Av  Martin A. Engeset fyste formann for Mensa Norge

President Trump sin logikk: Etterisolerar du huset, stig temperaturen inne, men etterisolerar du Jorda med CO2, etc., er det kinesisk
bedrageri og propaganda å seia at det gjev isolasjonseffekt og høgare temperatur.

Ein kan måla CO2-innhaldet som har vore i lufta i alle fall 800.000 år tilbake. Dette gjer ein ved å måla CO2 i luftblærer i opptil så gamal is
i Antarktis og på Grønland. Innhaldet av CO2 har svinga mellom rundt 200 ppm (delar pr. million) under istider og rundt 300 ppm i varmare tider.
Svingingane i CO2 meinar ein har vore i alle fall medverkande årsak til istider og varmare tider. (Ei anna mogeleg medverkande årsak er periodiske svingingar i varmestrålinga frå sola.)

Les også: Miljømyter for fall

Rundt 1850 tok ein til å brenna kol for alvår og CO2 i lufta tok til å stiga - fyrst sakte, men etter som industrialiseringa skaut fart og seinar bil, andre motorar, damplokomotiv og motoriserte skip, etc., også fly, kom til for alvår, vart stiginga brattare.

I mi skuletid sa lærebøkene at CO2 utgjorde 270 ppm. Dei var nok littforelda, for målingar frå Hawaii syner 314 ppm i 1958. Så alt då var ein komen i overkant av toppane av dei naturlege svingingane for dei siste i alle fall 800ooo åra. Pr. i dag har ein 405 ppm i gjenomsnitt (det svingar svakt med årstidene avdi det er meir folk og meir land/planteliv på nordlege enn på sørlege halvkule). Altså ei stiging på ca. 90 ppm (nær 30 prosent) på dei ca. 60 åra frå 1958, eller nær 150 ppm (vel 55 prosent) frå rundt 1850, då det visstnok låg på ca. 260 ppm.

Les også: Er vi bilister spedalske i deres øyne?

For å gå tilbake til det isolerte huset: Steien i steinulla eller glaset i Glava isolerar lite. Det som isolerar, er at mattene held lufta i dei still. Stilleståande luft leier varme dårleg, og isolerar altså godt. Er det nytta 20 cm isolasjonsmatter i  veggane, er det altså eit 20 cm tjukt lag stilleståande luft som gjev isolasjon og god varme inne.

Kva er det tilsvarande for CO2?

Atmosfæra når høgt opp, men vert tynnare med høgda. Men dersom vi seier at den tilsvarar eit 15 km (= 1.500.000 cm) tjukt luftlag med same
lufttrykket som ved jordoverflata, skulle det vera nær nok til at ein kan laga eit meiningsfyllt reknestykke:
1500000 cm × 405ppm =  1500000 x 405 : 1000000 = 607,5 cm.

Etter dette forenkla reknestykket, tilsvarar CO2 i lufta altså eit isolerande stilleståande luftlag på 600 cm - eller 6 m steinull eller Glava.
Effekten er nok litt mindre i og med CO2-en ikkje er stilleståande, men likevel. Og i motsetnad til stein og til glas i Glava, er CO2 aktivt
isolerande.

Les også: Klimakampen: 18 år med fiasko er nok

Av desse 6 m, er rundt 1,3 m «steinull» komne til dei siste 60 åra, ogvel 2 m sidan 1850.

Så overflatisk sagt, meinar Trump at opplysninga om at etterisolering med 1,3 m - eller 2 m -  «steinull» ekstra gjev meir isolasjon og meir varme, berre er kinesisk propaganda for å skada amerikansk og vestleg industri.

I tillegg kjem at høgare temperatur gjev meir vassdamp i lufta, og også vassdamp isolerar. Stig temperaturen så mykje at permafrosten i nord smeltar og frigjev mengder av metan, vert det enno verre, for metan har mykje større isolasjonseffekt enn CO2 (men vert ikkje verande i lufta i hundrevis og tusenvis av år, slik CO2 kan).

