Er demokratiet på retrett?


Toppøkonom, Arturo Bris. Foto: Gunnar Stavrum (Mediehuset Nettavisen)
 

Av: Arturo Bris, professor og direktør for CEO Learning Center ved IMD business school


Demokrati er ikke fullt så bra som vi kanskje tror.

Ifølge Economist Intelligence Units demokrati-indeks lever i dag bare 4,5 % av verdens befolkning i land med et fungerende demokrati. Ca. 45 % lever i ufullstendige demokratier, mens 33 % lever under autoritære regimer.

Noen av oss har vokst opp med en allmenn forståelse av at demokratiet, som hadde sitt utspring i antikkens Hellas, har vært verdens beste system. Og i rangeringen 2016 IMD World Competitiveness er det da også slik at bare to av de ti mest konkurransedyktige økonomiene (Hong Kong og Singapore) ikke er fungerende demokratier. Likevel finnes det data som viser at verden i dag er mindre, ikke mer, demokratisk enn den var for 10 år siden. Landene som har økt sin konkurransekraft mest i denne perioden er ikke-demokratiske. Og disse landene - Singapore og De forente arabiske emirater - er rollemodeller for mange i offentlig sektor over hele verden.

I "The Case against Democracy," en av fjorårets viktigste bøker, fremhever professor Jason Brennan fra universitetet i Georgetown velgernes uvitenhet som en av de største fallgruvene i moderne demokratier. Han deler velgerne inn i tre kategorier: hobbiter, som er de som ikke gidder å lære noe om politikk, og som derfor er helt uvitende når de avgir stemme. En annen klasse er pøblene (hooligans), de som følger partiet med samme lojalitet som en idrettssupporter, og som støtter ett bestemt parti uavhengig av både tidligere prestasjoner og fremtidige planer. Til slutt finnes det et betydelig mindretall som opptrer rasjonelt, innhenter informasjon og stemmer på grunnlag av dette - såkalte vulkaner. Dessverre er det slik at de demokratiske konsekvensene, på grunn av hobbitenes og pøblenes dominans, ikke er representative for hva majoriteten egentlig mener, og de er dessuten gale og skadelige for fellesskapets beste.

Når det i USA organiseres massedemonstrasjoner mot en nyvalgt president, kan man faktisk hevde at folk demonstrerer mot et diktatur av hobbiter og pøbler.

Et virkelig demokrati, der alle som blir påvirket av de politiske valgene deltar i beslutningsprosessen, eksisterer ikke. Det er faktisk ingen grunn til at bare personer over 18 år skal ha stemmerett. Og dessuten - siden utfallet av presidentvalget i USA påvirker alle verdensborgere på en eller annen måte, er dette et valg der alle burde ha stemmerett. En annen ting som er urettferdig ved avstemninger er at vi i mange tilfeller ødelegger eller motarbeider valgmulighetene til fremtidige generasjoner, for eksempel når vi stemmer over pensjonspolitikken til mennesker som ikke engang er født.

Kanskje var resultatet av Brexit-avstemningen en rasjonell beslutning tatt av velinformerte mennesker, men det begrenser definitivt mulighetene til mange britiske borgere som i fremtiden ikke vil ha tilgang til et utvidet europeisk marked - uten at noen har spurt dem.

Det er andre problemer med demokratiet: Det er viktig å innse at demokratiske resultater i mange tilfeller rett og slett ikke gir noen mening. Bare se på den colombianske folkeavstemningen om den såkalte "fredsavtalen" med FARC-geriljaen. Pave Frans gav sin støtte til et "ja" i folkeavstemningen. Siden han ifølge dogmet er ufeilbarlig, har han nødvendigvis rett. Men resultatet av avstemningen ble "nei", så resultatet må være feil, siden paven alltid har rett!

Demokratiet representerer også en svært langsom beslutningsprosess. Det sveitsiske systemet er best på folkelig deltakelse og representasjon, og beslutninger aksepteres fordi det er innført direkte demokrati overalt. Det tar imidlertid tid å få tatt en beslutning - iblant altfor lang tid. Et godt eksempel er toglinjen CEVA (Cornavin-Eux-Vives-Annemasse) i Genève, en 16 kilometer lang forbindelse mellom Genève sentrum og Frankrike. Det er anslått at prosjektet skal være ferdig i desember 2019. Det opprinnelige prosjektet strekker seg imidlertid tilbake til 1850, og byggingen startet i 1912! Den enorme forsinkelsen skyldes at det har vært vanskelig å komme til enighet med alle de involverte.

Interessant nok så har vi tidligere generelt akseptert at demokratiet er redistribuerende av natur, og at det derfor beskytter underklassen mot utskeielsene til en herskende minoritet. Dette premisset ble imidlertid nylig tilbakevist av Doron Acemoglu og James Robinson (?Democracy, Redistribution and Inequality?, 2013), som i en stor langtidsstudie av mer enn 100 land har vist at demokratiet ikke ser ut til å ha noen signifikant innflytelse på inntektsulikhet. Tvert imot, ulikhetene ser ut til å øke i demokratier der økonomien allerede
har vært gjenstand for betydelig strukturell omforming, der det er stor ulikhet i landet og der avstanden mellom middelklassen og de fattige er relativt liten.

Derfor kan vi bare hevde at demokratiet seirer dersom vi erkjenner problemene som er forbundet med hvert enkelt alternativ. Diktaturer (og i mindre grad epistokratier) er basert på en litt tilfeldig utvelgelse av politiske ledere. Landene kan være så heldige at de ender opp med en velvillig diktator (De forente arabiske emirater, Singapore) med gode intensjoner og en uselvisk politikk, men dette er sjelden tilfelle (Nord-Korea, Ekvatorialguinea), og i de fleste tilfeller bidrar ikke diktatorene til fellesskapets beste (Kina, Saudi-Arabia).

