Fakta om innvandrer-kriminalitet


 

Av: Harald T. Nesvik, parlamentarisk leder Fremskrittspartiets stortingsgruppe

Sommerens hendelser har på nytt aktualisert behovet for mer åpen debatt om ubehagelige samfunnsforhold som asylinnvandring og kriminalitet. Igjen ser vi at situasjonen er kommet lengst i Sverige som i løpet av de to siste årene har tatt i mot 244 000 asylsøkere. Dette uten noen form for åpen og ærlig debatt om konsekvensene av asylpolitikken. Men noen av resultatene kan vi se, da de motvillig rapporteres i svenske media. Nesten daglig hører vi fra Sverige om overgrep mot kvinner, bilbranner og nå sist drapet på en åtte år gammel gutt med håndgranat i Gøteborg.

Nettavisen har omtalt saken her: Gutt døde i håndgranat-angrep i Göteborg

Når vi samtidig vet at Arbeiderpartiet under Jonas Gahr Støre har dreiet asylpolitikken i svensk retning, reagerer vi med bekymring på Stefan Løvens tale på AUFs sommerleir, hvor han sammenliknet utfordringene i kjølevannet av asylinnvandringen med digitalisering av samfunnet. Sammenligningen er en god illustrasjon på hvor langt ned i sanden svenske politikere har begravd sine hoder.

Over halvparten av alle varetektsfengslede hadde utenlandsk statsborgerskap

Nettavisen har omtalt tallene her: Her er tallene på utlendinger og kriminalitet

Samtidig er det et godt tegn for det norske debattklimaet at en modig norsk politiinspektør tørr å ta den personlige belastningen med å si fra om sine bekymringer om asylinnvandring og kriminalitet.

Her er kronikken til politiinspektør Thomas Utne Pettersen: Uberettiget fremmedfrykt?

SSBs statistikk viser også at politiinspektøren har rett i sine bekymringer. I 2014 hadde for eksempel 32 prosent av de innsatte i norske fengsler og 57 prosent av varetektsfengslede utenlandske statsborgerskap. Blant de som var fengslet for narkotikalovbrudd hadde 46 prosent av alle innsatte og 74 prosent av alle varetektsfengslede utenlandsk statsborgerskap. (ekstern lenke til SSB). Med slike tall er det urovekkende at det ikke er flere enn politiinspektøren fra Haugesund tørr å stå frem med sin bekymring.

Vi trenger mer og bedre fakta om innvandring og kriminalitet

En klar svakhet ved SSBs kriminalstatistikk er at gruppen norske statsborgere omfatter både innvandrere og norskfødte med norsk statsborgerskap. For at vi skal få bedre oversikt over konsekvensene av asylinnvandringen for kriminalitet har vi derfor bedt SSB om å utarbeide statistikk om straffede etter innvandringskategori (innvandrere og norskfødte) og landbakgrunn, slik som Danmarks statistikk.

SSBs gir imidlertid data om landbakgrunn i en rapport fra 2011 og denne viser at innvandrere fra typiske asylland er sterkt overrepresentert. Innvandrere fra Somalia, Irak, Iran og Afghanistan hadde for eksempel mellom 3 og 4 ganger høyere hyppighet for siktelser for voldslovbrudd i perioden 2001-2005 enn øvrig befolkning, korrigert for alder og kjønn. De ukorrigerte tallene viste en overrepresentasjon på mellom 5,5 og 7,5.   

Åpenhet om slike fakta er helt sentralt for å unngå at også Norge går i svenskefella. FrP i regjering skal være en garantist for at dette aldri skjer i Norge.

Voldtekt: Uheldig fyllerør eller grov kriminalitet?

Lisa Arntzen (til venstre) er pressekontakt i Dixi, som jobber mot voldtekt. Hanne Kristin Rohde har jobbet i politiet i 25 år og jobber nå som forfatter. Foto: Privat

Av Lisa Arntzen og Hanne Kristin Rohde

Elin Ørjasæter har rett til å definere sine egne opplevelser slik hun gjør i Morgenbladet, men det må ikke generaliseres til å gjelde alle voldtektsutsatte. Det stemmer at ikke alle utsatte blir traumatisert, men det motsatte er dessverre veldig utbredt og alvorlig.

Les også: Det er på tide å gjenreise forskjellen på fyllerør og voldtekt

En av ti kvinner har blitt utsatt for voldtekt i Norge. Bare 11% oppsøker medisinsk undersøkelse eller behandling den første tiden etterpå. Nesten en tredjedel har aldri fortalt noen om voldtekten og bare ti prosent velger å anmelde. På toppen av det hele rapporterer utsatte selv om dårligere psykisk helse og økt nivå av angst, depresjon og posttraumatiske reaksjoner. Dette viser den nasjonale forekomststudien fra NKVTS.

Problemet er altså ikke at unge jenter løper rundt og roper voldtekt så snart de har mistet jomfrudommen. «Voldtektsoffer» er ingen attraktiv merkelapp. Det store folkehelseproblemet er at seksuelle overgrep rammer så mange, både kvinner og menn, uten at samfunnet evner å beskytte dem.

Hvert år møter DIXI Ressurssenter flere hundre voldtektsutsatte. For disse menneskene var ikke dette «en erfaring på veien fra barn til voksen», slik Ørjasæter skriver. Noen utsatte forteller at de har forsøkt å glemme hendelsen, men at flashbacks og mareritt trenger seg på. De tar kontakt fordi de har det vondt og trenger hjelp. Da er det vår plikt, som hjelpeapparat og som samfunn for øvrig, å ta dem imot. Mange klarer seg bra med tiden, mens andre sliter mye og lenge.

Les også: Korte skjørt og ulåste dører

I årevis har debatten om voldtekt blitt avsporet av synsing om hva som egentlig er voldtekt og hvem som er et verdig offer. Slike diskusjoner holder kvinnens rettigheter nede. Voldtekt er et utbredt folkehelseproblem, og nå må også den offentlige debatten handle om hvordan vi skal endre holdninger.