Fjerning av CO2 frå lufta? Pr. i dag er det berre eventyrfortelling frå ma. politikarar utan nok kunnskap, og frå kol- og oljeindustrien. For det eine finnest ikkje teknologien som skal til, og for det andre finnest ikkje lagerplass til så enorme mengder, tome gruver og ditto oljebrunnar innkludert.

I tillegg kjem skadane som skjer i havet, avdi CO2 gjer vatnet surare. Betskapen seier at i aller verste fall, kan 70% av alle artane i havet li borte.

Vel, som han sa ein mann: «Einkvar bygningsmann kan attestera at etterisolerar du huset, stig varmen inne. Bør ikkje USA velga ein byggningsmann til president neste gong?»

(Eg presiserar at ovanforståande er ei forenkla framstelling, men hovedinnhaldet er rett: Etterisolerar du, vert det varmare.)

... jeg og 176 millioner kvinner over hele verden.

 Av Lisa Skaar Næss

«Du har endometriose.» sa han og løftet hodet opp fra mellom beina mine.

«Hva er det?» spør jeg nervøst og redd, samtidig som jeg kjemper mot en trang til å dekke over underlivet med hendene mine. Jeg føler meg sårbar. Så enormt sårbar.

Innlegget ble først publisert hos Skrivelisa.no

Han kaster engangshanskene sine og gir tegn til at jeg kan trekke til meg føttene mine og kle på meg.

«Endometriose er ikke noe farlig, og det vil gå over så fort du har fått et barn. Det er ikke noe å bry seg om.» sier han og går ut av undersøkelsesrommet før jeg får stilt noen flere spørsmål. Spørsmålene jeg har er mange.

 «Ikke noe å bry seg om» surrer rundt i hodet mitt resten av dagen, men jeg gjør som han sier. Bryr meg ikke om det. Hvorfor skulle jeg når han, som gynekolog og den informasjonskilden jeg stoler aller mest på, sier det? Klok av skade har jeg lært at man ikke skal google for mye, heller gå til en profesjonell, noen med utdanning, og la de fortelle meg hva det er som feiler meg.

«Å gå på p-piller hjelper», sier han. Og det gjør det - så lenge jeg fortsetter på det. Så jeg fortsetter som før. Uten hormonprevensjon ligger jeg på badegulvet og brekker meg av smerte, får feber og blir helt utmattet. Å sove er umulig uten smertestillende, men til og med da er det uvirkelig vondt.

Les også: Thessy Kouzoukas: - Dette sjokkerer folk. Dette er endometriose

«Skal det være sånn for alltid?» tar jeg meg selv i å tenke mer enn en gang. Gymlæreren min på ungdomsskolen gjør det klinkende klar for meg:
«Å ha menstruasjon er ikke en sykdom.» sier han og vifter meg ut på banen sammen med de andre.

Det skulle gå flere år før jeg fikk høre ordet igjen. En-do-me-tri-ose. Først skjønner jeg ikke helt hvor jeg har hørt det, men så kikker jeg på en video som popper opp i feeden min. Det er en video om en sykdom, for det er det den fremstilles som. En kronisk, usynlig og tabubelagt sykdom som nesten ingen snakker om, og som de aller fleste leger ikke kan nok om. Derfor skriver jeg til dere i dag.

Endometriose - ikke noe å bry seg om?

Jeg har den stille sykdommen fordi nesten ingen vet at den eksisterer. Den som ingen ser men som jeg så smertelig kjenner. Jeg og nesten én av ti kvinner over hele verden (endometriose.no, 2017), som tilsammen utgjør over 176 millioner kvinner. Kort forklart betyr endometriose at vev som normalt kler innsiden av livmoren, begynner å vokse andre steder i kroppen. «Dette kan være smertefullt og gjøre det vanskelig å få barn [...]» (Helsenorge.no, 2017).

Hjertet mitt synker. Jeg får sug i magen. Jeg leser siste setning på Helsenorge på nytt: «Dette kan være smertefullt og gjøre det vanskelig å få barn ...», og hører samtidig gynekologens ord spille av i hodet mitt: «Ikke noe å bry seg om.»

«Ikke noe å bry seg om.»

«Ikke noe å bry seg om.»

«Ikke noe å bry seg om.»