Alternativet til demokrati burde være mer korrupte systemer, men dette er ikke alltid tilfelle. En demokratisk leder må ha en støttegruppe som er større, og som dermed er vanskeligere å tilfredsstille. Denne gruppen er de som Bueno de Mesquita og Smith (?The Dictator's Handbook: Why Bad Behavior is Almost Always Good Politics?, 2012) kaller de essensielle, eller vinnerkoalisjonen. De hevder at man i alle politiske systemer må ta hensyn til tre viktige politiske grupper: de utskiftbare eller det nominelle selektoratet, som innbefatter alle som i noen grad har innflytelse på ledervalget (i et demokrati er dette de som har stemmerett); de innflytelsesrike eller det reelle selektoratet, som er de som i realiteten velger lederen (i et demokrati er dette de som faktisk avgir stemme); og de essensielle, hvis støtte virkelig betyr noe (i et demokrati er dette de som stemmer på vinnerkandidaten). Jo mindre demokratisk et system er, desto mindre er den sistnevnte gruppen, og dermed desto mer korrupt fordi systemet er avhengig av å sørge for at bare denne gruppen er tilfreds med de økonomiske betingelsene. Illustrerende nok er de ti mest korrupte økonomiene i 2016 IMD World Competitiveness Ranking demokratiske land ...

Selv om de fleste betrakter demokratier som eksemplariske steder å leve, får man et annet bilde når man går i dybden på landenes konkurranseevne. Som forsker på dette området kan jeg ikke anbefale alle land, særlig ikke nye land, å strebe etter å være demokratiske for enhver pris, særlig ikke i lys av noen av det siste årets rystende resultater av demokratiske prosesser.

Grensekontrollen må bli permanent

Av Johan Nicolai Hertzberg, 1. nestformann i Oslo FpU

På Oslo Frps årsmøte fikk Oslo FpU gjennomslag for å gjøre den midlertidige grensekontrollen permanent.

Norge har et behov for grensekontroll. Åpne grenser fratar myndighetene muligheten til å vite hvem som oppholder seg i Norge. Samtidig har vi ingen kontroll over hvor mange som kommer hit og om kravet til visum er oppfylt. Derfor må dagens midlertidige grensekontroll gjøres permanent.

H/FrP-regjeringen innførte en midlertidig grensekontroll i 2015. Tiltaket var et svar på en rekordhøy og ukontrollert asyltilstrømming til Norge og Europa, som resulterte i at Schengens yttergrense brøt sammen.

UDI anslår at minst 18.000 oppholder seg ulovlig i landet, og Nasjonalt ID-senter frykter at så mange som 27.000 mennesker som har vært eller er i Norge, har bodd her under falsk identitet.

Gardermoen 20160907.
Passkontrollen på Oslo lufthavn.
Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
Passkontrollen Oslo Lufthavn Gardermoen. Frp vil at grensekontrollen
i Norge gjøres permanent.

 

Dette medfører en rekke utfordringer, som blant annet økt svart arbeid, velferdsjuks, identitetstyveri og vinningskriminalitet. Samtidig blir etterforskningen utfordrende når lovbryterne opererer under falske identiteter.

Det vil være uansvarlig å avslutte grensekontrollen av flere grunner. Vi vet det befinner seg mange i Europa som vi ikke vet hvem er, men som kunne tenkt seg til Norge. Det kan være krigsforbrytere eller mellomledere i Den islamske staten (IS). Derfor må vi ha en grensekontroll som forhindrer at disse ikke kommer inn til Norge. Vi skal hjelpe de som har krav på beskyttelse eller behov for hjelp, ikke terrorister.

Videre sender grensekontroll et viktig signal om at man skal ha gyldig visum eller oppholdstillatelse for å oppholde seg i landet. Det bidrar til at Norge tar tilbake kontrollen på grensene. I dag er det yttergrensene i Schengen som i realiteten kontrollerer Norges grenser. Grensekontroll er en for viktig oppgave til at den kan overlates til andre enn norske myndigheter.

Det er samtidig viktig å poengtere at grensekontrollen ikke går utover friheten til de med krav på gyldig opphold. Å vise frem gyldig identifikasjon når man reiser til andre land er en liten pris å betale for en tryggere hverdag. Verdien av et trygt samfunn er derimot uvurderlig og grensekontrollen gjør Norge tryggere.

 

Kjære helseminister Bent Høie

- Kan du se for deg hvor lang tid 3,5 timer er når ditt lille dyrebare barn ikke får puste, spør mamma Kathrine Jakobsen og pappa Jørn Tore Larsen.

Av Kathrine Jakobsen og Jørn Tore Larsen

Fredagskveld i Korsfjord, ei lita bygd i Alta kommune, 6 mil og en fergetur på 12 minutt unna Alta by. En bestemor og bestefar, en mamma og en pappa, en storebror, storesøster og ei lillesøster, ei gudmor og en gudfar, klar for ei koselig helg sammen. 
Fredagstaco er byttet ut med fondue, barna får være lenge våken, lillesøster på 3,5 mnd også.

Hun er litt urolig, lillesøster, så hun ligger for det meste i mammas armer, eller ved puppen. Hun har hostet litt en liten stund, men vært helt feberfri, og kjempefin allmenntilstand.
Denne kvelden klarer lillesøster ikke helt å finne søvnen, hun strever litt, kanskje har hun vondt i magen sin?...tenker mamman.

Men er hun ikke kanskje litt tung i pusten også egentlig? Mamman legger henne til puppen ofte, da roer lillesøster litt ned, og puster kanskje ikke like anstrengt? Mamman kjenner at uroen bygger opp inni seg.

Men vent, lillesøster ER tung i pusten, hun blir faktisk bare tyngre og tyngre! Er hun kanskje litt bleik også? Panikken tar nesten mamman, men hun henter seg inn, kald luft hjelper nok! Får lua på lillesøster og dyna rundt, ut på trappa i 4 minus. 
Nei, det hjelper ikke, lillesøster strever fortsatt med pusten! Mamman løper inn igjen. Tenk! 
Damp, kanskje damp hjelper? Men nei, like dårlig!...eller kanskje verre? Lillesøster ER bleik, hun er VELDIG bleik!

En pappa, en bestefar, en bestemor, en storebror, ei storesøster, en gudmor og en gudfar skjønner alvoret.

