hunden min ble rammet, fysisk og psykisk. Hunden din tok et skikkelig tak på ryggen, og dermed ble det en kamp på liv og død for hunden min.

Du og jeg kjempet mot hunden din for å få ham til å slippe. Hunden min var fylt med panikk og dødsangst.Han bet i alt han klarte å få tak i. Det var mine hender og ene legg som var i veien. Hunden din hadde låst kjevene sin, og var urokkelig. Du skrek mens du holdt i hunden din. For en gangs skyld er jeg takknemlig for at jeg er døv, da slapp jeg å høre dødsskriket til hunden min, og din stemme der du sto og hylte. Jeg slo på snuten, øynene og sparket til hodet på hunden din i håp om at den skulle slippe taket. Han slapp ikke. 

Først etter flere minutter kjente jeg at den store hunden rykket til for å få et bedre grep. DA reagerte jeg instinktivt med å rive til meg hunden. Jeg nølte ikke et sekund, løftet opp hunden med mine blodige hender og kastet ham over porten. I sikkerhet. Hunden min var skadet og jeg blødde fra begge hendene, spesielt den venstre. Hundeeieren ropte noe, men jeg enset ikke, alt jeg ville var å komme meg vekk. Hunden min slapp med to overfladiske bitthull, ett mindre og ett større som måtte sys. Er så takknemlig for en fremragende service på dyreklinikken, mens jeg måtte innom legevakta med hendene mine.

Jeg skriver dette for å advare andre mot din hund. Hvis du er usikker på den, og om jeg forsto deg rett så var det en omplassert hund, så er det ingen heldig kombinasjon. Jeg håper inderlig at du vet hva du gjør. Tenk om det var et barn, i stedet for meg?

Hendene mine kan leges, men hunden min vil alltid være preget. Vi har mistet noe av den skøyeraktige gutten i ham. Om dere kjenner igjen beskrivelsen eller vet hvem det dreier seg, så ber jeg dere innstendig om å varsle politiet. Vi må hindre fremtidige angrep. Det er mitt ansvar, og det er også DITT!

Innlegget ble først publisert i Adressa.