Det finnes ingen gråsoner mellom frivillig sex og voldtekt. Det er faktisk slik at dersom kvinnen ikke uttrykkelig samtykker eller hun ikke er i stand til å avgi et troverdig eller frivillig samtykke, da må mannen holde seg unna. Det er underlig at så mange mener at samtykke er så vanskelig, når det ikke er én eneste person som har stått fram og sagt at de selv har problemer med å forstå forskjellen. Ja er ja. Nei er nei.

Fyllerør, Ørjasæter?

Skal dette bli det nye ærbarhetsargumentet som teller i formildende retning? «Hun var jo så full. De var jo fulle begge to.»

Voldtekt er en kriminell handling, den kan aldri unnskyldes som fyllerør.

La oss eksemplifisere fordommen som ligger innbakt i vold mot kvinnen med et ran mot en mann:

En pen ung mann går en smule ustøtt ned Karl Johans gate en sommerkveld etter en runde på byen. Plutselig dukker det opp en person bak ham.
-Hei du! Du lovte å gi meg Rolex-klokka di. Ikke stikk før jeg har fått den!
-Det var en fleip. Nå vil jeg hjem.
-Sagt er sagt.

Les også: Hun ble ikke nok voldtatt

I neste øyeblikk er mannen trengt opp mot en vegg med en kniv mot halsen og blir fraranet klokka. Han har altså tidligere på kvelden lovet bort klokka. Men nå vil han ikke gi den bort lenger. Skal dette være formildende omstendighet? Er en handling eller en uttalelse i fylla en formildende omstendighet?
Ingen spør heller: Hvorfor hadde han egentlig klokke på seg?
Gjerningsmannen tar med seg lommeboka hans også.
Hvorfor hadde han lommebok med seg?
Og hvorfor gikk han der alene på Karl Johan?
Spørsmålene i eksemplet taler for seg: Vi kan ikke la fordervede holdninger definere hvor mye en kvinne skal tåle. Det er en menneskerett å ikke bli utsatt for kriminalitet. Enten du er kvinne eller mann.

Les også: Jeg tror ikke folk helt forstår hva en voldtekt gjør med noen

Så kjære Elin Ørjaseter, hvis du leser dette:

Du skal selv få definere og forvalte dine egne opplevelser slik du mener er rett, men ikke definer andres uten å ha snakket med dem først. Vi vet om en forsker som har snakket med mange utsatte, og hun disputerer om dette 1. september. Håper vi ses her!

Innlegget ble først publisert på Hanne Kristin Rohdes nettside.

Hvorfor Ex Muslims of Norway?



Av Lily Bandehy og Cemal Knudsen Yucel 

Innlegget ble først publisert på Utrop

I dagens verden skjer det grusomheter, urettferdighet, undertrykkelse og drap i islams navn, mens majoriteten av muslimene forholder seg stille og ikke gjør noe opprør av større betydning.

Det er fortsatt livsfarlig å stå fram som frafallen i de fleste muslimske land, og her i Vesten kan man også oppleve utstøting, hets og trusler i de forskjellige muslimske miljøer og fra nær familie. Mange er redde for å stå fram som eks-muslimer eller ateister. Islam godtar at en jøde eller kristen forlater sin religion for å konvertere til islam, men nekter samtidig en som er "født" muslim til å forlate islam.

Ex-Muslims of Norway ble opprettet på Facebook for drøye to måneder siden og har frem til nå oppnådd over 2000 likes,. Via Facebook får vi opp statistikk om at vårt budskap når ut til ca. 70.000 personer ukentlig. Vi har fått mange positive støttemeldinger fra unge eks-muslimer og etniske nordmenn, men vi hører også om folk som ikke tør ikke å like siden vår på grunn av frykt for å bli oppdaget av bekjente. Det gjelder spesielt muslimer.

Ex-Muslims-bevegelsen er en global opprørsbevegelse som ønsker å påpeke problemene med islam og dens ideologi i håp om at den skal moderniseres og uskadeliggjøres. Vi ønsker å bidra til opplysning og åpne veier for fritenkning, kritikk, spørsmål, kunnskap og forskning når det gjelder islam.

Ny opplysningstid
Vi kaller oss eks-muslimer fordi vi ikke er ferdige med islam før den blir modernisert eller kastes i historiens søppelkasse ? islam lever ikke i samtiden. Det er også veldig viktig at vi ikke snur ryggen til våre medsøstre og brødre som fortsatt lever under et islamsk styresett, og som blir fratatt sine grunnleggende friheter, noe som gjelder spesielt for kvinner. Religion må være en privatsak for hvert enkelt individ og deretter tilpasse seg demokratiet og dagens moderne verdier.

Organisasjonen Ex-Muslims of Norway ble registrert 6. juli 2016. Denne organisasjonen ble først og fremst etablert for å gi stemme til eks-muslimer, fremme normalisering av religiøs frafallenhet, være et talerør for eks-muslimers rettigheter når det gjelder å leve uten religion, samt påpeke nødvendigheten av sekularisme.

Vi lever i en opplysningstid hvor informasjon skaper, fremmer og utvikler humanisme, også i muslimske miljøer. Derfor tror vi at opplysningstiden i sin tur vil gi et enda mer desperat behov for et støttesystem for eks-muslimer.

Vi representerer utallige andre som ikke er villige til å stå åpent frem som eks-muslimer på grunn av truslene de kan motta. Iverste fall kan man straffes med døden i land som er underlagt islamsk lovgivning.

Ex-Muslims of Norway består av ateister, fritenkere, humanister, agnostikere og tidligere muslimer som tar et standpunkt for universelle rettigheter og sekularisme.