Hvordan kan dette ikke være noe å bry seg om, og hvorfor er det slik? Jeg skal selvfølgelig ikke skjære alle leger over én kam, men jeg er fristet til det. Fordi jeg har flyttet mye på grunn av studier og jobb har jeg hatt omtrent åtte ulike leger og besøkt fire ulike gynekologspesialister - hvor jeg også har tatt to ultralyder. Ingen har kunnet hjelpe meg med spørsmålene mine, og de er fortsatt mange. Jeg er bekymret. Jeg er bekymret fordi vi i 2017 ikke kan nok om endometriose, eller kvinnehelse generelt.

Les mer om endometriose her

Kvinnehelse blir nedprioritert

«Mens norske forskere må nøye seg med syv millioner kroner i året, får svenskene hele 90 millioner over en treårsperiode for å finne ut mer om kvinners helse.» skriver Forskningsrådet om emnet i 2012. To år senere skriver Aftenposten en artikkel som tar opp at kvinnelige politikere er bekymret over utviklingen, og at medisinsk forskning fortsatt ofte utelukker kvinner.

«Vi føler at vi kvinner blir er diskriminert. Den biologiske forskjellen kommer ikke tydelig nok frem hverken i profesjonsutdannelsen, forskning, behandling og medisinering.» Sier Marian Rapp, Krf. på vegne av kvinnepolitikere fra Krf, H, V og Frp til Aftenposten.

I Norge har vi en omfattende lovgivning knyttet til likestilling og likeverd. Hvordan kan da dette fortsette? Dette er også noe Rapp påpeker:

«Diskriminering er forbudt i Norge. Forskjellsbehandling er ikke lov. Men: Hva ser vi innen helseforskning? I dag vet vi at god helse for alle kvinner er viktige da kvinners helsetilstand påvirker barnas fremtidige helse. Belastningen påvirkes gjennom epigenetikk og videreføres til barna. Det er ikke bare DNA vi arver.»

Les også: Fikk endelig forklaring på smertene

Veien videre

Når jeg skriver dette blogginnlegget som et utkast i Word finnes ikke engang ordet «endometriose» i ordboka. Jeg er fysisk nødt til å legge det inn for at skriveprogrammet ikke skal sette den strenge, røde linja under. Det kommer ingen rød linje under ordet «prostatakreft». Det sier jeg ikke for å sverte det arbeidet som er gjort for å fremme mannlig helse og sykdomsbilde - for det heier jeg på! Jeg sier det simpelthen for å understreke hvor det feilet med kvinnehelse.

Jeg skal også være helt ærlig med dere, for jeg er redd. Redd for at jeg aldri vil finne noe mer ut av det. Redd for at politikerne ikke vil ta dette ? og kvinnehelse generelt - på alvor. Redd for at jeg og millioner av andre kvinner i verden må fortsette i stillhet. For inne i meg er det ikke stille. Jeg skriker, men det kommer ikke en lyd.

Lisa Skar Næss er medlem i SnapKollektivet. Denne ukes temas er «Kvinnehelse».

---

Kilder:

NESHEIM, B.
endometriose - Store medisinske leksikon
Nesheim, B. (2017). endometriose ? Store medisinske leksikon. [online] Store norske leksikon.
Available at: https://sml.snl.no/endometriose [Accessed 14 Sep. 2017].

ENDOMETRIOSEFORENINGEN - NORGE
Endometriose. (2017). Endometrioseforeningen - Norge. [online] Available at: http://www.endometriose.no/fakta [Accessed 14 Sep. 2017].

ENDOMETRIOSE - HELSENORGE.NO
Helsenorge.no. (2017). Endometriose ? helsenorge.no. [online] Available at: https://helsenorge.no/sykdom/underliv/endometriose [Accessed 14 Sep. 2017].

FUGELSNES, E.
Nyheter - KVINNEHELSE
Fugelsnes, E. (2012). Nyheter - KVINNEHELSE. [online] Forskningsradet.no. Available at: https://www.forskningsradet.no/prognett-kvinnehelse/Nyheter/Milliondryss_over_svensk_kvinnehelseforskning/1222932162103&lang=no [Accessed 14 Sep. 2017].