Klokken er 22.30. Mamman ringer 113. Lillesøster gråter panisk, hun klarer knapt å puste! En Bestemor tar lillesøster, resten prøver å skjerme en storebror og en storesøster fra dramaet.

113, nå er hjelpen nær! Snart får lillejenta mi puste igjen tenker mamman! 
AMK svarer. Mamman settes i kontakt med vakthavende lege. Legen vet ikke hvor korsfjord er. Han vet ikke at siste ferge er gått for kvelden. Han skjønner ikke at han må mobilisere for å få hentet lillesøster, lillesøster må ha hjelp NÅ! Mamman vet at sykehuset er en fergetur på 12 minutter, og 14 mil unna.

AMK griper inn i samtalen, de skjønner alvoret. Lillesøster er nå helt gråblek, det kan knapt kjennes at hun puster. Seakingen rekvireres, hjelpen er nær! Mamman regner ut tiden til hjelpen kommer, kanskje en halvtime? Kanskje 45 minutter? Hold ut lillesøster, ikke slutt å puste helt!

Men nei, seakingen kan ikke komme pga. dårlig sikt! Det ligger et polart lavtrykk over Finnmark! Andre alternativ må vurderes. Minuttene føles som timer. Er dette gangen hvor en mamma vil miste sitt dyrebare barn?
Ferge kan rekvireres, en pappa kan kjøre sammen med en mamma og en nesten livløs lillesøster mot Alta i møte med en ambulanse, for så å ta ambulansefly til Hammerfest eller Tromsø!
Mamman regner på nytt ut tiden til hjelp, kanskje 45 minutter? Kanskje en time? Kjære gud, vær så snill, lillesøster MÅ på sykehus!

Men nei, ambulansefly utgår, Tromsø lufthavn er stengt. Hammerfest lufthavn er stengt. Ambulanse 14 mil til Hammerfest? 
Nei, Sennalandet er stengt. ALT er stengt! En mamma undertrykker sinnet, redselen og panikken, hun klarer det så vidt! Hun MÅ beholde roen! Skal virkelig ikke lillesøster få hjelp?

Ambulansebåt fra Øksfjord i Loppa kommune rekvireres, vi må ta sjøveien til Hammerfest sykehus! Båten venter på lege, hjelpen vil nå ca en time etter båtavgang. En laaaang time. En mamma ber en bestemor legge lillesøster på stellebordet, det er kanskje enklere å se om hun puster når hun ligger flatt, for pusten høres ikke lengre. Kjære dyrebare lillesøster, vær så snill å hold ut!

Kl 00.40 er lillesøster ombord i ambulansebåten. Her får hun inhalasjon med pari apparat og oksygen. Lillesøster er på tur til sykehuset, 2 timer og 10 minutter etter at en mamma ringte 113. Ambulansebåten bruker ca en time til Hammerfest. Lillesøster og mamman ankommer sykehuset kl 02.00, 3,5 timer etter at mamman ringte AMK.

3,5 timer, 3,5 TIMER!!!

Kjære Bent Høie, kan du se for deg hvor lang tid 3,5 timer er når ditt lille dyrebare barn ikke får puste??

Synes du, Bent Høie, at dette er forsvarlig??

Synes du, Bent Høie, at dette er akseptabelt??

Denne historien kunne vært unik, men det er den ikke, langt ifra. 
DETTE, Bent Høie, er hverdagen og frykten vi i Alta og omegn lever med HVER dag så lenge vi ikke har akutt tjenester eller sykehus i Alta.

Dette, Bent Høie, er noe du vil at vi skal akseptere og finne oss i, ved å ikke ta hensyn til eller vurdere rapporten fra strukturutredningen fra Oslo Economics.

Ville DU, Bent Høie, akseptert dette om det var ditt lille dyrebare barn som ikke fikk puste, om det hadde vært du som var en pappa i situasjonen over??

Denne gangen gikk det bra Bent Høie, det var ikke denne gangen denne mamman skulle miste sitt barn. 
Men kanskje er det neste gang, eller neste mamman.

Ja til sykehus i Alta!

Innlegget er tidligere publisert hos iFinnmark. 

Foran enhver stor kvinne står en mann

I Quit
Licensed from: MilanMarkovic78 / yayimages.com

 

Av Margit Grape, leder NHH-symposiet 2017 og Dina Mikalsen​, tidligere leder av Kjernestyret

I hele vår levetid har det vært bra å være kvinne i Norge. Nå er vi bekymret for hvordan det blir å vokse opp som kvinne i en verden der Trump er øverste leder. Selv om USA og Trump er langt borte, er holdningene han står for farlige også her. Norske media gjør store oppslag av hver minste, hårreisende ting Trump sier. Det er viktig å gjøre folk oppmerksomme på hva slags holdninger verdens mektigste mann står for. Vi må allikevel være forsiktige, slik at disse holdningene ikke blir aksepterte og får fotfeste også i norsk offentlighet.

Kvinner skal ikke først og fremst bli snakket om som en glede for øyet eller behagelig selskap. Vi skal først og fremst ha en naturlig plass i ledende posisjoner i samfunnet. Ikke slik som vi ser i USA, der kabinettet til Trump for øyeblikket består av 17 menn og to kvinner. Vi kan ikke la eldre rike, hvite menn ta fra oss rettigheter som er sårt tilkjempet.

Margit Grape


Vi må, på en måte som vi ikke er vant til fordi vi har tatt likestilling for gitt, ta opp kampen mot disse holdningene. Likestilling kommer ikke av seg selv. Menn får fortsatt bedre betalt enn kvinner. De gjør mindre uformelt arbeid, bedre kjent som husarbeid og barnepass, og de gjør mindre av «rutineoppgavene» på jobb. I stedet er de målrettede og klatrer på karrierestigen. De vet at alt småplukket blir tatt hånd om av noen andre, slik at de kan konsentrere seg om det de syns er viktig.
Allerede i studietiden må vi kvinner lære oss å bli mer selvopptatte og selvsikre. For å nå våre egne mål, må vi tørre å sette oss selv først. Menn har gjort dette i tusenvis av år, for som alle vet: bak enhver stor mann, står en kvinne. Dette må vel også bety at foran enhver stor kvinne står en mann.