VI ER IMOT:

* Alle former for umenneskelige handlinger, diskriminering og overgrep som skjer i religionens navn og som tolereres som del av kulturrelativismen.

* Religiøse skikker, regler, seremonier eller aktiviteter som er uforenlige med eller krenker andres rettigheter og friheter.

* Restriksjoner på betingelsesløs frihet for kritikk av religion.

* Innblanding fra familiemedlemmer, slektninger, eller offentlige myndigheter i privatlivene til kvinner og menn og i deres personlige, emosjonelle, seksuelle relasjoner og seksualitet.

* Enhver form for økonomisk, materiell eller moralsk støtte fra staten eller statlige institusjoner til religion og religiøse aktiviteter og institusjoner.

* Alle former for religiøse skremsler og trusler.

* Kjønnslemlestelse av jenter og forhudslemlestelse av gutter.

* Tvangsekteskap og arrangert ekteskap.

* Barnehijab, nikab og burqa.

* Segregering av kjønnene.

* Flerkoneri.

* Blasfemilover.

VI STÅR FOR:

* Yttringsfrihet, likestilling, menneskerettigheter.

* Religionsfrihet, humanisme, og ateisme.

* Frihet til å kritisere religionen, guden, profeten eller uansett ideologi.

* Separasjon av religion fra staten og juridiske og utdanningssystemet.

* Avskaffelse av alle restriktive og undertrykkende, kulturelle som religiøse skikker som hindrer og motsier kvinnens uavhengighet, frie vilje og likestilling.

* Beskyttelse av barn fra manipulasjon og religionsmisbruk fra religiøse institusjoner.

Vil fortelle om islam
Vi, ikke troende, atheister, og eks-muslimer i Norge forsvarer aksepten av religiøs dissens, fremmer sekulære verdier, og har som mål å redusere diskriminering overfor dem som forlater islam.

Som del av vår oppgave vil vi heve stemmene og idéene fra eks-muslimer, og vil tilbyr en nyansert innsikt i islam fra tidligere muslimer.

Vi vil motvirke isolasjon overfor eks-muslimer ved å fremme fellesskap og støttenettverk. Vi vil opplyse om den islamske ideologiens "hellige skrifter", teologi, kultur og ukultur fra islamske kilder for å avsløre brutaliteten, urettferdigheten og undertrykkelsen med denne religionen for å skape et sunt og opplyst samfunn og for å bidra til å åpne for reformasjon.

Ex Muslims of Norway vil delta i offentlige debatter via avisinnlegg, åpne konferanser, intervjuer i media, egne arrangementer for å fremme likestilling, integrering, ytringsfrihet og menneskerettigheter.

I fremtiden vil vi i tillegg publisere brosjyrer og andre publikasjoner med opplysningsformål for å fremme våre saker/standpunkter. I tillegg er lederen av Ex Muslims in Norway invitert til Secular Conference London i 2017 for å tale om ytringsfrihet sammen med flere andre profilerte ateister som Richard Dawkins, Maryam Namazie og Lawrence M. Krauss.

Takk for støtten!
Vi vil også benytte anledningen til å takke alle de som støtter oss, følger oss på Facebook, sender oss meldinger og de som ønsker å bli medlemmer og støttemedlemmer i framtiden. Vi setter stor pris på deres engasjement og støtte da dette gir oss stor arbeidslyst og glede da vi faktisk ser at vi bidrar til å snu skuta rett vei. Ex Muslims of Norway har behov for mer støtte, ikke bare fra eks-muslimer, men også fra resten av befolkingen.

Alle er hjertelig velkomne til å melde seg inn som støttemedlemmer, og vi oppfordrer også til å følge oss på Facebook.

Det er på tide å gjenreise forskjellen på fyllerør og voldtekt

Foto: Frida Marie Grande

Av Elin Ørjasæter, samfunnsdebattant

Jeg hadde faktisk glemt det, men jeg ble voldtatt noen ganger som tenåring. Voldtekt etter dagens juridiske forståelse. Det var ingen Hemsedal-opplevelse med tre menn mot en jente på overdose. Nei, det var sex mellom noenlunde jevnbyrdige personer der begge var overstadig beruset. Men like fullt voldtekt etter Høyesteretts tolkning av paragraf 192 i straffeloven.

Innlegget ble først publisert i Morgenbladet.

Det var en del av dannelsesreisen fra barn til voksen å feste hardt med eldre gutter. Men hendelser jeg opplevde som mislykket fyllerør, opplever noen av dagens jenter - slik hendelsene legges frem - som traumatiserende overgrep. Hemsedal-saken var spesiell: Den burde vært anket til Høyesterett, slik Hans Fredrik Marthinussen argumenterte for i Bergens Tidende 7. august. Men det bør ikke skygge for det store bildet, og det er at voldtektsbegrepet blir tolket svært vidt, dels i offentlig debatt, og dels i dagens lovverk.

Les også: - Jeg ble voldtatt

De «nye» ungjentenes følsomhet er godt beskrevet av en anonym innsender i Aftenposten 12. august under tittelen «Jeg var ikke et offer for omstendigheter helt utenfor min kontroll». Situasjonen som beskrives, er klassisk, hun skriver at hun vil litt, så vil hun ikke likevel, han blir ubehagelig pågående, men det skjer ingen penetrasjon. Han ender med å kalle henne hore og snerpete fitte. Så sovner han. Jenta beskriver hvordan hun i måneder etter sulter seg fordi hun forakter kroppen sin etter hendelsen, ligger hulkende i fosterstilling, går til psykolog, og at psykologen mener hun bør anmelde gutten for voldtekt.

Les også: Korte skjørt og ulåste dører

I den briljante boken Melankolske rom av idéhistorikeren Karin Johannisson viser forfatteren hvordan psykisk lidelse også er et speil av samfunnets konvensjoner og idealer. Mitt spørsmål er om den nye konvensjonen er at enhver uønsket seksuell situasjon, også fra gutter du samme kveld kysset villig, er traumatiserende? Og at enhver krangel om sex underveis under aktens utvikling er en eksistensiell katastrofe? I så fall har vi skapt en ny type følsomhet ingen er tjent med.

