Litt mer om tegneseriehelter og sensur

Denne tegningen ble ikke godtatt av læreren.

Av Farjam Movafagh, styremedlem Senter for Sekulær Integrering

I forrige uke skrev jeg om en 11-åring som ikke fikk lov til å tegne Muhammed på skolen.

 Her er en liten epilog, i tilfelle du skulle være nysgjerrig på fortsettelsen.
Som jeg skrev, sendte jeg innlegget pr. mail til rektor. Jeg gjengir svaret fra rektor i sin helhet, anonymisert og med forfatters tillatelse: 

Hei.
Takk for vedlegget. 
Vi som skole deler synet om at situasjonen, slik den er beskrevet, ikke burde funnet sted. Den bryter med skolens generelle pedagogisk praksis og bidrar til selvsensur og ikke ytringsfrihet. Saken følges opp med den involverte lærer og med resten av skolens personale. 


Skolen og lærer hadde ingen intensjon om å støtte konservative og radikale grupperinger, ei heller å hindre elevene i å stille kritiske spørsmål om islam. Vi tar allikevel selvkritikk på at utøvende pedagogiske praksis, uavhengig av intensjon, fikk mange uheldige ringvirkninger. Det er ingen sentral bestemmelse som forbyr tegninger av Muhammed. Skolen ønsker i samarbeid med hjemmet å legge et grunnlag for livslang læring som utvider kunnskapen om og forståelsen av de demokratiske ideene.  


I formålsdelen av læreplanen i KRLE står det: Opplæringsloven legger til grunn at undervisningen skal være objektiv, kritisk og pluralistisk. Det innebærer at den skal være saklig og upartisk og at de ulike verdensreligioner og livssyn skal presenteres med respekt. Det innebærer at alle religioner og livssyn skal behandles på en faglig og sakssvarende måte ut fra sitt særpreg og mangfold.  
Dette skal være vår rettesnor i forhold til undervisningen i KRLE. 

Vennlig hilsen
XXXXXXXXX
Rektor 
XXXXXXX skole

Skolen tar altså selvkritikk. Det gjør meg glad og optimistisk. Det er grunn til å håpe at noe lignende ikke vil skje igjen på akkurat denne skolen.
Og nå: Det som gjør meg trist. Noen kommentarer dette innlegget har fått. 

Les også: Om tegneseriehelter og sensur


Jeg har sett reaksjoner fra lærere som ikke finner noe kritikkverdig ved det som skjedde. At lærerens tilnærming er et eksempel for etterfølgelse. Med andre ord er det nærliggende å anta at lignende hendelser har hendt før andre steder, og at vi må forvente at slikt skjer igjen. All den tid vi ikke lenger kan fortsette å ta ytringsfriheten for gitt, er nødvendig med sentrale retningslinjer, slik at noe slikt ikke skjer igjen. 
Det har også vært en del hat. 

Farjam Movafah


Jeg og mange andre selverklærte humanister som skriver fritt om islam har en stemme i hodet hver gang vi ytrer oss. Denne stemmen skriker advarsler om hvordan det vi skriver kommer til å bli misbrukt av de som drives av hat og fordommer. At det kommer til å bli aktivt brukt for å dehumanisere og sverte muslimer som gruppe. Slik jeg ser det, er det et mye større onde at kritikkverdige forhold i samfunnet forblir i mørket, enn at en liten gruppe hatere får litt mer ammunisjon å kose seg med. 


Jeg har sett læreren (som jeg heldigvis anonymiserte) bli kalt «landssviker», og at vedkommede snarest bør «sparkes til araberland». Dette står i sterk kontrast til mors beskrivelse: en dyktig lærer med de beste intensjonene, og  som gjør sitt beste. Vi tråkker alle feil av og til. Kan dere ikke heller bare diskutere sak, uten å starte en krig? 


Også det verste grumset: «Jævla muslimer», «muslimer er så utrolig hårsåre», «muslimske menn er verre enn dyr» etc. 
Dere som skrev slikt, leste dere virkelig det jeg faktisk skrev? Jeg får gjenta meg selv:


«Det er slett ikke sant at muslimer blir krenket når noen tegner Muhammed. Det er mange sekulære og moderate muslimer som overhodet ikke bryr seg. Det er en fornærmelse mot disse at de settes i samme sekk som de som drepte halve redaksjonen til Charlie Hebdo.»

Les også: Krekar: - Nordmenn som tegner Muhammed fortjener å dø

Hvordan får dere kommentarene deres til å passe med at en av de drepte selv var en muslim? Ahmed Merabet  stilte seg selv mellom morderne og redaksjonen til Charlie Hebdo. Vil dere virkelig la Mulla Krekar og hans like få fortelle dere hva denne muslimske heltens religion gikk ut på? Eller hva han ble krenket av?
Til slutt, i rettferdighetens navn: Takk for alle de gode kommentarene. Gode diskusjoner mellom lærere, dere (også lærere) som viste forståelse for min reaksjon, dere som tok Charlie Hebdo i forsvar og understreket at motivene deres ikke var å mobbe noen. (Og til dere som fortsatt tror det: Ærlig talt! Tror dere virkelig noen gidder å sette sitt kjære liv på spill bare for å mobbe noen?)

Miljøvern er ikke moralisme


Av Une Aina Bastholm, nasjonal talsperson, De Grønne

Kan Miljøpartiet De Grønnes landsstyrerepresentanter fly til Narvik? Ja. Vår politikk handler ikke om å forby fly , flyturer eller biler, men å innrette samfunnet slik at det lønner seg og er lettere å velge miljøvennlig, i hele landet. Høye klimagassutslipp har nemlig store kostnader, også for Norge.