DOMMERUD, T.
- Kvinnehelse blir nedprioritert
Dommerud, T. (2014). ? Kvinnehelse blir nedprioritert. [online] Aftenposten. Available at: https://www.aftenposten.no/norge/i/JxLX/?Kvinnehelse-blir-nedprioritert [Accessed 14 Sep. 2017].

Av IMDs professor Michael D. Watkins

Ekspert på overganger, Michael D. Watkins, om skifte av konsernsjefer hos Uber og Expedia

Om en overgang som har lyktes - Mark Okerstrom hos Expedia

Det er ikke enkelt å være en etterfølgende konsernsjef. Overraskende nok er dette særlig tilfelle når alt går strålende, og en anerkjent konsernsjef som Dara Khosrowshahi går av for å slutte seg til et høyprofilert selskap som Uber. Som den nye konsernsjefen kan det føles som du er i (og kan til og med møte) et scenario om at «det bare vil gå nedover». Hvis ting går bra, vil det være din forgjengers fortjeneste, «som la grunnvollen for vedvarende suksess.» Hvis ting går dårlig, er det tydelig at du ikke er (i Expedias tilfelle) mannen til å fylle de store skoene.

Hvis Mark Okerstrom kjenner på presset, viser han det uansett ikke. Hans første meldinger har vært perfekte, og hans fokus på å ta Expedia til det neste nivået globalt virker svært riktig, det samme gjør hans vekt på nærere relasjoner med Uber og mulighetene som åpner seg opp.

Kanskje Uber burde kjøpe Expedia, og Khosrowshahi og Okerstrom kan gå tilbake til å drive et selskap sammen; det er tydelig at de er gode på det.

Om overganger og styrer - Alt er fortsatt ikke bra på toppen av Uber

Har Uber vokst seg fra sine styremedlemmer? Det er fornuftig å skjønne at selskaper vokser seg fra sine første konsernsjefer og ledergrupper. Folkene som har den patologiske optimismen og manglende respekten for konvensjonene som kreves for å være entreprenører, er ofte ikke de menneskene som trengs for å skalere et hurtigvoksende selskap eller til å håndtere et slikt selskap (det finnes selvfølgelig bemerkelsesverdige unntak). Noe som er mindre anerkjent, er at det samme kan gjelde for styremedlemmer.

Les også: Uber-sjef Carl Edvard Endresen: - Den risikoen sjåførene utsettes for, unner jeg selvsagt ingen. Det er helt uholdbart

Ubers styre, som er fanget i en evig innbyrdes krig og revet mellom stridende fraksjoner, ser ut til å være en case-studie. Folkene som finansierer selskaper i tidlige faser og som fyller styrene, trenger nødvendigvis ikke å være de folkene som trengs for å bringe selskapet fram til modenhet. Så kanskje tiden da har kommet for investorene til å utnevne mer erfarne, uavhengige styremedlemmer fra store selskaper til å fylle plassene.
 

Om de første grepene og de riktige ordene - Khosrowshahis memo om engstelsen i Uber

Ubers nye konsernsjef Dara Khosrowshahi innrømmer å være «redd» i et offentlig memo. Vel, selvfølgelig er han nervøs, og det med rette. De fleste lederne ville kjenne på den samme engstelsen når de påtar seg en slik utfordrende jobb. Men det var et dårlig valg av ord, særlig fordi han dykker ned i Ubers hai-infiserte farvann. Små avgjørelser kan ha stor innflytelse på lederes overganger, selv de tilsynelatende ubetydelige avgjørelsene, som valget av ett enkelt ord. Til slutt sa han ikke «jeg er så redd.»