Selv om verdens mektigste mann snakker om kvinner som objekter, må vi ikke bli fylt med avmakt, vi må ta plass. Dette handler om noe mer enn personlig selvhevdelse. Unge kvinner har et samfunnsansvar i å lære oss hvordan vi skal posisjonere oss og nå toppen. En masteroppgave fra BI viser at jo flere kvinner en bedrift har i styret, jo mer lønnsom er bedriften. Forskning fra NHH viser at bedrifter med kvinner i styret handler mer etisk og jukser mindre med regnskapene.

Dina Mikalsen

Det er nå vi må handle hvis vi skal unngå bevege oss bakover i tid. Du bør som mann oppfordre dine kvinnelige medstudenter eller medarbeidere til å ta lederansvar. Du bør som kvinne tørre å se deg selv som en leder, og ikke vike for en selvsikker mann. Vi må leve opp til den hverdagen som generasjonen før oss har kjempet for, ved å omfavne og beskytte likestilling i Norge. Det skal være like selvfølgelig at kvinner hører hjemme i styrer og lederstillinger som at menn gjør det.

I hele vår levetid har det vært bra å være kvinne i Norge. Hvis dette reverseres kommer hele samfunnet til å tape på det.

Har ikke kunden alltid rett?

Executives working in call center
Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com

- Næringslivet har samlet troppene mot forbrukernes rettigheter til å reservere seg mot uønsket telefonsalg. Hva skjedde med å sette kunden først?

 Av forbrukerombud Elisabeth Lier Haugseth

Ole-Martin Finstad i Tun Media er blant de siste av en lang rekke aktører fra næringslivet som uttrykker motstand mot regjeringens forslag til innstramminger i reglene for telefonsalg. Han hevder, som mange andre før han, at de foreslåtte endringene i telefonsalgsreglene i praksis er et forbud mot oppfølging av egne kunder. Dette er ikke riktig.

Ifølge forslaget, som nå skal behandles i Stortinget, skal telefonsalg fortsatt være lov. Næringsdrivende kan dermed ringe til alle som ikke har reservert seg mot telefonsalg. Forslaget innebærer derimot at rundt to millioner nordmenn som har reservert seg mot telefonsalg, skal slippe å bli kontaktet av næringsdrivende de har et kundeforhold til, med mindre de har gitt klart uttrykk for at de ønsker det. Er ikke dette et viktig prinsipp i all handel - nemlig å sette kundens interesser først?

KUNDEFOKUS: Å sette kundens interesser først er et viktig prinsipp i all handel, understreker forbrukerombud Elisabeth Lier Haugseth

Påtrengende og irriterende

Mange forbrukere som kontakter oss, opplever telefonsalg som en påtrengende og irriterende form for markedsføring. SIFOs undersøkelser viser også at rundt halvparten av de spurte opplevde det som plagsomt å bli oppringt fra virksomheter de hadde et kundeforhold til. En gjennomsnittlig forbruker har mange kundeforhold. Med bank, forsikringsselskap, mobilleverandør, strømleverandør, bredbåndstilbyder, aviser og mye mer. Da sier det seg selv at potensialet for å få uønskede telefonhenvendelser, selv om du har reservert deg, er stort.

Forslaget vil ikke føre til så vesentlige innskrenkninger i muligheten virksomhetene har til å følge opp eksisterende kunder som bransjen påstår. Når et samtykke er innhentet, er det fullt mulig å ringe kunden for å selge dem nye produkter. Og det vil fortsatt være lov å ringe kundene for å yte kundeservice - for eksempel for å informere om at forsikringsavtalen er i ferd med å løpe ut. Dersom forbrukeren i en slik telefonsamtale viser interesse for nye produkter, har virksomheten full anledning til å følge opp dette. Men det skal skje på kundens initiativ.

Mange muligheter

Virksomhetene kan, akkurat som i dag, kontakte kundene per SMS, e-post, eller brev - som også er mer egnede kanaler når man som forbruker skal ta stilling til kompliserte tilbud.

Og, ikke minst, det er foreslått en seks måneder lang overgangsordning, hvor bedriftene kan avklare med kundene sine om de fortsatt ønsker å bli kontaktet på telefon, selv om de har reservert seg. Ole-Martin Finstad og andre næringsdrivende vil i denne perioden ha mange muligheter hvor de enkelt og praktisk kan innhente samtykker fra sine kunder. Og de slipper å bruke tid på å irritere de kundene som ikke ønsker å bli kontaktet på telefon.  For det er vel verken Finstad eller andre næringsdrivende tjent med.

Innlegget sto først på trykk i Dagens Næringsliv 21.02.2017.

Helt konge!



 

Av Kjell Arne Totland, TV2s kongehusekspert og forfatter av Kongebloggen


Vår konge fyller runde år - og flaggene går til topps over hele kongeriket. For selv om jubilanten og hele hans familie denne gang er «bortreist på dagen, er det selvsagt offisiell flaggdag - og gratulasjonsprotokollene er utlagt både på Slottet og på nettet.
Selv må jeg innrømme at jeg synes det er nesten utrolig at både kong Harald og dronning Sonja i år fyller 80. Årene har virkelig gått fort - og de fremstår jo begge nesten uforskammet vitale og ungdommelige...

Les også: Kong Harald fyller 80 år: Har ingen planer om å tre tilbake

- Jeg tenkte alltid at de som var 80, var utgamle , men jeg føler meg ikke utgammel selv, sa Kongen selv i et intervju sist uke. Og han la til:  - Alder er bare et tall!
Selv har jeg som hoffreporter  hatt den store glede å følge Hans Majestet i alle hans nå 26 år som konge - og jeg synes virkelig han har levd opp til sitt valgspråk «Alt for Norge ».