Les også: 40.000 mener MDG bør sykle til Narvik

Hvis De Grønne hadde fått rent flertall, ville vi fortsatt hatt flyruter til Nord-Norge og biler på veiene. Men forurensingen fra fly må reduseres kraftig de neste årene. Det er en forutsetning for å hindre klimaendringer som truer velferd og sikkerhet. For å få til det må Norge gjøre mange ting: Veksten i flytrafikken må ned. Vi må satse på biodrivstoff og annet miljøvennlig drivstoff i fly, vi må bevilge mer penger til forskning og testing av miljøvennlige alternativer, og vi må erstatte flyet med hurtigtog på de mest trafikkerte strekningene, slik de har gjort i Europa.

Selv om jeg personlig har stor glede av å ta tog og buss opp til et møte i Narvik, er det ikke praktisk for de fleste. Arbeidet for å bygge ut bedre kollektivtransport har nemlig gått i sneglefart i mange år. De fire siste årene er 41 store riksveiprosjekter fullført, mot bare to nye jernbanestrekninger. Vi har fått 31 kilometer jernbane, og 310 kilometer med vei. I Sverige har de gjort motsatt: De har satset på toget. Derfor tar turen mellom Oslo og Stockholm, en avstand på 417 kilometer i rett luftlinje, 4,5 timer. Til sammenligning er avstanden mellom Oslo og Bergen på 306 kilometer. Turen tar likevel minst 6,5 timer med tog.

Gunnar Stavrum: MDG kaster bort tiden til sine ledere

I vårt alternative statsbudsjett satser vi på toget. Og vi gjør det mulig for alle, også i Nord-Norge og i distriktene å velge elbil. Vi ruller ut ladestasjoner for elbil på hver femte mil over hele landet. Vi satser også stort på kollektivtrafikk i tusenvis av tettsteder rundt omkring i det ganske land.

Samtidig vet vi at flyturene våre er et enormt forurensingsproblem. Flyreisene våre utgjør over halvparten av klimaeffekten fra reisene våre. Noen få flyturer årlig tilsvarer alle bilturer. Vi mener flyselskapene må betale den prisen forurensingen har for samfunnet vårt. At det ikke skal være gratis å forurense, er til og med Høyrefolk enige med oss i. Derfor støtter vi regjeringens flyseteavgift, og ønsker å øke den for å bremse veksten i flytrafikken, og samtidig skaffe penger til utbygging av grønn transport.  De som bor steder der det ikke finnes et reelt alternativ blir tatt hensyn til med vår politikk.  Flyseteavgiften vi ønsker å innføre er langt lavere (150 kroner) på turer til Nord-Norge enn på turer mellom Oslo og Bergen (300 kroner).

Flyreiser gir mye klimagassutslipp, derfor er det sjelden De Grønne legger møter til steder hvor selv miljøengasjerte må velge fly. Sist vi hadde et stort møte i Nord-Norge var i 2009, da landsmøtet vårt ble holdt i Lofoten. Det grønne skiftet skal også skje i Nord-Norge, og Narvik har i tillegg en av Norges travleste havner og er knutepunkt for en rekke handelsvarer.  Av og til har vi behov for møter utenfor de aller største byene. Det bør være en selvfølge for et landsdekkende parti. Og av og til må selv en grønn politiker fly.

God miljøpolitikk handler om å gjøre det lettere for alle å leve miljøvennlig.  Miljøvern handler om å legge til rette for samfunnet vi vil ha i fremtiden, og at alle bidrar med det de kan. Det er derfor vi engasjerer oss - for å forandre. Det kommer både jeg og De Grønne til å fortsette med.

Få flere på, for faen!

Faksimile/montasje: Nordnorsk debatt

Av Reidun Kjelling Nybø, assisterende generalsekretær i Norsk redaktørforening

Vi er alle et produkt av hvor vi står - verdimessig og geografisk - og hvem vi omgås med. Derfor er mangfold så viktig. Og mangfold er mer enn kjønn.

Denne teksten skriver jeg på Bodø lufthavn en søndag kveld. I drøyt tre år har jeg hoppet paradis mellom to landsdeler - jobbet i sør, hatt mye av det sosiale livet mitt i nord. Pendlerlivet er bedre enn mange tror. For jeg får lov til å hente impulser fra ulike miljøer. Faren for å forsvinne inn i Oslo-bobla blir redusert betraktelig, særlig når såpass mange jeg pleier kontakt med ikke ser verden fra Akersgata, Stortinget eller Rådhusplassen. Norge er full av velmenende, hyggelige folk med engasjement, sunne interesser og et ektefølt ønske om å gjøre det som er best for fellesskapet. Det er bare så utrolig vanskelig å se seg selv utenfra - uansett om du har adresse Grefsen eller Lyngen. Vi er alle oss selv nærmest og omgir oss helst med folk som gir oss overskudd og som gjerne er lik oss selv i bakgrunn, verdier og meninger. Derfor er det så viktig å bli minnet om mangfoldet der ute. Og det gjelder særlig de som har makt til å ta avgjørelser på fellesskapets vegne og vi som har makt til å sette dagsorden.

Mangfold er kjønn. Fortsatt er det en overveldende overvekt av menn i lederposisjoner i det norske samfunnet. Næringslivet er verstingen. Og det handler ikke bare om kjønn. Mange av dem har samme utdannelse, samme omgangskrets, samme verdisyn og samme bosted. De kjører de samme bilene og kjøper de samme dressene. På fritida nipper de i den  samme vinene og kobler av i de samme løypene og over de samme sykkelstyrene. Det gjelder også mediebransjen  - der jeg holder til - selv om utviklingen har gått rett vei det siste tiåret.

Innlegget fortsetter under bildet.