Jeg skal ikke være så tøff i trynet at jeg later som om uønsket fyllesex var helt greit. Jeg var lei meg i flere dager etterpå. Men så hendte nye ting, nye venner, nye fester, og ikke minst nye og mer interessante gutter. Jeg glemte og gikk videre, litt mer erfaren, slik man bør bli på veien fra barn til voksen.

Rapporten «Voldtekt i den globale byen» fra Oslo politidistrikt i 2011 deler voldtekter i fire typer, hvorav «festrelaterte voldtekter» er en av dem. En festrelatert voldtekt kan være at en mann og kvinne kliner, før hun kollapser på sofaen og han, i hennes versjon, så tar seg til rette. Graden av frivillighet og gjensidighet mellom to overstadig berusede personer skal så, mange måneder etterpå, avgjøres i en rettssal.

I Lov og Rett nummer 10/2013 har politimesteren i Vestfold politidistrikt, Rune Bård Hansen, en gjennomgang av straffen for voldtekt. Et av hans poeng er at straffene for grove voldtekter og festrelaterte voldtektene er altfor like. Massiv bruk av sadistisk vold straffes med bare noen måneder mer enn der to tenåringer drikker seg kanon på samme fest og roter det til for hverandre.

Les også: Hun ble ikke nok voldtatt

Postulat av typen «enhver voldtekt er like alvorlig» har fått råde grunnen uimotsagt, skriver Hansen. Resultatet for gutten som blir anmeldt etterpå og får en lang dom kan være totalt ødeleggende, slik artikkelen gir eksempler på. Det man oppnådde med lovendringen i år 2000, var at gråsonetilfellene ble straffet langt hardere, mens straffen for de rå, sadistiske overfallsvoldtektene fortsatt er påfallende lave.

Allmennlegen Elisabeth Swensen skrev i Klassekampen 30. november 2014 at «det [er] skapt en sannhet som sier at det aller verste som kan skje et menneske er å bli utsatt for ufrivillig sex. Det mine pasienter forteller meg vitner om at dette er langt mindre entydig. Erfaringsmessig plasserer veldig mange seksuelle opplevelser seg i gråsonene mellom lyst og skam, ekstase og nederlag, makt og avmakt».

Swensen fortsetter: «Mannen som tar seg til rette overfor en hjelpeløs, avmektig, vettskremt kvinne på åpen gate kan aldri bortforklare sin skyld med hennes påkledning eller promille. Å misforstå signalene fra en halvnaken, tilsynelatende inviterende, beruset kvinne som du tror du kjenner og som har klint med deg de siste to timene, er på nesten alle måter annerledes. [?] Å formidle dette til ungdom av begge kjønn heter ikke legitimering av overgrep, men erkjennelse av faktiske forhold.»

Les også: Jeg tror ikke folk helt forstår hva en voldtekt gjør med noen

Jeg var en nysgjerrig tenåring som festet mye og kom helskinnet fra det. Hadde jeg kommet like helskinnet fra det i dag? Eller hadde jeg blitt traumatisert gjennom konvensjonen at all ubehagelig sex er traumatiserende? At det hadde hendt meg noe veldig spesielt og veldig grusomt?

Livet er fullt av dårlig sex, særlig når man er ung. Det er på tide å gjenreise forskjellen på fyllerør og voldtekt.

 

 

En TV for fremtiden

Av Birgit Bjørnsen, leder for Bredbånd og TV, Telenor Norge/Canal Digital Kabel



(Foto: Telenor)

Med jevne mellomrom kan man lese den ene spådommen etter den andre om TV-ens framtid, men bare én ting er sikkert: TV-plattformen står sterkere og utvikles mer enn noen gang.

Dersom man er ekspert og skal spå om TV-ens framtid er det i alle fall en forutsetning at man holder tungen rett i munnen når det gjelder begreper og teknologier. Men at dette er vanskelig har vi også full forståelse for - utvikling innen TV-plattformer, fiber- og kabelteknologi har nemlig aldri gått raskere og vil heller ikke avta i tiden framover. Det er også derfor vi hvert år gjør store investeringer i å utvikle tilbudet og tjenestene til våre kunder, nettopp for at de kan få det innholdet de ønsker, levert på den måten man ønsker både i dag og i framtiden.

Begrepsforvirring til tross; om noen ser et slags mørke i «TV-tunnelen» ser det betydelig lysere ut for oss og våre kunder. Vi er mer enn noen gang stolte over TV-plattformen T-We som vi tilbyr kundene ? som igjen brukerne av dette tilbudet sier de er veldig fornøyd med. Og det beste av alt: Vi er enda bare i starten med tanke på de muligheter for utvikling, innhold og tjenester som kommer.

Noen eksperter ser mørkt på framtiden for kabel-TV. Birgit Bjørnsen imøtegår her spådommene.

Kort fortalt: våre kunder vil ha gode opplevelser, innhold og tjenester levert hjem til seg gjennom TV-tilbudet, uavhengig av på hvilken kabeltype eller teknologi dette leveres. Og for at det ikke skal være noen tvil kan vi forsikre alle om at vi til enhver tid investerer betydelig i og oppgraderer nettet slik at man er rustet for å overføre den enorme kapasiteten som er nødvendig for å levere et rikt utvalg av høydefinisjons direktesendt TV, on demand-innhold og ​​Internettjenester med kapasitet på mange hundre Mbps (og i nær fremtid også Gbps). Uansett hva fremtiden bringer av tjenester og hvordan de leveres, så er kabel TV-nettene svært godt rustet til å levere kapasiteten som kreves.

Vi gleder oss allerede til TV-fremtiden sammen med våre kunder!