Om å sette den rette tonen - Hva den nye konsernsjefen i Uber bør gjøre først

Selv om det er noen gode anbefalinger for Ubers nye konsernsjef i denne Forbes-artikkelen, som å jobbe med kulturen, bygge en mangfoldig lederskapsgruppe (som er en del av kulturforandringen) og å forbedre ansatterelasjoner, er to av de fem ideene bemerkelsesverdig dårlige. Å komme inn første dag og be om unnskyldning for Ubers mangfoldige synder, ville med rette bli sett på som en gimmick, både ekstern og internt. Mens Holder-rapporten gir Dara Khosrowshahi grunnlaget for å dedikere seg umiddelbart til kulturforandring, trenger han å gjøre sin egen vurdering av situasjonen og, basert på den vurderingen, utarbeide en bredere strategi for å få en «frisk start på det gamle Uber». Og så er det oppfatningen om at han bør si fra seg sin egen lønnspakke, som han akkurat har forhandlet med Ubers styre. Hvorfor i all verden bør Khosrowshahis ankomst være øyeblikket for å komme med en viktig melding angående kompensasjon for konsernsjefer? Hvilket mulig formål kunne det tjene å skape uro i hans forhold til styret?

Om å velge den rette konsernsjefen for jobben - Ubers nye valg

Utvelgelsesprosesser av konsernsjefer er ofte rare og fantastiske; Ubers prosess er spesielt det. Denne The New York Times-artikkelen meldte bekymret at Dara Khosrowshahi ble valgt fordi han utgjorde den minste utfordringen for Travis Kalanick og hans allierte i styret. Og hva med oppfatningen om at Jeff Immelt ikke gjorde suksess hos GE, eller ville være Kalanicks nikkedukke? Den er latterlig. Den minste fellesnevneren for valget av konsernsjef vil trolig ikke løse Ubers alvorlige styringsproblemer.

Michael D. Watkins er professor i lederskap og organisatorisk forandring ved IMD. Han leder the First 90 Days, for ledere i en overgang. Han deltar i ledelsen av Transition to Business Leadership (TBL), et program for erfarne, fungerende ledere som enten nylig har vært i en overgang eller snart vil være i en overgang til en lederposisjon innen forretningslivet.

Av Ingebrigt Steen Jensen

Da jeg våknet i går var jeg blek, men fattet. De rødgrønne hadde tapt valget, de blå hadde vunnet fortjent. Men i dag våknet jeg til dette. En velregissert aksjon fra velgere i Asker, Bærum, Oslo Vest, Nordstrand og sikkert mange andre steder jeg ikke vet om, der folk som vanligvis stemmer Høyre, denne gangen avtalte seg i mellom å stemme Venstre. Som du ser i artikkelen  «holdt de seg for nesa da de gjorde det» (eller kanskje for «nesen»?), men de gjorde det.

Høyre gikk kraftig tilbake både i Asker og Bærum, mens Venstre gjorde brakvalg med over 10 prosent av stemmene i begge disse kommunene. Det er mer enn nok til å flytte ethvert parti over sperregrensen. På Nordstrand var Venstre større enn Frp, det har neppe skjedd tidligere. Og de valgkretsene i Oslo der Venstre gjorde det best og Høyre relativt sett dårligst, er kjente venstreorienterte bydeler som Ullern, Vindern, Bygdøy, Bogstad, Bestum og Ris. Jeg våkner til dette og blir forbanna. Det kjennes «udemokratisk» på en måte, enda det selvsagt er helt lovlig og veldig, veldig smart. Guttene vet hva de gjør.

Stavrum: Borgerlig selvkritikk

Hvorfor kom ingen av oss naive rødgrønne på den samme idéen? Hvorfor lot vi ikke beskjeden gå gjennom jungeltelegrafen - «Pssst. Vi stemmer MDG i år, for med dem over sperregrensa vinner vi valget». Det hadde vært så lett. Vi hadde ikke behøvd å holde oss for nesa en gang. Men vi var og er ikke drevne nok. Vi var dustemiklene som stemte på det partiet vi liker best og stoler mest på, uten å ha fylt ut regnearkene i excel for å se hvordan våre stemmer skulle bli mer verdt enn de andres.

Ideen streifet oss ikke. Ingen av mine venner sendte hemmelige sms til hverandre og avtalte taktikken. Ingen av ungene våre fikk beskjed om at «i år stemmer vi sånn og sånn sønn....». Vi har ikke den nødvendige erfaringen, sitter i for få styrer, både i næringslivet og i gutteklubbene. Men guttene har snakket sammen. Ja, jeg våkner og er forbanna.