Portretter av assisterende generalsekretær Reidun Kjelling Nybø i Norsk Redaktørforening.
Reidun Kjelling Nybø, assisterende generalsekretær i Norsk Redaktørforening. Foto: Heiko Junge, NTB Scanpix

Mangfold er geografi. Den offentlige samtalen i Norge styres i for stor grad fra Oslo. Derfor var det positivt at Dagsnytt18 torsdag flyttet sendingen til Tromsø. Og derfor var det helt betimelig av politisk redaktør i Nordlys, Skjalg Fjellheim å spørre hvorfor 31 nye kvinnelige kommentatorer i VG Helg har samme adresse. VG var sannsynligvis så fornøyd med evnen sin til å tenke kjønn at de glemte geografien. Men i Nord-Norge er det Tromsø som er sentrum. Fra Nordland og Finnmark oppleves det ofte at «alt» blir sett fra ishavsbyen, den ganske så egoistiske storebroren som helst skal karre til seg alt. Den nordnorske virkeligheten oppleves annerledes fra Grane og Gamvik enn fra Rådhusgata i Tromsø. Derfor er geografisk mangfold viktig helt ned på mikronivå. Og derfor tror jeg det er sunt å flytte på seg og se at ståstedet endrer seg med det.

Mangfold er verdisyn. En venninne av meg hadde i mange år følgende sjekketriks. Første spørsmål til  potensielt interessante partnere på barkrakken ved siden av var følgende: Kunne du under noen omstendigheter vurdere å stemme Frp? Hvis han svarte ja, var det bråstopp. Ingen vits å kaste bort mer tid på den karen.

For hvor ofte møter vi folk vi er grunnleggende, verdimessig uenig med? Hadia Tajik stilte spørsmålet i Aftenposten i etterkant av Trump-sjokket. Hadia svarte klokt: for sjeldent og oftere enn vi tror. Vi har alle en tendens til å omgi oss med folk som ligner oss selv. Og vi føler ubehag hvis omgivelsene våre i for stor grad blir dominert av folk som mener noe annet enn oss. Ikke er vi spesielt flinke til å lytte heller, virkelig lytte til argumentasjonen til noen som mener det stikk motsatte som oss selv. Akkurat det burde bli et kollektivt nyttårsforsett i hele Norge.

Mangfold er alder. Om jeg kan sies å representere en minoritet i den offentlige samtalen både som nordlending og kvinne, så er jeg i tjukkeste majoriteten aldersmessig. Både de helt unge og de eldre er underrepresentert her. Det kan enklere for en 17-åring å ta flylappen enn å slippe til som mediekilde - i alle fall dersom temaet er kontroversielt og mamma og pappa setter foten ned. Også eldre er underrepresentert. Det hjelper ikke at de over 60 nå er på full fart bort fra redaksjonslokalene.

Mangfold er fantasi. - Norge er ei bygd, pleier min kollega Arne Jensen å si. Han har rett. Norge er bitte lite. Men hvorfor gjør vi da landet enda mindre ved å gi stemme til så få? Hvorfor skal vi alltid støte på «the usual suspects» i alle kanaler? Hvem er vi som tror at alle vil vite alt om noen få og ikke mer om mange? Gi oss noen nye tryner, nye meninger, nye historier å bli inspirert, provosert, rørt, glad og forbanna av.  Overrask oss! La flere slippe til. Få dem på, for faen!

Innlegget ble først publisert hos Nordnorsk debatt. 

(Red anm: Bor du utenfor Oslo og har skrevet eller vil skrive et debattinnlegg? Send det til Nettavisens debattredaktør, Siv Elisabeth Limkjær.)

200 ganger flere enslige mindreårige til Norge enn til Frankrike i fjor

 

Oslo 20130824.
Mazyar Keshvari, tredjekandidat for Frp i Oslo, holder appell i Spikersuppa i lørdag.
Foto: Erlend Aas / NTB scanpix

 

Av: Mazyar Keshvari, innvandringspolitisk talsmann for Frp

Den siste uken har det vært mye diskusjon rundt Sylvi Listhaugs klare signaler og strenge asylpolitikk. Jeg vil samtidig påpeke at FrPs asylpolitikk er grunnleggende og solid faktabasert noe som blant annet illustreres av ny statistikk fra Eurostat.

Tall fra Eurostat om antall enslige mindreårige asylsøkere fordelt etter land viser en ekstrem skjevfordeling som en sjelden ser i statistikk. 43 prosent av alle enslige mindreårige som kom til EU eller Norge i 2015 kom til to av Europas minste land lengst mot nord, Sverige og Norge. I 2015 mottok Sverige og Norge henholdsvis 35 000 og 5 500 enslige mindreårige asylsøkere, til tross for at vi tilsammen har under tre prosent av folketallet. Sverige mottok alene 40 prosent av alle enslige mindreårige som kom til EU i fjor, men har under to prosent av folketallet.

Til sammenlikning kom det 320 enslige mindreårige til Frankrike og 3 000 til Storbritannia. Sverige mottok dermed 750 ganger flere enslige mindreårige enn Frankrike per innbygger og Norge mottok mer enn 200 ganger flere enn Frankrike. En skulle tro at de største og mest sentrale europeiske landene som Frankrike var de mest attraktive landene for enslige mindreårige, men slik er det altså ikke.

99 prosent gutter

I tillegg viser UDIs statistikk for enslige mindreårige at hele 65 prosent kom fra kun ett land, Afghanistan. Blant disse var hele 99 prosent gutter. Fra Afghanistan, som i følge FN er et av verdens verste land med tanke på kvinners rettigheter, kom det altså knapt noen jenter. Bør ikke disse tallene i seg selv få noen bjeller til å ringe? Er ikke denne ekstreme skjevfordelingen en klar indikasjon på at migrasjonen av enslige mindreårige asylsøkere er styrt av storfamilien, ved hjelp av menneskesmuglere, til de landene som er kjent for å ha de rauseste velferdsordningene i verden?