Kjell Arne Totland sammen med kongeparet i 1993. Foto: NTB Scanpix

Den norske kongefamiliens store styrke har i alle år vært deres enestående evne til å speile våre norske fellesverdier - og dette gjelder i aller høyeste grad kong Harald.
Som sin far og farfar før ham er blitt en folkekonge og et samlingsmerke for nasjonen. Ja, Harald står i dag faktisk enda nærmere sitt folk enn sine to forgjengere.

Les også: Kong Harald: - Det er viktig å være røttene våre bevisst


Så er han da også vår første monark i moderne tid som er født i Norge.
Det gjør også en stor forskjell at kong Harald og dronning Sonja hele tiden har virket som et team, der de utfyller hverandre og er sammen om oppgavene - og at de etter hvert også har trukket kronprinsparet inn som en naturlig del av dette teamet.
Noe kong Harald sier at han savnet, da han selv var tronfølger.

Kjell Arne Totland. Foto: NTB Scanpix


Kong Harald har sammen med dronning Sonja gjort det til sin oppgave å modernisere det norske monarkiet og gjøre det relevant for en ny tid og nye generasjoner - og det har de klart med bravur.

Les også Erik Stephansen: Gratulerer med dagen, kong Harald!

Dette fremgår da også klart av flere meningsmålinger utført i forbindelse med Kongens 80-årsdag, som viser hele 80 prosent oppslutning om vår konge og om monarkiet.
Og oppslutningen er kanskje overraskende for mange spesielt stor blant de unge!
Kongen har en enorm troverdighet og gjennomslagskraft - ikke minst når han taler til oss alle «i plenum» , slik han gjør hver nyttårsaften.
Men også ellers når han taler til oss. Det så vi ikke minst da Majesteten 1. september i fjor holdt sin fabelaktige tale om inkludering og aksept på hagefesten i Slottsparken - en tale som ble vist og sitert over hele verden.
Selv synes jeg faktisk Kongen i årenes løp på mange måter er blitt et slags moralsk kompass for oss alle som viser vei og som vi gjerne følger. Som da vår konge allerede tidlig på 1990-tallet snakket varmt om «våre nye landsmenn» - og ikke engang Carl I . Hagen opponerte.

De fleste som opplevde det, vil heller aldri opplevde det, vil heller aldri glemme vår konges tårer og tankevekkende budskap , da han i kjølvannet av tragedien 22. juli 2011 talte til oss - «ikke bare som landets konge, men som far , bestefar og ektefelle.» Da behøvde vi nordmenn med ett ikke lenger gå helt tilbake til siste verdenskrig for å peke på kongehusets store betydning og samlende funksjon i en nasjonal krise. Folk flest liker kong Haralds naturlige stil og naturlige væremåte - og de slapper av i hans nærvær. Han er rett og slett en veldig likandes kar!
For Majesteten tar sin kongegjerning høyst alvorlig, men ikke seg selv så høytidelig. Humor og godt humør er da også på mange måter hans varemerke - også i offentligheten.
Selv sier jeg bare «slike konger det vil gamle Norge ha» - og gratulerer herved Hans Majestet hjerteligst med dagen i dag..
Jeg håper virkelig han får en fin feiring med familien på sitt hemmelige oppholdsted i utlandet.
Så skal selvsagt alle vi andre gå mann av huse for å hylle både ham og dronning Sonja, når de to skal feires sammen offisielt i mai og i juni.



 

Nevnte ikke kjønns-sykdommer med ett ord

Av Lisa Skaar Næss

Dette blogginnlegget ble først publisert på lisaskaar.wordpress.com.

Fredag ga VG sextips til unge debutanter på Snapchat, men glemte å opplyse om noe veldig, veldig viktig.

På Snapchat Discover i dag hadde VG en sak om «Sextips for nybegynnere», skrevet av Karianne Hinlo. Saken tar for seg fem tips til debutanter, med assisterende daglig leder i Sex og samfunn Tore Holte Follestad som kilde. Her tar de opp temaer som hvem og når du har sex, hva du liker, at sex skal være godt, lyst og prevensjon.

skjermdump_vg_discover
Skjermdump: Snapchat Discover/VG.

Under sistnevnte punkt står det skrevet: «Hvis man ikke ønsker å bli gravid, eller å bli pappa, bør man gå på prevensjon.» og Follestad følger opp med et sitat: «Du sørger for at du enten bruker kondom som gutt, eller at du som jente bruker en eller annen form for prevensjon som gjør at du er i kontroll over om du blir gravid eller ikke.»

Ser du hva som mangler her? Ikke ett sted nevnes beskyttelse mot kjønnssykdommer. Det snakkes om kontroll over uønsket graviditet og farskap, men sikker sex med tanke på kjønnssykdommer er visst glemt av både assisterende daglig leder i Sex og samfunn og journalist.

Dette skremmer meg av to grunner:

1) Denne saken er tydeligvis laget for debutantene. Altså, de aller mest sårbare, og de som virkelig trenger riktig informasjon.

2) Seksuelt overførbare sykdommer øker drastisk i Norge, spesielt når det kommer til gonoré og syfilis ? som har økt med hele 216 % siden 2009 (Helsedirektoratet, 2016).

I samme artikkel fra Helsedirektoratet kommer det også frem at økningen er størst blant menn som har sex med menn, hvor det i 2015 ble påvist 369 % flere tilfeller enn i 2009. Heteroseksuell smitte har økt med 141 % i samme periode. Blant heteroseksuelt smittede kvinner har økningen i meldte tilfeller tredoblet seg på få år.

Resistent mot standardbehandlingen

Folkens, vi snakker kjønnssykdommer som hadde sine storhetstider i antikken, og utbruddene har vært relativt lave i Norge fra og med 80-tallet. Nå er det altså på vei oppover ? og gonorebakteriene er mestre på å utvikle resistens mot antibiotikaene våre (Folkehelseinstituttet, 2016). I 2013 ble faktisk standardbehandlingen for gonoré endret fordi anslagsvis 60?80 % av påviste gonoré-tilfeller var resistent mot standardbehandlingen. Det er allerede påvist enkelte tilfeller av resistens mot dette medikamentet i Norge (Helsedirektoratet, 2016).