(Innlegget er en kommentar til denne saken, publisert på Nettavisen onsdag, Eksperter ser slutten på kabel-TV)

Farlig fremmedfrykt

Foto: Gunvor Saltvik

Av

Thomas Utne Pettersen skriver på kronikkplass i Haugesunds Avis (HA 11.08) at det norske folks fremmedfrykt overfor flyktninger og asylanter er rasjonell og berettiget. Dette som en kommentar til ytringer fra filosof Hein Berdinesen (HA 22.07), som hevder at solidariteten og de humanistiske verdiene etter 22. juli 2011 er erstattet av frykt og kynisme.

Innlegget ble først publisert i Haugesunds Avis.

Intervjuet av Berdinesen sto på trykk på dagen fem år etter den grufulle terroren på Utøya og i regjeringskvartalet; da en etnisk norsk mann utførte massedrap på uskyldige i et omfang som savner sidestykke i norsk etterkrigshistorie. Gjerningspersonens uttalte motiv var å ramme det multikulturelle Norge. 22. juli 2011 var dagen det norske folk fikk oppleve fremmedfryktens ytterste konsekvens.

Les også: Uberettiget fremmedfrykt?

Å påstå at fremmedfrykt overfor asylsøkere og flyktninger generelt er rasjonelt og berettiget, basert på at enkeltindivider, løselig omtalt som «utlendinger», begår kriminelle handlinger, framstår kunnskapsløst og skremmende.

Ifølge FN er over 60 millioner mennesker på flukt i 2016, flere enn noen gang siden andre verdenskrig, og det meldes om at tallet på båtflyktninger som dør under reisen over Middelhavet har økt kraftig. Når kronikkforfatteren i et påfølgende intervju bombastisk slår fast at asylbegrepet misbrukes og at det er økonomiske migranter som kommer til landet, står dette i klar kontrast til virkeligheten.

Norge har undertegnet Flyktningkonvensjonen. Med dette har nasjonen påtatt seg et ansvar for å ta imot og hjelpe mennesker i nød. Alle mennesker har rett til å bli behandlet som enkeltindivider, og hvert individ som mener å ha rett til vern som flyktning har rett til å søke om asyl. Asylsøkere er således bærere av grunnleggende rettigheter.

Les også: Thomas Utne Pettersen - alias Erasmus Montanus

Begrepet flyktning, slik det defineres i Flyktningkonvensjonen, er en som «med rette frykter forfølgelse på grunn av rase, religion, nasjonalitet, medlemskap i en spesiell sosial gruppe eller på grunn av politisk oppfatning». En flyktning er altså en som av norske forvaltningsmyndigheter vurderes til å ha behov for beskyttelse og som med rette oppholder seg i landet.

Jeg er enig med kronikkforfatteren i at publikum har krav på å få vite om de utfordringene politiet står overfor. Å belyse dette med statistikk kan også være nyttig. Å antyde at det skulle være hemmelighold rundt dette, setter jeg imidlertid spørsmålstegn ved. Statistisk sentralbyrå (SSB) uttaler på sin nettside at innvandring og innvandrere er det enkeltområdet de leverer mest materiale til. Slike tall og resultater skal imidlertid brukes med omhu. De kan lett mistolkes - og i verste fall manipuleres.

Les også: - Jeg bryr meg ikke om det er asylsøkere eller nordmenn som begår voldtekt, det er like galt uansett

Innlegget fortsetter under bildet.

Politiinnspektør Thomas Utne Pettersen

Utne Pettersens henvisning til statistikk og historier fra egen hverdag, hvor det verken tas høyde for nyanser eller forklaringsmodeller, framstår tendensiøst og lite etterprøvbart for leseren. Når han videre blander begrepene asylanter og flyktninger sammen med sekkeposten «utlendinger», er dette svært problematisk, og bidrar definitivt ikke til å skape den opplyste asyldebatten kronikkforfatteren savner.

Statistikken danner ikke grunnlag for frykt. Bildet SSB skisserer er at de fleste gjerningspersoner, straffede og fengslede, er personer uten innvandringsbakgrunn - og at det norske samfunnet er tryggere enn på lenge.

Statistikken viser dessverre også at det i hovedstaden har vært en markant økning på et felt: hatkriminalitet.

Politidirektoratet har uttalt at flyktningstrømmen gjør det nødvendig å øke kompetanse på hatkriminalitet i alle politidistrikt. Allerede dagen etter Utne Pettersens kronikk meldte Sør-Øst politidistrikt fra om det de definerte som alvorlig hatkriminalitet, idet unge menn skal ha gått til brutalt angrep på mennesker i en romleir på Grenland. Systematisk opplysningsarbeid fra politifaglig hold vil etter min vurdering være viktig for å forebygge denne typen overgrep. Det er bekymringsfullt å tenke på hva oss-og-dem-retorikken Utne-Pettersen anvender kan danne grobunn for. Uttalelser på sosiale medier har vist at innvandringsfiendtlige røster tar kronikken til inntekt for sin ideologi. Jeg hevder ikke at Utne-Pettersens intensjon har vært å bygge opp under et hat mot fremmede, men gitt kommentarens betente innhold og spissformuleringer (ref: «Kvinner og barn ofres på asyl- og flyktninginstituttets alter»), er dette en konsekvens han burde ha tatt høyde for.

Utne Pettersen uttrykker seg i henhold til kronikkens undertekst «på egne vegne», hvilket han er i sin fulle rett til. Hans synspunkter kan imidlertid ikke løsrives fra hans stilling som politiinspektør i Sør-Vest politidistrikt, idet hans påstander tar utgangspunkt i eksempler fra egen hverdag som politijurist. I kraft av sin stilling nyter han stor tillit hos befolkningen. Nettopp derfor må man stille strenge krav til saklighet og nyansering av grunnlaget han bygger sine resonnement på. Politiet er avhengig av tillit hos alle deler av befolkningen for å kunne utføre sine oppgaver. Jeg frykter dessverre at enkeltutspill som dette kan svekke tilliten til politiet hos dem som føler seg mistenkeliggjort.