Samtidig vet vi at denne gruppen er den klart mest kostbare gruppen asylsøkere. En enslig mindreårig koster om lag en million kroner per år. Kostnadene knyttet til de 5 500 enslige mindreårige som kom til Norge i fjor blir dermed om lag 5 milliarder kroner per år. Til sammenlikning er hele FNs flyktninghjelp (UNHCR) sitt budsjettforslag for 2016 til flyktninger i Midtøsten og Nord-Afrika på 18 milliarder kroner. Dette viser en stor skjevfordeling i ressursbruken knyttet opp mot antallet mennesker vi hjelper.

Er det etisk forsvarlig å bruke så store beløp på enslige mindreårige i Norge, et av verdens dyreste land, samtidig som FNs flyktninghjelp, som hjelper millioner av flyktninger over hele verden, er underfinansiert?

Jeg mener at det er uforsvarlig å tilrettelegge for et system som oppmuntrer storfamiliene i Afghanistan til å, ved hjelp av menneskesmuglere, sende sine barn halve jordkloden rundt til et av verdens minste land i med en helt annen kultur. Hva er det humane i et slikt system?

Klare signaler har stor betydning i asylpolitikken

Angela Merkel og Jonas Gahr Støres famøse invitasjoner til verdens flyktninger om å komme til Europa og Norge i fjor, viser tydelig at asylområdet er et av de politikkområdene hvor politiske signaler har størst konsekvenser. Derfor er jeg glad for at vi i Sylvi Listhaug har en tydelig og uredd

innvandrings- og integreringsminister som sender klare signaler.

Det er alltid vanskelig å lese historier om barn som blir sendt ut av landet mot sin vilje. Allikevel må vi være konsekvente på returer av de som ikke har beskyttelsesbehov i Norge, og vi må tørre å være tydelige i debatten. For jeg er overbevist om at signaler om en strengere asylpolitikk fra Norge er en del av årsaken til at antallet enslige mindreårige asylsøkere er redusert fra 4.000 i perioden januar til oktober i 2015, til 279 i samme periode i år.

 

Om å spytte på en som ligger nede


 

Av Petter Nyquist, «Petter uteligger»

Nederst på Karl Johan her forrige kvelden sitter en jeg har kjent i nærmere to år. «Hei. Har du muligheten til å hjelpe en hjemløs med noen småpenger? Ønsker dere alle store og små en fin dag. Hilsen «Christian»», står det skrevet med tykk sprittusj på tiggerskiltet han har foran seg.

Når jeg møter ham for slå av en prat, er han veldig lei seg. Rett før jeg kom var han blitt spytta på av en mann som gikk forbi.

«Christian» hørte bare surklelyden av spytt og snørr som blandet seg, før klysa traff ham og rant nedover jakka. Mannen som nettopp hadde tømt kjeften, så bare stygt på ham før han gikk videre.

Innlegget fortsetter under bildet.

Godt over en halv million nordmenn så «Petter Uteligger» på TV 2. Foto: TV 2

Dagen til «Christian» hadde vært bra, helt til det øyeblikket DU kom forbi og spytta på han! Å sitte og tigge er ydmykende i seg selv. Og jeg lurer veldig på hva du egentlig ville oppnå med en slik handling? Det du gjorde var å sparke en som allerede lå nede. Det synes jeg er skammelig!

Hvis du leser dette vil jeg be deg oppsøke «Christian» og be om unnskyldning! Og så bør du prøve å sette deg inn i andres situasjon før du dømmer dem. Den som viser omsorg og omtanke for mennesker som har det vanskelig, beriker også seg selv.

Jeg er sikker på at du kunne gått videre med en mye bedre følelse om «Christian» eller noen av de andre på gata, opplevde møtet med deg som et lyspunkt.

Det er mange måter vi alle kan bidra på: Å møte blikket til de som sitter nede med et smil, putte en slant i koppen, kjøpe et blad eller slå av en hyggelig prat.

Ha en fin uke, alle sammen!

Petter.

Innlegget ble først publisert på Facebook. 

Om tegneseriehelter og sensur

Denne tegningen ble ikke godtatt av læreren.


Av Farjam Movafagh, styremedlem Senter for Sekulær Integrering

Kjære leser. En mor fortalte meg om en hendelse som skjedde på en barneskole på Østlandet tidligere i høst. 
Min første og andre tanke var at det som skjedde er en fillesak. Men etterhvert ble jeg mer og mer opprørt jo mer jeg tenkte på det.
Jeg tok kontakt med moren og fikk hennes tillatelse til å skrive om hendelsen, under forutsetning at den involverte eleven (og dermed også skolen) anonymiseres. 
Jeg håper du tar deg tid til å lese helt til siste punktum, og at du innvilger meg nok tålmodighet til at jeg først tar en kort tur innom litt kontekst før jeg forteller hva som faktisk skjedde.(Jeg nevner for ordens skyld at jeg har sett mailutvekslingen som skjedde i etterkant mellom hjem og skole.)

Paris, 7. Januar 2015: Brødrene Saïd og Chérif Kouachi tvinger seg inn i redaksjonen til Charlie Hebdo og dreper 12 personer. 
Alle ofrene var på forhånd fullt klar over at dette godt kunne skje en dag. De hadde tross alt mottatt utallige trusler om nettopp det. Likevel, de verdsatte din og min (og sin egen) ytringsfrihet så høyt, at de trosset denne faren for å holde den i hevd. 

Les også: Krekar: - Nordmenn som tegner Muhammed fortjener å dø

De som døde, døde for ytringsfriheten. Og vi står i gjeld til dem. Vi skylder dem å ære dem. Vi skylder dem å verne om deres ettermæle, og å reagere når noen bagatelliserer verdien av offeret de gjorde. De er, sammen med de modige som fortsatt trosser trusler om drap for å hevde ytringsfriheten, vår tids helter. Med fjolleri eller med alvor: jeg liker å kalle dem den virkelige verdens tegneseriehelter. Je suis Charlie!