Med underlivet som tema

Mitt personlige inntrykk er at unge i dag kan alt for lite om helse, kropp og seksualitet. Da SnapKollektivet hadde «Underlivet» som tema i 2016 kom det inn enormt mange anonyme tilbakemeldinger ? fra både unge og voksne ? som mente de kunne alt for lite om sitt eget underliv og seksuell helse. Flere kunne oppgi at de aldri hadde testet seg for verken kjønnssykdommer eller tatt celleprøve.

Lyspunktene

Jeg synes utviklingen er skremmende, men heldigvis finnes det lyspunkt. Vi har helsesøster Tale Maria Krohn Engvik i Oslo, som bruker Snapchat for å nå ut til ungdommen, bøker som «Gleden med skjeden» og radioprogrammet «Juntafil» på P3.

Den glemte funksjonen

Jeg er likevel skeptisk til den negative utviklingen, men kanskje mest av alt bekymret. For meg virker det som om en av kondomens viktigste funksjoner/opgaver på en eller annen måte har forsvunnet et eller annet sted på (informasjons)veien. Ja, kondom er et prevensjonsmiddel, som blant annet beskytter mot uønsket graviditet og farskap. Men det er viktig å ikke glemme at kondomet som prevensjonsmiddel også er det eneste prevensjonsmiddelet som i dag beskytter mot kjønnssykdommer. Kjønnssykdommer som blant annet kan gjøre deg alvorlig syk, steril, eller i verste fall ta livet av deg. Burde vi ikke ha litt større fokus på også dette?

For hvis ikke VG på et medium som Snapchat Discover greier å formidle til unge, som skal ha sex for første gang, at prevensjon og sikker sex handler om mer enn å «kontrollere» uønsket graviditet, hvem skal lære dem det da?

Skit i Norge, leve storbyen

Skjermdump fra Gunnar Stavrums blogg


Av Trygve Slagsvold Vedum, leder i Senterpartiet

«Skidt i Norge», sa'n, «leve Toten!». Setningen er et utdrag fra Bjørnstjerne Bjørnsons dikt Andersen fra Toten, som Gunnar Stavrum siterer i et blogginnlegg rettet mot meg.

I disse dager styres Norge av en regjering som ser ut til å ha sin egen omskriving av dette uttrykket - skit i Toten, skit i Norge, leve storbyen. Regjeringen har satt i gang sentraliserende reformer i nær sagt alle deler av offentlig sektor - i politiet, kommunene, NAV, sykehusene, fylkene og på høyskoler og universiteter. Tjenestene fjernes fra små og mellomstore steder over hele landet og flyttes til de største byene. For regjeringen later til å tro at verdiskapingen, vettet og framtida er samlet i de store byene. Regjeringens Norge er de tettest befolkede områdene av landet. Folk som bor andre steder må finne seg i å bli fratatt tjenester og arbeidsplasser, bli overprøvd når de stemmer i lokale folkeavstemninger og de må gå i fakkeltog i Oslo for å nå fram i debatten om lokal forvaltning av rovdyr.

I løpet av det siste halvåret har beskyldningene om nasjonalkonservativisme, trumpisme og populisme haglet fra høyresiden mot Senterpartiet. Stavrums egen nyvinning er å sammenligne Senterpartiet med Sverigedemokratene. Jeg kan opplyse Stavrum om at Senterpartiets svenske søsterparti heter Centerpartiet og er et sentrumsparti. Men det visste han kanskje allerede og det var kanskje ikke først og fremst folkeopplysning dette innlegget var ment som? Ved å bruke slike merkelapper forsøker Senterpartiets kritikere å fremkalle assosiasjoner til bevegelser og regimer som de antar vil få norske politikere og velgere til å føle seg ukomfortable.

At Senterpartiet er et parti som er opptatt av nasjonal sjølråderett og folkestyre innenfor rammen av nasjonalstaten er det ingen tvil om. Der Høyre ønsker å overføre mer makt til EUs eliter i Brussel, ønsker Senterpartiet å ta mer makt tilbake til norske folkevalgte på Stortinget og i kommuner og fylker. Mens Høyre ønsker mer overnasjonal styring, er det for Senterpartiet klart at et sterkt folkestyre forutsetter en velfungerende nasjonalstat. Senterpartiet er og vil alltid være en garantist mot norsk EU-medlemskap.

Jeg oppfatter disse karakteristikkene av Senterpartiet som et forsøk på å få oss til å tie om viktige debatter. Jeg kan imidlertid forsikre både velgerne og mine kritikere om at Senterpartiet ikke kommer til å endre standpunkt når det gjelder synet på norsk EU-medlemskap, EØS, behovet for nasjonal kontroll over naturressurser og strategisk viktige selskaper eller andre viktige politiske spørsmål på bakgrunn av karakteristikker.

Stavrum kritiserer Senterpartiet for å ville unnta en rekke samfunnssektorer fra frihandel. Han nevner at vi vil sikre at vår utforming av distrikts- og regionalpolitikk, skatte- og avgiftspolitikk, helsepolitikk og alkoholpolitikk, sysselsettingspolitikk, likestillingspolitikk, landbruks- og fiskeripolitikk, samt vår eiendomspolitikk ikke skal kunne utfordres av internasjonale handelsregler. Norge har en åpen økonomi og vi er en del av mange handelsavtaler, men vi må til enhver tid passe på at avtalene vi er en del av tjener våre nasjonale interesser og ikke går for langt i retning av uhemmet frihandel. Jeg er stolt av Senterpartiets motstand mot overnasjonal styring og multinasjonale frihandelsavtaler på disse feltene. Den stammer fra vår sterke tro på folkestyret - ethvert folks rett til å styre seg selv innenfor rammen av nasjonalstaten. Globale eliter anerkjenner i liten grad folks rett til å styre eget land. De skaper store multinasjonale handelsavtaler som EØS, TISA og TTIP som utfordrer selvstyreretten juridisk. I dag er det en sterk og økende folkelig motstand mot slike avtaler i mange vestlige land. Dette kommer av at de begrenser vanlige folks mulighet til å styre samfunnet de lever i.