Da hjelper det ikke akkurat at de rødgrønne fikk over 10.000 stemmer MER enn de blå, men at disse var «bortkastet» fordi de gikk til feil parti i feil fylke. På samme måte som over 100.000 stemmer til MDG og Rødt ble «kastet bort», fordi vi ikke brukte nettverket vårt til å avtale taktikken. I stedet tok vi med ungene i valglokalet og viste dem hva demokrati betyr og hvor heldige de er som skal få stemme selv når de blir store.

Ja, jeg er forbanna. Men nei, jeg skal ikke starte noen folkeaksjon, ikke kreve omvalg eller påstå at valget var rigget. Jeg tror ikke en gang jeg er en dårlig taper, selv om jeg ofte er det. Men jeg tror jeg vil oppfordre Trine Schei Grande til å tone ned panegyrikken litt når det gjelder Venstres storslagne innsats som brakte dem over 4 prosent. Jo, de sto på og gjorde sitt beste, men uten stemmene fra dem som ikke en gang tåler duften av en stemmeseddel med partiet Venstre på, hadde det blitt en annen regjering i Norge. Og jeg vil oppfordre Erna, som statsminister, til å tenke ekstra mye på oss som tapte valget denne gangen. Vi fikk flest stemmer. Vi stemte ikke taktisk. Vi stemte med hjertet, gitt, dumme som vi var.

Innlegget ble først publisert på Facebook og er gjengitt etter avtale. 

Erna Solberg: - Vi endrer ikke regjeringen nå

Av Bjørnar Moxnes, partileder i Rødt og Nettavisens gjesteredaktør

Nok Rinkeby. Det finnes en historie om Sylvi Listhaug fra Oslo, Altea, Thailand og First House sine kontorer som er minst like viktig.

Sylvi Listhaug, i denne valgkampen har du prøvd å skremme med at Rødt kan komme på vippen. Det skjønner jeg godt, for med Rødt på vippen får Norge et nytt flertall og en ny regjering, og du mister jobben.

Du er nok best kjent som Norges første innvandringsminister fra Frp, og for mange er dét grunn god nok for et regjeringsskifte. Men før vi kommer så langt, la oss mimre litt. For du husker vel meg fra gamle dager? Jeg husker i alle fall deg, kanskje litt bedre enn du skulle ønske.

For nærmere ti år siden var du Fremskrittspartiets byråd med ansvar for eldreomsorgen i Oslo, og jeg var leder for Rødts bystyregruppe i Oslo. Husker du at du var i den spanske småbyen Altea for å delta i en seremoni? Byrådet i Oslo skulle bygge et sykehjem på spanskekysten, et prestisjeprosjekt signert Carl I. Hagen. På en tomt regulert til landbruksformål fikk du æren av å legge ned grunnsteinen. Eller en pall og et par Leca-blokker, som det viste seg å være.

Deretter skjedde fint lite. Det vil si: Tida gikk, pengene rant ut, men noe sykehjem ble det aldri. Mer enn 30 millioner kroner kostet den spanske sykehjemsskandalen Oslos skattebetalere, uten at Oslos eldre fikk se en eneste sykehjemsplass. Mens problemene tårnet seg opp for dette prestisjeprosjektet, holdt du informasjonen om skandalen skjult. Du feilinformerte både Oslos folkevalgte og innbyggere. Høsten 2010 gikk vi derfor til det drastiske skrittet å fremme et mistillitsforslag. Men da som nå, sørget KrF og Venstre for at du fikk fortsette i jobben, og dermed etterlate Oslos eldre med færre sykehjemsplasser enn før, stikk i strid med Frps valgløfter.

Jeg husker også hvordan du brukte det Adecco-drevne Ammerudlunden sykehjem som utstillingsvindu for kommersiell eldreomsorg. Du ga dem besøk, utmerkelser og ros, med media på slep. Men da NRK Dagsrevyen avslørte de uholdbare forholdene på hjemmet, dukket du under radaren.

Den dag i dag ligger en pall på en landbrukstomt i Altea som et monument over din handlekraft som politiker.