Oslo, 11. Juni 2016: Seminaret «Tro, religion og ytringsfrihet» arrangeres på Nationaltheatret. Her får vi blant annet presentert resultatet fra en forutgående undersøkelse som ble gjort på flere videregående skoler i Oslo. Hele to tredeler av alle elevene som svarte på undersøkelsen var for gjeninnføring av blasfemiparagrafen. Flertallet av de spurte syntes fengsel i opptil to år er en passende straff for de som driver religionskritikk i Norge. 

Innlegget fortsetter under bildet. 

Farjam Movafag

Vi skal være veldig forsiktige med å bagatellisere dette resultatet, uansett hvor mye vi kan (og bør) kritisere undersøkelsen for å ikke være representativ for den kommende generasjons holdninger. I det minste må vi erkjenne at vi ikke kan fortsette å ta ytringsfrihetens brede støtte for gitt for all framtid.

Les også: Kjære norske, heterofile, hvite - hvor er det du gjemmer deg


Oktober 2016 på En barneskole i Skedsmo kommune: En 6. klasse har KRLE. Temaet er islam. Elevene skal tegne en forside til temaet i arbeidsbøkene sine, ett eller annet typisk for denne religionen. Men: de får også streng beskjed om at de ikke får lov til å tegne religionens grunnlegger Muhammed. Og så legger læreren ut om at det var noen som het Charlie Hebdo. De hadde, for å trakassere og mobbe muslimene, tegnet en tegning av profeten. Muslimene ble såret og organiserte flere demonstrasjoner for å si at det ikke er lov å tegne profeten, men Charlie Hebdo fortsatte å tegne Muhammed. Og så ble Charlie Hebdo drept fordi de hadde tegnet Muhammed. Derfor skal man ikke tegne Muhammed.


En rebell av en sjetteklassing velger selvsagt (som den eneste i klassen) å trosse denne instruksen. Han tegner et portrett, et mannsfjes med hvit turban som holder et brød. En lærerassistent går forbi og ser dette. Assistenten spør hva tegningen skal forestille, eleven svarer at det er Muhammed. Assistenten blir tydelig sint (elevens egne ord), rister på hodet og sier at det ikke er lov å tegne profeten, at dette er alvorlig, og at dette vil gå videre til rektor. Eleven blir redd og visker ut tegningen. Slik ser siden i elevens arbeidsbok ut nå:

(Innlegget fortsetter under bildet.)

Gutten tegnet Muhammed, men visket den delvis bort etter at en hjelpelærer reagerte kraftig.


I den påfølgende mailutvekslingen mellom mor og skolen tar skolen overhodet ingen selvkritikk. De anklager heller eleven for å ikke følge lærerens klare instruks. 

Det er flere grunner til å kritisere skolen for denne hendelsen.
For det første: Lærerens budskap, om at så mange i redaksjonen til Charlie Hebdo ble drept fordi de trakasserte muslimene ved å tegne profeten, er med på å gjøre de døde til subjekter i forbrytelsen. Det presenteres et feil bilde av Charlie Hebdos intensjoner, noe som er et grovt overtramp mot de døde. Nærmest at det var deres egen skyld at de ble drept. Enda verre: det ligger en undertone i det at det samme kan skje med elevene dersom de er frekke nok til å tegne Muhammed. 


For det andre: Det er slett ikke sant at muslimer blir krenket når noen tegner Muhammed. Det er mange sekulære og moderate muslimer som overhodet ikke bryr seg. Det er en fornærmelse mot disse at de settes i samme sekk som de som drepte halve redaksjonen til Charlie Hebdo. Det er ikke en barneskolelærers jobb å befeste de konservative og radikale muslimenes definisjonsmakt over islam.


For det tredje: Vi er ikke tjent med en skole som lærer elevene å bedrive slik selvsensur. Vi vil ikke at våre 11-åringer skal tenke på hvem de provoserer før de tegner en strektegning av en person som levde for halvannet årtusen siden.


For det fjerde: Når det blir slik rabalder over en uskyldig tegning, sender det signaler til elevene om at islam er i en særstilling og hevet over kritikk. Dette vil i neste runde hindre elevene fra å stille kritiske spørsmål når klassen skal lære om islam.

Innlegget fortsetter under bildet. 

Denne utgaven av satiremagasinet Charlie Hebdo kom ut i hele tre millioner eksemplarer. Det er 50 ganger flere enn det vanlige opplaget på 60.000. Bladet ble i tillegg oversatt til 16 forskjellige språk. På bildet ses forsiden på utgaven som kom ut i fjor (innfeldt) og inngangspartiet til magasinets lokaler der massakren fant sted. Foto: Joel Saget / Liberation / Montasje Nettavisen (AFP / NTB Scanpix)

For det femte: Charb, Cabu, Honoré, Tignous, Wolinski, Elsa, Mustapha, Bernard, Frédéric, Franck, Ahmed og Michel døde for vår rett til å snakke fritt om alle idéer og religioner. Læreren burde heller benyttet anledningen til å fortelle at disse heltene døde for å hevde en av våre viktigste friheter. Hun kunne fortalt om Voltaire og om opplysningstidens avgjørende betydning for Europas utvikling. Og gjerne om hva som er alternativet, et samfunn uten ytringsfrihet.


Jeg håper inderlig ikke at denne læreren handlet i tråd med læreplanen, at et forbud mot å tegne Muhammed på skolen er sentralt bestemt. 
Rektoren ved den aktuelle skolen har fått dette innlegget i innboksen sin. Så får vi håpe at skolen klarer å finne gode grunner for selvkritikk.

Hvem er den slemme og hvem er den snille?