Det er selvfølgelig mer komfortabelt for nyliberalister å sette merkelapper på sine politiske motstandere enn å prøve å komme med saklige svar på kritikken mot handelsavtaler, salg av naturressurser og manglende demokratisk medvirkning i overnasjonale organer. Det hadde selvfølgelig vært mer behagelig for høyresiden om Senterpartiet hadde latt seg kue til stillhet i disse debattene, men det kommer ikke til å skje. Jeg anser det som en plikt som folkevalgt å snakke om det folk er opptatt av. Og mange er opptatt og skremt av en utvikling der stadig mer makt flyttes ut av Stortinget og kommunestyrene og inn i lukkede kontorer i Brussel og i konsernledelser. Som folkevalgt deler jeg naturlig nok denne bekymringen.

Det er ikke noe nytt at den EU-orienterte frihandelseliten angriper Senterpartiet. Under EU-kampen på 1990-tallet ble vi gitt et utall merkelapper. Gjennom hele Senterpartiets historie har vi kjempet mot sentralisering av makt og for geografisk og sosial utjevning. Senterpartiet har stått i opposisjon til det samfunnssynet som nyliberalismen står for, der overnasjonale institusjoner som EU styrkes og markedsøkonomien overordnes alle andre hensyn.

Senterpartiet ønsker ikke et samfunn der politikken parkeres. Ingen merkelapp Gunnar Stavrum eller Høyre prøver å sette på Senterpartiet for å få oss til å tie i disse debattene vil gjøre at vi viker. Tvert i mot, en levende debatt er avgjørende for at folkestyret skal opprettholdes.

Hvorfor ble Amundsen justisminister?

Oslo 20161220.Statsminister Erna Solberg med nyutnevnte statsrådenePer-Willy Amundsen, Frank Bakke-Jensen og Terje Søviknes på Slottsplassen etter statsråd på Slottet tirsdag ettermiddag.Foto: Fredrik Varfjell / NTB scanpix
Statsminister Erna Solberg med de da nyutnevnte statsrådene Per-Willy Amundsen, Frank Bakke-Jensen og Terje Søviknes på Slottsplassen etter statsråd på Slottet i desember. Foto: Fredrik Varfjell / NTB scanpix

Åpent brev fra Per Fugelli, professor i sosialmedisin, til statsminister Erna Solberg

Et stort lyspunkt i nyere norsk historie, er samenes gjenopplivning - av seg selv. Den norske løve herjet stygt i Sameland i 200 år. «Den eneste redning for lapperne er å absorberes av den norske nasjon», lød mottoet. Alt ved deg selv var skam, synd og mindreverd. Språk, joik, guder var forbudt. Krigen mot det samiske JEG, skadet menneskene i Sápmi, både de som ga seg og de som kjempet.

Jeg var selv lege i Porsanger i 1977-1980 og så følgene av norsk rasisme. Klinisk i form av selvtvil, avmakt, nedtrykthet og angst hos samer. Sosialmedisinsk i form av utrygge og splittede bygder.

Men så kommer vendepunktet. Kanskje Altasaken var forløsende. Fra rundt 1980 kommer vi inn i en godartet utvikling:

- Samisk mot og styrke og dyktighet vokser. Samene vil ha eiendomsrett til seg selv.

- Norge forstår sin feil, anerkjenner sin urbefolkning og legger til rette for gjenbygging av samisk identitet.

Det store intervjuet med Per Fugelli.
Per Fugelli. Foto: Paul Weaver/NA bilder

Lyspunktene kommer, nesten som et fyrverkeri: Sametinget, Finnmarksloven, samisk som førstespråk i skolen. Samisk musikk, bildekunst, teater og forskning får fart. Kong Olav i 1989 og Kong Harald i 1997 ber samene om unnskyldning for overgrepene de ble utsatt for i fornorskningsperioden.

6. februar i år, på 100-års dagen for det første samiske landsmøte i Trondheim, sier Erna Solberg: «Fornorskningspolitikken er et svart kapittel i norsk historie. Den tvang samer til å legge bort sin kultur og sitt språk.» Nå står Mari Boine ved siden av statsministeren og synger nordlys. Det er vakkert og lovende.

Les også: Per Fugelli: Et hysterisk anfall

Sårene gror, men de er ferske. Traumene ligger på lager. Freden mellom folkegruppene i samiske områder, er skjør.

Harald Stanghelle skriver fra 100 års-jubileet i Trondheim: «Under overflaten vokser frustrasjonen blant samisk ungdom som er fortvilet over ikke å være kommet lenger. En fortvilelse som fort kan veksles inn i nye former for aktivisme.»

Vi trenger nye hundre år med tålmodighet. Vilje fra Norge til å gi samene mer selvstyre og rettigheter til land og vann. Evne hos urbefolkningen til vennlig, men bestemt samliv med storsamfunnet.

Vi håper samene kan si, som vi selv gjorde da norsk selvstendighet vokste fram: Langsomt ble landet vårt eget.

Les også: - Hvor er Norge kommet når Per-Willy Amundsen kan bli justisminister?

Det svarte kapittel som to konger og tre statsministere har bedt om unnskyldning for, står nå i Fremskrittspartiets handlingsprogram (2013-2017):

Frp vil nedlegge Sametinget. Partiet nekter for at samene er vår urbefolkning. Det vil melde Norge ut av ILO-konvensjonen om urfolks rettigheter. Partiet vil nedlegge Finnmarkseiendommen (FEFO) som sikrer samene et minstemål av råderett over land. Frp vil «avvikle forvaltningsområde for samisk språk» og gjeninnføre norsk som hovedspråk i skolen i samiske områder.

Per-Willy Amundsen har lest høyt fra dette svarte kapittel i mange valgkamper: Her er noen glimt:

«Starter valgkamp med korstog mot samene. Stortingsrepresentant Per-Willy Amundsen, som også er FrPs innvandrings- og samepolitiske talsmann, vil avvikle alt av samiske institusjoner og lover om samiske spørsmål som er innført de siste 30 år.