Les også: Tilsynet for høy moral

Det kan forøvrig legges til at den spanske landbrukstomta dermed fikk en vesentlig mildere medfart enn norske bønder fikk i den perioden du satt som landbruksminister. Du har altså verken fungert særlig godt som ombud for eldre eller for norsk landbruk når du har fått sjansen.

Men i høst er det forhåpentligvis du som må legge ned bruket og finne noe annet å drive med. Så får vi håpe du har lært et og annet i mellomtida. For sist du mista jobben, etter at velgerne sendte Frp ut av byrådskontorene i Oslo med et brak, dro du på ferie til Thailand mens du fikk gullkantet etterlønn fra kommunen. «Deilig å bli arbeidsledig», skreiv du på Facebook, mens du cashet ut etterlønna på 80.000 kroner i måneden.

«Det som er viktig å huske på her er at vi får lønn slik at vi har muligheten til å finne oss en ny jobb, og jeg tror de fleste vet at i dagens samfunn så kan man søke jobber selv om man er på ferie», sa du da. Nå sitter du i en regjering som har tatt feriepengene fra de arbeidsløse. Det er tydeligvis forskjell på folk.

I 2010 leverte jeg en masteroppgave om hvordan stadig flere fra politikereliten går over i PR-bransjen. Denne skulle bringe oss sammen på ny. Nok en gang hadde vi interessert oss for det samme, fra hver vår kant vel og merke. For tilbake fra ferie på skattebetalernes regning, ble Listhaug seniorrådgiver i PR-byrået First House. En høyborg for lyssky lobbyister med særskilt kompetanse på å trekke i tråder og påvirke politiske beslutninger bak lukkede dører til beste for landets mektigste.

Like fort som du gikk fra politikk til å selge dine politiske nettverk til høystbydende, kom du i retur med regjeringsskiftet i 2013. I forkant hadde selv blå kommentatorer tatt til orde for «First House ut av borgerlig regjering». Norges største aviser krevde at du måtte legge fram listene over hvem du hadde vært i tjeneste for. «Enten må listene ut, eller så må Listhaug ut», sa Anders Todal Jenssen, professor i statsvitenskap. Det viste seg til og med at vår nye landbruks- og matminister hadde gått gjennom regjeringsplattformen på oppdrag fra Rema 1000.

Men du var blitt en dyktig PR-minister. Du lot deg ikke affisere av dette. Til slutt la du fram en kort liste over offentlige aktører som hadde vært kunder av First House. Det ble kjent at du hadde jobbet for Åsnes kommune og Akershus Universitetssykehus. Men hvilke kapitalinteresser du hadde vært håndlanger for, forble mørklagt.

Kun én gang har jeg vært litt imponert av deg, og det var da du konfronterte Tahir ul Qadri for åpent kamera. Da tenkte jeg du var litt modig. Men det var helt til jeg kom på at du jevnlig besøker de religiøse svindlerne i TV-kanalen Visjon Norge, uten å noen gang ta et liknende oppgjør med dem. Brennpunkt avdekket i fjor høst hvordan Visjon Norge manipulerer folk til å donere penger mot løfter om velsignelse. Uføretrygdene Anne Sissel Halland var en av dem som ble hekta, og måtte til slutt ha hjelp for å kvitte seg med avhengigheten.  Ditt engasjement mot ekstreme religiøse holdninger og ønsket om å hjelpe ofrene er hult.

Du har sikkert lagt alt dette bak deg nå, men vi er mange som ikke har glemt. For er det en ting folkestyret vårt ikke trenger er det nok et medlem av politikerklassen som bryter valgløfter, utnytter frynsegoder forbeholdt maktpersoner, bedriver hemmelighold framfor åpenhet, og bruker mer tid på å få presseoppslag enn på å bedre hverdagen for folk flest.

Til høsten treffes vi på Stortinget, Sylvi Listhaug, og en viktig lærdom tar jeg med meg inn: Teflonbelegg kan fungere godt for en steikepanne, men ikke for en folkevalgt. Skal vi kunne se velgerne i øynene kreves det ærlighet, ryggrad og samvittighet. Som privatperson lever du sikkert opp til disse idealene. Men som politiker: Har du egentlig noen av delene?