Sylvi Listhaug og Kristoffer Joner. Foto: Håkon Mosvold Larsen (NTB Scanpix) / Paul Weaver (Mediehuset Nettavisen)

Av Carsten Neraal, Venstre-mann

Tenk om det kunne være så enkelt, at enten så er du snill, og da stemmer du Arbeiderpartiet, eller så er du slem, og da stemmer du Fremskrittspartiet. Og om du lurer på hva du skal stemme, så spør bare deg selv: Er du snill, eller er du slem? 

Les også: Listhaug spiser dumme bananer lett til frokost

Kristoffer Joner mener at han er snill og at Sylvi Listhaug er slem. Han påstår at Sylvi skryter av å sende guttebarn tilbake til krig og elendighet. Det er jo ikke sant, men Kristoffer vil gjerne lese det slik - og han leser det han vil lese. «Tar du livsløgnen fra et gjennomsnittsmenneske, tar du lykken fra det med det samme» - ville Ibsen ha sagt. Eller som Lars Lillo Stenberg synger: «Her kommer tøffe tøffe tøffe tøff, wow wow - yeah yeah - slik går refrenget her.» 

Les også: Hvem er denne hjerterå og kalde personen de snakker om?

Underlig hvordan vi alltid leter etter en svart-hvitt forklaring. Dikotomi som det kalles på fint. Og for å forsterke det hele så kommer jaggu «tantene» fra Høyres tenketank og forteller oss hva en minister kan si, og ikke kan si. Og yngre statsråder liker og deler. DE vet hva dannelse er. De er hakket bedre.

Og er det ikke pussig hvordan vi i Norge distanserer oss fra all amerikansk valgkamp og skittkasting, for like etterpå å vise det samme ansiktet med splitt og hersk. Trond Giske er ute i avisen i dag og forteller om Fremskrittspartiets angrep på vanlige folk. Han mener også at Arbeiderpartiet er snille, og at de andre er slemme. Hvem er det som bedriver Trump-aktig valgkamp? «She is so mean!» - som Trump, Trond Giske og Kristoffer Joner gjerne ville ha sagt det.

Innlegget fortsetter under bildet. 

Carsten Neraal

Venstresiden kan ikke utstå tanken på at Sylvi er et fantastisk menneske. De tør ikke tenke tanken en gang. De bygger sin politiske overbevisning på at hun ikke er snill. De vil trykke henne ned, og opp spretter selvfølgelig nye troll, som gjerne vil demonstrere makt, og som gjerne vil påføre andre skam. I psykologien beskriver en skam som en særdeles destruktiv kraft.

Les også: Sylvi Listhaug med to ansikter

Skal Sylvi Listhaug skamme seg? Nei, det skal hun ikke. Fleksnes sier det slik: «Det er mye enklere å gå i andre, enn å gå i seg selv.»

Slik sikrer du deg mot svindel under Black Friday

Ikke alle nettbutikker er til å stole på. Undersøk nøye før du handler. Illustrasjonsfoto: Tim Good/PA Photos

Av: Thomas Tømmernes, IT-sikkerhetsekspert hos ATEA

Med både Black Friday, julegaveshopping og januarsalget i vente, går shoppingglade nordmenn av skaftet med kredittkortet på nett. Men noen av dem vil erfaringsmessig gå på en svindelsmell.

I løpet av fjorårets Black Friday dro nordmenn kortet 7,6 millioner ganger og handlet for mer enn 3,1 milliarder kroner, ifølge NTB. En ny rekord på årets utgave av den opprinnelig amerikanske shoppingdagen vil ikke komme som noen overraskelse.

Samlet vil vi i år handle varer og tjenester på nett for mer enn 90 milliarder kroner, en økning på hele 75 prosent de fem siste årene, fra 51,5 milliarder i 2012, viste en analyse fra nettbetalingsselskapet DIBS som Aftenposten publiserte i september.

Les også: Slik får du en vellykket Black Friday

Samtidig viser tall signert SSB fra desember 2015 at andelen som ved én eller flere anledninger i løpet av de siste tolv månedene hadde avstått fra netthandel på grunn av sikkerhetsbekymringer, i 2015 var på 26 prosent. Til tross for den økende netthandelen har like mange sikkerhetsbekymringer som i 2010, da andelen var 24 prosent.

Innlegget fortsetter under bildet. 

Thomas Tømmernes, IT-sikkerhetsekspert hos ATEA

På én måte synes jeg det er overraskende at såpass mange nordmenn fortsatt er skeptiske til å handle på nett, for på sikkerhetsfeltet har det skjedd mye de siste fem årene. Likevel er det fornuftig å ha en sunn skepsis, for svindlerne finner også stadig nye metoder.

I førjulstiden og under januarsalget mener jeg det er særlig viktig å tenke seg om en ekstra gang dersom et tilbud virker for godt til å være sant. Av erfaring vet vi at mange nordmenn blir totalt blendet av gode tilbud på nett, som gjør at de ikke ser de mange skumle fellene som lurer der ute.

Les også: For mange kvinner er hver dag Black Friday

Derfor har jeg følgende tips til hvordan man bør gå frem når man skal handle på nett:

1. Dobbeltsjekk URLen og navnet på butikken du vil handle hos
Sjekk at du er på den nettbutikken du tror du er på og sjekk at URLen (adressen til nettsiden) er helt riktig. URLen til nettbutikken bør også starte med «https://», som betyr at den er kryptert og sikrere enn nettsiden til en nettbutikk som har en URL som starter med «http://». På følgende nettsider kan du sjekke URLer for å avdekke om de er skadelige eller dårlige: https://www.virustotal.com/en/ eller https://sitecheck.sucuri.net/. 