«Fremskrittspartiets samepolitiske talsmann, Per-Willy Amundsen sier at bruken av det samiske flagget på samefolkets nasjonaldag, skaper frykt.»

«Sametinget og Finnmarksloven er resultatet av en allianse mellom slue samepolitikere og uvitende politikere fra Sør-Norge.»

Erna Solberg, du har nå utnevnt Per-Willy Amundsen til justisminister, den mannen som har ditt svarte kapittel som sitt handlingsprogram.

Hva gjør det, tror du, med samenes tillit til storsamfunnet, at du velger nettopp ham til statsråd for lov og rett i det som skal være et samlet Norge? Hva gjør det, tror du, med traumene som er i ferd med å leges, at her kommer en justisminister som sier at samene ikke finnes, som urfolk, og som på ny vil ta fra dem stolthet over særpreg og makt over språk? Hva gjør det med håpet til unge samer som er sinte, å høre den nye justisministeren si, allerede i 2010: «Samene har krevd nok nå, og må stikke fingeren i jorda som den lille gruppen den er.» 

Du får ikke lov til å gjemme deg bak Sundvolden-erklæringen denne gang. Det jeg spør presist om er: Hvilket SIGNAL sender du til samene ved å utnevne Per-Willy Amundsen til justisminister - og gåte over gåte: Hvorfor gjør du det?

Innlegget ble først publisert i VG. 

Gjør dere klar til en Purple Tsunami!


Spotify, Apple Music og en rekke andre streamingtjenester fikk plutselig nå på søndag tilbake de klassiske Prince-albumene fra Warner-årene (1978-1994) tilbake i sin katalog.

Den 21. april 2016 skjedde det tragiske, vi mistet Prince, en av tidenes største artister. Men det virker som om alle vil fortsatt ha en bit av «The Purple Pie». Faktisk, så har det vært mer fokus på Prince de siste 10 månedene, enn det har vært de siste 10 år, og misjoneringen har så vidt begynt.

Av: Petter Aagaard 

Madonna hyllet han på Billboard Awards med «Nothing Compares 2 U» og fikk hjelp av selveste Stevie Wonder på «Purple Rain» (med en introduksjon av blodfan Questlove). Sheila E. gjorde en gedigen 80`s medley-hyllest på BET Awards med en rekke av hans tidligere bandmedlemmer, inkludert hans ekskone Mayte.

Originalbesetningen av The Time leverte sine største Prince-skrevne hits og Bruno Mars gjorde en solid versjon av «Let`s Go Crazy» på The Grammy Awards nå nylig. Rett før jul ble det avholdt en gedigen hyllestkonsert i Minnesota, Prince sin hjemstat, hvor han ble hyllet i fem timer i regi av hans halvsøster Tyka Nelson. Stevie Wonder, Chaka Khan, Bilal og et tyvetalls andre artister bidro til en opplevelse av de sjeldne. I tillegg åpnet Prince enorme studiokompleks Paisley Park opp for VIP-omvisninger for de som var villige til å bla opp i overkant av tusenlappen.


Petter Aagaard og Christer Falck er  i gang med en diger hyllestturné: «Purple Rain - En hyllest til Prince»

Spotify, Apple Music og en rekke andre streamingtjenester fikk plutselig nå på søndag tilbake de klassiske Prince-albumene fra Warner-årene (1978-1994) tilbake i sin katalog. Men det stopper ikke der, fordi den 9. juni 2017 kommer Purple Rain ut i en deluxe-remastered utgivelse, i tillegg til to helt nye plater med uutgitte låter fra hans hvelv i Paisley Park. Fortsatt ikke imponert? Vel, på samme dato kommer det også to splitter nye konsert-DVD`er. Universal Music har også nylig signert en eksklusiv kontrakt med Prince sin familie om å utgi alle hans album fra 1995-2015 på nytt, og ikke minst, de har også fått rettighetene til hans myteomspunne hvelv fra samme epoke, som inneholder godt over tusen uutgitte sanger. For ikke å snakke om hele filmer, musikkvideoer og konsertopptak


Foto fra «Purple Rain - En hyllest til Prince». Alle bilder: Anita Søderlind Andersen

Som om ikke det er nok, er det også to nye Prince-dokumentarer i produksjon: «Pop Life» av Mathieu Bitton og Frédéric Bénudis, og «Prince: R U Listening?» av Michael Kirk. Vi har fortsatt ikke snakket om den offisielle dokumentaren som også er i produksjon i Paisley Park, eller de fem kommende Prince-bøkene, alle skrevet av folk som stod ham nær, bl.a. en av hans ekskone Mayte. Prince selv var også godt i gang med å skrive sin egen selvbiografi, men som, av logiske grunner, foreløpig er lagt på hylla.

Her hjemme på bjerget har Prince-makker Christer Falck og jeg også vært med på å bidra til å spre det lilla budskapet. I tillegg til å drive fanklubb, drive Prince-coverband, slippe hyllest-boks på cd med 81 norske artister, samt en lilla vinylplate i svært begrenset opplag, ga vi også ut boka Shockadelica i 2014. Vi arrangerte en utsolgt tributekonsert på Sentrum Scene før jul, med en rekke av Norges dyktigste artister på scenen.


Vi har holdt Prince-foredrag over hele landet, sist gang på Rockheim, som forøvrig ble fargelagt lilla og kalt Funkheim for anledningen. Og nå er Christer og jeg i gang med en diger hyllestturné: «Purple Rain - En hyllest til Prince», et show med dansere, vokalister med spisskompetanse på Prince (Thomas Felberg, Odd Einar Nordheim, Amina Sewali, Sisi Sumbundu), og det mest funky bandet som er å oppdrive på norsk jord, under musikalsk ledelse av D`Sounds Kim Ofstad og Jonny Sjo.

Rosinen i pølsa kommer på det som skulle blitt Princes 60-årsdag. Men det er lenge til. Vi har nok å boltre oss med for en god stund fremover. For selv om Prince er borte, har vi flere tiår med «ny» musikk i vente.

May U Live 2 See The Dawn

 

Petter Aagaard 

hits