Norsk politi er ikke forbeholdt norske statsborgere. Politiet har plikt til å etterforske kriminelle handlinger uavhengig om det er norske eller utenlandske borger som rammes av eller utfører en kriminell handling.

Etter min erfaring får politidistriktene tildelt ressurser ut fra den saksmengde de må håndtere. Det er beklagelig at Utne Pettersen opplever at ressursene ikke strekker til, men det er noe han bør ta opp med ledelsen, snarere enn å skyve ansvaret over på andre.

Europarådet påviste i 2010 en økende tendens til diskriminering og rasisme. Slike holdninger bunner ofte i utbredte feiloppfatninger av etniske minoriteter, og vi vet at fremmedfrykten ofte øker i økonomiske nedgangstider. Selv om Norge ikke er like hardt rammet som resten av Europa, må også vi ta ansvar for våre holdninger overfor medmennesker, uavhengig av etnisk opprinnelse, religiøs overbevisning eller kriminelt rulleblad.

At innvandring medfører utfordringer sier seg selv. Det mest kriminalitetsforebyggende tiltaket i den sammenheng vil være å sørge for god integrering.

Samfunnsdebatt er viktig, og det kan være legitimt å se på både positive og negative sider ved innvandring, inkludert konsekvenser for landets kriminalitet og økonomi. Videre kan man ha ulike ideologiske utgangspunkt når innvandring skal diskuteres, men en forutsetning for konstruktiv meningsutveksling er at fakta blir framstilt på en nyansert og objektiv måte.

Verdenshistorien har vist hvilke tragiske konsekvenser det kan få om hat mot minoriteter får slå rot. For å si det med humanisten og dikteren Arnulf Øverlands ord:

«Jeg roper med siste pust av min stemme: Du har ikke lov til å gå der og glemme!»

Vi trenger ikke NRK som en maktfaktor i samfunnet

Oslo 20160730.NRK Marienlyst er NRKs hovedkontor, og ligger på Marienlyst i Oslo. Adressen er Bjørnstjerne Bjørnsons plass 1. Kringkastingshuset, også kalt Radiohuset eller
Foto: Foto: Lise Åserud / NTB scanpix/Privat

Av Carsten Neraal, Venstre-mann

Norsk Krastkringkasting - NRK (Et sitat fra Olsenbanden jr på rocker'n hvor Torvald Maurstad spilte kringkastingssjef og uttalte Kringkastingen på 17 forskjellige måter.)

Samfunnet endrer seg, og vi merker det ikke en gang. Er det ikke rart. Språket forandrer seg, og alle våre vaner. Jeg gikk en tur i Frognerparken på kvelden, og der løp folk rundt omkring og lette etter virtuelle Pokémon-figurer. Helt utrolig. Og når vi vandrer gatelangs eller sitter på bussen, så glaner vi ustanselig på vår kjære smarttelefon. Det er ganske komisk.

Internettet har vært vår tids store innovasjon. Bare tenk på den tilgangen av informasjon, og den store friheten! Det geniale med internett er de lave kostnaden, det demokratiske tilsnittet (du velger selv), tilrettelagt for kommunikasjon på kryss og tvers. Facebook er en enkel og hyggelig måte å holde kontakten med venner og kjente.

Les også: NRK på ville veier

Internett har vært en fantastisk positiv kraft! (selv om det også kan lure farer). På nettet får vi lett tilgang til all verdens kunnskap og underholdning. Det er et helt annet medium enn «Postkringskastingen» (NRK). På tide å våkne opp fra dvalen? Fjernsynet slik vi kjenner det har snart gått ut på dato. Det finnes sterke krefter (establishment) som likevel forsøker å holde oss igjen i det gamle. De gjemmer seg som oftest bak begreper- og halvsannheter som norsk egenart, minoriteter osv.

 

Carsten Neraal

«Roskringkastingen» (NRK) vil forsøke å hegne om vår felles kultur, og det kan være aktverdig; men det gjør vi da alle uansett (for fanden). NRK vil sikkert forsøke å stå i veien for en ny utvikling, ofte i en allianse med «den nye overklassen» av politikere og kulturelite, som i disse dager storkoser seg i Arendal med full pressedekning. Og vi må være publikum, om vi liker det eller ikke.

Les også: TV er død. Lenge leve levende bilder

Nei, hvorfor ikke løse litt opp på denne statlige giganten av en kringkasting, og heller fremme mangfoldet. Hvorfor kunne ikke departementet gi konsesjoner til frittstående media grupper, hva gjelder radio og lokalsendinger - og betale for dette. NRK kunne slippe til andre redaksjoner. De kunne samtidig produsere mindre selv og heller kjøpe all verdens interessante programmer, serier og filmer - og distribuere dette via sin internettside. Sport har blitt helkommersielt, og vil lettere kunne finne sin distribusjon i andre kanaler. 

Internettet gir oss helt nye muligheter og skaper også endringer. Det er dette Rikskringkastingen også må ta inn over seg. NRK er for «gamliser» og giganten er overmoden for reformer. 

Korte skjørt og ulåste dører

Av Ulrikke Holmøy, kvinne og feminist

Jeg er helt enig i at jenter skal kunne dra på nach med fremmede menn, og fortsatt være trygge. Det er bare så sabla naivt.

Hemsedal-saken har med rette skapt furore. Debatten har vært delt i tre; fungerer meddommerordningen, var resultatet og innholdet i dommen riktig og er kvinners rettsvern tilstrekkelig ivaretatt gjennom straffelovgivningen og rettssystemet.