Tømmernes har vært borti tilfeller der store kjente norske nettbutikker har funnet nettsider som heter nesten det samme som deres egen side, med den hensikt at brukeren ikke skal reagere hvis vedkommende skriver inn feil ved søk, for eksempel ved å bomme på tastaturet.

2. Sjekk om nettbutikken er på Nei-liste
Forbrukerombudet opererer med en liste over falske nettbutikker, så denne bør du sjekke ut. Merk at hvis en butikk ikke er på listen betyr ikke det at den er trygg. Det kan være en ukjent eller nylig opprettet nettbutikk som Forbrukerombudet foreløpig ikke er kjent med. Hvis du har en dårlig magefølelse og føler deg usikker, da er det lurt å spørre seg selv om det er verdt risikoen å handle på denne nettbutikken for å spare noen kroner.

3. Er du skeptisk, bruk litt ekstra tid
Har du hastverk kan det være lett å overse tegnene som kan tyde på at nettbutikken du besøker ikke er trygg. Bruk litt tid på å søke etter og lese om andre sine erfaringer med den aktuelle nettbutikken, les og sjekk alt nettbutikken selv har lagt ut av informasjon om virksomheten, og sjekk om du kan være trygg på kontaktinformasjonen de oppgir. 

4. Undersøk betalingsløsningene
Nettbutikker med gode betalingsløsninger, for eksempel der man trenger to-faktor-autentisering for å betale, er en god indikasjon på at det er trygt å handle. Eksempler er Klarna, Paypal, BankID osv. Tømmernes har selv droppet å bruke nettbutikker som sannsynligvis var helt trygge, fordi de manglet betalingsmetoder som han fant gode nok. Når du betaler bør du igjen forsikre deg om at det foregår via en sikret nettside, der URLen altså starter med «https://» og det vises et hengelåsikon.

5. Betal på «riktig» måte
Unngå forskuddsbetaling og unngå å betale med debit-kort. Bruk heller kredittkort, som vil gi bedre beskyttelse gjennom kredittkjøpsloven. Ta vare på bekreftelsen fra nettbutikken slik at du kan sjekke kjøpet og trekket opp mot nettbanken.

Ekstra-tipset (mer avansert)
Installer løsningen OpenDNS på datamaskinen din, som 
vil beskytte deg mot blant annet malware, botnets, phishing og målrettede angrep, kun basert på big data-analyse av DNS-oppslag globalt.

Når LO gir Dagsavisen og Klassekampen ni og ti millioner kroner, er det penger fra nedslaktning av kolleger.

Oslo 20160625.Oslo Pride Parade finner sted i forbindelse med Oslo Pride-festival. Jostein Pedersen kommenterte parden igjennom Oslos gater.Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
Jostein Pedersen fotografert da han var kommentator under Oslo pride parade i sommer. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

Av Jostein Pedersen, frilans journalist

Og har Klassekampen noen gang betalt en frilanser frilanssatsene? Følger de Arbeidsmiljøloven? Det får vi nok svar på nå, siden LOs satsingsområde er arbeidsliv.

LO kunne velte seg i 176 millioner kroner etter salget av Amedia. Pengene var resultatet av «en reduksjon av arbeidsstokken», som det heter, «for å implementere nye digitale utfordringer i konsernet.»

Jeg vet; «Nytt på nytt» kan ikke konkurrere mot virkelighetens brutale latter.

Salget ble akkompagnert av en vulgær og amoralsk bonusfest for direksjonen.

Siden har det vært tyst fra den kanten.

Det rent moralske her er selvsagt hvorvidt nedslaktning av noen arbeidsplasser skal rettferdiggjøre opprettelse av andre.

Herom strides de lærde.

Les også: Dagsavisen mister fem millioner i pressestøtte

Noe av det prinsipielle er hvorvidt disse handlingene er forenelige med avsenders og mottakeres virke.

Når millionøsene og millionærene i LO og dertilhørende herligheter beriker seg på andres ulykke, er det ikke verre enn hva som gjøres ellers i forretningslivet.

Innsigelsene må bli at det slett ikke er LOs oppgave å være aksjespekulant, bøddel eller ødelegge liv. Vi har andre til sånt arbeid.

Når de hersketeknisk sier at gaven til Dagsavisen og Klassekampen skal sørge «fordekning innen arbeidslivsspørsmål, politikk, næringsliv og fagbevegelsen» så kunne det faktisk hende at noen av arbeidsplassene i lokalavisene som måtte bøte for Dagsavisens og Klassekampens gaver, allerede gjorde dette.

Men hva vet vel LO om den slags?

Dessuten skal det, hvis Dagsavisen og Klassekampen er de avisene de sier de er, ikke forekomme at de velger slike forretningspartnere.

De er nå søte i all sin dumskap nedi Oslo.

Uten å gå for mye inn på Dagsavisens og Klassekampens kvaliteter, finnes det nok av dokumentasjon på hvordan byråstoff og offentlig ansatt akademia holder liv i disse avisene.

Har de noensinne betalt en frilanser frilanssatsene?

Følger de Arbeidsmiljøloven?

Det får vi nok svar på nå, siden LOs satsingsområder ironisk nok er «arbeidsliv».

Det er dessverre ikke ulovlig å være hverken udugelig, kynisk eller grådig.

Så nå får LO, Dagsavisen og Klassekampen virkelig nyte sine nye millioner etter kompetent evne.

LO har sikkert lært noen knep fra Amedia som er beryktet for desperat å lage klikkvinner av dødsannonsene og som tar seg betalt for offentlig og gratis tilgjengelige dokumenter.

Les også: Million-inntekter på oppblåste tall

Bra jobba!

Dagsavisen er litt svevende om hva gaven skal gå til. Kanskje til fadesen rundt leiekontrakter i Oslo sentrum?

Men kjære vakre vene, det må da få konsekvenser for de ansvarlige. Eller har noen snakket sammen?

Igjen? Sluttpakke? Jobb i departementet?

Klassekampen skal etablere lokalkontor i Bergen (som kalles Vestlandet) og Tromsø(som kalles Nord-Norge).

Velkommen og signe arbeidet.

Vi er mange tusen nordlendinger som bor nærmere Oslo enn Tromsø, men det vet selvsagt Klassekampen alt om.

De får holde på. Vi anstendige orker ikke blodstanken.

- LO-støtten finansierer ikke husleie-exit

Dagsavisen-sjef Eirik Hoff Lysholm sa til Journalisten mandag at man har kommet seg ut av husleiekontrakten, og at det gir et tap på årets regnskap, men at «likviditetshullene nå er tettet, og at pengene fra LO ikke skal gå til å fylle disse». 

Innlegget ble først publisert hos Medier24.

Islam-apologetene og den islamo-venstresiden


 

Av Cemal Knudsen Yucel, leder av Ex-muslims of Norway

Ex-muslimer gjennomgår flere utfordringer i hele verden med utstøting, forfølgelse, fengsling og drap. 

Men la oss snakke litt om hva vi ex-muslimer gjennomgår her i Norge når vi kun ønsker å opplyse og skrive om hva som står i koran og hadithene for å påpeke det som gjør slik at vi har store problemer med islam i hele verden i dag. 

Les også: Ex-muslims of Norway:- Vi ønsker å normalisere islamkritikk

Utfordringen vår er også å få alle de som er troende muslimer til selv å lese koranen og hadither på sitt eget språk, ikke bare lytte til de såkalte lærde. De lærde var man avhengig av før på grunn av all analfabetismen, nå ligger alt bare et tastetrykk unna. 
Når de leser selv, vil de se og forstå at islam kritikken kommer ikke fra luften, de vil også se hvor ISIS, Taliban og alle de andre religiøse jihadister henter sin inspirasjon og be- ordning i fra.

Les også: Ingegrering og islam

Også en annen ting;
Det er fortsatt veldig vanskelig for mennesker med muslimsk bakgrunn å forlate Islam, selv om de bor her. Har fått kontakt med flere ex-muslimer i de siste månedene, både unge som er født i Norge og de som kom hit som voksne. 
Alle de støtter oss, men fortsatt kan de ikke stå fram med sitt frafall pga frykt, så de velger heller å late som om de er muslim i sitt miljø. De er åpent om sitt frafall bak anonyme FB profiler. Men jeg vet ikke hva som egentlig er verst her når til og med nordmenn er redde for å like siden vår, eller at medlemslisten med navn skal bli lagt ut offentlig!

Vi ex-muslimer føler oss ganske alene  i denne kampen når det gjelder samfunnsdebatten. 
Det verste er; vi blir usynliggjort av enkelte i vestlig media, samfunnsdebattanter og politikere her i Vesten. Dette er helt uforståelig for meg med tanke på kampen mot kristendommen, og kritikk og reformasjonens historie her i Vesten. Det er en stor gåte for meg at de ikke klarer å sette noen likhetstegn mellom disse to kampene for retten til å få leve uten religion.

Det mest tragiske er at til og med, de såkalte sekulære muslimer står som et hinder og vanskeliggjør vår kritikk mot teologien i islam.
Når og fra hvem vil vi høre et kamprop for vår sak? 

Hvor er den fulle støtten fra såkalte moderate og sekulære muslimske organisasjoner?
Hvor er venstresiden, politikere? Jo! Jeg vet hvor de er! 


De er opptatt med å usynliggjøre, diskreditere og stemple oss som anti-muslimer, muslim-hatere.
De er opptatt med lage TV serie som «Jeg er Muslim» eller opptatt med å glede seg til å lese boken om Islamsk-Humanisme - Hva med «Jeg er ex-muslim» eller bok om «Islamsk-Uhumanisme»?

De setter oss gjerne i samme bås som høyreekstreme i enkelte saker. Det var vel også grunn til at en redaktør kunne henge oss ut som anti-muslimer.
Når man har en hjertesak man kjemper for, så er saken viktigere for oss enn hvem som er enig i den.
Gjelder ikke ytringsfriheten når det gjelder islamkritikk før man blir beskyld for å være en anti-muslim eller islamofob?

Les også: Norsk eks-muslim må holde Facebook-gruppe hemmelig

I dag er det ikke bare islamister vi ex-muslimer må kjempe i mot. Vi har også de såkalte moderate muslimer, islam-apologetene og den Islamo-venstresiden 
For eksempel hvis vi kritiserer Islam, koranen eller profeten, da er det de som er først ute med å snu islamkritikken til muslimkritikk og koble den til hat.

Mange av oss vet at det er noe feil med islam, sharialovene, teologien, volden, kvinnesynet, intoleransen etc. Men mange av oss tør ikke å snakke om den. Her i Vesten. De tør ikke snakke ærlig engang om minoriteter, flyktninger, parallellsamfunn eller integrering, hvis disse temaene har en kobling eller sammenheng med islam. 

Da, tenker jeg rett og slett at folk er redd for å bli stemplet som rasist eller anti-muslim. Noe har gått veldig galt.

Men alt er ikke helt svart, heldigvis. All den økende frustrasjonen, stemplingene og offerrollen fra islam-apologetene og islamo-venstre har kanskje en god grunn? Det er vi. Ex-muslimer.

Nå, vil jeg skuffe islamo-venstre og apologetene og si :
Rasisme, islamofobi og offerkortet fungerer ikke mot ex-muslimer. Enveiskjøring i samfunnsdebatten er over. Vi har kommet for å bli og skal fortsatt kjempe imot alle ideologier som fortsetter å undertrykke mennesker. Ingen særbehandling til noen ideologi lenger.
Hvorfor skal Islam slippe unna?

hits