Les også: Hun ble ikke nok voldtatt

Det er særlig siste del av debatten som har engasjert undertegnede. Mitt soleklare svar på siste er «ja». Jeg synes rettsvernet i Norge er bra.  Men det vi har sett i debatten de siste ukene er en sammensausing av rettsvern, idealer og realitet. Ingen er uenige i at jenter burde kunne kle seg som de vil uten å frykte voldtekt. Vi burde også være trygge når vi drar hjem med ukjente menn etter en fuktig tur på byen. Dette blir likevel så ubegripelig naivt. Nei, du kan ikke dra hjem med hvem som helst, og forvente at det skal gå bra hver gang. Du må ta ansvar for din sikkerhet - fordi det finnes mennesker der ute som ikke gjør det.

Les også: Kom ikke her og si at jeg må passe meg!

En kompis av meg fortalte meg nylig at han nylig hadde innsett hvorfor langt flere kvinner vegrer seg for å bli med hjem alene til menn de nettopp har møtt eller akkurat begynt å date: «Hun vil jo være fysisk helt underlegen meg, og hvis jeg fant på noe tull ville hun ikke hatt sjangs. Og hun kan jo ikke vite at jeg er en snill fyr». «Det er jo helt åpenbart at du ikke blir med en vilt fremmed mann hjem fra byen!», svarte jeg. 

Sunn skepsis er så selvsagt på andre av livets områder - selv for naive nordmenn. Vi bruker bilbelte og vi installerer innbruddsalarmer. Vi låser dørene når vi drar bort. Vi forlater ikke PCer, lommebøker og mobiltelefoner på bordet når vi skal på toalettet. Forsikringsselskapet betaler enten ikke ut erstatning om jeg ikke gjør dette, eller de avkorter den. De forventer at jeg skal ta forholdsregler for å minimere risikoen.

Les også: Nå får det for helvete være nok!

Dette er selvsagt, og helt ukontroversielt. Så hvorfor er det slik at vi legger til grunn det verste når det kommer til verdisaker, men ikke når det gjelder respekt for personlig integritet og egne grenser?

Å si at kvinner må være bevisste på redusere risiko for overgrep, betyr ikke at vi legger ansvaret for overgrepet på kvinnen. Og det betyr heller ikke at kvinner skal reservere seg mot å oppsøke ethvert sted, enhver person eller enhver situasjon fordi det er en ørliten mulighet for å bli voldtatt. Det handler om å gjøre en risikovurdering av tid, sted, situasjon og folk. Jeg vurderer risikoen ved å la døren være ulåst som betydelig lavere når jeg er hjemme i den bittelille bygda hvor jeg er født og oppvokst, enn hva den er her i Oslo.

På samme måte er risikoen for at noe kriminelt skjer, større, dersom jeg blir med en fremmed mann på nach, enn om jeg drar sammen med noen jeg kjenner.

Les også: Jeg tror ikke folk helt forstår hva en voldtekt gjør med noen

Brynjar Meling har vært inne på samme resonnement, og han har et poeng. Men både Meling, og andre som påpeker det samme, blir ofte møtt med ramaskrik om hvem som egentlig har ansvaret; offeret eller overgriperen? Vi er skjønt enige om at sistnevnte har ansvaret. Straffelovgivningen og -reaksjonene på dette området er strenge. Det er også ulovlig å ta andres verdisaker selv om de er lett tilgjengelige. Blir de skyldige tatt, får de også sin straff. Poenget er at dersom du skal minimere sjansen for at verdisakene skal bli stjålet i utgangspunktet, må du finne et trygt sted å oppbevare dem.

Les også: «Ordentlige jenter blir ikke voldtatt»

Hvorfor reagerer bl.a. Melings kritikere, og andre kvinnesaksforkjempere, så voldsomt på denne realitetsorienteringen? Det er ikke vanskelig å være enige i at vi ikke finner drap, ran, vold eller voldtekt i en idealverden. Men vi lever ikke i en idealverden. Det er en vond erkjennelse, men vi kommer lengre med selve erkjennelsen, enn med kritikk av dem som formidler den; vi kvinner kan ikke ta for gitt at vi er trygge, og derfor må vi ta ansvar for egen sikkerhet.

MDG er et overklasseparti som legger byrder på mennesker med lite penger

Robert Steen (Ap) blir byråd for finans. Geir Lippestad (Ap) blir byråd for næring og eierskap. Tone Tellevik Dahl (Ap) blir byråd for kunnskap og oppvekst. Inga Marte Thorkildsen (SV) blir byråd for eldre og helse. Hanna E. Marcussen (MDG) blir byråd for byutvikling. Rina Mariann Hansen (Ap) blir byråd for kultur, idrett og frivillighet. Lan Marie Ngyuen Berg (MDG) blir byråd for miljø og samferdsel. Byrådsleder blir Raymond Johansen (Ap).
Lan Marie Nguyen Berg, MDG

Av Per Inge Østmoen, fotograf og skribent

Lan Marie Nguyen Berg påstår i dette intervjuet at prisen på kollektivtrafikk ikke er viktig for folk. Det er neppe riktig! Men det er meget interessant at etter å ha doblet bompengeprisene, fjernet parkeringsplasser, innskrenket gratisparkeringen og gjort parkering i Oslo mye dyrere, forsvarer hun at også kollektivtrafikken blir dyrere.

Hun forsvarer dyr kollektivtrafikk med at det blir enda dyrere å kjøre bil. Det gjør altså ikke noe at buss, bane, trikk og tog blir dyrere - så lenge det blir enda mye dyrere å kjøre bil! Her er en helt fantastisk og utrolig uttalelse: «Relativt sett blir det billigere å kjøre kollektivt i forhold til å kjøre bil, og det er det som er viktig.» Lan Marie Nguyen Berg har ingen forståelse for at andre mennesker ønsker å eie og bruke bil, og hun har heller ingen forståelse for at dyr kollektivtrafikk faktisk legger byrder på mennesker med lite penger. Så lenge det er mye dyrere å bruke bil er alt i orden, mener Lan Marie Nguyen Berg og de som tenker som henne.

Les også: Er vi bilister spedalske i deres øyne?

Slag i ansiktet

Hun innrømmer også åpent at når det blir dyrere å kjøre bil, blir det mer plass til de som fortsatt kjører bil. «De som trenger å komme fram, kommer fram lettere, selv når de skal kjøre bil.» Med andre ord, den politikken hun fører er en politikk for at bare de som har mye penger kan få mulighet til å bruke bil. Dette er sterkt usolidarisk, og et slag i ansiktet på dem som har lave inntekter og kanskje ikke arbeid i det hele tatt.

Kan det uttrykkes klarere at MDG er et overklasseparti som er ledet av de som har mye penger? Disse sitatene forteller tydelig at her har vi å gjøre med en overklassementalitet, en usolidarisk og enøyd ovenfra-og-ned holdning som vitner om at bilmotstanderne mener at de alene har forstått hva byens innbyggere har behov for.

Innlegget fortsetter under bildet.

Per Inge Østmoen

Saken er bare den at byens innbyggere ønsker ikke veiprising. Vi ønsker ikke å miste parkeringsplasser og vi ønsker ikke dyr parkering. Vi ønsker at det skal være mulig å bruke bil i byen - nå og i fremtiden. Men Lan Marie Nguyen Berg og de som hater bilen har bestemt for oss alle hva som er best for oss!

Manglende virkelighetsforankring

Lan Marie Nguyen Berg viser også manglende virkelighetsforankring. Hun fremstiller antibil-politikken sin som «klimapolitikk.» Men privatbiler står ikke for mer enn 12 prosent av de globale klimagassutslippene. I tillegg bruker biler stadig mindre drivstoff og slipper ut stadig mindre avgasser. Luftkvaliteten i byene har blitt stadig bedre, også i Oslo. Men bilmotstanderne bruker luftkvaliteten som argument mot bilen.

Les også: 5 grunner til at Miljøpartiet er en trussel mot folk flest

Lan Marie Nguyen Berg forteller i filmen at hun synes det var kjempeflott å se Norge, å kunne stoppe i Trondheim og se hvor fin byen var i solskinn, å være en tur i Bodø og ta en tur på stranda. Det er veldig mye livskvalitet ved å ta seg litt lenger tid, sier hun. Dette har hun helt rett i. Men man kan jo gjøre det samme og i enda høyere grad, med en førerkontrollert privatbil slik at man er uavhengig av rutetider og kollektivtraseer og virkelig kan planlegge sin tid!

Lan Marie Nguyen Berg og de som tenker som henne er helt ute av stand til å forstå at andre mennesker kan ha andre behov og prioriteringer enn henne selv. La oss samle oss om å sette en stopp for denne virkelighetsfjerne og særdeles usolidariske antibil-politikken!

Statistikk øve lovbrudd onna sildajazzukå é skumlare!

Haugesunder Eirik Myge og politiinspektør Thomas Utne Pettersen

Av Eirik Myge

Haugesund, byen min, der kor ein politimann har skreve ett innlegg kor han kjøre på med ei vilkårlige uka, for å skapa mer fremmedfrykt. Han sko brukt denna ukå. Då hadde statistikken vore nåke anderledes.

Les også: Uberettiget fremmedfrykt?

Av kriminalitet i Haugesund, står 50-åringar som tror de lika sild og jazz for det aller mesta av bøteleggingå. Det vise seg at de egentligt lika å prata høgt, og drikka mest muligt. Karmøybuen e minst lika teite så Haugesundaren, dei fra Etne får lika høge bøter når de urinere fra kaikanten, og glattcellene hos politiet e så sprengte, at dei som ikkje lenger synge «Haraldsgatå, Haraldsgatå...» får sleppa tebake igjen. 75 prosent av dei som havna i arresten har barnabarn som blir flaue når de får hørra om det i konfirmasjonen, at morfar eller mormor blei tatt på fersken når de sko prøva å snika seg inn på «Sivert Dagsland eller ka han nå hette, han så spille sånn derrane gitar itte han Vidar Johsen», 20 prosent av dei så blir bura inne denna vekå, har forsøkt å forklara politiet at de bare måtte slåss litt, for han eine på 67 der hadde sendt et blikk te kånå hans, og han følte for å skubba an rett inn i Rhododendronane i Rådhusparken.

Innlegget fortsetter under bildet.

Eirik Myge

Les også: Thomas Utne Pettersen - alias Erasmus Montanus

Itte denna ukå e eg dritskeptiske te alle med grått hår. Dei uten hår har eg litt mer roen på. Damer som går i leopardtights og røyke e-sigg skremme livskiten av ongane mine, av den enkle grunn at minst 9 av 10 av dei så hadde det på seg på lørdag, blei bøtelagt for usømmelig adferd på offentlig plass. Eg e o jækla redde for å bli sett på som ein med fordommar, men eg finne det mistenkeligt at det blir flerre og flerre pensjonistar, de formere seg som kakkerlakkar, og ska motta trygd og sydenbillettar som om de eige heila landet de påstår de har bygd opp.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Thomas Utne Pettersen er politiinspektør i Haugesund, og skrev innlegget i forrige uke.

Les også: - Jeg bryr meg ikke om det er asylsøkere eller nordmenn som begår voldtekt, det er like galt uansett

Nai, pokker heller. Ikkje la et lesarinnlegg gå te håve på dåkke. Det e ikkje så gale. Det va værre før. I 2016 kan me ikkje gå rundt å væra livredde kver einaste gong me treffe på ein litt mørke ein med skjegg. De e mye skumlare deia på 50+ som du finne på plenen din, snorkande, dagen itte de har stått foran scenekanten og skreke te kverandre midt onna konserten te Aurora.

hits